Gå til innhold
Hundesonen.no

Vellykket oppdrett


HHC

Recommended Posts

Jeg har sittet å sett litt bakover på linjer på min rase her og der, gjort meg litt tanker og sånn. Men tenkte jeg skulle spørre her også, for å se om noen deler mitt syn:

Når mener dere en oppdretter har lyktes med å avle frem gode hunder?

Her snakker jeg kun eksteriør, og ja - andre ting er viktig, men det er ikke det jeg vil diskutere her. Lurer rett og slett på hva dere mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You'll forgive me if I write in English. With the idea that everything else other than appearance might be discussed at another point, it leaves perhaps half of what is important in a successful litter. There is never an absolute but there will certainly be opinions as to which is the correct or more correct attribute in the dogs appearance, size, weight, angulation, coat, orthodenture etc. Most people refer to the standard, so you'd expect that a litter where the dogs are conformant, healthy and strong to be a good start-point. Within all of this, the harmony of proportion is very important.

After that, you need to be addressing all the other information which we won't discuss here: temperament, disposition and 'personality'.

All said and done, there may be a consensus of opinion but as often as not, there will be a difference of opinion. That's why there are judges and even they can't always agree!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Guest Gråtass
Når mener dere en oppdretter har lyktes med å avle frem gode hunder?

Man er aldri i mål som oppdretter, man kan ha pene hunder, gode hunder etc, men man kan aldri bli 100% fornøyd. Oppdrett er en dynamisk prosess som stadig forandrer seg (både innenfor og utenfor standarden) og man forandrer sannsynligvis sin oppfatning underveis selv om man er tro mot sin "type".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når mener dere en oppdretter har lyktes med å avle frem gode hunder?

Her snakker jeg kun eksteriør, og ja - andre ting er viktig, men det er ikke det jeg vil diskutere her. Lurer rett og slett på hva dere mener.

Hvis over halvparten av en oppdretters hunder er blandt de beste 50% innen rasen sin, så syntes jeg at oppdretteren har gjort en godkjent innsats for rasen sin. Det er også et poeng at avkommene er rimelig homogene og at det er en bredde av gode hunder innen oppdrettet og ikke bare enslige stjerner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis over halvparten av en oppdretters hunder er blandt de beste 50% innen rasen sin, så syntes jeg at oppdretteren har gjort en godkjent innsats for rasen sin. Det er også et poeng at avkommene er rimelig homogene og at det er en bredde av gode hunder innen oppdrettet og ikke bare enslige stjerner.

Hva mener du med den første setningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med den første setningen?

Hvis over halvparten av hundene en oppdretter produserer er blant de 50% beste av sin rase, syntes jeg at oppdretter har gjort en godkjent (velykket) jobb i sitt oppdrett.

Det viser altså at oppdrettet har fremgang i forhold til rasens populasjon forøvrig.

Litt vanskelig å formulere, ble det klarere nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis over halvparten av hundene en oppdretter produserer er blant de 50% beste av sin rase, syntes jeg at oppdretter har gjort en godkjent (velykket) jobb i sitt oppdrett.

Det viser altså at oppdrettet har fremgang i forhold til rasens populasjon forøvrig.

Litt vanskelig å formulere, ble det klarere nå?

Men tenker du utsteendemessig da eller..? Hva legger du i "de 50% beste av sin rase"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tenker du utsteendemessig da eller..? Hva legger du i "de 50% beste av sin rase"?

Jeg valgte med vilje å svare på den måten, men får prøve å spesifisere litt.

Altså om mer enn halvparten av individene produsert av et oppdrett er penere enn 50% av rasens populasjon som helhet, så har oppdretteren lykkes i å produsere individere som er penere enn gjennomsnittet.

Men, å bruke ett eneste kriterie (eksteriør) for å betegne et oppdrett som vellykket (eller mislykket) blir helt feil. Derfor skrev jeg i det første svaret mitt "de 50% beste av sin rase", og mente de beste totalt (altså gemytt, helse, bruksegenskaper, eksteriør og levetid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere i begynnelsen av tråden, jeg vet og er helt enig i at det er ting som er viktigere en eksteriør. Men det var som sagt ikke det jeg ønsket å diskutere i denne tråden. Men absolutt enig Breeze i "en form for bredde/typelikhet" i hvertfall i noen kull, man kan jo såklart ha tisper av ulik type :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig at oppdretter tar for seg seg gemytt,helse og funksjon først mener jeg,men forsikrer seg om at utseende er på plass underveis ,spesielt viktig er jo dette på raser som har et svært varierende utseende,og i de tilfeller der kanskje så mye som halvparten av rase populasjonen er langt fra standard både i gemytt og utseende er det vel viktig å sjonglere å bruke god tid på kombinasjoner.U

Det er i mine øyne god fremgang i et oppdrett dersom man på relativt kort tid (5-10 år) har fått mange flotte typiske valper,utav hunder som kanskje ikke var noe av det man aller mest forbinder med rasen med tanke på utseende og gemytt/egenskaper.

Altså utav "skrøpelig" avelsmateriale har man fått gode hunder som imponerer i utseende og gemytt og som har en god helsestatistikk.

For å klare dette må man vel egentlig holde hodet kaldt og ikke ha det travelt med bare å bruke for å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...