Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt resultater fra Finland Int Kuopio i helgen


Yodel

Recommended Posts

Ha ha ha - for en debatt!?

Men ja, ganske interessant dette med Cacib, og hvordan de "gis videre", faktisk...

FCI har tydeligvis endret reglene de siste årene, for sist jeg sjekket så var det i alle fall 110% sikkert at det var KUN datoen for FCI's egen godkjenning av den int. tittelen som gjaldt. Cacib vunnet før den datoen fikk hunden som vant dem beholde - res.cacib etter den datoen ble omgjort til cacib. (Dvs. pkt 4 var ikke der da.)

Men ingenting er jo bedre enn att FCH har tatt til "fornuft", da!

Men tøft av dem med så inni granskauen mange cacib å holde orden på... Det kan jo gå månedsvis fra en hund får sitt siste tellende til det er godkjent (dvs registrert hos FCI), og hvor mange cacib i hvor mange land kan den ikke ha rukket å få på den tiden. OG res.cacibvinnerne bak han igjen, som kanskje får etter gitt sine cacib, og res. vinnerne bak dem igjen.. osv osv..

(Vet om hunder som kan gå i årevis og plukke cacib, jeg - bare for å hindre andre..)

Men uansett - det spiller jo absolutt ingen rolle for din del uansett, da!

GRATTIS - GRATTIS!!

Må ha vært kjempemoro!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anekdotisk er nettopp det. Jeg fraråder sterkt å velge en rase i håp om å få et individ som er utypisk for rasen. Lyd er noe som påvirkes av hva rasen er avlet for og egnet til. Det finnes alltid unntak, og en god pedagog og hundetrener kan kanskje greie å minske og delvis kontrollere egenskapene i større grad, men det er ikke noe å ta utgangspunkt i med mindre man virkelig ønsker en spesifikk rase. @maskot schnauzere generelt er raser med mye lyd, og riesen er ingen unntak. De små spanielene også kan ha MYE lyd, de er jo selskapshunder som også er holdt for å varsle eierene om trusler.
    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...