Gå til innhold
Hundesonen.no

Groenendal vs. malle


Marge

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har litt kjennskap til mallen, men ingenting når det gjelder groenendal. Er det noen som kan fortelle meg litt om egenskapene ved disse to typene, altså med vekt på forskjellen mellom dem?

Skrevet

Tja, i følge standarden så er det jo bare hårlag og farge som skiller dem. Men sånn i virkeligheten så er det vel litt mer enn kun dette som skiller de to. Sikkert andre som kan mer om dette enn meg.

Skrevet

Inntrykket mitt er at mallen er mer krevende og trenger en litt fastere hånd. Men kommer jo helt ann på individ osv. Har lite kjenskap til rasen. Terv Og gronis da? Hva er forskjellene der?

De mallene som er i Norge i dag, er vell først og fremst "gode" maller med bra stamtavle avlet for hardt arbeid. Arbeidsnarkoman delux. (Mitt intrykk.. trenger ikke vere sånn altså.).. Den rasen tenker lynkjapt og kan til og med være for god for politi å bruke. Dem har evnen til å tenke selv, og er langt i fra en schæfer. Schæfere er mye mer dafne. De er avlet for å brukes, og det viser veldig godt.

virker som de tåler en støyt. Det er liksom litt mer trøkk i denne rasen i forhold til groniser. Ikke en rase jeg går rundt og anbefaler i alle fall.. Tror ikke jeg hadde taklet en malle, men allikevell tror jeg at jeg hadde greid en gronis. Jeg liker belgere, men kunne ikke tenkt meg en selv for det om.

Ellers så har dem antagelig et vokterinstikt, som de fleste gjetere. De kan være ganske "skarpe" (Altså smarte og litt farlige på en måte). Skal du ha en malle, BØR du være flink å lese hunder i alle fall. For desse tenker kjapt. Krever mye av eier...

Skrevet
Inntrykket mitt er at mallen er mer krevende og trenger en litt fastere hånd. Men kommer jo helt ann på individ osv. Har lite kjenskap til rasen. Terv Og gronis da? Hva er forskjellene der?

De mallene som er i Norge i dag, er vell først og fremst "gode" maller med bra stamtavle avlet for hardt arbeid. Arbeidsnarkoman delux. (Mitt intrykk.. trenger ikke vere sånn altså.).. Den rasen tenker lynkjapt og kan til og med være for god for politi å bruke. Dem har evnen til å tenke selv, og er langt i fra en schæfer. Schæfere er mye mer dafne. De er avlet for å brukes, og det viser veldig godt.

virker som de tåler en støyt. Det er liksom litt mer trøkk i denne rasen i forhold til groniser. Ikke en rase jeg går rundt og anbefaler i alle fall.. Tror ikke jeg hadde taklet en malle, men allikevell tror jeg at jeg hadde greid en gronis. Jeg liker belgere, men kunne ikke tenkt meg en selv for det om.

Ellers så har dem antagelig et vokterinstikt, som de fleste gjetere. De kan være ganske "skarpe" (Altså smarte og litt farlige på en måte). Skal du ha en malle, BØR du være flink å lese hunder i alle fall. For desse tenker kjapt. Krever mye av eier...

Litt OT, men hvorfor svarer du når du har lite kjennskap til rasen? Og kan ikke en schäfer tenke selv?

Forsjellene er store utfra linjer. Det første trådstarter bør gjøre er å bestemme seg for hva hunden skal brukes til og hvor mye tid h*n vil bruke til trening osv. Belger er ingen førstegangs hund, uansett linjer. De er ganske oppfinnsomme og man trenger en stor posjon overbærenhet og ikke minst humor med en belger i hus. Men det er også sånn at de blir hva du gjør dem til. En i nabolaget har en malle og den er kun turkompis - og det fungerer kjempefint. En snill rolig familiehund.

Skrevet
Litt OT, men hvorfor svarer du når du har lite kjennskap til rasen? Og kan ikke en schäfer tenke selv?

Forsjellene er store utfra linjer. Det første trådstarter bør gjøre er å bestemme seg for hva hunden skal brukes til og hvor mye tid h*n vil bruke til trening osv. Belger er ingen førstegangs hund, uansett linjer. De er ganske oppfinnsomme og man trenger en stor posjon overbærenhet og ikke minst humor med en belger i hus. Men det er også sånn at de blir hva du gjør dem til. En i nabolaget har en malle og den er kun turkompis - og det fungerer kjempefint. En snill rolig familiehund.

