Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt stolteste øyeblikk som hundeeier


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Er på jakt etter ditt stolteste øyeblikk, enten det er på utstilling, ag el bare en liten ting i hverdagen.

Eg for min del har to stolte øyeblikk.

Vi var på besøk til noen venner av meg som har fått seg en liten gutt. første gang Akita fikk møte lille Lucas på 3 mnd.

Ho får beskjed om å legge seg og gjør det. Etter en stund så blir ho veldig nysgjerrig på han lille krabaten som sitter i stolen sin nede på gulvet. Går bort til han, legger seg ned, og legger hode mellom bena hans. De ser på hverandre med store øyner, og så legger ho hode sitt på skakke, de ser og ser. Studerer hverandre nøye. Og så begynner Akita å sleike Lucas sine tær. Han sperrer opp øynene og begynner etterhver å le. Og så legger ho hode sitte ned mellom beina igjen.

Blei skikkelig stolt. Første gang Akita har møtt en så liten bebis:)

Den andre situasjonen er mer på treningsdelen.

Vi har øvd på å gå mellom oss og moffen, som vel er en strekning på 200 m uten bånd.

Dette har etterhvert gått greit, men så møtte vi en mann på vei hjemover hin dagen. det er noen som ikkje har skjed før.

Men Akita imponerte meg, gikk fint ved siden min og gjore meg stolt :console:

Håper å høre deres stolte øyeblikk :wub:

Mvh Anette & Akita

Skrevet

Jeg har også to, vet ikke helt hvilket som varmet mest, og de er ikke noen store historiske øyeblikk, men veldig fornøyd fordet!

Mitt stolteste øyeblikk nr.1: Tai er veldig hundeagressiv, desverre, og kjæresten min anskaffet seg valp for fire år siden, da de skulle treffes for første gang, var jeg veldig nærvøs, og vi bestemte oss for å ta det rolig. Det gikk bare, SÅ bra, valpen kunne krabbe rundt oppå henne og tygge på ørene hennes uten ett knuff fra hennes side, hun var bare glad og blid! I dag bor vi sammen alle fire og det har aldri vært noe bråk fra noen her.

Mitt stolteste øyeblikk nr.2: Tai er amstaff, og den rasen er jo beryktet for litt av hvert, og en dag vi var ute på tur fikke jeg en krass kommentar av to gammle damer, som gikk og holdt hardt på veskene sine i høstkulden... Er ikke det der en sånn som spiser barn til frokost? Standard kommentar egentlig... Uansett vi gikk videre, ganske oppgitte egentlig, på tilbakeveien møtte vi en barnehage, med en ca 15 unger, og de ville jo såklart hilse, noe de fikk både av meg og barnehagetantene. Nå har det seg slik at Tai var besøkshund i hjemmekommunen, og hun har ikke glemt gamle kunster, og oppfører seg som tatt ut av en bok, selvfølgelig går de sammen gamle kråkene forbi, med store øyne! Var egentlig ganske fornøyd da!

Skrevet

Er stolt av pelsen nesten hele tia jeg da.. hihi.. :console:

Men har to ting som også varmet ekstra!

Det ene var da vi var på utstilling, og vi hadde benket oss ne ved "mynderingen" hvor det florerte av mynder av forskjellig slag! Så kom en mann bort til meg, og spurte om han kunne få ta bilde av zoey, fordi han syntes hun var den vakrste av alle hundene den dagen! Han kom til og md tilbake flere ganger.. Da var mor stolt da :wub:

Og den andre gangen var nå for litt siden!

Vi var på ag trening, og zoey lå i buret sitt å slumret (trodde jeg) jeg satt ved siden av buret. hun hadde burluka oppe, og båndet på, Og jeg trodde også jeg hadde foten på lenka (noe jeg IKKE hadde)

Og s skulle en anne hund gå tunellen, og eieren roper "GJENNOM" med høy glad stemme!

Dermed stormer Zoey ut av buret og på vei mot tunellen! Før jeg fikk summa meg var hu et godt stykke mot de som trente, Perpleks som jeg ble fikk jeg bare kauka ut " HOI! ZOEY KOM HER!" Og bikkjepelsen bråstopper, og kommer tilbake like kjapt!

Hørte folk mumle noe om at "det der var en mynde med innkalling jah"

Og dermed var mor stolt igjen :cry:

Skrevet

Her om dagen sneik bikkja seg ut i besøkshagen (uten gjerde, og vei rett bortenfor) etter en ***** katt. Han børna rundt som en gærning, og da jeg endelig rakk å reagere og ropte "HIT!", kom han **** meg rett inn med en gang. Da var 'a mor stolt, kattegæren som han er!

Skrevet

Mange stolte øyeblikk,her er ett . Jeg og min ene schafer var i skogen ,han løp løs og jeg var opptatt med sopp plukking.Brått hører jeg mange bjeller, han hadde løpt rett inn i en flokk sauer som hvilte.De løp i alle retninger og midt i flokken sto han helt rolig.Da kom tårene, for en katastrofe det kunne ha blitt og så utrolig stolt jeg var.Han var ikke trent på sau på noen måte.

