Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsproblem


Kira

Recommended Posts

Jeg og samboer kjøpte for tre uker siden en 9mnd gammel schæfervalp fra privat oppdretter.

Vi fikk opplyst at han gledestisser, noe som jo er plagsomt, men overkommelig.

Problemene er vel det at han valpebiter fortsatt, og ikke bare litt, men veldig, og til tider ganske hardt.

Han drar i klærne våre, og biter da samtidig.

Han tisser på seg når han får kjeft, når han er glad (når vi kommer hjem fra jobb feks) og andre rare tider.

Han har også begynt å gnage på vegglister, det til tross for at han har tyggeleker.

Jeg kan ikke gå på do om natta uten å bli "angrepet", kan heller gjøre noe spesielt til vanlig uten at han er rundt beina mine.

Han slikker veldig mye på oss, er overivrig på det meste og er helt gal etter mat.

Tissen hans er ute ca hele tiden, så det er tydeligvis mye hormoner...

Han får minst tre turer om dagen 2x30min og en lenger tur hvor vi varierer på aktiviteter.

Er klar over at vi ikke har hatt han lenge, og at det kan være litt av greia, men tingene har kommer frem jo mer vant han har blitt med å være her.

Vi er strukturerte med hva som er lov og ikke, det har vi vært siden dag en, og mener vi er ganske rettferdige.

Har begynt å vurdere kastrering, men det er jo alltid et men med det...

Han har vært i to andre hjem utenom oppdretter (vi er altså hjem nr fire), grunner for hjemskifte skal teoretisk sett ikke ha noe å si for oppførselen hans. Men jeg tror noe må har skjedd der, i tillegg til at han (som dere sikker kommer til å si) har blitt usikker av å ikke ha stabilitet.

Akkurat nå føles dette som en tapt sak, og jeg begynner å se mer negativt enn positivt.

Noen som har ideer til hva som kan gjøres for å hjelpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med at han slikker? Slikker han i ansiktet deres, på armene deres eller andre steder? Har dere fått han undersøkt hos veterinær og utelukket at noe er galt med han fysisk; tenker på smerter eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han slikker oss ca overalt som passer han, oftest hender, armer og ansikt, men gjerne bein også, har skjeldent noe å si om det er klær på eller ikke.

Nei har ikke vært hos veterinær enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, få en helsjekk hos veterinær!

For det andre - tålmodighet - tålmodighet og enda mer tålmodighet. Dere har nok fått overta han i verst tenkelig alder, hvilket selvfølgelig gjør sitt til at ting blir slitsomt. Hvis han har flyttet mye og i tillegg kanskje er en type som ikke tar flytting så greit, så må han få tid - masse tid. Han høres vanvittig stressa ut og det kan jo skyldes at han kanskje ikke har hatt godt av så mye flytting (det varier jo fra hund til hund hvor godt de fikser det). Videre er han ung pubertetslus som kanskje har hatt mangel på "faste holdepunkter". Så gi han de holdepunktene - veldig bra at dere er konsekvente fra dag1, stabilitet og forutsigbarhet er viktig. Ikke bli amper med han - stress forsterkes av sånt - jeg husker Turid Rugaas som sa at når man fikk en omplasseringshund skulle man si til den minst 50 ganger hver dag hvor fin den var, god den var og hvor glad du var for at du fikk ha akkurat den hunden. Nå vet jeg at ikke alt TR sier, er kurant - men akkurat denne tror jeg er lur - ikke bare for hunden men fordi at man som eier kan få litt "positivitet" inn når ting er litt tungt med en sånn rabagast!

