Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsproblem


Kira

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboer kjøpte for tre uker siden en 9mnd gammel schæfervalp fra privat oppdretter.

Vi fikk opplyst at han gledestisser, noe som jo er plagsomt, men overkommelig.

Problemene er vel det at han valpebiter fortsatt, og ikke bare litt, men veldig, og til tider ganske hardt.

Han drar i klærne våre, og biter da samtidig.

Han tisser på seg når han får kjeft, når han er glad (når vi kommer hjem fra jobb feks) og andre rare tider.

Han har også begynt å gnage på vegglister, det til tross for at han har tyggeleker.

Jeg kan ikke gå på do om natta uten å bli "angrepet", kan heller gjøre noe spesielt til vanlig uten at han er rundt beina mine.

Han slikker veldig mye på oss, er overivrig på det meste og er helt gal etter mat.

Tissen hans er ute ca hele tiden, så det er tydeligvis mye hormoner...

Han får minst tre turer om dagen 2x30min og en lenger tur hvor vi varierer på aktiviteter.

Er klar over at vi ikke har hatt han lenge, og at det kan være litt av greia, men tingene har kommer frem jo mer vant han har blitt med å være her.

Vi er strukturerte med hva som er lov og ikke, det har vi vært siden dag en, og mener vi er ganske rettferdige.

Har begynt å vurdere kastrering, men det er jo alltid et men med det...

Han har vært i to andre hjem utenom oppdretter (vi er altså hjem nr fire), grunner for hjemskifte skal teoretisk sett ikke ha noe å si for oppførselen hans. Men jeg tror noe må har skjedd der, i tillegg til at han (som dere sikker kommer til å si) har blitt usikker av å ikke ha stabilitet.

Akkurat nå føles dette som en tapt sak, og jeg begynner å se mer negativt enn positivt.

Noen som har ideer til hva som kan gjøres for å hjelpe?

Skrevet

Hva mener du med at han slikker? Slikker han i ansiktet deres, på armene deres eller andre steder? Har dere fått han undersøkt hos veterinær og utelukket at noe er galt med han fysisk; tenker på smerter eller lignende.

Skrevet

Ja han slikker oss ca overalt som passer han, oftest hender, armer og ansikt, men gjerne bein også, har skjeldent noe å si om det er klær på eller ikke.

Nei har ikke vært hos veterinær enda.

Skrevet

For det første, få en helsjekk hos veterinær!

For det andre - tålmodighet - tålmodighet og enda mer tålmodighet. Dere har nok fått overta han i verst tenkelig alder, hvilket selvfølgelig gjør sitt til at ting blir slitsomt. Hvis han har flyttet mye og i tillegg kanskje er en type som ikke tar flytting så greit, så må han få tid - masse tid. Han høres vanvittig stressa ut og det kan jo skyldes at han kanskje ikke har hatt godt av så mye flytting (det varier jo fra hund til hund hvor godt de fikser det). Videre er han ung pubertetslus som kanskje har hatt mangel på "faste holdepunkter". Så gi han de holdepunktene - veldig bra at dere er konsekvente fra dag1, stabilitet og forutsigbarhet er viktig. Ikke bli amper med han - stress forsterkes av sånt - jeg husker Turid Rugaas som sa at når man fikk en omplasseringshund skulle man si til den minst 50 ganger hver dag hvor fin den var, god den var og hvor glad du var for at du fikk ha akkurat den hunden. Nå vet jeg at ikke alt TR sier, er kurant - men akkurat denne tror jeg er lur - ikke bare for hunden men fordi at man som eier kan få litt "positivitet" inn når ting er litt tungt med en sånn rabagast!

Vedr bitingen - det aller aller beste er nok å ignorere den så godt man kan, i prinsippet viktig at hunden ikke får noen som helst respons på det der, for en slik hund er selv negativ oppmerksomhet bedre enn ingen oppmerksomhet så det øyeblikket man reagerer, så har hunden fått en belønning for bitingen. Men så klart det kan være praktisk vanskelig å leve med intens biting i påvente av at den dør ut (for det vil den uten belønning på adferden), da er mitt tips - ha på han halsbånd og et kort bånd ("slips") som du bruker til å ta han bort til "bindesteder" hvor du kan binde han til han har roet seg. Når han er rolig, så slippes han - men ved ekkel oppførsle så bindes han slik at han ikke får fortsatt. (Bindingen er ikke ment som straff egentlig, kun en måte å slippe å bli tygget på. Det er viktig at bindeprosessen er helt uten tilsnakk av noe som helst slag, hunden skal ha minst mulig oppmerksomhet på den oppførselen).

