Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsslipp som aldri gir seg


Recommended Posts

Skrevet

Amigo ser ikke ut for tiden - han har så tynn pels at han snart er gjennomsiktig ( jeg ser huden lyse gjennom i svangene f.eks).

Han har egentlig vært i halvslapp pels siden tidlig i vår. Han hadde sin normale røyteperiode i januar og pelsen var på plass igjen til mars/april. Så kom det en hetebølgeperiode i slutten av mai som tydeligvis satte ham i gang igjen for i slutten av juni var det på` an igjen... og han holder fortsatt på!

Han fikk på seg Exspot før vi dro til Sverige på WDS, men det har ikke hjulpet i det hele tatt - jeg plukker flått som bare det. De siste dagene har jeg tatt sikkert 10-15 stykker på bein, mage og hode. Bittesmå j***** som sitter i grøfta og hopper på når han går nedi for å tisse (det er vannvittig mye flått i år hos oss).

Slik som dette har han aldri sett ut. Han er skikkelig stygg og matt i pelsen. Er det flåtten som gjør dette tror dere eller er det bare sånn som skjer? Jeg vet at stabijen bruker opptil 4 år på å utvikle pelsen og det er kun det siste halve året at han har hatt røyting av denne karakter. Eneste han har igjen som ikke har falt av er halehenget... han ser ut som om jeg har gått over ham med hårkutteren som ungene bruker.

Ellers er han i vanlig form og spiser godt - men han er mer preget av varmen for tiden enn han normalt sett pleier å være (men kanskje ikke så rart med den sommeren vi har hatt da).

Jeg har begynt å gi ham Salmopet i maten men jeg trenger gode råd fra dere om hva jeg skal finne på.

Til sammenligning så er Aika helt annerledes. Hun slapp pelsen i løpet av 14 dager i vår og ny pels var på igjen i løpet av la si en måned. Hun er i full pels nå på tross av den syke varmen som har vært her og det ser heller ikke ut som om hun skal begynne å røyte enda. Hun er heller ikke nevneverdig plaget av varmen og henne finner jeg knapt flått på.

Skrevet

Kanskje du skulle gitt han tilskudd med b vitaminer/øl gjær? Det er veldig bra for pels og hud.

Jeg vet ikke om hårtapet kommer av all flåtten, men har han sånn flåtthalsebånd? Da slipper du kanskje så mange flått på han?

Jeg bruker flåtthalsebånd på Chicka + en Shampo som vi har på jobben som heter Aromatic, den skal være "avskrekkende" for utøy :huh: med denne behandlingen så får hun ikke flått på seg *bank i bordet* :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...