Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsforandringer etter operasjon?


Red Merle

Recommended Posts

Vet ikke om dette går under fòring og ernering, helse og sykdom, eller trening og atferd... Det har liksom med alle temaene og gjøre...Men jeg poster det her, så får moderator evnt flytte temaet dit h*n skulle syntes at det passer best.

Som kjent ble Jatzy operert 12 juni fordi hun hadde spist masse skrot, bla et bein, som hade satt seg fast i magen.

Før operasjonen var hun ikke særlig glad i mat, hadde man falks kunne hun spise 2-3 munnfuller av maten sin 2 av 4 måltider. Hunde snacks var heller ikke så godt, eneste som funka var pølser men hun gikk fort lei av dem.

Hun var veldig tynn som liten, man kunne nesten telle ribbenene og kjenne ryggraden. Jeg fòra på, men hun ville nesten ikke ha. De få dagene før operasjonen, skjønner jeg jo hvorfor hun nesten ikke spiste.. For hun spydde det opp igjen.

Men etter operasjonen har hun blitt helt matgal!. Sluker alle måltidene med stor iver og lyst. Jobber som om gal for nesten alt av godbiter... Av og til prøver hun å rappe mat fra benker og bord også (- om det er fordi hun har skjønt at hun har lengre bein, eller om hun er sugen på mat vet jeg ikke helt). For og si det slik, så er det skjelden noe problem i å få henne til å spise nå. Nå blir hun nesten på grensa til å være lubben!

Det er ikke fordi jeg synes atferden er det problem at jeg spør, men jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med operasjonen? Kanskje det beinet hadde vært i magen lenge, og gjorde at hun hadde vondt...?

Jeg tror ikke hun er understimulert og at det er derfor hun prøver å stjele mat fra benker og bord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo mulig beinet har ligget der lenge, og at det forårsaket ikke-spise-mat-atferden. Eller har hun alltid vært sånn? Man skulle ikke tro beinet hadde ligget i magen hennes hele livet, liksom.

Mitt siste forslag er at de i samme slengen når de først opererte, kastrerte henne også.. :lol: Eller kanskje ikke tisper blir så matglade som hannhunder av samme inngrep? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om dette går under fòring og ernering, helse og sykdom, eller trening og atferd... Det har liksom med alle temaene og gjøre...Men jeg poster det her, så får moderator evnt flytte temaet dit h*n skulle syntes at det passer best.

Som kjent ble Jatzy operert 12 juni fordi hun hadde spist masse skrot, bla et bein, som hade satt seg fast i magen.

Før operasjonen var hun ikke særlig glad i mat, hadde man falks kunne hun spise 2-3 munnfuller av maten sin 2 av 4 måltider. Hunde snacks var heller ikke så godt, eneste som funka var pølser men hun gikk fort lei av dem.

Hun var veldig tynn som liten, man kunne nesten telle ribbenene og kjenne ryggraden. Jeg fòra på, men hun ville nesten ikke ha. De få dagene før operasjonen, skjønner jeg jo hvorfor hun nesten ikke spiste.. For hun spydde det opp igjen.

Men etter operasjonen har hun blitt helt matgal!. Sluker alle måltidene med stor iver og lyst. Jobber som om gal for nesten alt av godbiter... Av og til prøver hun å rappe mat fra benker og bord også (- om det er fordi hun har skjønt at hun har lengre bein, eller om hun er sugen på mat vet jeg ikke helt). For og si det slik, så er det skjelden noe problem i å få henne til å spise nå. Nå blir hun nesten på grensa til å være lubben!

Det er ikke fordi jeg synes atferden er det problem at jeg spør, men jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med operasjonen? Kanskje det beinet hadde vært i magen lenge, og gjorde at hun hadde vondt...?

Jeg tror ikke hun er understimulert og at det er derfor hun prøver å stjele mat fra benker og bord.

Jeg tror det kan ha noe med den "spise lite mat" perioden jatzy måtte igjennom. Syns å huske at jeg leste i bloggen din noe slikt som "idag fikk jatzy to spiseskjeer med mat." eller noe lignende. Den perioden tror jeg absolutt kan ha hatt innvirkning på matlysta slik den er idag. Nyt det du :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan jo være årsaken. Vi fikk jo ikke lov til å gi henne noe særlig med mat de to første dagene etter operasjonen. Bare en sånn liten boks, som akurat ble fordelt på to spisesjeer(toppede).. Og den skulle liksom vare hele dagen også.

Nei, stakkars dyr, ble sultefòra, kanskje hun fikk opp øynene for hvor viktig mat egentlig er hehe :lol:

I dag stjal hun en pannekake fra benken, jeg som var dum og satte den for langt ut mot kanten egentlig... Men jeg kan jo ikke annet enn å flire av den snåle bikkja når den logrer med hele kroppen og vet at hun har gjort noe galt, men tror hun er såå uskyldig hehehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kanskje litt OT, men hvordan har dere merker at hundene har blitt dårlige? Og er det slik at de kan samle opp plast i magen? jeg trodde at enten så passerte det, eller så blokkerte det jeg :wub: *ble brått litt nervøs for bartedyret som har stjålet og gnafset på endel barneleker* <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merket det med at Jatzy spydde mye og ofte.

I begynnelsen tok jeg et ikke så tungt, tenkte jo at man trenger ikke å være dødsjuk om man bare spyr litt.

Men ettersom at hun spydde mer og mer, oftere og oftere skjønte jeg jo at noe var galt. Spesiaelt når det kom opp plastbiter.

Dro til veterinæren som utførte gastroskopi, og der var det et kylling bein som hadde satt seg fast i mage/tarm kanalen som gjorde at hverken maten, kvisten eller plasten ikke kom igjennom som det skulle.

Så på Jatzy var det en blokkering som gjorde at hun kastet opp alt som kom inn i magen. (Unntatt de tingene som satt fast, og ikke var naturlige for systemet).

Må jo også skrive at hun spydde ikke lenge, 3 dager gikk det fra første oppkast til operasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ha hatt en forbindelse med at dere hadde en annen hund en periode eller skjedde endringen før det?

Kan være, den hunden vi hadde her gikk jo i fleisen på henne når det var mat i nærheten.

Faktisk, bare den sto foran fòrsekken og Jatzy kom bort gikk den til angrep.

Kan jo være derfor hun har blitt så glupsk, fordi hu tenker at noen andre kan ta maten i fra henne osv...

De er jo i en sårbar posisjon nå de spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...