Tenker veldig på hund, men har noen spørsmål

[Sju]

Jeg har, etter mer enn et halvt års hinting, masing og overbevisning, greid å komme gjennom til faren min. Han har sagt at når jeg får meg fast jobb, egne penger og en økonomi som fungrerer skal jeg få lov av ham til å kjøpe meg en egen hund.

Selv om vi (hos moren min) har hatt to hunder opp gjennom mine leveår, tenkte jeg likevel jeg skulle spørre noen hundemennesker her om et par ting, for å være helt sikker på at jeg gjør ting riktig

- Vi bor i blokk, og har ikke veldig mye plass, så da blir det vel best med en liten hund?

- Annen grunn til at jeg vil ha liten hund er at jeg har fått det for meg at en hund helst ikke skal gå så mye i trapper. Sett at vi bor i fjerde etasje uten heis vil jeg helst kunne bære hunden opp og ned trappa mest mulig, så den ikke får vonde bein eller skader ryggen sin eller andre ting. Er det nødvendig at jeg bekymrer meg?

- Jeg er ikke verdens mest aktive person, men greier jo og ta noen ekstra lange turer i ny og ne (bare ikke hver dag, om dere skjønner).

- Hunden vi har hos mamma nå var jeg på valpetrening og dressurkurs med, og jeg husker en god del. Har også noen bøker om trening, dressering, oppførsel og helse hos hund. Bør jeg likevel ta med hunden min på valpetrening, tror dere?

- Jeg er lettere allergisk mot hund. Vi fant ut for noen år siden at mens jeg ikke reagerer på lang pels (vi har en golden retriver), kan jeg omtrent ikke være i samme rom som en hund med kort pels uten å drukne meg i nesespray og øyedråper eller spise mer allergitabletter en sjokolade... Så korthåra hund er helt uaktuelt! Har ikke noe imot å sitte masse med børste og stelle med pels, heller ikke noe imot å støvsuge eller plukke opp røytehår, så hvor mye den røyter er ikke avgjørende.

- Jeg er en veldig følsom og emosjonell person, og grunnen til at jeg vil ha hund er at jeg mener at ikke NOE annet dyr kan gi det samme som en hund. Men så er det jo forskjell på hunder, så jeg tenker på en som kanskje ikke har noe imot å sitte eller ligge på gulvet sammen med meg og høre på at jeg snakker og deler hemmeligheter. En hund som bare skal løpe rundt og være hyper er altså ikke helt typen hund for meg.

- Jeg har også fått det for meg at jo mindre hunden er, jo mer bjeffer og ståker den. Nå er vel ikke dette helt sant, men vil likevel høre om det er noen som vet om en liten rase som ikke har det på seg å bjeffe og bråke så mye.

- Det vanlige spørsmålet jeg er sikker på at alle stiller: hann eller tispe? Begge hundene vi har hatt tidligere har vært hannhunder, så er dem jeg har mest peiling på. Har dette noen betydning?

- Vil altså ha liten hund, men ikke så veeeldig liten. De på størrelse med golden retriver blir nok litt for store igjen, men vil ikke ha noe så smått som en chihuahua heller, for eksempel.

Så for å ta et sammendrag: Liten til mellomstor hund som ikke trenger kjempemasse mosjon, har lang pels og som greier å sitte stille innimellom. Noen forslag til rase som kan passe for meg? Er veldig sta av meg, så når det kommer til dressering skal jeg nok greie å knekke ganske sta hunder også.

Jeg har tenkt veldig mye på langhåret dachs. Liten, lang pels og etter det jeg har lest om dem (kjenner ingen med slik hund så får ikke gått og hilst...) er de visst ganske rolige og snille. Og sta, men det klarer jeg

Håper dere kan hjelpe. Vil heller ikke at det skal være en sjelden rase, slik at jeg må stå på venteliste i årevis for å få meg valp. Så langt er planen å skaffe meg penger nok til å få valp i juleferien, slik at jeg har litt ferie på meg til å være sammen med og venne til å være alene hjemme

(og vær så snille: jeg har det ikke helt i meg å ordlegge meg riktig, så dette høres veldig spontant og lite uttenkt ut, men jeg har hatt lyst på egen hund og tenkt og lest og skrevet og styra helt siden mamma flytta sin vei med hunden vår i november...)