Vedr bitingen - det aller aller beste er nok å ignorere den så godt man kan, i prinsippet viktig at hunden ikke får noen som helst respons på det der, for en slik hund er selv negativ oppmerksomhet bedre enn ingen oppmerksomhet så det øyeblikket man reagerer, så har hunden fått en belønning for bitingen. Men så klart det kan være praktisk vanskelig å leve med intens biting i påvente av at den dør ut (for det vil den uten belønning på adferden), da er mitt tips - ha på han halsbånd og et kort bånd ("slips") som du bruker til å ta han bort til "bindesteder" hvor du kan binde han til han har roet seg. Når han er rolig, så slippes han - men ved ekkel oppførsle så bindes han slik at han ikke får fortsatt. (Bindingen er ikke ment som straff egentlig, kun en måte å slippe å bli tygget på. Det er viktig at bindeprosessen er helt uten tilsnakk av noe som helst slag, hunden skal ha minst mulig oppmerksomhet på den oppførselen).

Jeg håper andre kommer med andre tips her, så har du litt å velge mellom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang det å binde han, så vil det resultere i mer biting til han står fast, han er en djevel til å klare å vri seg, og i tillegg vil han da tisse på seg, og jeg begynner å bli dritt lei av å tørke opp.

Men vi jobber hardt med å ignorere, og han får oppmerksomhet når han er rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang det å binde han, så vil det resultere i mer biting til han står fast, han er en djevel til å klare å vri seg, og i tillegg vil han da tisse på seg, og jeg begynner å bli dritt lei av å tørke opp.

Vel, da kan et slikt "slips" være til nytte - du tar tak i enden og er det sånn med en "klips" på enden som kan knipses på båndet som er klart ved "bindestedet", kunne man kanskje slippe unna den verste bitingen (BRAT, Basenji Rescue and Training, i USA bruker dette trikset for å håndtere omplasseringsbasenjier som biter. Disse har fryktaggresjon og de biter virkelig hardt, så i den innledende treningen bruker man dette.)

Men det med tissingen, håper det er noe en dyrlege kunne fikse? Ellers så er det renspikka stress.. skjønner man blir lei av å tørke opp. Har man liten valp så forventer man å tørke opp og det kan vare lenge og vel før de blir husrene - du kunne ikke late som at han er litt "liten" da slik at du ikke blir så lei vaskebøtta, tenke på at det er bare noe som følger med bisken? (Hvor slitsomt man synes det er, er jo ofte avhengig av ens forventinger og innstillinger - så forvent at han skal tisse til enhver tid og at du må tørke om til enhver tid, for da kan du bare bli gledelig overrasket!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler et stort lass med tålmodighet og kanskje det ikke hadde vært så dumt med et bur? Ikke til heltidsopphold, men fortrinnsvis om natta og når han må være alene hjemme. Mange hunder føler seg trygge ibur og synes det er greit med et eget sted å være.Mulig det kan hjelpe litt på tissinga også. Og mer psykisk trening og mindre fysisk. Gå på kurs, artig for alle :lol:

Glemte noe i innlegget mitt. Schafer er en våken og pigg hund,og de vil alltid være rundt beina deres.Skapt som de er til å jobbe og følge med.Tyve års erfaring med den flotte rasen har lært meg det :lol:

*dobbelpost, mod Anette*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for ideer folkens :lol:

Tålmodighet jobber vi med, og at han følger oss hele tiden er jo egentlig ikke et problem sånn sett.

Bur har vi, og det brukes kun når han må være helt alene. Hender jo han går i buret ellers også, men det er jo hans valg.

Ja håper selv at en dyrlege kan hjelpe med det, for det er ikke kun ved stress han gjør det. Oftere av glede.

Som feks idag, han var så glad at han tissa på seg tre ganger i løpet av en time, og det til tross for ignorering fra vår side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaaa - dere har fått mye å gripe fatt i, og mange gode råd. Har selv vært gjennom en "vanskelig omplassering" og bidrar med noen innfallsvinkler og litteratur, som kanskje kan gi egne ideer, erfarne hundeoppdragere som dere virker å være:

Lore Haug(veterinær, atferdsspesialist,universitetet iTexas) sorterer slik tissing og slikking som underkastende/dempende atferd. Tilnærmingen til problemet blir da å observere seg fram til hva hunden føler seg "truet" av. Et skifte i tilhørighet i denne alderen må man vel anta vil virke "truende" ? Tiltak er å generelt bevege seg langsommere rundt hunden og dempe selv; - f.eks unngå øyekontakt, gjespe, slikke seg rundt munnen. Ikke bruke metoder som innebærer "håndtering", og da blir det jo operant betinging-ev.m klikker, som gjelder. Slippe/kaste belønningen i stedet for å gi fra hånd, i hvert fall i begynnelsen. Å babysnakke til slike hunder vil gjøre underkastelsesatferden verre. Rolig, fast og dempet stemme, også ros gis nedtonet.