Jeg håper andre kommer med andre tips her, så har du litt å velge mellom!

Skrevet

Ang det å binde han, så vil det resultere i mer biting til han står fast, han er en djevel til å klare å vri seg, og i tillegg vil han da tisse på seg, og jeg begynner å bli dritt lei av å tørke opp.

Men vi jobber hardt med å ignorere, og han får oppmerksomhet når han er rolig.

Skrevet
Ang det å binde han, så vil det resultere i mer biting til han står fast, han er en djevel til å klare å vri seg, og i tillegg vil han da tisse på seg, og jeg begynner å bli dritt lei av å tørke opp.

Vel, da kan et slikt "slips" være til nytte - du tar tak i enden og er det sånn med en "klips" på enden som kan knipses på båndet som er klart ved "bindestedet", kunne man kanskje slippe unna den verste bitingen (BRAT, Basenji Rescue and Training, i USA bruker dette trikset for å håndtere omplasseringsbasenjier som biter. Disse har fryktaggresjon og de biter virkelig hardt, så i den innledende treningen bruker man dette.)

Men det med tissingen, håper det er noe en dyrlege kunne fikse? Ellers så er det renspikka stress.. skjønner man blir lei av å tørke opp. Har man liten valp så forventer man å tørke opp og det kan vare lenge og vel før de blir husrene - du kunne ikke late som at han er litt "liten" da slik at du ikke blir så lei vaskebøtta, tenke på at det er bare noe som følger med bisken? (Hvor slitsomt man synes det er, er jo ofte avhengig av ens forventinger og innstillinger - så forvent at han skal tisse til enhver tid og at du må tørke om til enhver tid, for da kan du bare bli gledelig overrasket!)

Skrevet

Anbefaler et stort lass med tålmodighet og kanskje det ikke hadde vært så dumt med et bur? Ikke til heltidsopphold, men fortrinnsvis om natta og når han må være alene hjemme. Mange hunder føler seg trygge ibur og synes det er greit med et eget sted å være.Mulig det kan hjelpe litt på tissinga også. Og mer psykisk trening og mindre fysisk. Gå på kurs, artig for alle :lol:

Glemte noe i innlegget mitt. Schafer er en våken og pigg hund,og de vil alltid være rundt beina deres.Skapt som de er til å jobbe og følge med.Tyve års erfaring med den flotte rasen har lært meg det :lol:

*dobbelpost, mod Anette*

Skrevet

Takk for ideer folkens :lol:

Tålmodighet jobber vi med, og at han følger oss hele tiden er jo egentlig ikke et problem sånn sett.

Bur har vi, og det brukes kun når han må være helt alene. Hender jo han går i buret ellers også, men det er jo hans valg.

Ja håper selv at en dyrlege kan hjelpe med det, for det er ikke kun ved stress han gjør det. Oftere av glede.

Som feks idag, han var så glad at han tissa på seg tre ganger i løpet av en time, og det til tross for ignorering fra vår side.

Skrevet

Tjaaa - dere har fått mye å gripe fatt i, og mange gode råd. Har selv vært gjennom en "vanskelig omplassering" og bidrar med noen innfallsvinkler og litteratur, som kanskje kan gi egne ideer, erfarne hundeoppdragere som dere virker å være:

Lore Haug(veterinær, atferdsspesialist,universitetet iTexas) sorterer slik tissing og slikking som underkastende/dempende atferd. Tilnærmingen til problemet blir da å observere seg fram til hva hunden føler seg "truet" av. Et skifte i tilhørighet i denne alderen må man vel anta vil virke "truende" ? Tiltak er å generelt bevege seg langsommere rundt hunden og dempe selv; - f.eks unngå øyekontakt, gjespe, slikke seg rundt munnen. Ikke bruke metoder som innebærer "håndtering", og da blir det jo operant betinging-ev.m klikker, som gjelder. Slippe/kaste belønningen i stedet for å gi fra hånd, i hvert fall i begynnelsen. Å babysnakke til slike hunder vil gjøre underkastelsesatferden verre. Rolig, fast og dempet stemme, også ros gis nedtonet.