[BDD Girl]

Jeg har, etter mer enn et halvt års hinting, masing og overbevisning, greid å komme gjennom til faren min. Han har sagt at når jeg får meg fast jobb, egne penger og en økonomi som fungrerer skal jeg få lov av ham til å kjøpe meg en egen hund.

Selv om vi (hos moren min) har hatt to hunder opp gjennom mine leveår, tenkte jeg likevel jeg skulle spørre noen hundemennesker her om et par ting, for å være helt sikker på at jeg gjør ting riktig

- Vi bor i blokk, og har ikke veldig mye plass, så da blir det vel best med en liten hund?

En hund av mellomstørrelse kan passe greit i en blokk, ellers er jo "reglen" slik at hunder skal mosjoneres ute og ikke inne. Har selv bodd i blokkleilighet og hadde to huder av stor rase. De lå for det meste og sov inne, for de var aktive ute. Men det er jo greit at ikke alt faller i gulvet når hunden reiser seg da.

- Annen grunn til at jeg vil ha liten hund er at jeg har fått det for meg at en hund helst ikke skal gå så mye i trapper. Sett at vi bor i fjerde etasje uten heis vil jeg helst kunne bære hunden opp og ned trappa mest mulig, så den ikke får vonde bein eller skader ryggen sin eller andre ting. Er det nødvendig at jeg bekymrer meg?

Nei, ingen grunn til å bekymre deg. En hund som er frisk og rask vil ikke ta skade av å gå opp trapper, man skal være litt forsiktig ned, or de kan fort falle og skli dersom de er for ivrige.

- Jeg er ikke verdens mest aktive person, men greier jo og ta noen ekstra lange turer i ny og ne (bare ikke hver dag, om dere skjønner).

- Hunden vi har hos mamma nå var jeg på valpetrening og dressurkurs med, og jeg husker en god del. Har også noen bøker om trening, dressering, oppførsel og helse hos hund. Bør jeg likevel ta med hunden min på valpetrening, tror dere?'

Ja, valpekurs burde du gå på selv om du har vært på kurs før. Det er alltids rom for å lære noe nytt, og hunden du da skal ta med er jo en ny hund. Anbefaler deg å gå valpekurs.

- Jeg er lettere allergisk mot hund. Vi fant ut for noen år siden at mens jeg ikke reagerer på lang pels (vi har en golden retriver), kan jeg omtrent ikke være i samme rom som en hund med kort pels uten å drukne meg i nesespray og øyedråper eller spise mer allergitabletter en sjokolade... Så korthåra hund er helt uaktuelt! Har ikke noe imot å sitte masse med børste og stelle med pels, heller ikke noe imot å støvsuge eller plukke opp røytehår, så hvor mye den røyter er ikke avgjørende.

- Jeg er en veldig følsom og emosjonell person, og grunnen til at jeg vil ha hund er at jeg mener at ikke NOE annet dyr kan gi det samme som en hund. Men så er det jo forskjell på hunder, så jeg tenker på en som kanskje ikke har noe imot å sitte eller ligge på gulvet sammen med meg og høre på at jeg snakker og deler hemmeligheter. En hund som bare skal løpe rundt og være hyper er altså ikke helt typen hund for meg.

- Jeg har også fått det for meg at jo mindre hunden er, jo mer bjeffer og ståker den. Nå er vel ikke dette helt sant, men vil likevel høre om det er noen som vet om en liten rase som ikke har det på seg å bjeffe og bråke så mye.

Hunder er individer og det kan virke som at små huder lettere bjeffer fordi mange eiere tillater det i større grad enn hva eiere av store hunder tillater det. Nå er det mange eiere av små og mellomstore hunder som har hunder som ikke bjeffer mer enn "normalt".

- Det vanlige spørsmålet jeg er sikker på at alle stiller: hann eller tispe? Begge hundene vi har hatt tidligere har vært hannhunder, så er dem jeg har mest peiling på. Har dette noen betydning?