Noen hunder vil spontant vokse underkastende tissing og slikking av seg, andre ikke, sier hun. Svært variabelt tidsperspektiv men kan ta opptil ett år.

For øvrig: et godt grep når det gjelder renslighet i det hele tatt, er å benytte seg av hunders vanligvis innebygde instinkt for å å holdet leiet sitt rent og tørt. Dvs la dem oppholde seg over økende tid på små areal som kan kontrolleres, som f.eks i bur og bil, vil styrke den nevrologiske modningen som skal til for å ha kontroll over blæren.

Bitingen høres ut som normal "valpenafsing": - jeg-vil-leke/kontaktsøkende atferd -. som ikke er stoppet/hemmet skikkelig og i tide, men blitt til et problem. Haug rangerere de vanlige tiltakene slik :

- Lage et smerteskrik funker godt for de fleste hunder,men for det meste bare inntil 4 mndr.

- Ignorering/time out: bedre, og best hvis eieren selv fjerner seg - forlater situasjonen/rommet til hunden roer seg. Dette fordi det spiller på flokkinstinktet, noe oppbinding med eieren til stede ikke gjør.

- Absolutt best mener hun det er å omdirigere atferden tilbake til å tilby lekesaker - putte en lekesak i munnen dens og tilby f.eks drakamplek, i fall denne ellers foregår kontrollert og trygt, vel å merke.

"Grunnpakken" ved skifte av tilhørighet/omplasseringav voksne hunder, kan f.eks ellers være å sørge for nok søvn (faktisk er 17,5 t gjennomsnittlig normalbehov) og forutsigbarhet i daglige rutiner. (Disse får manheller bryte opp senere for å unngå "mas"). Fokusere mye på såkalt "rotrening". Der har vi jo Eva Bodfäldt/www.hundekonsulenten å ty til, og dessuten har Lore Haug sitt eget system som hun kaller PACE: Politeness, Attention, Calmness Exercises. Ha holdninger på å være konsekvent ignorerende ifht oppmerksomhetssøkende atferd generelt, at eieren tilbyr aktivitet, og NILIF (nothing in life is free/Karen Pryor)

Dersom operant betinging er i bildet som treningsmetode for dere, så anbefales det å ha lest "guru"-boken: Jean Donaldson "kulturkollisjonen mellom...". Den inneholder det meste av forklaringer på den atferden dere nå trenger råd om, samt tilretteleggings- og treningstiltak.

I motsetning til mange andre forfattere på hund, sier hun mye om læringsperspektiver på den voksne hunden som ikke har lært i tide, eller er blitt skadet.

Dessuten: Nagel/Reinhardt/ICA-forlaget: "Stressade hundar"

Problemet ved omplassering synes jeg, er at de fleste tiltak man kjenner, eller kan finne i bøker og på nett, er rettet mot at de kommer i rett tid i hundens utvikling, mens man stort sett har å gjøre med "rester" av normal atferd som har fått utvikle seg til problematferd. Slikt kan sammenlignes med å få opp igjen en krasja hard-disk som attpåtil er full av ukjente virus.

Som en på tråden har sagt over: hold ut og si til dere selv og hunden - også den en-og-femtiende gangen eller mer, at akkurat deres hund er "verdens beste" - da blir den det. Det tror jeg er det absolutt beste rådet dere har fått!

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært hos dyrlege, noe han ikke hadde no spesielt problemer med.

Det er ingenting fysisk galt med han, noe som er godt å få bekrefta.

Hu mente at han henger etter i modningsfasen, noe som igjen sansynligvis kommer av kjipe erfaringer fra tidligere hjem.

