Gå til innhold
Hundesonen.no

Observasjoner igjen


Inustaff

Recommended Posts

Dette kan ikke regnes for fakta og kalles derfor observasjoner...

Det og ha disse to rasene under samme tak får en til å se og tenke.Man ser den store dag og natt forskjellen.

Jeg kjenner en del Corsi og en del Dogo Canario hunder etterhvert..

Ting blir oss eiere imellom observert i det små og snakket om når det kommer til forskjellene i rasene...

De fleste deler den samme oppfatning der ihvertfall...

Jeg skriver nå om de som skjer her..og som oppleves!

Må legge vekt på at jeg ikke har noe imot Dogo..Snarere tvert imot!

For øyeblikket passer jeg en hund jeg i utgangspunktet kjenner veldig godt.En dogohann.Like gammel som Obelix.

Den skal være her i 1 mnd,mens eier er på ferie...

Første Observasjon:

Obelix og Dogogutt har vært venner fra de var små,og kjemien har vært på topp.

De lekte til 2 års alder da de av naturlige årsaker som avstand ikke møttes mer.

Det har vært merkbart at Dogogutt var mer dominant og testa grenser mer en Obelix,men aldri noe som skapte bråk.

Før hundepassingen skulle hundene møtes etter å ikke ha lekt på 6 mndr.De mest "kritiske" mndr i forhold til kjønnsmodning,og dominansutviklingen der i gården.

Obelix var klar for å leke ved første øyeblikk,men dreit seg ut pga at Dogogutt ikke var like skarp i hukommelsen,eller like interessert i å fortsette vennskapet.Corsogutt ble "flau og dempa seg"...

Dogogutt var ikke interessert i å holde roen,så han gikk likegreit å provoserte.Helt stiv.

I en 20 minutters tid vekslet begge hundene mellom "hmm,lurer på om vi er venner?" og

" vil du slåss,eller hva prøver du å si?"

De ble ingen kamp,men ca 10 sekunders knøvling.

Det hele ble aviklet av seg selv,og Obelix ga alle tegn på at dette gidder jeg ikke.

Og så ut som han lurte på"Hva Fa*n,var ikke vi venner?" Tydelig forfjamset.

Noen uker senere var tiden inne for å hente besøket...og siden forrige møte var delvis mislykket/usikkert var vår Corso i bur i bilen,slik at det ikke ble stress baki der.Ikke særlig lurt midt i trafikken..

Andre observasjon...

Det første som skjedde var at Obelix flippa i vinkel av glede inni buret og det slo i buret av hale og kropp som romsterte.

Det var helt tydelig barnslig glede.Men ikke for Dogogutt.Her skulle man krangle..Så det var rett i buret og brøle...

Han fikk beskjed om å legge seg ned og turen gikk.Obelix så skuffet ut i buret sitt,og jeg fikk dårlig samvittighet for at han var der,og så ut som han var litt stressa.Men han var jo trygg i buret.

Tiden har gått og 2 uker har dyret vært her.

Dogo gutt er steinhard.Han er vanskelig å få kontakt med,selv om han er tilstede.Han styrer gjerne selv.

Corsogutt er alltid tilstede fysisk og psykisk,og er lett å få kontakt med i enhver situasjon.Han ønsker at du styrer.

Dogogutt vil heller krangle enn å finne tonen,mens Corsogutt helst ser at vi kan løpe å leke alle sammen.

Dogogutt har på tross av utrolig mye sosialisering utviklet aggressivitet mot andre hunder.

Corsogutt er ikke direkte aggressiv og vil helst leke,men har pga diverse angrep av andre hunder en frykt aggressjon mot enkelte raser,eller ved enkelte signaler fra andre hunder,som oppfattes truende.Går ikke til angrep,men brøler hunden vekk.

Utagerer i bånd.

Dogogutt har et sterkt ressurs og matforsvar,mens Corsogutt ikke eier dette,og gladelig deler leker med seg.

Helst skal de oppi fanget slik at man MÅ ta dem.

Livet med begge...

Vi kan gå på tur med begge hannene i 2 meter lange bånd,uten å være desperate for å holde dem unna hverandre...Selv om vi følger med kan vi passere hverandre og trener bevisst på dette.Ingen av de utagerer,men stivner enkelte ganger.

Det vil si at vi kan slappe av med hundene gående i hele lina på hver sin side av veien(som er ca 2 meter bred)og at vi ikke trenger å holde litt tilbake før de nermer seg midten av veien..Ingen av de prøver helt bevisst og møtes i bånd.

Selv om begge følger med hverandre..

Ingen av dem oppsøker den andre direkte lenger.Men i begynnelsen var Dogogutt helt ekstrem med å bryske seg opp...mens han andre pjokken gjorde det han kunne for å slappe av.

Vi kan ha Obelix løs med de andre hundene,uten at han vil komme for å krangle med eller forsøke å angripe den andre..Men kan bare glemme og ha Obelix i bånd,mens DC løper løs.Han ville tatt muligheten.Obelix holder seg unna oss om vi har DC i bånd.

Inne er de adskilt til enhver tid.Men har kun en kompostgrind som skiller når vi er tilstede.Vi bytter på hvem som er i stua ca 4-5 gager daglig.Den andre kan se oss,og eneste som skiller er grinden på en liten meter.