Noen hunder vil spontant vokse underkastende tissing og slikking av seg, andre ikke, sier hun. Svært variabelt tidsperspektiv men kan ta opptil ett år.

For øvrig: et godt grep når det gjelder renslighet i det hele tatt, er å benytte seg av hunders vanligvis innebygde instinkt for å å holdet leiet sitt rent og tørt. Dvs la dem oppholde seg over økende tid på små areal som kan kontrolleres, som f.eks i bur og bil, vil styrke den nevrologiske modningen som skal til for å ha kontroll over blæren.

Bitingen høres ut som normal "valpenafsing": - jeg-vil-leke/kontaktsøkende atferd -. som ikke er stoppet/hemmet skikkelig og i tide, men blitt til et problem. Haug rangerere de vanlige tiltakene slik :

- Lage et smerteskrik funker godt for de fleste hunder,men for det meste bare inntil 4 mndr.

- Ignorering/time out: bedre, og best hvis eieren selv fjerner seg - forlater situasjonen/rommet til hunden roer seg. Dette fordi det spiller på flokkinstinktet, noe oppbinding med eieren til stede ikke gjør.

- Absolutt best mener hun det er å omdirigere atferden tilbake til å tilby lekesaker - putte en lekesak i munnen dens og tilby f.eks drakamplek, i fall denne ellers foregår kontrollert og trygt, vel å merke.

"Grunnpakken" ved skifte av tilhørighet/omplasseringav voksne hunder, kan f.eks ellers være å sørge for nok søvn (faktisk er 17,5 t gjennomsnittlig normalbehov) og forutsigbarhet i daglige rutiner. (Disse får manheller bryte opp senere for å unngå "mas"). Fokusere mye på såkalt "rotrening". Der har vi jo Eva Bodfäldt/www.hundekonsulenten å ty til, og dessuten har Lore Haug sitt eget system som hun kaller PACE: Politeness, Attention, Calmness Exercises. Ha holdninger på å være konsekvent ignorerende ifht oppmerksomhetssøkende atferd generelt, at eieren tilbyr aktivitet, og NILIF (nothing in life is free/Karen Pryor)

Dersom operant betinging er i bildet som treningsmetode for dere, så anbefales det å ha lest "guru"-boken: Jean Donaldson "kulturkollisjonen mellom...". Den inneholder det meste av forklaringer på den atferden dere nå trenger råd om, samt tilretteleggings- og treningstiltak.

I motsetning til mange andre forfattere på hund, sier hun mye om læringsperspektiver på den voksne hunden som ikke har lært i tide, eller er blitt skadet.

Dessuten: Nagel/Reinhardt/ICA-forlaget: "Stressade hundar"

Problemet ved omplassering synes jeg, er at de fleste tiltak man kjenner, eller kan finne i bøker og på nett, er rettet mot at de kommer i rett tid i hundens utvikling, mens man stort sett har å gjøre med "rester" av normal atferd som har fått utvikle seg til problematferd. Slikt kan sammenlignes med å få opp igjen en krasja hard-disk som attpåtil er full av ukjente virus.

Som en på tråden har sagt over: hold ut og si til dere selv og hunden - også den en-og-femtiende gangen eller mer, at akkurat deres hund er "verdens beste" - da blir den det. Det tror jeg er det absolutt beste rådet dere har fått!

:ahappy:

Skrevet

Da har vi vært hos dyrlege, noe han ikke hadde no spesielt problemer med.

Det er ingenting fysisk galt med han, noe som er godt å få bekrefta.

Hu mente at han henger etter i modningsfasen, noe som igjen sansynligvis kommer av kjipe erfaringer fra tidligere hjem.

Så da er det tålmodighet deluxe, ignorering og trening som skal til.

Skrevet

Da er det vel bare å ønske lykke til!

