Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt stolteste øyeblikk som hundeeier


Akita

Recommended Posts

Er på jakt etter ditt stolteste øyeblikk, enten det er på utstilling, ag el bare en liten ting i hverdagen.

Eg for min del har to stolte øyeblikk.

Vi var på besøk til noen venner av meg som har fått seg en liten gutt. første gang Akita fikk møte lille Lucas på 3 mnd.

Ho får beskjed om å legge seg og gjør det. Etter en stund så blir ho veldig nysgjerrig på han lille krabaten som sitter i stolen sin nede på gulvet. Går bort til han, legger seg ned, og legger hode mellom bena hans. De ser på hverandre med store øyner, og så legger ho hode sitt på skakke, de ser og ser. Studerer hverandre nøye. Og så begynner Akita å sleike Lucas sine tær. Han sperrer opp øynene og begynner etterhver å le. Og så legger ho hode sitte ned mellom beina igjen.

Blei skikkelig stolt. Første gang Akita har møtt en så liten bebis:)

Den andre situasjonen er mer på treningsdelen.

Vi har øvd på å gå mellom oss og moffen, som vel er en strekning på 200 m uten bånd.

Dette har etterhvert gått greit, men så møtte vi en mann på vei hjemover hin dagen. det er noen som ikkje har skjed før.

Men Akita imponerte meg, gikk fint ved siden min og gjore meg stolt :console:

Håper å høre deres stolte øyeblikk :wub:

Mvh Anette & Akita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også to, vet ikke helt hvilket som varmet mest, og de er ikke noen store historiske øyeblikk, men veldig fornøyd fordet!

Mitt stolteste øyeblikk nr.1: Tai er veldig hundeagressiv, desverre, og kjæresten min anskaffet seg valp for fire år siden, da de skulle treffes for første gang, var jeg veldig nærvøs, og vi bestemte oss for å ta det rolig. Det gikk bare, SÅ bra, valpen kunne krabbe rundt oppå henne og tygge på ørene hennes uten ett knuff fra hennes side, hun var bare glad og blid! I dag bor vi sammen alle fire og det har aldri vært noe bråk fra noen her.

Mitt stolteste øyeblikk nr.2: Tai er amstaff, og den rasen er jo beryktet for litt av hvert, og en dag vi var ute på tur fikke jeg en krass kommentar av to gammle damer, som gikk og holdt hardt på veskene sine i høstkulden... Er ikke det der en sånn som spiser barn til frokost? Standard kommentar egentlig... Uansett vi gikk videre, ganske oppgitte egentlig, på tilbakeveien møtte vi en barnehage, med en ca 15 unger, og de ville jo såklart hilse, noe de fikk både av meg og barnehagetantene. Nå har det seg slik at Tai var besøkshund i hjemmekommunen, og hun har ikke glemt gamle kunster, og oppfører seg som tatt ut av en bok, selvfølgelig går de sammen gamle kråkene forbi, med store øyne! Var egentlig ganske fornøyd da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er stolt av pelsen nesten hele tia jeg da.. hihi.. :console:

Men har to ting som også varmet ekstra!

Det ene var da vi var på utstilling, og vi hadde benket oss ne ved "mynderingen" hvor det florerte av mynder av forskjellig slag! Så kom en mann bort til meg, og spurte om han kunne få ta bilde av zoey, fordi han syntes hun var den vakrste av alle hundene den dagen! Han kom til og md tilbake flere ganger.. Da var mor stolt da :wub:

Og den andre gangen var nå for litt siden!

Vi var på ag trening, og zoey lå i buret sitt å slumret (trodde jeg) jeg satt ved siden av buret. hun hadde burluka oppe, og båndet på, Og jeg trodde også jeg hadde foten på lenka (noe jeg IKKE hadde)

Og s skulle en anne hund gå tunellen, og eieren roper "GJENNOM" med høy glad stemme!

Dermed stormer Zoey ut av buret og på vei mot tunellen! Før jeg fikk summa meg var hu et godt stykke mot de som trente, Perpleks som jeg ble fikk jeg bare kauka ut " HOI! ZOEY KOM HER!" Og bikkjepelsen bråstopper, og kommer tilbake like kjapt!

