Gå til innhold
Hundesonen.no

Betta splendens


Wilma

Recommended Posts

Noen som kan mye om rasen? Skal kjøpe en Betta splendens hann og en Betta splendens hunn. Hvis noen kan litt om og yngle på dem, setter jeg pris på info :ahappy: Jeg surfer runt litt og leser fakta, så jeg er ikke helt uvitende. I morgen kjøper jeg meg en kampfisk, og det blir min første. Så skal jeg jo prøve og få tak i Betta splendensene :ahappy: De skal bo i en 25liters tank, og jeg leste at det passet fint for kampfisker...? Og, nei, jeg skal ikke ha kampfiskene sammen! Såppas hvet jeg jo :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betta Splendens er det latinske navnet på kampfisk. Hvis du ønsker god info om denne fisken så kan jeg anbefale deg å lese på denne siden http://home.c2i.net/svein_antonsen. Han er den i Norge som har desidert best greie på kampfisk.

Her vil du finne informasjon om avl på disse fasinerende fiskene. Som du vil lese her er det veldig viktig at hunnen er klar for å leke får hun kommer sammen med hannen, ellers risikerer du at han dreper henne.

En enslig kampfisk kan fint gå i en 25liter, men da må du stelle karet ofte så vannkvaliteten ikke blir dårlig. Jeg har selv hatt mange kampfisk og jeg foretrekker å la dem gå uten pumpe i så små kar, da trives de bedre synes jeg. Men det igjen stiller store krav til stell av karet.

Lykke til med kampfisken din

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :) Du må ha 2 hunner til en hann! veldig viktig! ellers får ikke hunnen fred ;-) du vet...mannfolk. Hunn kampfiskene kan i noen tilfeller være veldig hissige, så følg nøye med på hvordan de går sammen. Har hørt om mange drapsaker i kampfisk miljøet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :icon_confused: Du må ha 2 hunner til en hann! veldig viktig! ellers får ikke hunnen fred ;-) du vet...mannfolk. Hunn kampfiskene kan i noen tilfeller være veldig hissige, så følg nøye med på hvordan de går sammen. Har hørt om mange drapsaker i kampfisk miljøet

Å! Det var bra du så :P Ja, om jeg får tak i bare èn hunn, så tar jeg de ikke i samme kar før jeg har fått tak i to :o Men det spørs hvordan det går med disse planene, her i byen er det nesten ikke kampfisker.. Mange drapsaker i kampfisk miljøet ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal du drive med kampfisk oppdrett må du ha et mye større kar rundt 100L vil jeg si. du må innrede dette med mange gjemmestederog mye planter. kamfisk liker å være alene uten om da hannen lager skummrede da kan hua komme til hvis hun er klar. Ellers vil de ta livet av hverandre. ettter parring ville jeg tatt ut hua og satt henne i et annet kar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal du drive med kampfisk oppdrett må du ha et mye større kar rundt 100L vil jeg si. du må innrede dette med mange gjemmestederog mye planter. kamfisk liker å være alene uten om da hannen lager skummrede da kan hua komme til hvis hun er klar. Ellers vil de ta livet av hverandre. ettter parring ville jeg tatt ut hua og satt henne i et annet kar

Okeii.. Hadde ikke tenkt og drive med oppdrett, men kanskje prøve og få noen fiskebabyer.. (?) Men hvis jeg må ha større enn, 100L så kan vell ikke jeg gjøre det da. For nå har jeg bare et på 60L og et på 25L, men hvis jeg får tak i 200litern til noen jeg kjenner, da blir det kampfiskhunner og kampfisk hann :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da jeg fikk frem kampfiskyngel hadde jeg bare et lite kar på kanskje 40 liter. da hunnen var ferdig å legge egg (noe som er sinnsykt facinerende å se på) så tok jeg hunnene ut og lot hannen styre på med egga. da egga begynte å bli utklekka så fjerna jeg hannen. fikk i alt bare frem 5 kampfisker, noe jeg var meget fornøyd me ;-) kjempespennende prosess

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...