Men jammen hadde det vært hyggelig og lærerikt for andre om dere kom tilbake med deres egne erfaringer om hva som virket osv. Dere er inne på et felt hvor ikke alltid "det sedvanlige" og "bøkene" gir svaret, men gjennomprøvd praksis.

Skrevet

Når ting ordner seg, og vi ser hva som har hjulpet så kommer vi nok til å fortelle om det.

  • 1 month later...
Skrevet

Det er kanskje litt kjapt å komme med noe konkret enda, men han har roet seg en del. Det kan virke som han har fallt mer til ro og hormonene som en periode her var helt ekstremt aktive, har balansert seg en smule. Han er nå kosen og leken, uten å være en bajas, og jeg kan faktisk stå opp om morra'n uten å ende opp med bitemerker overalt.

Vi har ignorert og gitt ros, i tillegg til struktur og slikt.

More to come...

Skrevet

Flott at det går bedre! :P

Er han ille med slikkingen enda? Jeg ser på Lita (som er Schäfer og Dobermann) at hun girer seg selv veldig opp med den slikkingen. Hun er og ekstrem på det i perioder. Har funnet ut at det beste er å ignorere, men samtidig stoppe adferden, ved å ta vekk hånden eller avlede henne på noe.

Men nå er hun sånn at får hun lov til noe (les: jeg ikke stopper henne) så er det bestandig lov, og når man da i tillegg er heftig og begeistret til en hver tid, så kan det bli litt mye til tider ;)

Skrevet
Flott at det går bedre! :P

Er han ille med slikkingen enda? Jeg ser på Lita (som er Schäfer og Dobermann) at hun girer seg selv veldig opp med den slikkingen. Hun er og ekstrem på det i perioder. Har funnet ut at det beste er å ignorere, men samtidig stoppe adferden, ved å ta vekk hånden eller avlede henne på noe.

Men nå er hun sånn at får hun lov til noe (les: jeg ikke stopper henne) så er det bestandig lov, og når man da i tillegg er heftig og begeistret til en hver tid, så kan det bli litt mye til tider ;)

Han slikker enda ja, men vi gjør det du sier, ignorer og fjerner hånda. Han slikker veldig når han vil ha oppmerksomhet eller når han har fått kjeft (les: ikke får gjøre alt han vil).

Hehe, akkurat sånn er han også, får han gjort noe en gang, så er det lov uansett :P

  • 2 months later...
Skrevet

Da var det vel dags for en oppdatering. Vi har fullført grunnkurs med bikkja, noe som har hjulpet på kontakten.

Men nye problemer har dukket opp.

Han er verdens beste hund når vi er hjemme, eller når vi er hos andre. Men så fort vi får besøk, eller han møter fremmede, så blir han en helt annen.

Han har ødelagt en fremmed sin jakke, beit heldigvis ikke hardt nok til å gjøre skade, i tillegg har han biti en bekjent til blods.

Nå har han blitt testet av ei som kan hunder som han, og kjenner til familien hans. Det er ikke veldig gode nyheter derfra. Han er redd fremmede, og angriper og mener det, han har ca ingen avreagering. Han går veldig inn i seg selv og er ganske "ferdinand".

Så da sitter vi her da, og vurderer for og i mot.

Skal vi beholde han, leve i ti år uten noe spesielt med besøk, alltid ha bikkja i bånd og med munnkurv ute?

Eller skal vi la han slippe, la oss leve med sorgen også finne en ny hund etterhvert?

Skrevet
Jeg må bare spørre. Hva gjør dere med denne hunden? Altså tenker på trening osv?

Han var tenkt som familiehund, altså bruker vi han ikke aktivt i noe, men vi er mye i skogen med han, har prøvd oss halvveis på spor, i tillegg hender det vi gjemmer oss for at han så skal finne den som har gjemt seg. Vet at det helt sikkert har et fint ord...

Ellers så trener vi hverdagslydighet hjemme og når vi er ute.

Skrevet
Han var tenkt som familiehund, altså bruker vi han ikke aktivt i noe, men vi er mye i skogen med han, har prøvd oss halvveis på spor, i tillegg hender det vi gjemmer oss for at han så skal finne den som har gjemt seg. Vet at det helt sikkert har et fint ord...