Belger er ingen første gangshund? Synes jeg klarer meg fint jeg. Kommer jo litt ann på personen som har den også. Men enig at man bør vite hva man vil med hunden. Og en belger bør brukes aktivt. Hadde jeg bestemt over alle belger eiere skulle de blitt brukt. Men det er en annen diskusjon.

Skrevet
Hvorfor ikke?

Ja det sier jeg og.... Jeg hadde belger som førstegangs hund, og angrer ikke på det. Klart, jeg gjorde mange feil med han, men det ble da hund av han til slutt og?!

Og det gjelder vel ikke BARE belger at de krever en del? Det er vel hva man gjør det til selv?

Så lenge man bruker sunt folkevett, litt tid på miljø/sosialisering og gjerne går et valpekurs e.l. så skal det faktisk ikke så mye til for at det blir hund av dem og.

Klart, man kan være uheldig å få en hund som rett og slett ikke passer med det man hadde tenkt seg, men jevnt over, så er det ikke SÅ mange problemhunder av typen belger, som det kan være av andre raser.

Oppfinnsomhet finner man igjen i stort sett alle hunderaser med litt drifter, og under/overstimulerte hunder vil finne på noe om du kaller det en belger eller en labrador (eller en annen rase for den saks skyld).

Humor og overbærenhet kan man jo ha om man har hatt 1 eller 10 hunder...

Forskjellen mellom bruks og utstillingslinjer er vel at i s.k. brukslinjene er det vel litt mer jakt og vakt, og kanskje en "ørliten" forskjell i terskel når det gjelder stress (jeg vil tørre å påstå at stresset i en under/overstimulert bruksmalle, er noget høyere enn hos en med s.k. utstillingslinjer)...

Nå gidder jeg ikke la dette gli over i en diskusjon om mentaliteten hos belgeren generelt, og bli en heftig "bruks vs. utstillings" diskusjon, for de finnes det nok av. Men jeg vil tørre å påstå at mentaliteten på belgeren ikke er så ille nå som mange skal ha det til.... Ser langt flere avbalanserte belgere nå for tiden, enn jeg gjorde på den tiden jeg begynte med belgere for en del år tilbake...

Skrevet
Ja det sier jeg og.... Jeg hadde belger som førstegangs hund, og angrer ikke på det. Klart, jeg gjorde mange feil med han, men det ble da hund av han til slutt og?!

Vi gjør alle feil, enten det er den første eller den siste hunden man har :happy: Det perfekte hundehold tilhører en verden hvor alle er lykkelige og friske, og krig er en gang oppfunnet. Vel, de fleste hunderaser takler fint å være prøveklut hvis man, som du sier, bruker sunt folkevett, osv.

(Det er dermed ikke sagt at en malle fra skikkelig høygir-brukslinjer, passer inn i en hver nybegynners familie, men det er en annen historie)

Skrevet

Ace er min første hund. Hadde ikke peiling på hva jeg gikk til for å si det sånn. Men det har nå gått seg til både her og der. Det er som med belger, som med alle hunderaser: en må ha interessen, bruke hunden til noe fornuftig enten det er spor, ag eller tur osv.

Jeg kjenner ingen maller personlig, og vet heller lite om forskjeller mellom dem og terv/groendael. Men jeg inbiller meg at de er en smule mer "hardføre" enn "vanlig belger". (missforstå meg rett) Men alt ettersom linjer og avl generelt. Og hva man vender hunden til, tror jeg. En terv kan bli en liksågod brukshund som malle, hvis de blir trent til det. Igjen spiller genetikken mye inn også.

Guest Gråtass
Skrevet
En terv kan bli en liksågod brukshund som malle, hvis de blir trent til det. Igjen spiller genetikken mye inn også.

.. Og der falt jeg av lasset.. Det var å motsi seg selv i en setning det. Genetikken er en vesentlig del av hundens nervekontruksjon ergo kan man ikke trene noe hunden ikke er i bestittelse av. Har en hund lav jakt, kan man trene den opp noe, slik at den kanskje blir moderat i sin jakt, men den vil aldri bli høy. Akkurat som en hunds mot er forutbestemt av de genetiske egenskapene hunden er medføst med.