Noen hannhunder kan være striere enn tisper. Tisper får løpetid. Noen hannhunder er hormonelle og stikker av for et godt ord om den lukter ei tispe med løpetid. Du må bare finne ut hva som passer deg best.

- Vil altså ha liten hund, men ikke så veeeldig liten. De på størrelse med golden retriver blir nok litt for store igjen, men vil ikke ha noe så smått som en chihuahua heller, for eksempel.

Så for å ta et sammendrag: Liten til mellomstor hund som ikke trenger kjempemasse mosjon, har lang pels og som greier å sitte stille innimellom. Noen forslag til rase som kan passe for meg? Er veldig sta av meg, så når det kommer til dressering skal jeg nok greie å knekke ganske sta hunder også.

Jeg har tenkt veldig mye på langhåret dachs. Liten, lang pels og etter det jeg har lest om dem (kjenner ingen med slik hund så får ikke gått og hilst...) er de visst ganske rolige og snille. Og sta, men det klarer jeg

Jeg vil ikke anbefale Dachs. De krever mer enn man skulle tro. De er staere enn staest, og kan være vriene å trene innkalling på, for setter de seg noe i hodet, ja da bare går de. En Dachs bør man også være forsiktig med når det gjelder gåing i trapper, dette pga. den lange ryggen. Dette er ting jeg har hørt fra eiere og oppdrettere av Dachs, men det er sikkert mange meninger og erfaringer rundt dette.

Håper dere kan hjelpe. Vil heller ikke at det skal være en sjelden rase, slik at jeg må stå på venteliste i årevis for å få meg valp. Så langt er planen å skaffe meg penger nok til å få valp i juleferien, slik at jeg har litt ferie på meg til å være sammen med og venne til å være alene hjemme

(og vær så snille: jeg har det ikke helt i meg å ordlegge meg riktig, så dette høres veldig spontant og lite uttenkt ut, men jeg har hatt lyst på egen hund og tenkt og lest og skrevet og styra helt siden mamma flytta sin vei med hunden vår i november...)

Første rasene som slår meg siden du er interessert i pelsstell og slik, er Mellom Puddel og Bedlington Terrier. De jeg kjenner av disse rasene får moderat med mosjon men blir trent mye innen dressur og annen aktivitet hvor hundene får brukt hodet sitt. Fordelen med dem er jo at de ikke røyter men de krever børsting, men de kan klippes helt ned i lammeklipp, noe som gjør dem enkle å stelle.

Jeg tenkte også på Mellom Schnauer, men den rasen kjenner jeg lite til, så det får nøye seg med at jeg nevner den.

Du har jo også Amerikansk Cocker Spaniel (foretrekker denne fremfor den engelske) og Cavalier King Charles Spaniel.

[Aya]

Dachs ville jeg holdt meg borte fra tror jeg, de krever mer enn man skulle tro. Når du sier du ikke er veldig aktiv regner jeg med at du tenker på langturer? Som tidligere hundeeier vet du jo at hunden trenger mosjon hver dag, et par turer iallefall, men det finnes raser som ikke krever så mye utover det. Jeg ville kanskje sett på de minste puddelvariantene (toy/dverg/mellom), der har du jo og pluss med at den er en såkalt allergivennlig rase. Den kan også klippes ned dersom du vil ha litt mindre pelsstell. Sheltie kan også være en mulighet. Synd du ikke tåler korthårede hunder, for i mine ører høres du ut som en som kunne passet sammen med en mynde. Amerikansk Cocker Spaniel (kan også klippes ned), Bickon Frisè (røyter ikke), Bichon Havanais og Tibetansk Spaniel ville jeg også tatt en kikk på. Pass på å teste ut om du reagerer på rasen før du bestemmer deg, du kan f.eks spørre en oppdretter om du kan få komme på besøk (være der i noen timer), eller låne med en hund hjem for noen dager.

[Knøttene]

Jeg synes absolutt du skal vurdere en Bichon Havanais.

Jeg har selv to stykker, og synes de passer til alle kriteriene dine. Den regnes også som en allergivennlig rase, og røyter ikke.

