Gå til innhold
Hundesonen.no

Vellykket oppdrett


HHC

Recommended Posts

Jeg har sittet å sett litt bakover på linjer på min rase her og der, gjort meg litt tanker og sånn. Men tenkte jeg skulle spørre her også, for å se om noen deler mitt syn:

Når mener dere en oppdretter har lyktes med å avle frem gode hunder?

Her snakker jeg kun eksteriør, og ja - andre ting er viktig, men det er ikke det jeg vil diskutere her. Lurer rett og slett på hva dere mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

You'll forgive me if I write in English. With the idea that everything else other than appearance might be discussed at another point, it leaves perhaps half of what is important in a successful litter. There is never an absolute but there will certainly be opinions as to which is the correct or more correct attribute in the dogs appearance, size, weight, angulation, coat, orthodenture etc. Most people refer to the standard, so you'd expect that a litter where the dogs are conformant, healthy and strong to be a good start-point. Within all of this, the harmony of proportion is very important.

After that, you need to be addressing all the other information which we won't discuss here: temperament, disposition and 'personality'.

All said and done, there may be a consensus of opinion but as often as not, there will be a difference of opinion. That's why there are judges and even they can't always agree!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Guest Gråtass
Når mener dere en oppdretter har lyktes med å avle frem gode hunder?

Man er aldri i mål som oppdretter, man kan ha pene hunder, gode hunder etc, men man kan aldri bli 100% fornøyd. Oppdrett er en dynamisk prosess som stadig forandrer seg (både innenfor og utenfor standarden) og man forandrer sannsynligvis sin oppfatning underveis selv om man er tro mot sin "type".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når mener dere en oppdretter har lyktes med å avle frem gode hunder?

Her snakker jeg kun eksteriør, og ja - andre ting er viktig, men det er ikke det jeg vil diskutere her. Lurer rett og slett på hva dere mener.

Hvis over halvparten av en oppdretters hunder er blandt de beste 50% innen rasen sin, så syntes jeg at oppdretteren har gjort en godkjent innsats for rasen sin. Det er også et poeng at avkommene er rimelig homogene og at det er en bredde av gode hunder innen oppdrettet og ikke bare enslige stjerner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis over halvparten av en oppdretters hunder er blandt de beste 50% innen rasen sin, så syntes jeg at oppdretteren har gjort en godkjent innsats for rasen sin. Det er også et poeng at avkommene er rimelig homogene og at det er en bredde av gode hunder innen oppdrettet og ikke bare enslige stjerner.

Hva mener du med den første setningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med den første setningen?

Hvis over halvparten av hundene en oppdretter produserer er blant de 50% beste av sin rase, syntes jeg at oppdretter har gjort en godkjent (velykket) jobb i sitt oppdrett.

Det viser altså at oppdrettet har fremgang i forhold til rasens populasjon forøvrig.

Litt vanskelig å formulere, ble det klarere nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis over halvparten av hundene en oppdretter produserer er blant de 50% beste av sin rase, syntes jeg at oppdretter har gjort en godkjent (velykket) jobb i sitt oppdrett.

Det viser altså at oppdrettet har fremgang i forhold til rasens populasjon forøvrig.

Litt vanskelig å formulere, ble det klarere nå?

Men tenker du utsteendemessig da eller..? Hva legger du i "de 50% beste av sin rase"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tenker du utsteendemessig da eller..? Hva legger du i "de 50% beste av sin rase"?

Jeg valgte med vilje å svare på den måten, men får prøve å spesifisere litt.

Altså om mer enn halvparten av individene produsert av et oppdrett er penere enn 50% av rasens populasjon som helhet, så har oppdretteren lykkes i å produsere individere som er penere enn gjennomsnittet.

Men, å bruke ett eneste kriterie (eksteriør) for å betegne et oppdrett som vellykket (eller mislykket) blir helt feil. Derfor skrev jeg i det første svaret mitt "de 50% beste av sin rase", og mente de beste totalt (altså gemytt, helse, bruksegenskaper, eksteriør og levetid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere i begynnelsen av tråden, jeg vet og er helt enig i at det er ting som er viktigere en eksteriør. Men det var som sagt ikke det jeg ønsket å diskutere i denne tråden. Men absolutt enig Breeze i "en form for bredde/typelikhet" i hvertfall i noen kull, man kan jo såklart ha tisper av ulik type :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig at oppdretter tar for seg seg gemytt,helse og funksjon først mener jeg,men forsikrer seg om at utseende er på plass underveis ,spesielt viktig er jo dette på raser som har et svært varierende utseende,og i de tilfeller der kanskje så mye som halvparten av rase populasjonen er langt fra standard både i gemytt og utseende er det vel viktig å sjonglere å bruke god tid på kombinasjoner.U

Det er i mine øyne god fremgang i et oppdrett dersom man på relativt kort tid (5-10 år) har fått mange flotte typiske valper,utav hunder som kanskje ikke var noe av det man aller mest forbinder med rasen med tanke på utseende og gemytt/egenskaper.

Altså utav "skrøpelig" avelsmateriale har man fått gode hunder som imponerer i utseende og gemytt og som har en god helsestatistikk.

For å klare dette må man vel egentlig holde hodet kaldt og ikke ha det travelt med bare å bruke for å bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...