Når det gjelder malle versus groenendael eller tervuren, så tror jeg hele cluet er hvilke linjer man velger.. Jeg har sett utstillingsmaller som har vært som små søte lammunger og jeg har selv hatt bruksmaller som har spist små søte lammunger til frokost (bokstavelig talt)..

Spørsmålet er : Hva vil du ha? Hvilke rase dekker best opp det? Hvor ekstremt vil du ha det? Kennel Nangijala har gronnis valper nå som etter sigende er skikkelig hurramegrundtbruksvalperfulleavfuttogtæl så at det finnes er jeg ikke i tvil om, det er bare å vite hva man ser etter og hvor man ser.

Skrevet

Nå har ikke jeg enorm kunnskap om verken ene eller andre rasen, men dette er det bildet jeg har dannet meg etter å truffet en del maller og etter første halvannet året med en groenendael i hus.

De mallene jeg har truffet virker langt mer 'alvorlige' enn en gjennomsnittlig groenendael. Eierne går alltid med minimum et øye på hunden, klar til å ta tak i den hvis den finner på noe 'tull'. De virker svært intense, og jeg har sett flere kamper om hvem som skal være 'sjef' mellom maller og deres eiere. De ser også ut til å være temmelig skarpe og har ingen problemer med å ordne opp i ting selv hvis de får lov. Disse tingene ser jeg på som 'problemet' med å skulle hatt en malle i hus, når det gjelder aktivitetsnivå, som jeg synes det virker som mange tror er det 'verste' med malinoisen, tror jeg ikke at min groenendael står noe tilbake for en malle.

Fant vel ut i en annen diskusjon at jeg er den her inne med den groenendaelen med desidert mest brukshunder i stamtavla, likevel kunne jeg ikke tenkt meg en malinois nå som jeg etterhvert håper å stifte familie. Det hadde blitt som natt og dag mistenker jeg.

Edit: De mallene jeg snakker om er da fra bruks/tjenestehundlinjer, har aldri truffet en utstillingsmalle.

Skrevet
.. Og der falt jeg av lasset.. Det var å motsi seg selv i en setning det. Genetikken er en vesentlig del av hundens nervekontruksjon ergo kan man ikke trene noe hunden ikke er i bestittelse av. Har en hund lav jakt, kan man trene den opp noe, slik at den kanskje blir moderat i sin jakt, men den vil aldri bli høy. Akkurat som en hunds mot er forutbestemt av de genetiske egenskapene hunden er medføst med.

Min personlige synsing, kjære deg.

Skrevet
Sammenligner dette med dette :

En Toller er en Border Collie light.. og en Groendal er en Malle light.

Umulig å bruke den sammenligningen, da Toller er en retriever/"fuglehund", og BC er en gjeterhund, og de har totalt forskjellige forutsetninger. Ellers skriver jeg under på Belgerguris innlegg, ut i fra min begrensede erfaring med disse rasene.

Skrevet
Sammenligner dette med dette :

En Toller er en Border Collie light.. og en Groendal er en Malle light.

Det blir etter min mening helt feil. Man må skille mellom bruks- og utstillingslinjer, det er helt klart. Jeg har sett mallere daffere enn bichoner, og jeg har sett maller som jeg ikke ville klart å ha selv om jeg drev på hele døgnet med dem. Brukslinjene er vel kjent for å være ekstreme - krever mye arbeid, mye mosjon og er ikke en førstegangshund. En belger fra fornuftige, ikke nevrotiske, utstillingslinjer derimot, tror jeg de aller fleste førstegangseiere med en normal porsjon fornuft og vilje til å ta imot hjelp fra kursholdere osv. kan klare.

Min belger - som absolutt er nok å jobbe med - har tilbrakt halvannen måned på hytta i sommer. Der har de halvannet mål som hun og de andre hundene løper fritt rundt på. Utenom det har hun ikke fått noe nevneverdig mental trening utenom et par treninger og et kurs i sommer. Hun slapper av og nyter livet til det fulle - men kommer nok til å storkose seg med å komme igang med jevn trening igjen også. Noen ganger føler jeg at alle skal hause opp hvor vanskelig det er å være belgereier noe så voldsomt.