Skrevet

Jeg ble veldig stolt da hunden bestod Funksjonsanalysen. Jeg hadde tidligere vært så nervøs for at hun ikke skulle klare det, så det var herlig når det gikk så bra.

Ellers blir jeg veldig stolt når andre skryter av hunden og hun er flink. :console:

Skrevet

Er stolt av ham omtrent hele dagen jeg:)

Men i dag var han helt spesiell. Han har en egen greie med barn, han elsker dem virkelig. Jeg jobber i barnehage, og tok ham med opp dit. Han blir jo "overfalt" av mange glade, småstøyende barn, og man skulle jo tro at han også skulle hisset seg litt opp, og lekelekeleke. For det gjør han når folk kommer løpende, og hoiende. Men nei da, hva gjør gutten min, omringet av unger som vil klappe og kose? Han legger seg ned han, på ryggen. Sprer bena, og åpner for magekosing. Og der ligger han, og blir kost og klappet. Og som han koser seg, øynene lyser virkelig når han er blant barn. Når han skal hilse på voksne hopper han gjerne litt og sånn, men ikke med barn. Da setter han seg, eller legger seg, og er så rolig som en gammel hund. Helt fantastisk, jeg er så glad for det.

Og da er jeg stolt altså, når foreldrene kan se hvor flink gutten min er :console:

Det samme skjer hvis jeg er i byen med ham og sånn, for unger blir jo helt woooow en dalmatiner de finnes på ordentlig se mamma se den filmen har jeg er prikkene ekte osv. Så da sier det seg selv at alle barn spør om å få klappe. Og det får de såklart lov til. Da legger han seg ned, midt i gågata, og bare slapper helt av. Herlig kar. :wub:

Skrevet

Jeg kommer ikke på en spes episode akkurat nå *tenke*, men jeg, og andre blir veldig imponert når de ser hvor snill og flink han er med småhunder(han er 32 kg, og vennene er under fem). Legger seg ned å leker. Inviterer de til lek, og roer seg ned når han blir for ivrig/voldsom.

Han er også veldig flink til å dempe seg når det er noe (katter ved matskåla feks). Andre hunder jeg kjenner går rett på glefs.

JO!

Dobbeltutstilling helga han var fire mnd er jeg veldig stolt over.

Fikk såå mye skryt, dommeren elsket han, og han oppførte seg som kongen av utstillinga. Masse oppmerksomhet med den lille kroppen og de fire hvite potene :P

Det ble 2 x BIR og 2 x 3BIG (av fem, og syv hunder. de som vant var eldre og mer utviklet).

Og:

En dag vi gikk i byen var det sikkert seks stykker som stoppet meg. Spurte hvilken rase det var, og syns han var utrolig lekker.

Skryt varmer et mammahundehjerte :)

Skrevet

Det er faktisk bare en bitteliten ting, men det var veldig stort for meg den gangen! Jeg trente den første hunden min i lydighet, hadde ingen peiling og jeg husker jeg tenkte: hvis jeg får ham til å gå fot en gang, da klarer jeg alt.

Han skjønte ikke en dritt, naturlig nok, siden jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre det - men så, etter litt jobbing og tenking og sånt, så tok vi begge poenget. Og han gikk fri ved foten som en liten konge.

Det var et veldig stort øyeblikk for en fersk hundetrener. :blink:

Skrevet

Hundeproblem 1: matmor har sagt "inn" - og hvordan hale ut utetiden - uten å nekte å gå inn?

Oj - jeg spiser gress - for da stopper hun jo alltid.

hundeproblem 2: Jeg er liten og vil lekeherje - men det later matmor som hun ikke ser.

Da later jeg som jeg må ut å tisse, og så fyker jeg noen ville runder på plenen i stedet, før jeg går inn.

hundeproblem 3: Jeg skal lære "slipp" og bytter gjerne med godbit, men hvordan både beholde leken og få godbiten?

For eksempel forter jeg meg å gjemme leken under en pute, og SÅ i "sitt" for å få godbiten.

Hundeproblem 4: Dette var et vanskelig tyggebein å få has på.

Jeg dytter det inn i menneskehendene, så kan de holde mens jeg tygger.

Hundeproblem 5: Jeg er vannhund og dette digre treet kan umulig bli liggende på tvers i vannkanten

Den tykke enden som er oppe av vannet kan ikke rikkes på. Men hva om jeg dykker ned til den tynne

enden og så svømmer og drar jeg den baklengs opp på land? Den enden var faktisk ganske lett,gitt,

og hele treet følger med opp. Dett var dett.

Dette betyr vel at mine stolteste øyeblikk er når bikkja mi finner sine løsninger på egen hånd. Selvom det kan bety "motstand", bry for meg - og det er jeg som blir "out-smarted", så er det slike øyeblikk som gjør det skikkelig "thrilling" å leve sammen med et dyr.

Skrevet

Er stolt av Ace hele tiden. Spesielt etter han ble noen lunde "voksen". Har flere øyeblikk som har vært fantastiske: Besto Funksjonsanalysen, første Certet og Bir på BSBK utstilling, når han endelig skjønte agility-prinsippet... Er så mye. For meg er han helt fantastisk uansett :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...