Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsforandringer etter operasjon?


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke om dette går under fòring og ernering, helse og sykdom, eller trening og atferd... Det har liksom med alle temaene og gjøre...Men jeg poster det her, så får moderator evnt flytte temaet dit h*n skulle syntes at det passer best.

Som kjent ble Jatzy operert 12 juni fordi hun hadde spist masse skrot, bla et bein, som hade satt seg fast i magen.

Før operasjonen var hun ikke særlig glad i mat, hadde man falks kunne hun spise 2-3 munnfuller av maten sin 2 av 4 måltider. Hunde snacks var heller ikke så godt, eneste som funka var pølser men hun gikk fort lei av dem.

Hun var veldig tynn som liten, man kunne nesten telle ribbenene og kjenne ryggraden. Jeg fòra på, men hun ville nesten ikke ha. De få dagene før operasjonen, skjønner jeg jo hvorfor hun nesten ikke spiste.. For hun spydde det opp igjen.

Men etter operasjonen har hun blitt helt matgal!. Sluker alle måltidene med stor iver og lyst. Jobber som om gal for nesten alt av godbiter... Av og til prøver hun å rappe mat fra benker og bord også (- om det er fordi hun har skjønt at hun har lengre bein, eller om hun er sugen på mat vet jeg ikke helt). For og si det slik, så er det skjelden noe problem i å få henne til å spise nå. Nå blir hun nesten på grensa til å være lubben!

Det er ikke fordi jeg synes atferden er det problem at jeg spør, men jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med operasjonen? Kanskje det beinet hadde vært i magen lenge, og gjorde at hun hadde vondt...?

Jeg tror ikke hun er understimulert og at det er derfor hun prøver å stjele mat fra benker og bord.

Skrevet

Ja, det er jo mulig beinet har ligget der lenge, og at det forårsaket ikke-spise-mat-atferden. Eller har hun alltid vært sånn? Man skulle ikke tro beinet hadde ligget i magen hennes hele livet, liksom.

Mitt siste forslag er at de i samme slengen når de først opererte, kastrerte henne også.. :lol: Eller kanskje ikke tisper blir så matglade som hannhunder av samme inngrep? :lol:

Skrevet
Vet ikke om dette går under fòring og ernering, helse og sykdom, eller trening og atferd... Det har liksom med alle temaene og gjøre...Men jeg poster det her, så får moderator evnt flytte temaet dit h*n skulle syntes at det passer best.

Som kjent ble Jatzy operert 12 juni fordi hun hadde spist masse skrot, bla et bein, som hade satt seg fast i magen.

Før operasjonen var hun ikke særlig glad i mat, hadde man falks kunne hun spise 2-3 munnfuller av maten sin 2 av 4 måltider. Hunde snacks var heller ikke så godt, eneste som funka var pølser men hun gikk fort lei av dem.

Hun var veldig tynn som liten, man kunne nesten telle ribbenene og kjenne ryggraden. Jeg fòra på, men hun ville nesten ikke ha. De få dagene før operasjonen, skjønner jeg jo hvorfor hun nesten ikke spiste.. For hun spydde det opp igjen.

Men etter operasjonen har hun blitt helt matgal!. Sluker alle måltidene med stor iver og lyst. Jobber som om gal for nesten alt av godbiter... Av og til prøver hun å rappe mat fra benker og bord også (- om det er fordi hun har skjønt at hun har lengre bein, eller om hun er sugen på mat vet jeg ikke helt). For og si det slik, så er det skjelden noe problem i å få henne til å spise nå. Nå blir hun nesten på grensa til å være lubben!

Det er ikke fordi jeg synes atferden er det problem at jeg spør, men jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med operasjonen? Kanskje det beinet hadde vært i magen lenge, og gjorde at hun hadde vondt...?

Jeg tror ikke hun er understimulert og at det er derfor hun prøver å stjele mat fra benker og bord.

Jeg tror det kan ha noe med den "spise lite mat" perioden jatzy måtte igjennom. Syns å huske at jeg leste i bloggen din noe slikt som "idag fikk jatzy to spiseskjeer med mat." eller noe lignende. Den perioden tror jeg absolutt kan ha hatt innvirkning på matlysta slik den er idag. Nyt det du :lol:

Skrevet

Ja, det kan jo være årsaken. Vi fikk jo ikke lov til å gi henne noe særlig med mat de to første dagene etter operasjonen. Bare en sånn liten boks, som akurat ble fordelt på to spisesjeer(toppede).. Og den skulle liksom vare hele dagen også.

Nei, stakkars dyr, ble sultefòra, kanskje hun fikk opp øynene for hvor viktig mat egentlig er hehe :lol:

I dag stjal hun en pannekake fra benken, jeg som var dum og satte den for langt ut mot kanten egentlig... Men jeg kan jo ikke annet enn å flire av den snåle bikkja når den logrer med hele kroppen og vet at hun har gjort noe galt, men tror hun er såå uskyldig hehehe...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Min ble operert for 2-3 uker siden etter å ha spist masse plast og pinner og fjernet over en halv meter av tynntarmen, og er fortsatt ikke gal etter mat. Aldri har'n vært det heller. :wub:

Skrevet

Kanskje litt OT, men hvordan har dere merker at hundene har blitt dårlige? Og er det slik at de kan samle opp plast i magen? jeg trodde at enten så passerte det, eller så blokkerte det jeg :wub: *ble brått litt nervøs for bartedyret som har stjålet og gnafset på endel barneleker* <_<

Skrevet

Jeg merket det med at Jatzy spydde mye og ofte.

I begynnelsen tok jeg et ikke så tungt, tenkte jo at man trenger ikke å være dødsjuk om man bare spyr litt.

Men ettersom at hun spydde mer og mer, oftere og oftere skjønte jeg jo at noe var galt. Spesiaelt når det kom opp plastbiter.

Dro til veterinæren som utførte gastroskopi, og der var det et kylling bein som hadde satt seg fast i mage/tarm kanalen som gjorde at hverken maten, kvisten eller plasten ikke kom igjennom som det skulle.

Så på Jatzy var det en blokkering som gjorde at hun kastet opp alt som kom inn i magen. (Unntatt de tingene som satt fast, og ikke var naturlige for systemet).

Må jo også skrive at hun spydde ikke lenge, 3 dager gikk det fra første oppkast til operasjonen.

Skrevet

Han spiste ikke på 4 dager eller dreit på de dagene (og kastet opp mye greier) og var generelt sett daff og nektet å gå tur og trene. Og det er en total motsetning. Da er det noe gærent, liksom. :)

Skrevet
Kan det ha hatt en forbindelse med at dere hadde en annen hund en periode eller skjedde endringen før det?

Kan være, den hunden vi hadde her gikk jo i fleisen på henne når det var mat i nærheten.

Faktisk, bare den sto foran fòrsekken og Jatzy kom bort gikk den til angrep.

Kan jo være derfor hun har blitt så glupsk, fordi hu tenker at noen andre kan ta maten i fra henne osv...

De er jo i en sårbar posisjon nå de spiser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...