Guest Maria Eng
Skrevet
Noen ganger føler jeg at alle skal hause opp hvor vanskelig det er å være belgereier noe så voldsomt.

Hehe enig med deg. Før jeg kjøpte min første malle leste jeg alt mulig jeg fant vedr. mallen på forum i inn- og utland og lurte fælt på hvordan jeg skulle rekke med det det visstnok 'ekstreme' aktivitetsbehovet (lagde meg t.o.m. en ukesplan :rolleyes: )

Vet ikke om jeg har vært veldig heldig, men de to jeg har/har hatt (brukslinjer) er/var selvfølgelig ekstremt arbeidsvillige og trenger, som alle brukshunder en del trening, men hjemme har de en utrolig evne til å slappe av :D og er overhodet ikke masete, eller stresset...så sant du ikke har vært så dum og glemt en ball i lommen på en jakke i garderoben på soverommet..ja da må man bare jobbe seg gjennom døren seff :D

Skrevet

Jeg spør ikke fordi jeg skal velge én av dem, jeg spør bare fordi jeg har veldig lite kjennskap til groenendael. Dette trenger derfor ikke å bli en ny diskusjon om "mallens negative sider", egentlig ikke om hva som er best eller ei i det hele tatt. Hva som er best kommer jo an på hva man er ute etter. Jeg ville bare gjerne vite mer om forskjellene på disse to typene, og takk til dere som har svart på det! :D

Skrevet
Litt OT, men hvorfor svarer du når du har lite kjennskap til rasen? Og kan ikke en schäfer tenke selv?

Forsjellene er store utfra linjer. Det første trådstarter bør gjøre er å bestemme seg for hva hunden skal brukes til og hvor mye tid h*n vil bruke til trening osv. Belger er ingen førstegangs hund, uansett linjer. De er ganske oppfinnsomme og man trenger en stor posjon overbærenhet og ikke minst humor med en belger i hus. Men det er også sånn at de blir hva du gjør dem til. En i nabolaget har en malle og den er kun turkompis - og det fungerer kjempefint. En snill rolig familiehund.

Jeg svarer det jeg har hørt fra erfarne hundefolk, og litt fra mitt eget inntrykk. Jeg svarer aldri dersom jeg ikke har "noe peiling i det hele". Og jeg sa aldri at schæfer ikke har evnen til å tenke selv. Jeg mente i alle fall å si at mallen tenker enda fortere, og er forøvrig kjappere en schæferen.

Og som alle andre sier så har det MYE med linjer, selve individ og selfølgelig eier, ettersom hvordan hunden blir. Og det jeg har hørt om Mallen, er at den har blitt omtrent kun avlet som brukshund, derfor bør ikke mallen være en førstegangshund. (Kommer ann på individ.). Men av de få mallene jeg har sett, så vet jeg med meg selv at jeg aldri ville hatt malle, og jeg anbefaler den ikke til noen. Men alt kan jo gå.

Groendael derimot har jeg mere troen på. Har egentlig mer kjenskap til terv for å være ærlig. (Derfor lurer jeg på forskjellen mellom terv og gronis?) Ja. jeg tror jeg kunne taklet en gronis/terv (fra utstillingslinjer i alle fall).

De mallene jeg har truffet virker langt mer 'alvorlige' enn en gjennomsnittlig groenendael. Eierne går alltid med minimum et øye på hunden, klar til å ta tak i den hvis den finner på noe 'tull'. De virker svært intense, og jeg har sett flere kamper om hvem som skal være 'sjef' mellom maller og deres eiere. De ser også ut til å være temmelig skarpe og har ingen problemer med å ordne opp i ting selv hvis de får lov. Disse tingene ser jeg på som 'problemet' med å skulle hatt en malle i hus, når det gjelder aktivitetsnivå, som jeg synes det virker som mange tror er det 'verste' med malinoisen, tror jeg ikke at min groenendael står noe tilbake for en malle.

Litt sånn jeg også ser det. Dem kan finne ut være "sjef" over eier. Men jeg har aldri sett malle sjefe over eier, fordi de eierene var erfarne og vet hva som skal til. De har et vokterinstinkt i alle fall. Og virker veldig skarpe.

