Gå til innhold
Hundesonen.no

Logring


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje litt å ta i, men har på følelesen av at Sara logrer 24/7.

Hun kan ligge i sengen sin eller et annet sted langt unna meg, plutselig hører jeg halen trampe i bakken, hun logrer bare noen prater til henne eller at jeg ser på henne, jeg kan til og med bare begynne å synge eller plystre så logrer bikkja mi febrilsk.

Hva betyr all denne logringen ? Går jo utifra at hun er glad og fornøyd, men er noe mere bak denne logringen ?

Absolutt ikke noe problem for meg, men er bare nysgjerrig på om det ligger nok mystiske grunner til all denne logringen, for det er MYE av det, i hundeklubben blir ho bare kalt for Logra.

Skrevet

Noen er mer logrete enn andre, det ser jeg hvertfall på mine :whistle:

Siri logrer bare noen ser på henne eller lager en lyd, mens Mona sparer haleviftingen til spesielle anledninger.

Skrevet

Det sies jo at man skal se ann hvilken vei bikkja logrer, om det er til venstre eller høyre.. Prøvd dette jeg også, men vanskelig å vite ?! :whistle:

Skrevet

Usj... Høres ut som om flere har "spaniel-syndrom"... En sånn evinnelig logring hele tiden, hele døgnet - alltid, alltid..

Altså JEG er vant til å ha en glad rase! Men "kjære vene" for en masete logring på denne spanielen min...

Men, men - man får jo anta og tro at logrende hunder er fornøyde, så...

Susanne

Skrevet

My logrer bare man gir henne et lite blikk, det er helt merkelig altså. Hun kan ligge på gulvet på siden av meg og hvis jeg snur på hodet og ser på henne så lyser øynene opp og halen begynner å gå rundt og rundt. :whistle: Emma logrer mye hun også, men det må liksom litt mer til enn at man bare ser på henne. Prater man til henne på sånn "kosespråk" begynner hun som oftest å logre og snu på hodet :ermm:

Skrevet

Ene tispa her hjemme også, loggrer bare du ser på henne...

og snakker du til hu, da vrikker hele bakparten ser heeelt sykt ut, halve bikkja dirrer fram og tilbake.. :whistle:

Skrevet

Rottweilerfrøkna vår logrer bare man ser på henne. Hun er konstant glad, så man kan ikke unngå å trekke på smilebåndet i hennes nærvær. Men vi har lært henne å "hanke seg" (i forbindelse med mating selvfølgelig), da setter hun seg på halen sin for å kontrollere logringa.. :whistle: bare det at "vibrasjonen" fra halen forplanter seg videre gjennom kroppen hennes og slår ut i klapring av tenner og skjelving i leppa istedet. :ermm:

Skrevet

Hampus er også en super-logrer.

I alle anledninger, og når det ikke er en anledning.

Den halen kommer til å være utslitt lenge før resten av kroppen vil jeg tro.

Linus logrer ikke uten grunn.

Han gjør i det hele tatt lite uten grunn han.

Men når det logres, da logres det til gangs med hele bakkroppen.

Skrevet
Ene tispa her hjemme også, loggrer bare du ser på henne...

og snakker du til hu, da vrikker hele bakparten ser heeelt sykt ut, halve bikkja dirrer fram og tilbake.. :lol:

Husker en beardis jeg pleide å passe før var såpass lealaus i rompa når hun ble glad at vi sa at hun hadde et ekstra hengsleledd i ryggen.. Hele rompa og bakbarten bare slang fra side til side :)

Skrevet
Husker en beardis jeg pleide å passe før var såpass lealaus i rompa når hun ble glad at vi sa at hun hadde et ekstra hengsleledd i ryggen.. Hele rompa og bakbarten bare slang fra side til side :lol:

Nesten så dem slår knockout på seg selv med rompa si :)

Skrevet
Rottweilerfrøkna vår logrer bare man ser på henne. Hun er konstant glad, så man kan ikke unngå å trekke på smilebåndet i hennes nærvær. Men vi har lært henne å "hanke seg" (i forbindelse med mating selvfølgelig), da setter hun seg på halen sin for å kontrollere logringa.. :) bare det at "vibrasjonen" fra halen forplanter seg videre gjennom kroppen hennes og slår ut i klapring av tenner og skjelving i leppa istedet. :)

Naw, sånne ting gjør meg varm :) Det er så skjønt :closedeyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...