Gå til innhold
Hundesonen.no

Pubertetshannhund


Havana

Recommended Posts

Jeg har nå en liten knott på 5.5 mnd og hormonene hans begynner vel så smått å røre litt på seg etterhvert. Begynner å merke tendenser til litt mer selektiv hørsel og utprøving av grenser. Han er av en rase som er ganske enkel og grei, og han har så langt vist seg å være en trygg og stabil type. Han er heller ikke min første hund, så jeg har vært igjennom dette før. Regner ikke med at puberteten blir noe uoverkommelig problem, men man vil jo gjøre det optimale ut av det, ikke sant? :whistle:

Vi bor for det meste i byen, men er også mye ute på landet. Det jeg funderer litt på er hvorvidt det er best å tilbringe mesteparten av den "verste" pubertetstiden i byen, hvor han hele tiden eksponeres for det meste (særlig løpske tisper, kjente og ukjente hannhunder), slik at han lærer seg å forholde seg til det? Eller er det bedre å "flykte" ut på landet, hvor vi ikke behøver å forholde oss til noe som helst i den perioden hvor hormonene herjer som verst?

Vi kommer nok til å være litt i byen og litt på landet, og vil forhåpentligvis få med oss de beste sidene ved begge steder. Men jeg syns at dette er en interessant spørsmål, ikke bare i forhold til min hund, men også generelt. Vil også presisere at jeg ikke er ute etter noen debatt om "by vs. land", men heller om en hund bør eksponeres for ting eller skjermes for ting i den fasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en periode hvor vi ikke var så mye i byen, og det "straffet" seg noe senere. Litt kjipt å gå i byen i dritværet(vinter), og når vi først var der, var det lite folk.

Nå i vår-sommer har det vært mye folk, og han har stressa seg ihjel enkelte dager. Men vi ser bedringer :whistle: Så det er vel best å hoppe i det... la han bli vandt med bylivet. gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså han er allerede vant med bylivet og takler det helt utmerket :ermm: Det jeg tenker på er fasen som kommer fremover. En fase hvor de kanskje ikke er mest mottagelige for ny læring, uansett? Eller? Jeg har forsåvidt mine egne meninger om alt dette, men jeg syns bare det er interessant å høre forskjellige erfaringer og meninger rundt dette temaet. Ikke bare i forhold til min egen hund, men til unge hannhunder generelt.

Jeg ønsker meg f.eks en hannhund som ikke blir fullstendig :whistle: når han får ferten av løpetid. Er det da bedre å være i byen - hvor det til tider er løpske tisper på alle kanter - og trene på hvordan man skal forholde seg til dette. Å f.eks trene på kontakt når det er løpetidlukt i nærheten og å lære seg at man faktisk ikke MÅ stå i 20 min med nesa i bakken på hver godluktflekk bortetter. Eller er det bedre å like gjerne holde seg borte fra hele "herligheten"? Vil eksponering for mye "godlukt" i puberteten øke hans interesse for løpetidlukt, eller vil han bli vant til det slik at det ikke blir like spennende? For vår del kommer vi til å være mest i byen, men også mye på landet. Altså kommer han til å måtte forholde seg til det, men også få "tispe-frie" pauser. Jeg tror at det egentlig kan være en grei ordning :D

Jeg tenker også på hvordan det er i forhold til andre hannhunder. I byen er det drøssevis med andre hunder. De er vi nødt til å forholde oss til på godt og vondt. Han vil møte andre hanner i alle størrelser og aldre. Noen vil kanskje prøve å måle krefter med han, mens andre vil jukke eller sette han på plass. De sistnevnte tingene bør vel uansett begrenses, men hvor setter man grensen? De har vel godt av å omgås andre jevnlig for å lære seg å omgås andre hunder på en skikkelig måte. Men samtidig bør de jo heller ikke få for mye negative opplevelser. De skal ikke behøve å "ordne opp sjøl" i forhold til en eller annen drittbikkje. De skal ikke måle krefter med jevngamle hunder i den grad at det bikker over fra lekeslossing til noe mer alvorlig. Noen mener at de bør holdes helt unna andre jevngamle hunder i den fasen. Noen synspunkter på det?

På landet vil han bare ha den andre hunden min å forholde seg til - en godt voksen hannhund som setter grenser der det trengs, men som generelt er ganske overbærende overfor minstemanns påfunn. Noen vil kanskje si at det er ideélt i den fasen? Eller har de behov for større variasjon i hunder å omgås med? Igjen må jeg understreke at min lille tass kommer uansett til å møte masse hunder i byen, så dette blir mest et teoretisk spørsmål for vår del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sies det ikke at all sosialisering av valpen før den er 1 år er avgjørende for fremtidig adferd da? Jeg ville ikke latt valpen min på 5,5 mnd få "fri" på landet.. Han er midt i den viktigste perioden hvor han kanskje begynner å se litt "spøkelser" og tøyer grensene, så jeg ville bare ha fortsatt med by livet :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan likegjerne jobbe med ham slik han er,vil jeg tro..Det å dra til skogs blir vanskelig i lengden sikkert?Det er jo ikke første gang han kommer til å være hormonell.Enkelte er det jo hele tiden..

Så da må du bare face det med ham nå,og la han få roe seg ned i de situasjoner han faktisk må takle.Som feks løpetid ,hanner osv.

Er vel ingen fasit,men jeg har aldri gjort noe for å trekke meg tilbake..Derimot går jeg mot utfordringen fordi den kommer snikende uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølve er midt i verste hormonalderen nå og jeg har i grunn tenkt det samme som deg Havana. Skal jeg skjerme han eller gjøre som ikke'no eller være enda mer aktiv..

Jeg har valgt å fortsette i samme tralten, vi gjør som vanlig med miljøtrening og sosialisering. Vi hilser på de som vil hilse og ignorerer bråkete hannhunder. Jeg oppsøker ikke "fri-slippsteder", men går tur i verste turtiden slik at vi får hilse på en del, men under kontrollerte forhold. Og i kveld starter vi opp på valpekurs nr 3, hvor det både er tisper med første løpetid og hormonelle hannhunder.

Jeg har tenkt at sånn er det bare, jeg kan skjerme han om jeg vil, men det aller best er om han lærer å takle at det finnes nydelige tisper og hissige hannhunder her i verden. Vi har stadige "diskusjoner" om selektiv døvhet, blindhet og hukommelsestap og hva som er gode manerer når en hilser på lekre damer (ikke hoppe rett opp på ryggen liksom)... Men jeg regner med at poletten faller ned etterhvert, sånn er det bare å ha hannhund i puberteten.. tror jeg.. :rolleyes:

EDIT: Jeg er kjempestreng med en ting, leking med jevnaldrende hannhunder er ikke lov. Stødige flotte hannhunder over 3 år derimot er supre lekekompiser og oppdragere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...