Skrevet

Hra hatt tre typer av belgere. Merket stor forskjell på de jeg hadde. Terven var som "terver flest". Glad og trippete, vimsete men lett å jobbe med.

Gronnisen var noe mer "skarp" enn terven, trippete og glad i å jobbe.

Mallen var hakket vassere enn gronnisen, ikke så trippete og veldig glad i å jobbe.

Belgere er herlige, vakre og moro å jobbe med. Men ikke tro de er tomme i hodet. De har egen vilje dem og.

Man skal ikke være førstegangseier for å eie en belger, en schäfer, en dobber, en rottis, en nappe, en kaukasier, en riesen, en aussie, en bc, en toller, en ditten og en datten. Nei, man får skaffe seg en golden først og ha den fra valp til den tar kvelden før man skafer seg den rasen man vil ha. For da har man så innmari god erfaring og kunnskap om f.eks en belger, og man kan skryte på seg å ha hatt hund i 10-14 år.

Herremin. Vil man ha belger og har ikke hatt hud før så kjøper man seg en belger fra en oppdretter som gir bra oppfølging og så går man på kurs. Man blir ikke noen bedre belgereier av å ha hatt en golden i 14 år!

Guest Gråtass
Skrevet
Herremin. Vil man ha belger og har ikke hatt hud før så kjøper man seg en belger fra en oppdretter som gir bra oppfølging og så går man på kurs. Man blir ikke noen bedre belgereier av å ha hatt en golden i 14 år!

:D

Jeg har hatt flere belgere, kan jeg kjøpe meg en golden da, mon tro? :D

Skrevet
:D

Jeg har hatt flere belgere, kan jeg kjøpe meg en golden da, mon tro? :D

Nei. Har du hatt hund før kan du ikke kjpe deg golden. Det er bare dem som ikke har hatt hund før og so kun vet at en hund har fire ben, hode og hale som kan ha golden. *blÅnndi*

Guest Gråtass
Skrevet
Nei. Har du hatt hund før kan du ikke kjpe deg golden. Det er bare dem som ikke har hatt hund før og so kun vet at en hund har fire ben, hode og hale som kan ha golden. *blÅnndi*

Ooooki *Tvinne hår og tygge tyggis*

Skrevet
Hra hatt tre typer av belgere. Merket stor forskjell på de jeg hadde. Terven var som "terver flest". Glad og trippete, vimsete men lett å jobbe med.

Gronnisen var noe mer "skarp" enn terven, trippete og glad i å jobbe.

Mallen var hakket vassere enn gronnisen, ikke så trippete og veldig glad i å jobbe.

Belgere er herlige, vakre og moro å jobbe med. Men ikke tro de er tomme i hodet. De har egen vilje dem og.

Man skal ikke være førstegangseier for å eie en belger, en schäfer, en dobber, en rottis, en nappe, en kaukasier, en riesen, en aussie, en bc, en toller, en ditten og en datten. Nei, man får skaffe seg en golden først og ha den fra valp til den tar kvelden før man skafer seg den rasen man vil ha. For da har man så innmari god erfaring og kunnskap om f.eks en belger, og man kan skryte på seg å ha hatt hund i 10-14 år.

Herremin. Vil man ha belger og har ikke hatt hud før så kjøper man seg en belger fra en oppdretter som gir bra oppfølging og så går man på kurs. Man blir ikke noen bedre belgereier av å ha hatt en golden i 14 år!

Enig :D .

(Men mener forsatt at malle ikke er en førstegangshund)

jeg har border mix som førstegangshund og har aldri angret på valget :D . Fillen så lett å ha med å gjøre denne hunden. Han er unik og det finnes ingen lik! For å si det slik så tror jeg en chihuahua hadde vert mer krevende enn han :D . Den må du jo følge mer med på osv. Og jeg mener det seriøst altså. Skal vedde på at en golden retriver hadde vert vanskeligere enn han. Han ble "nesten litt for lett å ha med å gjøre". Så da ble 1 hund til 2 :D . Men den nye krever MYE mer altså.

¨

Men ville ikke valgt hund fra de aller mest krevende linjer som førstegangshund (I alle fall ikke dersom det er bc, belger osv).. Men kommer jo ann på hva du som eier er instilit på selvfølgelig. Alt går dersom man vil det nok. =)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...