Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit faktor på sheltie ønsket eller uønsket?!


mariath90

Recommended Posts

Hei!

Jeg har akkurat fått meg en sheltiegutt som er nå 11 uker. Han har en svak "hvit faktor".

Men noen oppdrettere sier det ikke er ønskelig, mens noen sier det er svært ønskelig. På hannhund listen står det en sheltie som er hvit faktor også.

Eneste man skal passe på med hvit faktor er å ikke parre to med hvit faktor med hverandre. For da blir de overtegnet (noe som ikke er godkjent), og hvis de blir overtegnet på hodet er de blinde og døve.

Vil ha svar fra de som er ganske sikker på dette :lol:

post-4503-1219684514_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste man skal passe på med hvit faktor er å ikke parre to med hvit faktor med hverandre. For da blir de overtegnet (noe som ikke er godkjent), og hvis de blir overtegnet på hodet er de blinde og døve.

Det er ikke sikkert de blir døve selvom de blir overtegnet på hodet, er det vel? Kun en høyere risiko for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sikkert de blir døve selvom de blir overtegnet på hodet, er det vel? Kun en høyere risiko for det.

Det stemmer, det er langt ifra alle som er overtegnet som blir døve eller blinde. Men risioken er større, spesielt for at hørsel/syn blir redusert. Men å parre to hunder som har stor sjanse for å gi overtegnede avkom er jo unødvendig uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan forklare et litt dumt hode hva "hvit faktor" egentlig vil si?

Det er vanskelig å skrive om farger uten å nevne hvitfaktoren. Denne kan påvirke utseendet i både positiv og negativ grad, og er en viktig faktor i fargeavl.

Man bør merke seg forskjellen på «hvit-faktor» og overtegnede hunder. «Hvit-faktor» er tillatt, mens en overtegnet hund er uønsket eksteriørmessig i følge rasebeskrivelsen.

Hvite markeringer på kroppen kan forekomme i alle fargevarianter.

En «ikke-hvit-faktor» hund vil teoretisk sett aldri produsere en valp med fremtredende hvitt på kroppen, mens to «hvit-faktor» foreldre (normalt farget, men bærere av gener for «hvit-faktor») har 25% sjanse for å produsere en overtegnet hvit valp, altså en hund med for store partier av hvitt (se bildet under).

Man tror at en «ikke-hvit-faktor» sheltie er delvis dominant over en som har «hvit-faktor».

Krage, bryst, føtter og haletipp kan være hvitt, uten at det behøver å være indikasjon på «hvit-faktor». Altså merk dere: Disse hvite markeringene er ikke det vi snakker om når vi sier at en hund har hvitfaktor som kan forårsake hvite flekker på kroppen. Vi snakker her om "Irish spotting" eller "Collietegninger", altså en annen type hvitfaktor enn det som lager overtegnigner på kroppen. Riktignok kan en hvit krage bli for stor, og av den grunn krabbe for langt nedover ryggen. Det er selvsagt ikke ønskelig, men det er snarere fargemønsteret her som blir for stort.

Hvordan ser man hvit-faktoren?

Den enkleste måten å merke seg at en hund er bærer av hvitfaktor, er at hunden har synlige hvite lårbuer. Det kan dreie seg om små hvite lårbuer og store hvite lårbuer. Virkningen blir den samme, hunden er da bærer. Det letteste tidspunktet å konstantere hvit-faktor er når valpene er nyfødt. Da syns det best. Den hvite lårbuen har nemlig den egenskapen at den blir mindre, hundens hovedfarge «gror» inn i det hvite og gjør at den hvite lårbuen blir mindre markert ettersom hunden vokser.

Er det hvite svært lite, er det lettest å se på innsinen av låret om det hvite fortsetter inn mot magen. Da har man en sikker indikasjon på hvitfaktor.

--------------------------------------------------------------------------------

Man må imidlertid skille på:

a) En overtegnet hund forårsaket av dobbel hvitfaktor.

