Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit faktor på sheltie ønsket eller uønsket?!


mariath90

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har akkurat fått meg en sheltiegutt som er nå 11 uker. Han har en svak "hvit faktor".

Men noen oppdrettere sier det ikke er ønskelig, mens noen sier det er svært ønskelig. På hannhund listen står det en sheltie som er hvit faktor også.

Eneste man skal passe på med hvit faktor er å ikke parre to med hvit faktor med hverandre. For da blir de overtegnet (noe som ikke er godkjent), og hvis de blir overtegnet på hodet er de blinde og døve.

Vil ha svar fra de som er ganske sikker på dette :lol:

post-4503-1219684514_thumb.jpg

Skrevet
Eneste man skal passe på med hvit faktor er å ikke parre to med hvit faktor med hverandre. For da blir de overtegnet (noe som ikke er godkjent), og hvis de blir overtegnet på hodet er de blinde og døve.

Det er ikke sikkert de blir døve selvom de blir overtegnet på hodet, er det vel? Kun en høyere risiko for det.

Skrevet
Det er ikke sikkert de blir døve selvom de blir overtegnet på hodet, er det vel? Kun en høyere risiko for det.

Det stemmer, det er langt ifra alle som er overtegnet som blir døve eller blinde. Men risioken er større, spesielt for at hørsel/syn blir redusert. Men å parre to hunder som har stor sjanse for å gi overtegnede avkom er jo unødvendig uansett.

Skrevet
Noen som kan forklare et litt dumt hode hva "hvit faktor" egentlig vil si?

Det er vanskelig å skrive om farger uten å nevne hvitfaktoren. Denne kan påvirke utseendet i både positiv og negativ grad, og er en viktig faktor i fargeavl.

Man bør merke seg forskjellen på «hvit-faktor» og overtegnede hunder. «Hvit-faktor» er tillatt, mens en overtegnet hund er uønsket eksteriørmessig i følge rasebeskrivelsen.

Hvite markeringer på kroppen kan forekomme i alle fargevarianter.

En «ikke-hvit-faktor» hund vil teoretisk sett aldri produsere en valp med fremtredende hvitt på kroppen, mens to «hvit-faktor» foreldre (normalt farget, men bærere av gener for «hvit-faktor») har 25% sjanse for å produsere en overtegnet hvit valp, altså en hund med for store partier av hvitt (se bildet under).

Man tror at en «ikke-hvit-faktor» sheltie er delvis dominant over en som har «hvit-faktor».

Krage, bryst, føtter og haletipp kan være hvitt, uten at det behøver å være indikasjon på «hvit-faktor». Altså merk dere: Disse hvite markeringene er ikke det vi snakker om når vi sier at en hund har hvitfaktor som kan forårsake hvite flekker på kroppen. Vi snakker her om "Irish spotting" eller "Collietegninger", altså en annen type hvitfaktor enn det som lager overtegnigner på kroppen. Riktignok kan en hvit krage bli for stor, og av den grunn krabbe for langt nedover ryggen. Det er selvsagt ikke ønskelig, men det er snarere fargemønsteret her som blir for stort.

Hvordan ser man hvit-faktoren?

Den enkleste måten å merke seg at en hund er bærer av hvitfaktor, er at hunden har synlige hvite lårbuer. Det kan dreie seg om små hvite lårbuer og store hvite lårbuer. Virkningen blir den samme, hunden er da bærer. Det letteste tidspunktet å konstantere hvit-faktor er når valpene er nyfødt. Da syns det best. Den hvite lårbuen har nemlig den egenskapen at den blir mindre, hundens hovedfarge «gror» inn i det hvite og gjør at den hvite lårbuen blir mindre markert ettersom hunden vokser.

Er det hvite svært lite, er det lettest å se på innsinen av låret om det hvite fortsetter inn mot magen. Da har man en sikker indikasjon på hvitfaktor.

--------------------------------------------------------------------------------

Man må imidlertid skille på:

a) En overtegnet hund forårsaket av dobbel hvitfaktor.

