Gå til innhold
Hundesonen.no

Vellykket oppdrett


HHC

Recommended Posts

Jeg har sittet å sett litt bakover på linjer på min rase her og der, gjort meg litt tanker og sånn. Men tenkte jeg skulle spørre her også, for å se om noen deler mitt syn:

Når mener dere en oppdretter har lyktes med å avle frem gode hunder?

Her snakker jeg kun eksteriør, og ja - andre ting er viktig, men det er ikke det jeg vil diskutere her. Lurer rett og slett på hva dere mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You'll forgive me if I write in English. With the idea that everything else other than appearance might be discussed at another point, it leaves perhaps half of what is important in a successful litter. There is never an absolute but there will certainly be opinions as to which is the correct or more correct attribute in the dogs appearance, size, weight, angulation, coat, orthodenture etc. Most people refer to the standard, so you'd expect that a litter where the dogs are conformant, healthy and strong to be a good start-point. Within all of this, the harmony of proportion is very important.

After that, you need to be addressing all the other information which we won't discuss here: temperament, disposition and 'personality'.

All said and done, there may be a consensus of opinion but as often as not, there will be a difference of opinion. That's why there are judges and even they can't always agree!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Guest Gråtass
Når mener dere en oppdretter har lyktes med å avle frem gode hunder?

Man er aldri i mål som oppdretter, man kan ha pene hunder, gode hunder etc, men man kan aldri bli 100% fornøyd. Oppdrett er en dynamisk prosess som stadig forandrer seg (både innenfor og utenfor standarden) og man forandrer sannsynligvis sin oppfatning underveis selv om man er tro mot sin "type".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når mener dere en oppdretter har lyktes med å avle frem gode hunder?

Her snakker jeg kun eksteriør, og ja - andre ting er viktig, men det er ikke det jeg vil diskutere her. Lurer rett og slett på hva dere mener.

Hvis over halvparten av en oppdretters hunder er blandt de beste 50% innen rasen sin, så syntes jeg at oppdretteren har gjort en godkjent innsats for rasen sin. Det er også et poeng at avkommene er rimelig homogene og at det er en bredde av gode hunder innen oppdrettet og ikke bare enslige stjerner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis over halvparten av en oppdretters hunder er blandt de beste 50% innen rasen sin, så syntes jeg at oppdretteren har gjort en godkjent innsats for rasen sin. Det er også et poeng at avkommene er rimelig homogene og at det er en bredde av gode hunder innen oppdrettet og ikke bare enslige stjerner.

Hva mener du med den første setningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med den første setningen?

Hvis over halvparten av hundene en oppdretter produserer er blant de 50% beste av sin rase, syntes jeg at oppdretter har gjort en godkjent (velykket) jobb i sitt oppdrett.

Det viser altså at oppdrettet har fremgang i forhold til rasens populasjon forøvrig.

Litt vanskelig å formulere, ble det klarere nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis over halvparten av hundene en oppdretter produserer er blant de 50% beste av sin rase, syntes jeg at oppdretter har gjort en godkjent (velykket) jobb i sitt oppdrett.

Det viser altså at oppdrettet har fremgang i forhold til rasens populasjon forøvrig.

Litt vanskelig å formulere, ble det klarere nå?

Men tenker du utsteendemessig da eller..? Hva legger du i "de 50% beste av sin rase"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tenker du utsteendemessig da eller..? Hva legger du i "de 50% beste av sin rase"?

Jeg valgte med vilje å svare på den måten, men får prøve å spesifisere litt.

Altså om mer enn halvparten av individene produsert av et oppdrett er penere enn 50% av rasens populasjon som helhet, så har oppdretteren lykkes i å produsere individere som er penere enn gjennomsnittet.

Men, å bruke ett eneste kriterie (eksteriør) for å betegne et oppdrett som vellykket (eller mislykket) blir helt feil. Derfor skrev jeg i det første svaret mitt "de 50% beste av sin rase", og mente de beste totalt (altså gemytt, helse, bruksegenskaper, eksteriør og levetid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere i begynnelsen av tråden, jeg vet og er helt enig i at det er ting som er viktigere en eksteriør. Men det var som sagt ikke det jeg ønsket å diskutere i denne tråden. Men absolutt enig Breeze i "en form for bredde/typelikhet" i hvertfall i noen kull, man kan jo såklart ha tisper av ulik type :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig at oppdretter tar for seg seg gemytt,helse og funksjon først mener jeg,men forsikrer seg om at utseende er på plass underveis ,spesielt viktig er jo dette på raser som har et svært varierende utseende,og i de tilfeller der kanskje så mye som halvparten av rase populasjonen er langt fra standard både i gemytt og utseende er det vel viktig å sjonglere å bruke god tid på kombinasjoner.U

Det er i mine øyne god fremgang i et oppdrett dersom man på relativt kort tid (5-10 år) har fått mange flotte typiske valper,utav hunder som kanskje ikke var noe av det man aller mest forbinder med rasen med tanke på utseende og gemytt/egenskaper.

Altså utav "skrøpelig" avelsmateriale har man fått gode hunder som imponerer i utseende og gemytt og som har en god helsestatistikk.

For å klare dette må man vel egentlig holde hodet kaldt og ikke ha det travelt med bare å bruke for å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...