Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsforandringer etter operasjon?


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke om dette går under fòring og ernering, helse og sykdom, eller trening og atferd... Det har liksom med alle temaene og gjøre...Men jeg poster det her, så får moderator evnt flytte temaet dit h*n skulle syntes at det passer best.

Som kjent ble Jatzy operert 12 juni fordi hun hadde spist masse skrot, bla et bein, som hade satt seg fast i magen.

Før operasjonen var hun ikke særlig glad i mat, hadde man falks kunne hun spise 2-3 munnfuller av maten sin 2 av 4 måltider. Hunde snacks var heller ikke så godt, eneste som funka var pølser men hun gikk fort lei av dem.

Hun var veldig tynn som liten, man kunne nesten telle ribbenene og kjenne ryggraden. Jeg fòra på, men hun ville nesten ikke ha. De få dagene før operasjonen, skjønner jeg jo hvorfor hun nesten ikke spiste.. For hun spydde det opp igjen.

Men etter operasjonen har hun blitt helt matgal!. Sluker alle måltidene med stor iver og lyst. Jobber som om gal for nesten alt av godbiter... Av og til prøver hun å rappe mat fra benker og bord også (- om det er fordi hun har skjønt at hun har lengre bein, eller om hun er sugen på mat vet jeg ikke helt). For og si det slik, så er det skjelden noe problem i å få henne til å spise nå. Nå blir hun nesten på grensa til å være lubben!

Det er ikke fordi jeg synes atferden er det problem at jeg spør, men jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med operasjonen? Kanskje det beinet hadde vært i magen lenge, og gjorde at hun hadde vondt...?

Jeg tror ikke hun er understimulert og at det er derfor hun prøver å stjele mat fra benker og bord.

Skrevet

Ja, det er jo mulig beinet har ligget der lenge, og at det forårsaket ikke-spise-mat-atferden. Eller har hun alltid vært sånn? Man skulle ikke tro beinet hadde ligget i magen hennes hele livet, liksom.

Mitt siste forslag er at de i samme slengen når de først opererte, kastrerte henne også.. :lol: Eller kanskje ikke tisper blir så matglade som hannhunder av samme inngrep? :lol:

Skrevet
Vet ikke om dette går under fòring og ernering, helse og sykdom, eller trening og atferd... Det har liksom med alle temaene og gjøre...Men jeg poster det her, så får moderator evnt flytte temaet dit h*n skulle syntes at det passer best.

Som kjent ble Jatzy operert 12 juni fordi hun hadde spist masse skrot, bla et bein, som hade satt seg fast i magen.

Før operasjonen var hun ikke særlig glad i mat, hadde man falks kunne hun spise 2-3 munnfuller av maten sin 2 av 4 måltider. Hunde snacks var heller ikke så godt, eneste som funka var pølser men hun gikk fort lei av dem.

Hun var veldig tynn som liten, man kunne nesten telle ribbenene og kjenne ryggraden. Jeg fòra på, men hun ville nesten ikke ha. De få dagene før operasjonen, skjønner jeg jo hvorfor hun nesten ikke spiste.. For hun spydde det opp igjen.

Men etter operasjonen har hun blitt helt matgal!. Sluker alle måltidene med stor iver og lyst. Jobber som om gal for nesten alt av godbiter... Av og til prøver hun å rappe mat fra benker og bord også (- om det er fordi hun har skjønt at hun har lengre bein, eller om hun er sugen på mat vet jeg ikke helt). For og si det slik, så er det skjelden noe problem i å få henne til å spise nå. Nå blir hun nesten på grensa til å være lubben!

Det er ikke fordi jeg synes atferden er det problem at jeg spør, men jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med operasjonen? Kanskje det beinet hadde vært i magen lenge, og gjorde at hun hadde vondt...?

Jeg tror ikke hun er understimulert og at det er derfor hun prøver å stjele mat fra benker og bord.

Jeg tror det kan ha noe med den "spise lite mat" perioden jatzy måtte igjennom. Syns å huske at jeg leste i bloggen din noe slikt som "idag fikk jatzy to spiseskjeer med mat." eller noe lignende. Den perioden tror jeg absolutt kan ha hatt innvirkning på matlysta slik den er idag. Nyt det du :lol:

Skrevet

Ja, det kan jo være årsaken. Vi fikk jo ikke lov til å gi henne noe særlig med mat de to første dagene etter operasjonen. Bare en sånn liten boks, som akurat ble fordelt på to spisesjeer(toppede).. Og den skulle liksom vare hele dagen også.

Nei, stakkars dyr, ble sultefòra, kanskje hun fikk opp øynene for hvor viktig mat egentlig er hehe :lol:

I dag stjal hun en pannekake fra benken, jeg som var dum og satte den for langt ut mot kanten egentlig... Men jeg kan jo ikke annet enn å flire av den snåle bikkja når den logrer med hele kroppen og vet at hun har gjort noe galt, men tror hun er såå uskyldig hehehe...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Min ble operert for 2-3 uker siden etter å ha spist masse plast og pinner og fjernet over en halv meter av tynntarmen, og er fortsatt ikke gal etter mat. Aldri har'n vært det heller. :wub:

Skrevet

Kanskje litt OT, men hvordan har dere merker at hundene har blitt dårlige? Og er det slik at de kan samle opp plast i magen? jeg trodde at enten så passerte det, eller så blokkerte det jeg :wub: *ble brått litt nervøs for bartedyret som har stjålet og gnafset på endel barneleker* <_<

Skrevet

Jeg merket det med at Jatzy spydde mye og ofte.

I begynnelsen tok jeg et ikke så tungt, tenkte jo at man trenger ikke å være dødsjuk om man bare spyr litt.

Men ettersom at hun spydde mer og mer, oftere og oftere skjønte jeg jo at noe var galt. Spesiaelt når det kom opp plastbiter.

Dro til veterinæren som utførte gastroskopi, og der var det et kylling bein som hadde satt seg fast i mage/tarm kanalen som gjorde at hverken maten, kvisten eller plasten ikke kom igjennom som det skulle.

Så på Jatzy var det en blokkering som gjorde at hun kastet opp alt som kom inn i magen. (Unntatt de tingene som satt fast, og ikke var naturlige for systemet).

Må jo også skrive at hun spydde ikke lenge, 3 dager gikk det fra første oppkast til operasjonen.

Skrevet

Han spiste ikke på 4 dager eller dreit på de dagene (og kastet opp mye greier) og var generelt sett daff og nektet å gå tur og trene. Og det er en total motsetning. Da er det noe gærent, liksom. :)

Skrevet
Kan det ha hatt en forbindelse med at dere hadde en annen hund en periode eller skjedde endringen før det?

Kan være, den hunden vi hadde her gikk jo i fleisen på henne når det var mat i nærheten.

Faktisk, bare den sto foran fòrsekken og Jatzy kom bort gikk den til angrep.

Kan jo være derfor hun har blitt så glupsk, fordi hu tenker at noen andre kan ta maten i fra henne osv...

De er jo i en sårbar posisjon nå de spiser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...