Så da er det tålmodighet deluxe, ignorering og trening som skal til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det vel bare å ønske lykke til!

Men jammen hadde det vært hyggelig og lærerikt for andre om dere kom tilbake med deres egne erfaringer om hva som virket osv. Dere er inne på et felt hvor ikke alltid "det sedvanlige" og "bøkene" gir svaret, men gjennomprøvd praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det er kanskje litt kjapt å komme med noe konkret enda, men han har roet seg en del. Det kan virke som han har fallt mer til ro og hormonene som en periode her var helt ekstremt aktive, har balansert seg en smule. Han er nå kosen og leken, uten å være en bajas, og jeg kan faktisk stå opp om morra'n uten å ende opp med bitemerker overalt.

Vi har ignorert og gitt ros, i tillegg til struktur og slikt.

More to come...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at det går bedre! :P

Er han ille med slikkingen enda? Jeg ser på Lita (som er Schäfer og Dobermann) at hun girer seg selv veldig opp med den slikkingen. Hun er og ekstrem på det i perioder. Har funnet ut at det beste er å ignorere, men samtidig stoppe adferden, ved å ta vekk hånden eller avlede henne på noe.

Men nå er hun sånn at får hun lov til noe (les: jeg ikke stopper henne) så er det bestandig lov, og når man da i tillegg er heftig og begeistret til en hver tid, så kan det bli litt mye til tider ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at det går bedre! :P

Er han ille med slikkingen enda? Jeg ser på Lita (som er Schäfer og Dobermann) at hun girer seg selv veldig opp med den slikkingen. Hun er og ekstrem på det i perioder. Har funnet ut at det beste er å ignorere, men samtidig stoppe adferden, ved å ta vekk hånden eller avlede henne på noe.

Men nå er hun sånn at får hun lov til noe (les: jeg ikke stopper henne) så er det bestandig lov, og når man da i tillegg er heftig og begeistret til en hver tid, så kan det bli litt mye til tider ;)

Han slikker enda ja, men vi gjør det du sier, ignorer og fjerner hånda. Han slikker veldig når han vil ha oppmerksomhet eller når han har fått kjeft (les: ikke får gjøre alt han vil).

Hehe, akkurat sånn er han også, får han gjort noe en gang, så er det lov uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Da var det vel dags for en oppdatering. Vi har fullført grunnkurs med bikkja, noe som har hjulpet på kontakten.

Men nye problemer har dukket opp.

Han er verdens beste hund når vi er hjemme, eller når vi er hos andre. Men så fort vi får besøk, eller han møter fremmede, så blir han en helt annen.

Han har ødelagt en fremmed sin jakke, beit heldigvis ikke hardt nok til å gjøre skade, i tillegg har han biti en bekjent til blods.

Nå har han blitt testet av ei som kan hunder som han, og kjenner til familien hans. Det er ikke veldig gode nyheter derfra. Han er redd fremmede, og angriper og mener det, han har ca ingen avreagering. Han går veldig inn i seg selv og er ganske "ferdinand".

Så da sitter vi her da, og vurderer for og i mot.

Skal vi beholde han, leve i ti år uten noe spesielt med besøk, alltid ha bikkja i bånd og med munnkurv ute?

Eller skal vi la han slippe, la oss leve med sorgen også finne en ny hund etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Hva gjør dere med denne hunden? Altså tenker på trening osv?

Han var tenkt som familiehund, altså bruker vi han ikke aktivt i noe, men vi er mye i skogen med han, har prøvd oss halvveis på spor, i tillegg hender det vi gjemmer oss for at han så skal finne den som har gjemt seg. Vet at det helt sikkert har et fint ord...

Ellers så trener vi hverdagslydighet hjemme og når vi er ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var tenkt som familiehund, altså bruker vi han ikke aktivt i noe, men vi er mye i skogen med han, har prøvd oss halvveis på spor, i tillegg hender det vi gjemmer oss for at han så skal finne den som har gjemt seg. Vet at det helt sikkert har et fint ord...

