Jeg har en hund som blir sint når det herjes

[Willma]

Vi har en stor unghund.

Utrolig snill, og uproblematisk. Kremt, han er jo en ung hannhund, så det hører vel med litt rampefakter innimellom

Det er mor i huset som er sjefen.

Jeg lurer på hvordan vi skal få han til å slutte med dette:

Når jeg eks springer, så løper han etter meg -og bjeffer. Ikke at jeg løper så mye, men han skal jo ikke gjøre dette.

Herjer jeg med "mor" blir han sint. Bjeffer (mot meg), og hopper opp på oss. Aldri bitt.

Vi kan ikke lekesloss for da kommer han med en gang.

Hva skal vi gjøre for å unngå dette?

Det må da være lov å lekesloss litt uten at hunden skal bjeffe.

Vi ber han om å slutte, og det gjør han.

[Flash]

Hunden høres overhodet ikke "sint" ut slik du beskriver det.

Hunder har ikke forutsetning for å skjønne at vi mennesker "bare lekeslåss". De fleste hunder ønsker ikke konflikter i flokken, og min tanke er at han bjeffer og hopper opp for å forsøke å bryte opp en situasjon han er usikker på og oppfatter som en konflikt - for å skape fred i flokken igjen. Og så lenge hans slutter når dere ber ham om det - hva er egentlig problemet?

Når det gjelder løpingen, høres det rett og slett ut som han er i lekemodus og koker litt i topplokket. Unghunder er lette å stresse opp. Bjeffing er naturlig for hunder - for noen mer enn andre. Det betyr i alle fall ikke at den er "sint". Dersom det plager deg, ville jeg unngått å herje med ham i en periode til han blir litt mer voksen.

Har selv en hund som kokte fullstendig over i lek da hun var unghund. Vi måtte kutte ut stressende herjing i et halvt års tid, men etter det har det aldri vært noe problem. Det er også lurt å trene inn kommando eller signal om at nå er leken over - nå roer vi oss.

[TonjeM]

100 % enig med Flash her. Høres ikke det minste sint ut bisken, bare bekymret over at hans "mennesker" ikke er så gode venner (ja.. bisker har lett for å misforstå..)

[Marthe]

Hvis mor i huset er sjefen, så synes jeg at hun skal be hunden gå å legge seg. Det er også hun som skal bestemme hvilke aktiviteter som skal skje i huset og ikke. Det er overodet ikke hunden som skal styre det

[Djervekvinnen]

Ja har sett dette på hunder som tipper litt over med stress, og blir litt overivrig. Dette resulterer i nafsing i klær, bjeffing etc hvis man løper eller herjer mye. Eller så vet ikke hunden helt hvor grensene går og blir litt for ivrig i leken og tror dette er greit. Hvis hunden vår blir litt stresset i leken, roer vi litt ned og får hunden "på bakken" igjen.

kanskje hunden blir litt usikker på hva eierne holder på med når de lekesloss, og dermed bjeffer og hopper opp for å være med i leken, få dem til å slutte eller ikke vet helt hva den skal gjøre.

Vi pleier å si SLUTT/ GÅ BORT hvis hunden kommer og skal "blande" seg når vi herjer litt. Vi forteller at dette trenger du ikke å være en del av, og "bortviser" hunden. Men vi har alltid dempet hunden hvis hun begynte å hoppe oss og sånn, så nå klarer hun å roe seg.

[Huldra]

Jeg har/hadde en hund som dt. Tulla skjønte slett ikke hva lekeslåssing var, og ville gjerne få en slutt på det. Hun var desidert verst fra hun var ca 1 år til nærmere to, hvis jeg ikke husker heeelt feil. Jeg tenkte aldri på henne som sint, men kanskje mer som sjalu og bortskjemt. Hvis jeg satt oppe og så på tv, og så ringte telefonen min som lå nede, så løp jeg ned trappen med hun i hælene, hoppende og hylende bak meg. Det måtte jeg slutte med, men jeg skjønner at du løper noen ganger..