Det eneste du skal være klar over med en Havanais er at det er mye pelsstell. Hvis du ikke er innstilt på pelsstell så er rasen ikke noe for deg.

På hjemmesiden til Havana her på forumet står det en glimrende beskrivelse av rasen.

Link dit: Rasebeskrivelse Havanais

Ellers må du bare spørre om det er noe du lurer på!

[AnnikenK]

Det var det første som slo meg også: Bichon Havanais/Frisè eller mellom puddel. Men som det ble nevnt tidligere høres det ikke ut som du skal satse på en Dachs - det er en rase som krever mye mosjon på tross av størrelsen. Eller så har du noen typer spaniels som kunne passe.

[Sju]

Tusen takk for svar

Har brukt dagen på å lese litt om noen av rasene dere nevner, og tenker vel at av disse er det enten Sheltie, Cavalier King Charles Spaniel eller Bichon Havanais som "frister" mest En venninne av meg har en bichon frisé, og den er ikke helt glad i meg, så blir liksom automatisk litt skeptisk til den rasen (selv om det jo er hundens/eiernes feil og ikke rasens)... Min kjære far har da også haugevis av dårlige opplevelser knyttet til puddler, så det tenker jeg at også går ut. (huhei, dette ble en veldig fordomsfull post! jeg beklager )

Sitter her og leser om forskjellige spanieler nå, så vi får se hva som skjer Takk for hjelp!

[Kristiin]

tenkte spontant på weaten terrieren jeg! Alergivenlig, middels aktivet nivå, pen, ikke så veeldig mange av de !

edit: leste feil, trodde du ville ha en skjelden rase

edit2: http://www.wheatenweb.com/ har linker til weaten sider og oppdrettere.

Samt canis.no

[potifa]

Har selv en cavalier, så du må gjerne spør om du lurer på noe. Eneste som ikke oppfyller kriteriene dine med den rasen er at ventelisten er ganske så lang på dem. Men ta deg en tur på www.cavalierklubben,no/oppdrettere og se på oppdrettere som har kull snart og ikke har lange ventelister, hvis du er interessert.

Ellers så er du jo vant til golden og det er jo en flott hund som kan gå i trapper. Ei tispe er mindre enn hanner og det vil jo være en "mellom stor" hund. he he.

Bichon Havanais ser meget anderledes ut enn frisë .

Dachs hund vil jeg ikke anbefale med mindre du skal ha en bruks hund, for det er en sta liten djevel hund til tider og de er lagd for jakt, det beste for hunden vil være å få utløp for den energien sin.

[Knøttene]

Jeg så faktisk ikke at du ville ha en rase uten så altfor lang ventetid.

Litt avhengig av hva du vil ha, og hvor langt du er villig til å reise så kan det være en del ventetid på Havanaisen i Norge.

Men har du mulighet til å reise til Sverige har du fort et mye større utvalg, og det er veldig mye bra i rasen i Sverige. Og det er alltid mye vanskeligere å få tak i tispe enn i hannhunder.

Vil også bare nevne at det er store forskjeller på en Bichon Havanais og en Bichon Frisè i utseende og ikke minst i gemytt.

Havanaisen er mye jevnere og mildere i gemyttet enn en Frisè, og mye mer opptatt av mennesker.

Det er to vidt forskjellige raser.

[Sju]

Ja, er derfor jeg også har lest litt om havanaisen nå, siden den skal være så forskjellig fra frisé Moren min bor jo i Sverige, så om vi finner noe der kan det jo være noe å tenke på Nå er det vel 6-7 stykker her som har anbefalt meg å ikke kjøpe dachs, så kan være jeg besøker en venn av meg med dachs og undersøker litt mer før jeg avskriver det helt

Da bestemoren min fikk høre at vi tenkte på hund (det sa jeg vel i forrige uke eller noe) sa hun faktisk at hun kunne se for seg meg med en "minicollie". Jeg skjønte jo da hva slags hund det var hun mente, så da Aya nevnte Sheltie og jeg fikk sjekka hva det var for en hund (har aldri egentlig tenkt noe annet enn "minicollie" tidligere ) så tenkte jeg at ja, jo, den er jo absolutt noe å vurdere (og så fant jeg vel kanskje 500 oppdrettere eller noe? O__o).