Ellers så trener vi hverdagslydighet hjemme og når vi er ute.

Ok.. for det står i profilen din at du har bruksschäfer, og en slik hund trenger jo litt mental trening også, så det kan jo være at en del av disse tingene dere sliter med er ekstra ille fordi hunden rett og slett er understimulert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.. for det står i profilen din at du har bruksschäfer, og en slik hund trenger jo litt mental trening også, så det kan jo være at en del av disse tingene dere sliter med er ekstra ille fordi hunden rett og slett er understimulert?

Tenkte på det samme jeg også, det er merkelig hvor mye lettere det er å legge merke til en understimulert hund enn en hund som er mettet fysisk OG psykisk. Ser for meg at de fleste "reaksjoner" kan få litt ekstra over seg hvis man har en understimulert bruksschæfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.. for det står i profilen din at du har bruksschäfer, og en slik hund trenger jo litt mental trening også, så det kan jo være at en del av disse tingene dere sliter med er ekstra ille fordi hunden rett og slett er understimulert?

Tenkte på det samme jeg også, det er merkelig hvor mye lettere det er å legge merke til en understimulert hund enn en hund som er mettet fysisk OG psykisk. Ser for meg at de fleste "reaksjoner" kan få litt ekstra over seg hvis man har en understimulert bruksschæfer.

Yes, han er en bruksschäfer, ingen tvil om det, og selvfølgelig er muligheten der for at det er greia, men jeg har mine tvil, da vi virkelig prøver å utfordre han mental og fysisk. Dager hvor været er jævli eller lignende, går med til trening på at han må bruke hue. Men seff, har dere supre ideer, så prøver jeg gjerne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yes, han er en bruksschäfer, ingen tvil om det, og selvfølgelig er muligheten der for at det er greia, men jeg har mine tvil, da vi virkelig prøver å utfordre han mental og fysisk. Dager hvor været er jævli eller lignende, går med til trening på at han må bruke hue. Men seff, har dere supre ideer, så prøver jeg gjerne :)

*kremt*

Han var tenkt som familiehund, altså bruker vi han ikke aktivt i noe, men vi er mye i skogen med han, har prøvd oss halvveis på spor, i tillegg hender det vi gjemmer oss for at han så skal finne den som har gjemt seg. Vet at det helt sikkert har et fint ord...

Ellers så trener vi hverdagslydighet hjemme og når vi er ute.

Dette er faktisk ikke MYE hodebry dersom dere har en skikkelig bruksschäfer. Jeg ville prøvd å gått mer spor, det er en rolig aktivitet som de får mye mental stimuli av. Ville også trent mer lydighet, begynn gjerne med klikkertrening/shaping - det er utmerket hodebry for en sånn hund.

Edit: Jeg prøver ikke å si at ALLE problemene dere har med hunden kommer av at den er understimulert, men 'diller' og sånt har gjerne en tendens til å bli verre dersom hunden får lite mental stimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er han nå? Er han mentaltesta?

Han er snart 14 måneder, og han er ikke mentaltesta enda.

*kremt*

Dette er faktisk ikke MYE hodebry dersom dere har en skikkelig bruksschäfer. Jeg ville prøvd å gått mer spor, det er en rolig aktivitet som de får mye mental stimuli av. Ville også trent mer lydighet, begynn gjerne med klikkertrening/shaping - det er utmerket hodebry for en sånn hund.

Edit: Jeg prøver ikke å si at ALLE problemene dere har med hunden kommer av at den er understimulert, men 'diller' og sånt har gjerne en tendens til å bli verre dersom hunden får lite mental stimuli.

Nei jeg trur heller ikke du prøver å si at alt kommer av det, og som sagt har vi ikke gitt han opp enda.

Men hva mener du med 'diller'?

Hun som har sett på han kjenner rasen godt, hun kjenner linjene godt, og er oppdretter og jobber med hund, så hun har testen han når det gjelder mot og ymse annet. Han reagerer ikke slik man helst ser at en hund skal reagere. Og ja, jeg er elendig på å forklare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...