Ellers så trener vi hverdagslydighet hjemme og når vi er ute.

Ok.. for det står i profilen din at du har bruksschäfer, og en slik hund trenger jo litt mental trening også, så det kan jo være at en del av disse tingene dere sliter med er ekstra ille fordi hunden rett og slett er understimulert?

Skrevet
Ok.. for det står i profilen din at du har bruksschäfer, og en slik hund trenger jo litt mental trening også, så det kan jo være at en del av disse tingene dere sliter med er ekstra ille fordi hunden rett og slett er understimulert?

Tenkte på det samme jeg også, det er merkelig hvor mye lettere det er å legge merke til en understimulert hund enn en hund som er mettet fysisk OG psykisk. Ser for meg at de fleste "reaksjoner" kan få litt ekstra over seg hvis man har en understimulert bruksschæfer.

Skrevet
Ok.. for det står i profilen din at du har bruksschäfer, og en slik hund trenger jo litt mental trening også, så det kan jo være at en del av disse tingene dere sliter med er ekstra ille fordi hunden rett og slett er understimulert?

Tenkte på det samme jeg også, det er merkelig hvor mye lettere det er å legge merke til en understimulert hund enn en hund som er mettet fysisk OG psykisk. Ser for meg at de fleste "reaksjoner" kan få litt ekstra over seg hvis man har en understimulert bruksschæfer.

Yes, han er en bruksschäfer, ingen tvil om det, og selvfølgelig er muligheten der for at det er greia, men jeg har mine tvil, da vi virkelig prøver å utfordre han mental og fysisk. Dager hvor været er jævli eller lignende, går med til trening på at han må bruke hue. Men seff, har dere supre ideer, så prøver jeg gjerne :)

Skrevet
Yes, han er en bruksschäfer, ingen tvil om det, og selvfølgelig er muligheten der for at det er greia, men jeg har mine tvil, da vi virkelig prøver å utfordre han mental og fysisk. Dager hvor været er jævli eller lignende, går med til trening på at han må bruke hue. Men seff, har dere supre ideer, så prøver jeg gjerne :)

*kremt*

Han var tenkt som familiehund, altså bruker vi han ikke aktivt i noe, men vi er mye i skogen med han, har prøvd oss halvveis på spor, i tillegg hender det vi gjemmer oss for at han så skal finne den som har gjemt seg. Vet at det helt sikkert har et fint ord...

Ellers så trener vi hverdagslydighet hjemme og når vi er ute.

Dette er faktisk ikke MYE hodebry dersom dere har en skikkelig bruksschäfer. Jeg ville prøvd å gått mer spor, det er en rolig aktivitet som de får mye mental stimuli av. Ville også trent mer lydighet, begynn gjerne med klikkertrening/shaping - det er utmerket hodebry for en sånn hund.

Edit: Jeg prøver ikke å si at ALLE problemene dere har med hunden kommer av at den er understimulert, men 'diller' og sånt har gjerne en tendens til å bli verre dersom hunden får lite mental stimuli.

Skrevet
Hvor gammel er han nå? Er han mentaltesta?

Han er snart 14 måneder, og han er ikke mentaltesta enda.

*kremt*

Dette er faktisk ikke MYE hodebry dersom dere har en skikkelig bruksschäfer. Jeg ville prøvd å gått mer spor, det er en rolig aktivitet som de får mye mental stimuli av. Ville også trent mer lydighet, begynn gjerne med klikkertrening/shaping - det er utmerket hodebry for en sånn hund.

Edit: Jeg prøver ikke å si at ALLE problemene dere har med hunden kommer av at den er understimulert, men 'diller' og sånt har gjerne en tendens til å bli verre dersom hunden får lite mental stimuli.

Nei jeg trur heller ikke du prøver å si at alt kommer av det, og som sagt har vi ikke gitt han opp enda.

Men hva mener du med 'diller'?

Hun som har sett på han kjenner rasen godt, hun kjenner linjene godt, og er oppdretter og jobber med hund, så hun har testen han når det gjelder mot og ymse annet. Han reagerer ikke slik man helst ser at en hund skal reagere. Og ja, jeg er elendig på å forklare...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...