Har også en venn som har en tante som driver oppdrett av tibetansk spaniel, så han reklamerte litt for henne i stad. Noen som vet noe om fordeler og ulemper og generelt annet om denne rasen? Er flere som har nevnt spanieler, så jeg sjekker litt rundt da Og det er jo ikke noe hundeleksikon som helt kan gi samme informasjonen som en som eier en hund selv.

Dere er så snille og hjelper meg. Jeg setter virkelig stor pris på det!

[Gjest]

Tibben har jeg opplevd er skikkelig sta og veldig... liten hund men det kommer jo an på hva du vil med bikkja

[Sju]

Skal jo være mest selskapshund da, og en liten unnskyldning for å komme meg ut og leve hakket sunnere Tibetanske spanieler skal visst være veldig glade i å gå tur ihvertfall! Men jeg leste at de er veldig sta og selvstendige og sjelden blir helt lydige, og det er jo ikke akkurat det jeg vil. Skal jo ikke ha noen slavehund som lystrer mitt minste vink heller, men er jo morsomt når man har lært hunden noe ordentlig og man har oppnådd noe sammen

Så lurer jeg selvsagt på noe mer. Igjen Og det er hva jeg skal gjøre med faren min, for han er ikke så flink til å høres bestemt ut, for å si det sånn, og så er han redd for at han ikke skal greie å være litt streng og konsekvent med hunden, sånn at den finner ut at om jeg ikke lar den få lov kan han bare gå til pappa og spørre ham, på en måte. Så er det noe jeg kan gjøre for å få pappa til å lære seg å få hunden til å høre på ham? Det er jo som han sier, at om hunden skal bo hos oss i mange mange år nå, så får han jo et forhold til den, men jeg vil at det skal være et forhold som fungerer, ikke sant, så det blir litte grann hans hund også

(grunnen til at han er så bekymret for dette er at det kommer til å være en dag eller to i uka da jeg jobber og han kommer til å være alene med hunden i flere timer før jeg kommer hjem, og da må jo hunden høre på ham...)

... uff, dette ble rotete... Altså, er det noen som har noen tips om hvordan jeg kan få en hund til å høre på min ikke så bestemte far?

[Havana]

Hvis du er opptatt av lærevillighet/trenbarhet, er det kanskje bedre å satse på sheltie eller havanais fremfor tibbe eller dachs? Ikke det at tibber og dachser ikke kan lære noe, men sheltie og havanais ligger liksom på et litt annet plan når det gjelder motivasjon og iver på å lære ting. Og med dem har du et godt utgangspunkt hvis du skulle få lyst til å prøve deg på en eller annen hundesport også (Ang. spanieler, så er vel tibetansk spaniel egentlig ingen spaniel i vanlig forstand? Den har en helt annen bakgrunn enn de andre spanielene?) Hvor ble det av cavalieren, forresten? Har du strøket den av listen din?

Når det gjelder dachs og morsjonsbehov som flere er inne på oppover i tråden, tror jeg forsåvidt ikke at en dvergdachs har noe større behov for morsjon/aktivisering enn en sheltie eller havanais, som også er ganske aktive hunder. Hvor mye morsjon kommer hunden til å få på daglig/ukentlig basis?

Hva gjør du med far? Jo, du låner han noen bøker og tar han med på kurs, selvfølgelig Og om han lærer litt om positiv forsterkning, så er det ikke så farlig om han ikke klarer å være så streng. Jeg ville vært mer bekymret om han var av typen som mener at man må bruke kadaverdisiplin og fysisk straff for å få skikk på hunden. Du har kanskje uansett ikke tenkt til å bli boende hjemme hos far de neste 15 årene heller?

Når det gjelder allergien din, ville jeg ha satset på en allergivennlig rase hvis jeg var deg. Sier ikke dette for å "promotere" min egen rase, men fordi allergier kan være lumske saker som plutselig kan finne på å bli verre. Med en allergivennlig rase blir sjansen mindre for at allergien utvikler seg til det verre. Jeg er forøvrig allergisk mot hund selv, men tåler de rasene som regnes for å være allergivennlige

[Sju]

*klippe litt*

Hvor ble det av cavalieren, forresten? Har du strøket den av listen din?