En annen ting vi gjorde, var å være veldig rolige, og klemme hverandre. Vanligvis reagerte hun på dette, hun likte ikke at typen kom nær meg på den måten. Hvis vi var veldig rolige i bevegelsene, gikk det bedre. Jeg forsterket hennes rolige atferd med å kaste godis til henne, og faktisk gjorde vi dette bevisst for å trene. Altså; vi hadde klemme-seanser hvor hun ble belønnet for å være i ro. Etterhvert sluttet hun å reise seg når vi klemte, og jeg belønnet det også. Nå bryr hun seg ikke mer om vi klemmer, men blir vi veeeldig voldsom i lekeslåssingen, eller plutselig styrter ned trappen, så henger hun seg på. Nafsingen har dog gitt seg, nå hopper hun bare opp på siden av meg med munnen åpen. Hvis vi lekeslåss og hun vil "være med", kan jeg be henne slutte, og da slutter hun. Jeg hadde sikkert kunne trene mer på dette, eller latt være å løpe/lekeslåss, men slik ting er nå er det ikke noe problem. Jeg skjønner at det er vanskelig å fortsette å sove når matmor plutselig stormer ned trappen helt vill i blikket, eller at det frister å hoppe litt på oss når vi lekeslåss, men så lenge jeg kan stoppe/kontrollere atferden, er det i orden for meg.

Jeg er litt uenig med Djervekvinnen, hvis jeg skjønte henne rett om at dette i hovedsak gjelder for hunder høyt i stress? Det er ikke tilfelle med Tulla; hun er en av de minst stressa hundene jeg vet om, og det er enkelt å både gire henne opp men også ta henne ned. Jeg tror det handler om at a) hun vil gjerne være med på det vi gjør og b) overraskelse over at jeg plutselig flyr opp av sofan og stormer ned trappa eller c) hun vet ikke hvordan hun skal håndtere en situasjon som for henne ser ut som om hennes to eiere slåss.

Vi var til atferdsterapeut bla pga dette, og hun mente Tulla kunne ha behov for å kontrollere ting, altså situasjonen rundt henne. At hun ville vi skulle roe oss fordi det ble for voldsomt, og dette prøvde hun å formidle ved å hoppe og nafse. Mulig det, uten at man skal trekke noen konklusjoner om at hun er såkalt "dominant", men rett og slett bare "vil ha fred og ro og prøver å gjøre noe med det når ting blir veldig voldsomt". Hun har bare måttet lære seg at noen ganger ER ting litt voldsomt, uten at hun får gjort så mye med det, og at hun bare må ta det med ro og prøve å ikke bry seg.

[Djervekvinnen]

Ja årsakene kan være forskjellige, men som jeg sa har jeg opplevd dette på hunder som har relativt høyt stressnivå og er lett å stresse opp. Men og så kan det være grunner slik du nevner som at de vil være med på leken, er litt sikker på situasjonen osv. Mange hunder demper jo ting ved leking.

Men det viktigste er at man ikke misforstår og tror at hunden er agressiv, sint, farlig osv. Det er lettere å ta tak i det da tror jeg.

[Willma]

Takk for svar. Er klar over at han ikke er SINT. Da hadde jeg nok ikke skrevet her, men oppsøkt hjelp

Han reagerer ikke hvis vi er rolige. Så det er nok at han blir ivrig/gira.

Han får beskjed om å slutte, eller legge seg.. Får hvertfall IKKE lov til å styre leken vår.

Hva skal jeg gjøre når han løper etter å bjeffer på meg når jeg selv løper? Si NEI?

VI trente litt på dette tidligere. Jeg jogget og samboeren min holdte han, og sa NEI når han prøvde å løpe etter. Etterhvert så funka det.. dette i bånd.

(igjen: ikke at jeg løper så innmari mye).

Er også litt redd for HVIS han en dag finner på å nappe i noen. Ikke alle som vil se forskjell på en overivrig unghund og en hund som biter.

Nå slipper vi han ikke der hvor det ferdes mye folk, så sjangsen for å støte på en jogger er minimal. Men sjangsen ER der jo.

-Derfor vil vi ta tak i dette mens han enda er unghund.

[belgerac]

Takk for svar. Er klar over at han ikke er SINT. Da hadde jeg nok ikke skrevet her, men oppsøkt hjelp

Han reagerer ikke hvis vi er rolige. Så det er nok at han blir ivrig/gira.

Han får beskjed om å slutte, eller legge seg.. Får hvertfall IKKE lov til å styre leken vår.

Hva skal jeg gjøre når han løper etter å bjeffer på meg når jeg selv løper? Si NEI?

VI trente litt på dette tidligere. Jeg jogget og samboeren min holdte han, og sa NEI når han prøvde å løpe etter. Etterhvert så funka det.. dette i bånd.

(igjen: ikke at jeg løper så innmari mye).

Er også litt redd for HVIS han en dag finner på å nappe i noen. Ikke alle som vil se forskjell på en overivrig unghund og en hund som biter.

Nå slipper vi han ikke der hvor det ferdes mye folk, så sjangsen for å støte på en jogger er minimal. Men sjangsen ER der jo.

-Derfor vil vi ta tak i dette mens han enda er unghund.