En overtgenet hund t.h. Resultat av dobling med to soble foreldre med hvitfaktor.

b) En overtegnet hvit hund forårsaket av merle x merle.

Her er det merlegenet som slår igjennom, og en dobling av dette kan gi delvis hvite hunder. Dersom en slik hund også får et hvitt hode, er den både døv og blind. Har den derimot sorte partier rundt øynene og rundt ørene, vil den kunne se og høre. Det er viktig å vite at vi ikke skal doble blue merle, da merlegenet i seg selv er et defekt gen. En slik kombinasjon kan også gi misdannelser.

Det er lett å skylde på blue merlen, men det vi har lært av fargeavl, sier at en tricolour ikke har andre fargegener enn tricolour. Den kan da ikke dra med seg det defekte genet som gir hvitt på kroppen fra merle-genet.

Altså: Den overtegnede valpen er et resultat av to foreldre som begge er bærere av «hvit-faktor».

--------------------------------------------------------------------------------

Ønsker vi så hunder brukt i avl som er bærere av «hvit-faktor»?

Svaret er definitivt ja, ettersom et visst antall hunder med «hvit-faktor» må finnes i avlen - det være seg hvitfaktor som fargemønster (krage, bryst osv.) og hvitfaktor som lårbuer. Uten dette vil de glamorøse markeringene bli borte, og vi vil kun sitte igjen med farge-messige «kjedelige» hunder. Det hvite tilfører sheltien stor helhetlig skjønnhet.

Vi har sett at noen hunder som har synlig «hvit-faktor» er svært lite dominant for hvitt, mens andre igjen gir oftere valper med mye eller for mye hvitt. Dette er kun

noe en testparing viser.

Kilde : http://home.online.no/~toonieh/Farger.html

Skrevet

Jeg synes hvit faktor bør inkluderes i avl så lenge man er forsiktig og ikke dobler. En overtegnet hvit hund vil heller ikke lide, da dette er noe ganske annet enn dobbel merle som rett nok kan gi defekte valper. En overtegnet sheltie er det som regel ikke noe galt med. Jeg brukte selv en hannhund med hvit faktor til mitt siste kull, tispa har ganske lite hvitt. Av disse valpene fikk 2 hvit faktor og 2 ikke, og den jeg beholdt har definitivt mest. Dermed må jeg være forsiktig med hannhund, ikke bare ved å se på ham selv men også foreldre og evt. kullsøsken for å se om dette ligger tett opp i ham selv.

Jeg lurer selvsagt på hvem din valp er etter, da jeg ikke har hørt om oppdrettet tidligere? :lol:

Skrevet

Tja, personlig står jeg litt midt mellom tror jeg.

På en måte er det jo et problem, da man må trå forsiktig i avl for ikke å dobble det, samtidig så plager det ikke hundene på noen måte, så dermed får oppdrettere egentlig bare gjøre som de føler for for min del.

Altså mener jeg ikke at det er ønskelig med hvit faktor(Som i at man favoriserer det i avl), men jeg syns ikke de bør ekskluderes i avlen heller.

Skrevet
Jeg synes hvit faktor bør inkluderes i avl så lenge man er forsiktig og ikke dobler. En overtegnet hvit hund vil heller ikke lide, da dette er noe ganske annet enn dobbel merle som rett nok kan gi defekte valper. En overtegnet sheltie er det som regel ikke noe galt med. Jeg brukte selv en hannhund med hvit faktor til mitt siste kull, tispa har ganske lite hvitt. Av disse valpene fikk 2 hvit faktor og 2 ikke, og den jeg beholdt har definitivt mest. Dermed må jeg være forsiktig med hannhund, ikke bare ved å se på ham selv men også foreldre og evt. kullsøsken for å se om dette ligger tett opp i ham selv.

Jeg lurer selvsagt på hvem din valp er etter, da jeg ikke har hørt om oppdrettet tidligere? :P

Det er en helt ny oppdretter. Faren er Blackside The Moon Des Romarins De Mayerling " Gizmo ". Og moren heter Mellsjøhøgda's Secret Wish "Mira".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...