Når det gjelder dachs og morsjonsbehov som flere er inne på oppover i tråden, tror jeg forsåvidt ikke at en dvergdachs har noe større behov for morsjon/aktivisering enn en sheltie eller havanais, som også er ganske aktive hunder. Hvor mye morsjon kommer hunden til å få på daglig/ukentlig basis?

Hva gjør du med far? Jo, du låner han noen bøker og tar han med på kurs, selvfølgelig Og om han lærer litt om positiv forsterkning, så er det ikke så farlig om han ikke klarer å være så streng. Jeg ville vært mer bekymret om han var av typen som mener at man må bruke kadaverdisiplin og fysisk straff for å få skikk på hunden. Du har kanskje uansett ikke tenkt til å bli boende hjemme hos far de neste 15 årene heller?

Når det gjelder allergien din, ville jeg ha satset på en allergivennlig rase hvis jeg var deg. Sier ikke dette for å "promotere" min egen rase, men fordi allergier kan være lumske saker som plutselig kan finne på å bli verre. Med en allergivennlig rase blir sjansen mindre for at allergien utvikler seg til det verre. Jeg er forøvrig allergisk mot hund selv, men tåler de rasene som regnes for å være allergivennlige

Det er jo morsomst med hunder som lærer fort og ivrig, så du sier noe der Begynte med en liste over ting jeg fant viktige her forleden og har skrevet opp litt hvordan forskjellige raser oppfyller de "kravene" også videre, så dette kan fort bli veldig vanskelig og spennende!

Nei, jeg har ikke strøket cavalieren av listen Akkurat nå er det vel de fire som står på "listen" min; dachs, sheltie, cavalier og havanais. Jeg har en venn med dachs, så tenkte å sette meg ned og ta en lang god prat og ta et besøk eller to, men vurderer sterkt de andre rasene også nå Spesielt sheltie, den bare appelerer veldig til meg ^^

Jeg regner med at hunden kommer til å få ganske gjennomsnittlig mye mosjon? Det blir selvsagt ingen lange turer på morgenen de dagene jeg skal på skolen, da snakker vi 10-15 minutter maks, men hadde nå tenkt å ta litt lange ettermiddag- og kveldsturer så ofte jeg overhodet kan og ekstra langturer i helgene, spesielt om det er fint vær ^^ I fint vær er det ikke mye som er koseligere enn å gå en real tur med hunden sin!

Vil nok prøve å få faren min med på kurs ja. Han har sagt at hunden er mitt ansvar og at han vil ha så lite som mulig med den å gjøre, men det har han sagt før, så han blir nok mer blandet inn og knyttet til hunden enn det han tror han kommer til å bli Og nei, jeg har ikke tenkt å bo hjemme så lenge, hehe

Når det gjelder allergien er jeg ikke så veldig bekymret. Jeg kommer aldri i livet til å finne på å gi bort eller selge hunden på grunn av allergi uansett hvor ille den blir, og jeg tar allerede veldig karftige allergitabletter (det vil si, jeg skal begynne med dem til høsten), så bare det ikke er korthåret "kan det være det samme" Men om jeg nå en gang får somla meg til å velge rase skal jeg se om jeg finner noen med slik hund og spørre om å få komme på besøk og slikt, så jeg er helt sikker på at det går bra

[Knøttene]

Jeg må også bare skyte inn at Tibetanske Spanieler er fine hunder de, men vær klar over at den har en del rasetypiske egenskaper man kanskje ikke vet om.

De ble avlet opp som varslingshunder, og har derfor ganske lav terskel for bjeffing. Ikke sånn aggresiv bjeffing men sånn "Det kommer noen det kommer noen det kommer noen det kommer noen!!"

Det kan bli ganske intenst. Og hvis dere bor i blokk og folk kommer og går hele tiden skal dere være veldig flinke (og heldige) for å få en Tibetansk Spaniel til å skjønne at den ikke trenger å si ifra..

Rasebeskrivelsen stemmer også temmelig godt med at de er veldig selvstendige individer; sta og sære og ikke spesielt opptatt av hva du vil, mer hva de selv vil.