Jeg foreslår at du begynner med godbiter i disse situasjonene. Tenk trening hver eneste gang du setter hunden i situasjoner som du på forhånd kan forutsi "trigger" han.

Begynn å fore hunden med godbiter med en gang dere begynner å tulle (eller løpe). Spising er en adferd som roer hunden ned istedet for å gire opp (i motsetning til strenge "nei" og dytting).

Gjør de kinkige situasjonen til noe positivt, som hunden gleder seg til :-)

EDIT: Jeg vil legge til at jeg har benyttet omtalte godbit-taktikk med stort hell på min egen hund som trigger på bjeffing fra nabohundene. Litt pes med massevis av godbiter i starten, ja! Men når det blitt litt rutine i dette begynner hunden etterhvert å assosiere bjeffingen med godfølelser, og bjeffer ikke så mye lenger selv om hun ikke får godbit hver gang. Ting går seg til med litt tålmodig kløktighet fra eiers side

[Willma]

Når det herjes..løpes... skal jeg da stoppe "leken", sitt, godbit......og fortsette leken?

[belgerac]

Når det herjes..løpes... skal jeg da stoppe "leken", sitt, godbit......og fortsette leken?

Du får prøve deg litt frem. Pass på så du ikke får et mønster i at hunden først hisser seg opp og deretter få godbit.

Jeg ville gjort slik: Satt igang med litt forsiktig herjing/dulting. Herjer dere altfor intenst i starten vil hunden sannsynligvis rekke å hisse seg opp og gå imellom. Start forsiktig og kast ut godbiter til hunden mens herjingen pågår. Ville ikke stilt noe krav til verken sitt eller noe annet.Hunden skal bare observere at dere herjer, og gjennom flere korte økter skal den etterhvert forbinde herjing med godbitdryss.

Dette er viktig: Det skal drysses rikelig og jevnt med godbiter mens dere herjer. Så fort dere slutter å herje så slutter godbitene å komme også.

Tren i korte økter, men kjør gjerne flere økter på rappen med pauser i mellom. Pass på at det er ulik lengde på pausene. Hunden skal kjede seg i pausene, og bare glede seg til dere begynner å herje igjen

Når hunden har begynt å forstå denne leken, kan dere herje mer og mer intenst. Og lengre.

Samme prinsippet kan overføres til løping.

[Toril]

Hei til deg.Hvorfor må det herjes når dyret er i samme rom som dere.Kan ikke det begrenses til når bikkja er ute eller noe?Normal flokk oppførsel er det nok ikke tenker den ratt. Og selvfølgelig vil en unghund bli med på sin måte,da med hopping og uten hender blir det tennene de tar tak med,naturlig nok .

[Willma]

Vel.. vi er en normal ung familie(uten barn), og da er det normalt med litt herjing og lekeslossing Vi lar ikke bikkja styre livet vårt. Tenk om det hadde vært barn i huset ? Da hadde det daglig vært herjing, grining, lek osvosv rundt hunden. Jeg mener en hund bør tåle såpass.

[Toril]

Hei igjen. Såklart de skal tåle litt, men hvis det hadde vært barn der, så hadde jo dere voksne vært på sidelinja på en måte og da hadde dere lett kunnet styre bikkja.Det er vel når dere herjer dere i mellom det blir litt ugreit eller?Men ser over her at dere har fått mange gode råd. Prøv dem ut ,så blir det nok ro på dyret. Har kjent en hund før ,samojed, den taklet ikke herjing i hele tatt. Eierne der gjorde heller aldri noe forsøk på å trene vekk oppførselen. Lykkke til

[giggi]

Det gjør border collie tispa mi på 4år også. Men det er bare til å si gå å legg deg/ kutt ut, så slutter hun. Hun begynner å bjeffe hvis noen venner av meg tuller med hverandre(kun hvis hun kjenner minst en av dem godt), og hvertfall hvis noen "herjer" med meg. Egentlig ganske praktisk, kommer sikkert til å få komentarer på den, men slik som igår begynte to kompiser å "lekesloss" mitt på gata, utrolig barnslig da, men jeg gav beskjed om at det var ok,selv om hun var ganske stresset var hun rolig, helt til det tok enda mer av og det ble mer enn leking. Da bjeffet hun igjen og kjeftet litt på dem og begge roet seg, og dette var etter jeg og noen venninner allerede hadde prøvd å få dem til å slutte, men å si "jaja, ro dere, begge har vunnet" hjalp ikke stort gitt Ble litt OT her nå da men.

[Willma]

Vi har gjort det rett hittil ser jeg..

Han er ikke ALLTID slik, men noen ganger.

takk for råd!