Gå til innhold
Hundesonen.no

Logring


Jane

Recommended Posts

Kanskje litt å ta i, men har på følelesen av at Sara logrer 24/7.

Hun kan ligge i sengen sin eller et annet sted langt unna meg, plutselig hører jeg halen trampe i bakken, hun logrer bare noen prater til henne eller at jeg ser på henne, jeg kan til og med bare begynne å synge eller plystre så logrer bikkja mi febrilsk.

Hva betyr all denne logringen ? Går jo utifra at hun er glad og fornøyd, men er noe mere bak denne logringen ?

Absolutt ikke noe problem for meg, men er bare nysgjerrig på om det ligger nok mystiske grunner til all denne logringen, for det er MYE av det, i hundeklubben blir ho bare kalt for Logra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj... Høres ut som om flere har "spaniel-syndrom"... En sånn evinnelig logring hele tiden, hele døgnet - alltid, alltid..

Altså JEG er vant til å ha en glad rase! Men "kjære vene" for en masete logring på denne spanielen min...

Men, men - man får jo anta og tro at logrende hunder er fornøyde, så...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My logrer bare man gir henne et lite blikk, det er helt merkelig altså. Hun kan ligge på gulvet på siden av meg og hvis jeg snur på hodet og ser på henne så lyser øynene opp og halen begynner å gå rundt og rundt. :whistle: Emma logrer mye hun også, men det må liksom litt mer til enn at man bare ser på henne. Prater man til henne på sånn "kosespråk" begynner hun som oftest å logre og snu på hodet :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweilerfrøkna vår logrer bare man ser på henne. Hun er konstant glad, så man kan ikke unngå å trekke på smilebåndet i hennes nærvær. Men vi har lært henne å "hanke seg" (i forbindelse med mating selvfølgelig), da setter hun seg på halen sin for å kontrollere logringa.. :whistle: bare det at "vibrasjonen" fra halen forplanter seg videre gjennom kroppen hennes og slår ut i klapring av tenner og skjelving i leppa istedet. :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus er også en super-logrer.

I alle anledninger, og når det ikke er en anledning.

Den halen kommer til å være utslitt lenge før resten av kroppen vil jeg tro.

Linus logrer ikke uten grunn.

Han gjør i det hele tatt lite uten grunn han.

Men når det logres, da logres det til gangs med hele bakkroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene tispa her hjemme også, loggrer bare du ser på henne...

og snakker du til hu, da vrikker hele bakparten ser heeelt sykt ut, halve bikkja dirrer fram og tilbake.. :lol:

Husker en beardis jeg pleide å passe før var såpass lealaus i rompa når hun ble glad at vi sa at hun hadde et ekstra hengsleledd i ryggen.. Hele rompa og bakbarten bare slang fra side til side :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker en beardis jeg pleide å passe før var såpass lealaus i rompa når hun ble glad at vi sa at hun hadde et ekstra hengsleledd i ryggen.. Hele rompa og bakbarten bare slang fra side til side :lol:

Nesten så dem slår knockout på seg selv med rompa si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweilerfrøkna vår logrer bare man ser på henne. Hun er konstant glad, så man kan ikke unngå å trekke på smilebåndet i hennes nærvær. Men vi har lært henne å "hanke seg" (i forbindelse med mating selvfølgelig), da setter hun seg på halen sin for å kontrollere logringa.. :) bare det at "vibrasjonen" fra halen forplanter seg videre gjennom kroppen hennes og slår ut i klapring av tenner og skjelving i leppa istedet. :)

Naw, sånne ting gjør meg varm :) Det er så skjønt :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...