Gå til innhold
Hundesonen.no

Glefser/snapper


morni

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har en 5 år gammel tibbehannhund jeg nettopp har overtatt. Kjempesøt og fin hund. Har nå hatt han i 4 dager.

Det jeg har opplevd i disse dagene er at han kan snappe/glesfe etter meg om jeg skal prøve å stelle b.l.a pelsen hans.

Mulig fordi han hadde pelsklumper som sikkert lugget,men disse er nå fjernet av dyrlege. Kan det være sånn at han har lagt seg til en "uvane" med å glefse fordi dette kan ha gjort vondt i lang tid før og han ikke helt har skjønt at disse klumpene er borte? Han har tendens til å snappe etter sønnen min på 10 år , når han prøver å klappe og kose med han. Virker nesten som han ikke er helt vant til kosing og nærkontakt,men dette skal jeg ikke påstå, for jeg fikk litt lite info om ham fra forrige eiere.

Ellers blir han overbegeistret når jeg kommer hjem etter jobben og er bare kjempeglad.

Jeg har også ei tibbejente på 6 år som han går kjempefint sammen med, selv om han stadig er på henne og skal jukke på henne. Hun sier ifra gang på gang ,men han tar ikke akkurat nei for et nei dah.... :rolleyes:

Noen som har forslag /ideer til hvordan jeg kan trene vekk denne uønska oppførselen?

Skrevet

Kanskje tatt kontakt med en hundepsykolog? Sønnen din og hunden bør i allefall ikke være sammen uten tilsyn - jeg kunne ikke klart å stole på en hund som glefser etter deg når du bare vil klappe den.

Skrevet

Angående det at han biter etter deg når du skal stelle han bak, så har han kanskje en viss grense han tåler før han begynner å bite? Han tåler kanskje at børsten berører rompa før han skal bite? Begynn i det små. Belønn han for at børsten så vidt berører rompa og sakte men sikkert kan du begynne og børste (når du føler deg trygg for det) og belønn han ofte i starten.

Jeg ville ikke hatt han sammen med tispen din uten oppsyn så lenge han prøver seg på henne. Har du prøvd å bruke timeout? Når han begynner å jokke kan du ta han med inn i et rom eller bur og la han være der en kort stund og så tar du han ut igjen. Jokker han igjen, så er det ny timeout. Det kan være en tålmodighetsprøve, men det gir ofte suksess.

Skrevet
Angående det at han biter etter deg når du skal stelle han bak, så har han kanskje en viss grense han tåler før han begynner å bite? Han tåler kanskje at børsten berører rompa før han skal bite? Begynn i det små. Belønn han for at børsten så vidt berører rompa og sakte men sikkert kan du begynne og børste (når du føler deg trygg for det) og belønn han ofte i starten.

Jeg ville ikke hatt han sammen med tispen din uten oppsyn så lenge han prøver seg på henne. Har du prøvd å bruke timeout? Når han begynner å jokke kan du ta han med inn i et rom eller bur og la han være der en kort stund og så tar du han ut igjen. Jokker han igjen, så er det ny timeout. Det kan være en tålmodighetsprøve, men det gir ofte suksess.

Timeout er en god løsning, det skal jeg prøve. Jeg er innstilt på å måtte jobbe endel med ham, så tålmodig må man være ja :o

Forslaget til børstingen skal også prøves ut.

Nå er det ikke slik at han glesfer for det minste av berøringen vår,men det skjer når vi prøver å stelle ham så jeg håper og tror at etterhvert så vil han godta dette når han skjønner at dette ikke er så farlig allikevel.

Det jeg ble opplyst om fra ex-eiere var at han "veit hva han vil, og gjør som han vil" ....jeg har begynt å skjønne mer hva de la i det :rolleyes: Litt dressurtrening kan nok heller ikke skade trur jeg , for jeg innbiller meg at det kan bunne i det og at han har vært litt sin egen sjef. (bare noen tanker jeg har )

Ang sønnen min, så har jeg forklart ham at hunden ikke er vant til kos på den måten vi koser med tispa vår, som ELSKER kos:), så om han føler for å kose med en pelsdott så kan han klappe og kose henne isteden. Ihvertfall foreløpig, til vi merker at hannhunden er blitt trygg på guttungen og trygg på berøring generelt.

