Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var oppdretter


Guest Vicky

Hadde du solgt valp til en ungdom under 18 år?  

43 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      32
    • Nei
      11


Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

jeg ser ingen grund til å ikke gjøre det! jeg kjøper jo valp selv nå og er 17 da.

jeg har ikke med meg foreldrene engang...

hadde jeg solgt selv hadde jeg kanskje da spurt om det var noen voksene i bildet hvis dem som kjøper er sånn 15 eller mindre da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men som jeg sa' date=' jeg hadde stilt samme krav som til en voksen, jeg er ikke dum som selger til en uvitende person... jeg fikk min første hund når jeg var 12, min 2. når jeg var 14 og min 3.når jeg var 15...og så skal selvfølgelig en voksen være med i bildet hvis de skal kjøpe av meg![/quote']

Hvilken var din første hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nettopp' date=' men man burde ikke skaffe seg hund i så ung alder hvis man ikke har noen avløser, det er slitsomt...[/quote']

Enig, men jeg mener at det fint går an og selge en hund til en under 18 men hun/han må da være forberedt på ansvaret, og hatt noen i ryggen som kunne være avløser.

Så ja, ville nok solgt til under 18 år hvis denne personen virket som en som var klar over ansvaret over å ha en hund, men foreldrene måtte også vært med i bildet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Det kommer litt ann på.

Tror nok jeg ville ha hatt undeskrift av foreldrene og være sikker på at denne ungdomen ikke var alene om ansvaret og at hun eller han ville få økonomisk hjelp om det var nødvendig. I tilfelle skade, sykdom osv.

signerer den jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hadde du solgt valp til en ungdom alene under 18 år?

Nei!

Jeg er oppdretter og ville ikke solgt valp til person under 18 år.

Når det er sagt så kunne jeg nok godt solgt hund til en familie der ett av barna skulle ha den som "sin hund" - men kun under forutsetning av at foreldrene var innstilt på å ha hund dersom ungdommen ikke følte at det passet lenger. Kunne også ha registrert hunden på ungdommen, men underskriften på kontrakten måtte ha vært fra en foresatt som gikk god for å holde oppsyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det ikke alderen som betyr noe' date=' men mennesket.[/quote']

Enig, et ungt menneske kan være like flink, også enda bedre, til å ta vare på hunden, enn det et eldre menneske kan! En ung person har ofte mer tid til hunden også, og mange går virkelig inn for at hunden skal ha det bra og at alt det positive med å ha hund skal komme frem!

Men hadde jeg vært oppdretter, ville jeg nok forsikret meg om at personen visste hva det innebar med det å ha hund! At det kan være veldig mye arbeid og at det tar mye tid, og at man ofte må prioritere det å være hjemme med hunden istedenfor å gå på fest f.eks..

Så ja, jeg ville solgt valp til personer under 18 år, så lenge jeg følte på meg at hunden kom til å få et godt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...