Gå til innhold
Hundesonen.no

Groenendal vs. malle


Marge

Recommended Posts

Men av de få mallene jeg har sett, så vet jeg med meg selv at jeg aldri ville hatt malle, og jeg anbefaler den ikke til noen. Men alt kan jo gå.
Jøss, du anbefaler ikke malle til noen som helst? Du har lite kjennskap til rasen, og dine erfaringer er basert på noen veldig få individer - men anbefalinger kan du gi? Og du skriver veldig mye "jeg tror", "det virker som", "jeg har hørt" osv. Synes bare det blir litt feil når noen med svært begrenset erfaring bare slenger ut masse synsinger i hytt og pine - og det er jo noe jeg synes du gjør i hver eneste rasetråd.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at jeg har fått litt "juling" for utsagnet mitt om førstegangshund - og jeg legger meg flat og innrømmer at det er litt dårlig formulert. Det jeg mener er at man bør ha kjennskap til rasen når man anskaffer seg en belger. Man bør vite hva man skal "bruke" den til, før man bestemmer seg for type og linjer osv. Det er store variasjoner innenfor de fire forskjellige typene utfra hvilket oppdrett de kommer fra. Men det som er helt sikkert er at belgeren er en kjapp og lærevillig rase, både på godt og vondt.

Det trådstarter ville vite var forskjellen på disse to variantene og svaret er vel gitt!

Min mening er at i utgangspunktet så er det ikke noe forskjell, men mallen er blitt avlet for mere bruks enn det gønnisen er, og har av den grunn blitt en "skarpere" hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen Groenendaeler virker til å ha noe mindre trøkk(roligere) en terver, men de kan være noe skarpere enn tervene. Jeg personlig synes det er fint at "alle" andre tror belgeren er en ekstremhund, da er det kanskje litt mer gjennomtenkt valg for de som kjøper de.

Men belgeren er har det meste av det meste i forhold til de fleste andre raser uansett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden og Toller passer fint som redningshund så da skjønner jeg ikke hvorfor Groenendael ikke skulle gjøre det. Kjøper du fra brukslinjer der det f.eks. er dokumentert at mor og far har gjort det bra i bruks, så føler vel en del at det er større sjanse for at dette passer avkommet enn om man "gambler" fra utstillingslinjer der foreldrene ikke er testet på samme måte. Siden Malinois er den varianten som hovedsaklig blir avlet på brukslinjer har den blitt populær for dette bruket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger en annonse på brukshundforumet (www.brukshundforumet.com) hvor en oppdretter vil sette ut flere hannvalper på fôr (du betaler ikke før hunden er 1år og ferdig røntget) og da har oppdretter rett til å ha et kull på hunden hvis de bestemmer seg for det.

Anyways, rasen var Groenendael og valpene var etter premierte foreldre og de hadde flere gode arbeidshunder bakover i slekta også. Fikk en feeling av at oppdretteren virkelig ikke ville selge dem som familiehunder.

Kanskje du kunne snakket med henne? Det er en annen på sonen her som har hund fra denne oppdretteren og jeg tror hun har mer enn nok hund til det hun driver med (bruks, ipo) så jeg tror du har evig nok redningshund i en slik en :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Ut ifra svarene deres antar jeg at man vil kunne finne en gronnis som egner seg sånn omtrent like godt til redningshund som en malle gjør..?

Ja, det er fullt mulig å finne groenendael som vil egne seg like godt som redningshund som en malle - kanskje bedre faktisk. Det finnes oppdrettere av groenendael i både Norge og Sverige som kan bidra med hund til slike formål.

Nangijala og Nanduriah i Norge, kennel Belgerac i Sverige er de jeg kommer på i farten.

Utover det så tror jeg nok at selv den svartingen jeg har hjemme ville kunne blitt en mer enn duganes redningshund, og hun er faktisk fra utstillingslinjer fullt og helt.

Noen Groenendaeler virker til å ha noe mindre trøkk(roligere) en terver, men de kan være noe skarpere enn tervene. Jeg personlig synes det er fint at "alle" andre tror belgeren er en ekstremhund, da er det kanskje litt mer gjennomtenkt valg for de som kjøper de.

Men belgeren er har det meste av det meste i forhold til de fleste andre raser uansett. :ahappy:

Jeg opplever overhodet ikke svartingene som skarpere enn terven, jeg opplever i grunnen ikke langhårsbelgerne generelt som skarpe i det store og det hele.

Den største forskjellen innad er hvor langt ute stresset ligger - og generelt så synes jeg det er mindre stress i de sorte enn i de rød. (langhåra) - men ikke mindre arbeidskapasitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største forskjellen innad er hvor langt ute stresset ligger - og generelt så synes jeg det er mindre stress i de sorte enn i de rød. (langhåra) - men ikke mindre arbeidskapasitet.

Ja, det inntrykket sitter jeg og med. Får innimellom litt sånn 'setterfølelse' av terver, men ikke fullt så ofte med de svarte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...