En overtgenet hund t.h. Resultat av dobling med to soble foreldre med hvitfaktor.

b) En overtegnet hvit hund forårsaket av merle x merle.

Her er det merlegenet som slår igjennom, og en dobling av dette kan gi delvis hvite hunder. Dersom en slik hund også får et hvitt hode, er den både døv og blind. Har den derimot sorte partier rundt øynene og rundt ørene, vil den kunne se og høre. Det er viktig å vite at vi ikke skal doble blue merle, da merlegenet i seg selv er et defekt gen. En slik kombinasjon kan også gi misdannelser.

Det er lett å skylde på blue merlen, men det vi har lært av fargeavl, sier at en tricolour ikke har andre fargegener enn tricolour. Den kan da ikke dra med seg det defekte genet som gir hvitt på kroppen fra merle-genet.

Altså: Den overtegnede valpen er et resultat av to foreldre som begge er bærere av «hvit-faktor».

--------------------------------------------------------------------------------

Ønsker vi så hunder brukt i avl som er bærere av «hvit-faktor»?

Svaret er definitivt ja, ettersom et visst antall hunder med «hvit-faktor» må finnes i avlen - det være seg hvitfaktor som fargemønster (krage, bryst osv.) og hvitfaktor som lårbuer. Uten dette vil de glamorøse markeringene bli borte, og vi vil kun sitte igjen med farge-messige «kjedelige» hunder. Det hvite tilfører sheltien stor helhetlig skjønnhet.

Vi har sett at noen hunder som har synlig «hvit-faktor» er svært lite dominant for hvitt, mens andre igjen gir oftere valper med mye eller for mye hvitt. Dette er kun

noe en testparing viser.

Kilde : http://home.online.no/~toonieh/Farger.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hvit faktor bør inkluderes i avl så lenge man er forsiktig og ikke dobler. En overtegnet hvit hund vil heller ikke lide, da dette er noe ganske annet enn dobbel merle som rett nok kan gi defekte valper. En overtegnet sheltie er det som regel ikke noe galt med. Jeg brukte selv en hannhund med hvit faktor til mitt siste kull, tispa har ganske lite hvitt. Av disse valpene fikk 2 hvit faktor og 2 ikke, og den jeg beholdt har definitivt mest. Dermed må jeg være forsiktig med hannhund, ikke bare ved å se på ham selv men også foreldre og evt. kullsøsken for å se om dette ligger tett opp i ham selv.

Jeg lurer selvsagt på hvem din valp er etter, da jeg ikke har hørt om oppdrettet tidligere? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, personlig står jeg litt midt mellom tror jeg.

På en måte er det jo et problem, da man må trå forsiktig i avl for ikke å dobble det, samtidig så plager det ikke hundene på noen måte, så dermed får oppdrettere egentlig bare gjøre som de føler for for min del.

Altså mener jeg ikke at det er ønskelig med hvit faktor(Som i at man favoriserer det i avl), men jeg syns ikke de bør ekskluderes i avlen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hvit faktor bør inkluderes i avl så lenge man er forsiktig og ikke dobler. En overtegnet hvit hund vil heller ikke lide, da dette er noe ganske annet enn dobbel merle som rett nok kan gi defekte valper. En overtegnet sheltie er det som regel ikke noe galt med. Jeg brukte selv en hannhund med hvit faktor til mitt siste kull, tispa har ganske lite hvitt. Av disse valpene fikk 2 hvit faktor og 2 ikke, og den jeg beholdt har definitivt mest. Dermed må jeg være forsiktig med hannhund, ikke bare ved å se på ham selv men også foreldre og evt. kullsøsken for å se om dette ligger tett opp i ham selv.

Jeg lurer selvsagt på hvem din valp er etter, da jeg ikke har hørt om oppdrettet tidligere? :P

Det er en helt ny oppdretter. Faren er Blackside The Moon Des Romarins De Mayerling " Gizmo ". Og moren heter Mellsjøhøgda's Secret Wish "Mira".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...