Dårlig forklart av meg , men *gjeeesp* er jo tidlig på mårran :icon_confused:

Skrevet

En liten oppdatering:

Jeg merker fremgang på tibbegutten min :) I går ettermiddag var vi ute og gikk tur og i løpet av turen hadde det satt seg fast borrer i pelsen hans, oppunder bena hans <_< Oi oi oi tenkte jeg, dette blir gøy ! Kom hjem og mor tok fram nyinnkjøpte "flokespraybalsam" og ny kam og saks og plasserte han fast og bestemt slik at jeg kunne komme til. Hadde go'biten klar og greier. Jaja, tenkte jeg, dette får briste eller bære. Hadde så vidt begynt å klippe av borra så nafsa'n til gitt. Jeg var forberedt på det så jeg dro ikke til meg handa ,men bare fortsatte mens jeg pratet rolig. Han nafset på nytt ,men ble nærmest litt snål når jeg igjen bare fortsatte. Det ble med den nafsinga og jeg fikk fjernet borrer og floker i pelsen hans ;) Er sååå fornøyd nå altså.

Et annet mirakel skjedde også; jeg ga ham tegn på at han kunne få sitte på fanget og kose i går kveld, og etter litt vurdering fra ham så hoppet han opp og satt i ca 30 sek :lol:

Synes dette er kjempebra og jeg har en god følelse på at han vil med tiden bli den hunden vi vil han skal være: trygg,kosen og tillitsfull :P

Skrevet

Flott at du ser fremgang. Jeg er ikke enig i at han biter etter deg når du steller han fordi han vil "sjefe" over deg. Han har muligens hatt noen dårlige opplevelser med pelsstell og føler derfor at han må forsvare seg. Når du steller han bør du ha i tankene at dette skal være en behagelig opplevelse.

Lykke til videre :thumbs:

Skrevet
Flott at du ser fremgang. Jeg er ikke enig i at han biter etter deg når du steller han fordi han vil "sjefe" over deg. Han har muligens hatt noen dårlige opplevelser med pelsstell og føler derfor at han må forsvare seg. Når du steller han bør du ha i tankene at dette skal være en behagelig opplevelse.

Lykke til videre :D

Lurer bare bittelitt på hvordan du kom frem til denne vinklinga ? :)

Skrevet
Flott at du ser fremgang. Jeg er ikke enig i at han biter etter deg når du steller han fordi han vil "sjefe" over deg. Han har muligens hatt noen dårlige opplevelser med pelsstell og føler derfor at han må forsvare seg. Når du steller han bør du ha i tankene at dette skal være en behagelig opplevelse.

Lykke til videre :)

Hvorfor trenger hunden å ha opplevd noe negativt? Det kan jo hende han har noen sterke meninger om ting og har erfart at folk forsvinner når han glefser etter dem. Det høres i det minste slik ut når ts forteller om borrene i går, han ble "rar" når hun ikke sluttet.

TS så flott at du har fremgang!

Skrevet

Ja føler jeg har hatt fremgang,men noen ganger er det ett skritt fram og to tilbake desverre. Han er tydeligvis ikke vant til å bli kommandert til å f.eks gå å legge seg. Er ikke sikkert han har lært det engang. Men jeg har god tid så jeg vet at med tiden vil han både lære og forstå :)

Så er det den uendelige "masinga" han driver av med på tispa vår. Nesa hans er oppi "der dere vet" konstant dersom vi ikke følger med og snakker til ham. Er det riktig av meg å snakke til ham hele tiden ? og når han så skal til å jukke på henne så snakker/kremter jeg. Eller skal jeg la tispa ordne dette sjøl? For hun sier ifra til slutt,men det virker ikke som han bryr seg spesielt om det. Der og da ja,men 5 min etterpå så er det på'n igjen. Det hender han rekker å ejakulere(?) også :D

Noen tips?

