Pubertetshannhund

[Havana]

Jeg har nå en liten knott på 5.5 mnd og hormonene hans begynner vel så smått å røre litt på seg etterhvert. Begynner å merke tendenser til litt mer selektiv hørsel og utprøving av grenser. Han er av en rase som er ganske enkel og grei, og han har så langt vist seg å være en trygg og stabil type. Han er heller ikke min første hund, så jeg har vært igjennom dette før. Regner ikke med at puberteten blir noe uoverkommelig problem, men man vil jo gjøre det optimale ut av det, ikke sant?

Vi bor for det meste i byen, men er også mye ute på landet. Det jeg funderer litt på er hvorvidt det er best å tilbringe mesteparten av den "verste" pubertetstiden i byen, hvor han hele tiden eksponeres for det meste (særlig løpske tisper, kjente og ukjente hannhunder), slik at han lærer seg å forholde seg til det? Eller er det bedre å "flykte" ut på landet, hvor vi ikke behøver å forholde oss til noe som helst i den perioden hvor hormonene herjer som verst?

Vi kommer nok til å være litt i byen og litt på landet, og vil forhåpentligvis få med oss de beste sidene ved begge steder. Men jeg syns at dette er en interessant spørsmål, ikke bare i forhold til min hund, men også generelt. Vil også presisere at jeg ikke er ute etter noen debatt om "by vs. land", men heller om en hund bør eksponeres for ting eller skjermes for ting i den fasen?

[Willma]

Vi hadde en periode hvor vi ikke var så mye i byen, og det "straffet" seg noe senere. Litt kjipt å gå i byen i dritværet(vinter), og når vi først var der, var det lite folk.

Nå i vår-sommer har det vært mye folk, og han har stressa seg ihjel enkelte dager. Men vi ser bedringer Så det er vel best å hoppe i det... la han bli vandt med bylivet. gradvis.

[Havana]

Altså han er allerede vant med bylivet og takler det helt utmerket Det jeg tenker på er fasen som kommer fremover. En fase hvor de kanskje ikke er mest mottagelige for ny læring, uansett? Eller? Jeg har forsåvidt mine egne meninger om alt dette, men jeg syns bare det er interessant å høre forskjellige erfaringer og meninger rundt dette temaet. Ikke bare i forhold til min egen hund, men til unge hannhunder generelt.

Jeg ønsker meg f.eks en hannhund som ikke blir fullstendig når han får ferten av løpetid. Er det da bedre å være i byen - hvor det til tider er løpske tisper på alle kanter - og trene på hvordan man skal forholde seg til dette. Å f.eks trene på kontakt når det er løpetidlukt i nærheten og å lære seg at man faktisk ikke MÅ stå i 20 min med nesa i bakken på hver godluktflekk bortetter. Eller er det bedre å like gjerne holde seg borte fra hele "herligheten"? Vil eksponering for mye "godlukt" i puberteten øke hans interesse for løpetidlukt, eller vil han bli vant til det slik at det ikke blir like spennende? For vår del kommer vi til å være mest i byen, men også mye på landet. Altså kommer han til å måtte forholde seg til det, men også få "tispe-frie" pauser. Jeg tror at det egentlig kan være en grei ordning

Jeg tenker også på hvordan det er i forhold til andre hannhunder. I byen er det drøssevis med andre hunder. De er vi nødt til å forholde oss til på godt og vondt. Han vil møte andre hanner i alle størrelser og aldre. Noen vil kanskje prøve å måle krefter med han, mens andre vil jukke eller sette han på plass. De sistnevnte tingene bør vel uansett begrenses, men hvor setter man grensen? De har vel godt av å omgås andre jevnlig for å lære seg å omgås andre hunder på en skikkelig måte. Men samtidig bør de jo heller ikke få for mye negative opplevelser. De skal ikke behøve å "ordne opp sjøl" i forhold til en eller annen drittbikkje. De skal ikke måle krefter med jevngamle hunder i den grad at det bikker over fra lekeslossing til noe mer alvorlig. Noen mener at de bør holdes helt unna andre jevngamle hunder i den fasen. Noen synspunkter på det?

På landet vil han bare ha den andre hunden min å forholde seg til - en godt voksen hannhund som setter grenser der det trengs, men som generelt er ganske overbærende overfor minstemanns påfunn. Noen vil kanskje si at det er ideélt i den fasen? Eller har de behov for større variasjon i hunder å omgås med? Igjen må jeg understreke at min lille tass kommer uansett til å møte masse hunder i byen, så dette blir mest et teoretisk spørsmål for vår del.

[Blondiemamma]

Sies det ikke at all sosialisering av valpen før den er 1 år er avgjørende for fremtidig adferd da? Jeg ville ikke latt valpen min på 5,5 mnd få "fri" på landet.. Han er midt i den viktigste perioden hvor han kanskje begynner å se litt "spøkelser" og tøyer grensene, så jeg ville bare ha fortsatt med by livet

[Inustaff]

Du kan likegjerne jobbe med ham slik han er,vil jeg tro..Det å dra til skogs blir vanskelig i lengden sikkert?Det er jo ikke første gang han kommer til å være hormonell.Enkelte er det jo hele tiden..

Så da må du bare face det med ham nå,og la han få roe seg ned i de situasjoner han faktisk må takle.Som feks løpetid ,hanner osv.

Er vel ingen fasit,men jeg har aldri gjort noe for å trekke meg tilbake..Derimot går jeg mot utfordringen fordi den kommer snikende uansett.

[Lemen]

Sølve er midt i verste hormonalderen nå og jeg har i grunn tenkt det samme som deg Havana. Skal jeg skjerme han eller gjøre som ikke'no eller være enda mer aktiv..

Jeg har valgt å fortsette i samme tralten, vi gjør som vanlig med miljøtrening og sosialisering. Vi hilser på de som vil hilse og ignorerer bråkete hannhunder. Jeg oppsøker ikke "fri-slippsteder", men går tur i verste turtiden slik at vi får hilse på en del, men under kontrollerte forhold. Og i kveld starter vi opp på valpekurs nr 3, hvor det både er tisper med første løpetid og hormonelle hannhunder.

Jeg har tenkt at sånn er det bare, jeg kan skjerme han om jeg vil, men det aller best er om han lærer å takle at det finnes nydelige tisper og hissige hannhunder her i verden. Vi har stadige "diskusjoner" om selektiv døvhet, blindhet og hukommelsestap og hva som er gode manerer når en hilser på lekre damer (ikke hoppe rett opp på ryggen liksom)... Men jeg regner med at poletten faller ned etterhvert, sånn er det bare å ha hannhund i puberteten.. tror jeg..

EDIT: Jeg er kjempestreng med en ting, leking med jevnaldrende hannhunder er ikke lov. Stødige flotte hannhunder over 3 år derimot er supre lekekompiser og oppdragere.