Hørte folk mumle noe om at "det der var en mynde med innkalling jah"

Og dermed var mor stolt igjen :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her om dagen sneik bikkja seg ut i besøkshagen (uten gjerde, og vei rett bortenfor) etter en ***** katt. Han børna rundt som en gærning, og da jeg endelig rakk å reagere og ropte "HIT!", kom han **** meg rett inn med en gang. Da var 'a mor stolt, kattegæren som han er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange stolte øyeblikk,her er ett . Jeg og min ene schafer var i skogen ,han løp løs og jeg var opptatt med sopp plukking.Brått hører jeg mange bjeller, han hadde løpt rett inn i en flokk sauer som hvilte.De løp i alle retninger og midt i flokken sto han helt rolig.Da kom tårene, for en katastrofe det kunne ha blitt og så utrolig stolt jeg var.Han var ikke trent på sau på noen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er stolt av ham omtrent hele dagen jeg:)

Men i dag var han helt spesiell. Han har en egen greie med barn, han elsker dem virkelig. Jeg jobber i barnehage, og tok ham med opp dit. Han blir jo "overfalt" av mange glade, småstøyende barn, og man skulle jo tro at han også skulle hisset seg litt opp, og lekelekeleke. For det gjør han når folk kommer løpende, og hoiende. Men nei da, hva gjør gutten min, omringet av unger som vil klappe og kose? Han legger seg ned han, på ryggen. Sprer bena, og åpner for magekosing. Og der ligger han, og blir kost og klappet. Og som han koser seg, øynene lyser virkelig når han er blant barn. Når han skal hilse på voksne hopper han gjerne litt og sånn, men ikke med barn. Da setter han seg, eller legger seg, og er så rolig som en gammel hund. Helt fantastisk, jeg er så glad for det.

Og da er jeg stolt altså, når foreldrene kan se hvor flink gutten min er :console:

Det samme skjer hvis jeg er i byen med ham og sånn, for unger blir jo helt woooow en dalmatiner de finnes på ordentlig se mamma se den filmen har jeg er prikkene ekte osv. Så da sier det seg selv at alle barn spør om å få klappe. Og det får de såklart lov til. Da legger han seg ned, midt i gågata, og bare slapper helt av. Herlig kar. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke på en spes episode akkurat nå *tenke*, men jeg, og andre blir veldig imponert når de ser hvor snill og flink han er med småhunder(han er 32 kg, og vennene er under fem). Legger seg ned å leker. Inviterer de til lek, og roer seg ned når han blir for ivrig/voldsom.

Han er også veldig flink til å dempe seg når det er noe (katter ved matskåla feks). Andre hunder jeg kjenner går rett på glefs.

JO!

Dobbeltutstilling helga han var fire mnd er jeg veldig stolt over.

Fikk såå mye skryt, dommeren elsket han, og han oppførte seg som kongen av utstillinga. Masse oppmerksomhet med den lille kroppen og de fire hvite potene :P

Det ble 2 x BIR og 2 x 3BIG (av fem, og syv hunder. de som vant var eldre og mer utviklet).

Og:

En dag vi gikk i byen var det sikkert seks stykker som stoppet meg. Spurte hvilken rase det var, og syns han var utrolig lekker.

Skryt varmer et mammahundehjerte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk bare en bitteliten ting, men det var veldig stort for meg den gangen! Jeg trente den første hunden min i lydighet, hadde ingen peiling og jeg husker jeg tenkte: hvis jeg får ham til å gå fot en gang, da klarer jeg alt.

Han skjønte ikke en dritt, naturlig nok, siden jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre det - men så, etter litt jobbing og tenking og sånt, så tok vi begge poenget. Og han gikk fri ved foten som en liten konge.

Det var et veldig stort øyeblikk for en fersk hundetrener. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeproblem 1: matmor har sagt "inn" - og hvordan hale ut utetiden - uten å nekte å gå inn?

Oj - jeg spiser gress - for da stopper hun jo alltid.

hundeproblem 2: Jeg er liten og vil lekeherje - men det later matmor som hun ikke ser.

Da later jeg som jeg må ut å tisse, og så fyker jeg noen ville runder på plenen i stedet, før jeg går inn.

hundeproblem 3: Jeg skal lære "slipp" og bytter gjerne med godbit, men hvordan både beholde leken og få godbiten?

For eksempel forter jeg meg å gjemme leken under en pute, og SÅ i "sitt" for å få godbiten.

Hundeproblem 4: Dette var et vanskelig tyggebein å få has på.

Jeg dytter det inn i menneskehendene, så kan de holde mens jeg tygger.

Hundeproblem 5: Jeg er vannhund og dette digre treet kan umulig bli liggende på tvers i vannkanten

Den tykke enden som er oppe av vannet kan ikke rikkes på. Men hva om jeg dykker ned til den tynne

enden og så svømmer og drar jeg den baklengs opp på land? Den enden var faktisk ganske lett,gitt,

og hele treet følger med opp. Dett var dett.

Dette betyr vel at mine stolteste øyeblikk er når bikkja mi finner sine løsninger på egen hånd. Selvom det kan bety "motstand", bry for meg - og det er jeg som blir "out-smarted", så er det slike øyeblikk som gjør det skikkelig "thrilling" å leve sammen med et dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er stolt av Ace hele tiden. Spesielt etter han ble noen lunde "voksen". Har flere øyeblikk som har vært fantastiske: Besto Funksjonsanalysen, første Certet og Bir på BSBK utstilling, når han endelig skjønte agility-prinsippet... Er så mye. For meg er han helt fantastisk uansett :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...