Han er ble kjemisk kastrert for en uke siden. Så jeg går og venter på evnt virkning(om det skjer dah)

Skrevet
Ja føler jeg har hatt fremgang,men noen ganger er det ett skritt fram og to tilbake desverre. Han er tydeligvis ikke vant til å bli kommandert til å f.eks gå å legge seg. Er ikke sikkert han har lært det engang. Men jeg har god tid så jeg vet at med tiden vil han både lære og forstå :whistle:

Så er det den uendelige "masinga" han driver av med på tispa vår. Nesa hans er oppi "der dere vet" konstant dersom vi ikke følger med og snakker til ham. Er det riktig av meg å snakke til ham hele tiden ? og når han så skal til å jukke på henne så snakker/kremter jeg. Eller skal jeg la tispa ordne dette sjøl? For hun sier ifra til slutt,men det virker ikke som han bryr seg spesielt om det. Der og da ja,men 5 min etterpå så er det på'n igjen. Det hender han rekker å ejakulere(?) også :P

Noen tips?

Han er ble kjemisk kastrert for en uke siden. Så jeg går og venter på evnt virkning(om det skjer dah)

Den her er litt vanskelig.. Du må jo la tispa di få fred, men du vil jo ikke knuse selvtillitten på han nye heller..

Jeg synes det er lettest hvis han har et teppe eller en liten kurv for seg selv.(ikke langt fra der du sitter). Og hver gang han jokker på tispa, så kan han gå å legge seg der, og der MÅ han ligge til du gir han fri igjen. Det blir jo som en time-out bare i samme rom. (Grunnen til at jeg hadde gjort det i samme rom er at da lærer han seg å slappe av selv om hu er der.) Han trenger ikke ligge der så lenge om gangen, men lenge nok til at han roer seg ned, og det DU som gir han fri. Han kommer jo selvsagt også til å prøve å rømme, men da må du bare ta han med tilbake.

Etter min erfaring funker det dårlig å kjefte på sånne hannhunder.. Det lukter jo så siiiiinsykt godt! Og jo flere ganger du kjefter uten at han skjerper seg, jo mer lærer han seg å overse kjeftet ditt.

Skjønner du? Blei vanskelig å forklare det her..

Skrevet

Høres ut som du gjør en god jobb med pelsstellet - fortsett sånn! :whistle:

Ang jokkingen, så hadde jeg lempet han vekk. Jeg takler ikke grisete hannhunder, og en tispe skal bli respektert når hun sier ifra. Ros tispen når hun sier ifra, og dra unna hannhunden. Om du må ha bånd på han for å holde han vekke, so be it, men han skal høre etter, slutte å jokke, og respektere henne. Basta. Jeg ville ikke hatt de sammen når de er alene, siden du da ikke kan følge opp dette. Etter en stund vil han lære seg nye vaner, dvs slutte å jokke, og du slipper å passe på mer. Tispa får større selvtillit på å si fra, og merker det funker, og hannhunden skjønner at det ikke er noen fremtid i å jokke. Men jeg føler med deg; det er utrolig slitsomt... og stakkars tispe..

Skrevet

Takker for mange gode råd :)

Ja det er stakkars tispe, for han er nemlig ikke så nøye på om det er bak eller foran han står og jokker på<_<

Vetrinæren sa det burde bli full effekt av sprøyta etter en måned og neste uke trur jeg det har gått en måned...sånn ca ihvertfall. Blir det ikke bedre så blir det *klipp klipp* . Jeg får bare forklare dyrlegen situasjonen og hvor slitsomt dette er for både meg og tispa. Bikkja (kåtingen altså) blir jo stressa han også virker det som. Resten av den dumme adferden hans, som glefsing, er blitt mindre og mindre av og han tillater nå at jeg "koseknar" på samme måte som jeg gjør med tispa. Virker som han liker det også hehe...Faktisk så er han begynt å bli litt mammagutt og sånt blir jo mammaer veldig glad for :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...