Angående pappa'n din er jeg enig med Havana. Mye bedre at du er redd han er for snill, enn at han mener at alt kan løses med et godt rykk i nakkeskinnet.

Og ta han med på valpekurs. Evt få han til å lese en bok som heter "Kontakt" (av Eva Bodfält, kan kjøpes på canis.no).

Det er en veldig lettlest bok, så selv om han ikke synes det er kjempespennende, så kommer han seg gjennom det.

Når valpen kommer så er den så søt og grei at han kommer nok til å bli mye mer engasjert enn du tror.

[Sju]

Skal snakke med pappa om valpekurs, helt klart Er sikker på at mamma også har igjen en del bøker fra da vi fikk hund for fem år siden, de kan jeg helt sikkert låne

Er så heldig å ha mange venner/klassekamerater med hund, både dachs og spanieler og sheltie og hele pakka, så får mye tips og anbefalinger og greier om dagen, og de kan jeg jo også besøke for å sjekke allergier og slikt

[Bananen]

Jeg har visst en Tibetansk Spaniel selv nå. Hun er 1 1/2. Og hun har en god dose med vakt i seg. Absolutt ingen aggressivitet, bare happy-go-lucky hele tiden. Men hun bjeffer heftig og intenst om vi går kveldstur (eller om noen nærmer seg bilen uten at man er der, eller at man er der, for den saks skyld...) der det ikke pleier å være så befolket, men gir seg kjapt når det faktisk er okay. Hun har jo absolutt ikke noe behov for å bjeffe, men jeg tror det ligger såpass dypt inni ryggmargen hennes. Da kan man bare kontrollere det på et visst nivå. Helt borte blir det selvsagt ikke.

Hun er'ke så stor av seg. Veier vel omtrent 3 1/2 kilo + -. Enkel og grei å ha med seg overalt, går supert med Golden Retrieveren (og andre hunder) og ilderen (og katter som jeg ikke har, for øvrig) jeg har, elsker barn og tipper nesten over når hun ser dem på gata. Før jeg "overtok" henne, så hadde hun småhundsyndromet, og bjeffet og gneldret på alle hunder hun så. Etter litt trening, holder hun pent kjeft og går rett forbi uten noen problemer. Bjeffing mot andre dyr og mennesker helt uprovosert er så absolutt ikke tillat herfra.

Dessuten er hun superlett å trene med, og tar ting kjempekjapt. Hadde jeg giddet å kjøre mer på, er det ingen tvil om at hun ville vært en super liten hund å konkurrere i LP med. Så absolutt!

Hun blir med på turer som jeg går på med min hund. Hun kjører på, og vil gjerne ha mer og skal helst holde samme tempo hele tiden. Hun kan ta det rolig på tur, og hun kan være helt turbo på tur. Det kommer an på hva jeg føler den dagen, liksom.

Jeg har aldri vært no' særlig for småbikkjer i det hele tatt, men hun har på en eller annen særegne og merkelige måte klart å klatre inn i en liten bit av hjertet mitt.

[siljestokka]

Av de rasene du allerede har funnet, så tenker jeg dachs og sheltie =).

Har en vennine som har dachs(Mange). Stor forskjellig på de individene hun har. De eldste er ikke så veldig sosialiserte så de er sure på andre hunder og kan være redde folk (I verste fall så biter de). Mens den yngste er godt sosialisert og oppfører seg veldig bra. Hun drar med seg dachsen sin overalt. Og siden størrelsen er såpass liten går det lett ann å ta den med på mopeden. Synes den hunden er utrolig grei. Hun måtte desverre flytte nå i år, så hun kunne ikke ta med seg dachsen sin. Utrolig trist for henne, men moren passer hunden for henne da.

Vet ikke om dette er sant, men det sies at blandingsdachser er ikke så "redde" skye av seg som renrasete. Vet ikke hvor mye jeg tror på det, men den dachsen som jeg snakket om er blanding da. Men ser totalt renraset ut.

