Gå til innhold
Hundesonen.no

Pubertetshannhund


Havana

Recommended Posts

Jeg har nå en liten knott på 5.5 mnd og hormonene hans begynner vel så smått å røre litt på seg etterhvert. Begynner å merke tendenser til litt mer selektiv hørsel og utprøving av grenser. Han er av en rase som er ganske enkel og grei, og han har så langt vist seg å være en trygg og stabil type. Han er heller ikke min første hund, så jeg har vært igjennom dette før. Regner ikke med at puberteten blir noe uoverkommelig problem, men man vil jo gjøre det optimale ut av det, ikke sant? :whistle:

Vi bor for det meste i byen, men er også mye ute på landet. Det jeg funderer litt på er hvorvidt det er best å tilbringe mesteparten av den "verste" pubertetstiden i byen, hvor han hele tiden eksponeres for det meste (særlig løpske tisper, kjente og ukjente hannhunder), slik at han lærer seg å forholde seg til det? Eller er det bedre å "flykte" ut på landet, hvor vi ikke behøver å forholde oss til noe som helst i den perioden hvor hormonene herjer som verst?

Vi kommer nok til å være litt i byen og litt på landet, og vil forhåpentligvis få med oss de beste sidene ved begge steder. Men jeg syns at dette er en interessant spørsmål, ikke bare i forhold til min hund, men også generelt. Vil også presisere at jeg ikke er ute etter noen debatt om "by vs. land", men heller om en hund bør eksponeres for ting eller skjermes for ting i den fasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en periode hvor vi ikke var så mye i byen, og det "straffet" seg noe senere. Litt kjipt å gå i byen i dritværet(vinter), og når vi først var der, var det lite folk.

Nå i vår-sommer har det vært mye folk, og han har stressa seg ihjel enkelte dager. Men vi ser bedringer :whistle: Så det er vel best å hoppe i det... la han bli vandt med bylivet. gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså han er allerede vant med bylivet og takler det helt utmerket :ermm: Det jeg tenker på er fasen som kommer fremover. En fase hvor de kanskje ikke er mest mottagelige for ny læring, uansett? Eller? Jeg har forsåvidt mine egne meninger om alt dette, men jeg syns bare det er interessant å høre forskjellige erfaringer og meninger rundt dette temaet. Ikke bare i forhold til min egen hund, men til unge hannhunder generelt.

Jeg ønsker meg f.eks en hannhund som ikke blir fullstendig :whistle: når han får ferten av løpetid. Er det da bedre å være i byen - hvor det til tider er løpske tisper på alle kanter - og trene på hvordan man skal forholde seg til dette. Å f.eks trene på kontakt når det er løpetidlukt i nærheten og å lære seg at man faktisk ikke MÅ stå i 20 min med nesa i bakken på hver godluktflekk bortetter. Eller er det bedre å like gjerne holde seg borte fra hele "herligheten"? Vil eksponering for mye "godlukt" i puberteten øke hans interesse for løpetidlukt, eller vil han bli vant til det slik at det ikke blir like spennende? For vår del kommer vi til å være mest i byen, men også mye på landet. Altså kommer han til å måtte forholde seg til det, men også få "tispe-frie" pauser. Jeg tror at det egentlig kan være en grei ordning :D

Jeg tenker også på hvordan det er i forhold til andre hannhunder. I byen er det drøssevis med andre hunder. De er vi nødt til å forholde oss til på godt og vondt. Han vil møte andre hanner i alle størrelser og aldre. Noen vil kanskje prøve å måle krefter med han, mens andre vil jukke eller sette han på plass. De sistnevnte tingene bør vel uansett begrenses, men hvor setter man grensen? De har vel godt av å omgås andre jevnlig for å lære seg å omgås andre hunder på en skikkelig måte. Men samtidig bør de jo heller ikke få for mye negative opplevelser. De skal ikke behøve å "ordne opp sjøl" i forhold til en eller annen drittbikkje. De skal ikke måle krefter med jevngamle hunder i den grad at det bikker over fra lekeslossing til noe mer alvorlig. Noen mener at de bør holdes helt unna andre jevngamle hunder i den fasen. Noen synspunkter på det?

På landet vil han bare ha den andre hunden min å forholde seg til - en godt voksen hannhund som setter grenser der det trengs, men som generelt er ganske overbærende overfor minstemanns påfunn. Noen vil kanskje si at det er ideélt i den fasen? Eller har de behov for større variasjon i hunder å omgås med? Igjen må jeg understreke at min lille tass kommer uansett til å møte masse hunder i byen, så dette blir mest et teoretisk spørsmål for vår del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sies det ikke at all sosialisering av valpen før den er 1 år er avgjørende for fremtidig adferd da? Jeg ville ikke latt valpen min på 5,5 mnd få "fri" på landet.. Han er midt i den viktigste perioden hvor han kanskje begynner å se litt "spøkelser" og tøyer grensene, så jeg ville bare ha fortsatt med by livet :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan likegjerne jobbe med ham slik han er,vil jeg tro..Det å dra til skogs blir vanskelig i lengden sikkert?Det er jo ikke første gang han kommer til å være hormonell.Enkelte er det jo hele tiden..

Så da må du bare face det med ham nå,og la han få roe seg ned i de situasjoner han faktisk må takle.Som feks løpetid ,hanner osv.

Er vel ingen fasit,men jeg har aldri gjort noe for å trekke meg tilbake..Derimot går jeg mot utfordringen fordi den kommer snikende uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølve er midt i verste hormonalderen nå og jeg har i grunn tenkt det samme som deg Havana. Skal jeg skjerme han eller gjøre som ikke'no eller være enda mer aktiv..

Jeg har valgt å fortsette i samme tralten, vi gjør som vanlig med miljøtrening og sosialisering. Vi hilser på de som vil hilse og ignorerer bråkete hannhunder. Jeg oppsøker ikke "fri-slippsteder", men går tur i verste turtiden slik at vi får hilse på en del, men under kontrollerte forhold. Og i kveld starter vi opp på valpekurs nr 3, hvor det både er tisper med første løpetid og hormonelle hannhunder.

Jeg har tenkt at sånn er det bare, jeg kan skjerme han om jeg vil, men det aller best er om han lærer å takle at det finnes nydelige tisper og hissige hannhunder her i verden. Vi har stadige "diskusjoner" om selektiv døvhet, blindhet og hukommelsestap og hva som er gode manerer når en hilser på lekre damer (ikke hoppe rett opp på ryggen liksom)... Men jeg regner med at poletten faller ned etterhvert, sånn er det bare å ha hannhund i puberteten.. tror jeg.. :rolleyes:

EDIT: Jeg er kjempestreng med en ting, leking med jevnaldrende hannhunder er ikke lov. Stødige flotte hannhunder over 3 år derimot er supre lekekompiser og oppdragere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...