(Og som Aya nevnte at dachser krever en del mosjon. Denne dachsen jeg snakket om krever MYE mosjon ellers blir den helt gal )

Virkelig herlige hunder =) (PS: De langhårete er finest, men visst du er allergisk så kanskje ruhåret er bedre?)

Sheltie krever mye mosjon og sånn vil jeg tro. Mange bruker dem jo i hundesporter, mens noen havner hos gamle damer som går rundt omkring. Vet ikke så veldig mye om rasen. Men synes dem er herlige. (Men litt for mye hår etter min smak.)

Ellers tenkte jeg tibetansk spaniel =). herlige hunder de også. Det var den første rasen som falt meg inn da jeg leste innlegget ditt. Men ser at du har funnet noen raser som du liker. Men anbefaler deg å se litt på tibben i alle fall.

[Emilie]

tenkte spontant på weaten terrieren jeg! Alergivenlig, middels aktivet nivå, pen, ikke så veeldig mange av de !

edit: leste feil, trodde du ville ha en skjelden rase

edit2: http://www.wheatenweb.com/ har linker til weaten sider og oppdrettere.

Samt canis.no

Tja, en wheaten terrieren krever sitt den også. Ingen pinglehunder, og de trenger vel en del akitvisering i løpet av en dag for å trives optimalt. Og ikke minst, denne rasen krever MYE perlsstell.

[TollerRetriver]

Tror ikke det har vært nevnt før (har ikke lest tråden så veldig grundig), men du kan lese litt om Chinese Crested (Powder Puff).

Tror det er en rase som er veldig glad i eieren sin.

Flere her på sonen som har CC som sikkert bare blir glade for å "reklamere" litt for rasen.

[Sju]

Har vel mer eller mindre bestemt meg for sheltie nå En klassekamerat (som eier en) snakka veldig varmt om rasen tidligere i dag og fikk det til å høres ut som veldig mye min type hund. Hun har også lovt meg at jeg skal få komme og hilse på så mange ganger jeg vil, så det begynner å løse seg, dette her

Nå er det jo klart at jeg har vært veldig gira den siste uka, så venter nok en stund til med å bestemme meg helt for noe som helst, så jeg får roa meg litt ned og også kan greie å finne minueser og parktiske problemer etc. som kanskje må løses. Har ikke noe lyst til å rase inn i noe som helst før jeg er sikker på at dette kan jeg og skal jeg klare, og at dette skal bli bra, og at jeg vet det kommer til å gå bra. Ergo må jeg roe meg ned så ikke alt jeg ser er stjerner og fyrverkeri

... jeg håper jo fortsatt på å få hunden i hus ganske tidlig i juleferien så vi får en del tid sammen før jeg skal på skole og greier. Så har bestemoren min lovt å hjelpe til, så jeg er glad glad glad om dagen ^^ Dere har alle sammen vært til så enormt stor hjelp!

[Peers]

Gratulerer med foreløpige valget og lykke til med jakten på oppdretter og valp

[tm100001]

Når jeg var mindre hadde jeg lyst på en liten hund, da leste jeg meg frem til Cavalier King Charles Spaniel Fine hunder, men i største laget å bære på

Åj, du hadde visst bestemt deg for Sheltie. Så ikke det Ikke for å være ekkel, men de er ganske nervøse Men kjempasøte da

*dobbelpost, mod Anette*

[Havana]

Åj, du hadde visst bestemt deg for Sheltie. Så ikke det Ikke for å være ekkel, men de er ganske nervøse Men kjempasøte da

Jeg syns det virker som om det er ganske store forskjeller i gemyttet på sheltiene. Noen av dem er trygge, ålreite hunder, men jeg har også møtt en del som har vært noe i overkant reserverte og forsiktige. Ville vært nøye på valg av foreldredyr om jeg skulle hatt en selv. Også var det dette med bjeffing da...

[Aya]

Åj, du hadde visst bestemt deg for Sheltie. Så ikke det Ikke for å være ekkel, men de er ganske nervøse Men kjempasøte da

Med hvilket grunnlag sier du dette? Min Sheltie, og de jeg kjenner, er ikke nervøse i det hele tatt. Det er store variasjoner på linjene, så sørg for å undersøke oppdretter skikkelig.