De finnes ikke knurring eller direkte provokasjon lengre.Og vi slapper kanskje litt for godt av med dem..men leser at det er ikke direkte "du skal dø" aggresjon i mellom dem...Det skal noen sekunders stirring,og signaler til for at det ryker.Har ikke sloss,eller fått anledning til dette ,og er ikke sluppet sammen pga stemningen som er så lett leselig.

Det er egentlig veldig god trening mellom dem å få sitte rett ved hverandre,stilles opp ved hverandre osv.

Men jeg merker at de ikke kan være venner.Dessverre..for de kunne vært...

Altså så opplever jeg at Dogoen er mye hardere en Corsoen.

En kan vel si den er sterkere mentalt også,selv om jeg hadde likt om den var litt mykere for det.

Corsogutt kan ikke drite hvis Dogogutt er i nærheten...han er ikke nervøs,men slapper nok ikke av.

Dogogutt er litt vel opptatt av Obelix med blikket..og kunne nok tenkt seg en omgang..han har et stolt språk mens de er sammen.

Merker også at dogogutt ikke har noe toleranse med tisper som bestemmer.

Han ryker ikke i dem uprovoert,men lar seg ikke styre,og er slett ingen gentlemann.

Her slås hardt mot hardt,og det er likestilling i hans verden.

Ellers er han en engel mot valper,og en streng men tolerant lekeonkel.Men kjefter langt voldsommere og bråere enn Obelix.

Corsoen kan være veldig dominant,men fungerer stort sett med begge kjønn.Hvis sosialisert.Det er en hund som ikke utfordrer eieren,slik jeg opplever det.Den vil heller samarbeide.Mot valper opplever jeg rasen som en god oppdrager og lekekompis.

Dogoen slik jeg opplever den er iskald og går feks ikke ned fra sofaen om man sier det.Ihvertfall ikke med en gang.Den ser stygt på deg og lurer på hva du har tenkt å gjøre med det?

En litt sånn : Prøv meg holdning.

Jeg skulle vel egentlig ønske at disse to rasene fikk litt egenskaper av den andre.Begge raser har svakheter,"feil" eller hva man skal kalle det,som skulle vært ufyllt annerledes.

Likevel er begge rasene morsomme,kjærlige og lett håndterlige.Men man må vite hva man har.

Begge snakker,begge er store beibier som skal kose deg ihjel.Begge er trivelige og rolige i hus.

Opplever at Dogoen er mindre destruktiv enn Corsoen som valp...

Jeg hører og ser at Corsoen har lettere for separasjonsangst enn Dogoen.Corso virker å kreve mer aktivisering.

Begge knurrer med leke i munnen når du kommer hjem(koselyder)..

Alt i alt to vidt forskjellige raser!

JA det var det jeg kom på..Måtte skrive noen ord i natten...Noen fasit er det jo ikke.

Som sagt skulle man sydd sammen disse to rasene til en perfekt hund! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver her om opplevelsene med to hunder av forskjellig rase, og det gir jo kun innblikk i disse to individene.

Leste litt om Dogo Canario, og det står at ulempen med rasen kan være at den ikke går overens med sitt eget kjønn, det må mye - og riktig sosialisering til. Rsen er også blitt brukt i noe hundekamp (Honor fights), og da er jo agressjon ot andre hunder en viktig ingrediens, så det kan vel ligge litt bak hvilke linjer hunden er avlet etter også? Selv om det kan virke litt rart det også, siden rasen holdt på å dø ut da hundekamper ble forbudt og rasen ble "vekket til live" ved rekonstruksjon av rasen 30 år senere.

De DC jeg har tuffet har vært snille og sosiale, mot mennesker, me jeg har sett dette blikket som du nevner denne hannhunden du passer har. Den har jeg ikke sett hos canen, og den rasen har jeg hatt en del med å gjøre da en venninne har to stykker. Der er hannhundene som regel rolige og ser ikke på andre so noe å bråke med, mens tispene kan være litt bitchy mot andre tisper, men ikke i større grad enn hva som er hos mange tisper av ulike raser. Det kan virke som at Canen er "rundere" enn DC'n.

Kan godt se at disse to rasene i en herlig kombinasjon hadde utgjort en meget flott hund, og det er vel ikke lenge før noen blander dem. De blander jo det meste om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inustaff: "Altså så opplever jeg at Dogoen er mye hardere en Corsoen.

En kan vel si den er sterkere mentalt også,selv om jeg hadde likt om den var litt mykere for det.

Corsogutt kan ikke drite hvis Dogogutt er i nærheten...han er ikke nervøs,men slapper nok ikke av.

Dogogutt er litt vel opptatt av Obelix med blikket..og kunne nok tenkt seg en omgang..han har et stolt språk mens de er sammen."

Interressante observasjoner:)

Men sånn som jeg leser det, vurderer jeg Obelix som sterkere mentalt enn DC'en.

Han føler ikke behov for å hevde seg, fordi han vet hvem han er og er trygg på seg selv:) Dette også ut fra at situasjonen også foregår hjemme på Obelix' territorie:=)

Obelix har (ut fra som jeg leser innlegget) signalisert hele veien at han ikke vil ha bråk. Men er blitt litt anspent etterhvert som den andre signaliserer at den ikke er helt komfortabel med situasjonen og "trekker opp" stemningen litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan orker du å passe en stor okse av en hannhund i en hel mnd når du både har unger og valper rundt deg, samtidig som du har en annen stor hannhund som denne oksen ville gjerne tatt en slosskamp med ?

Kompostbinger og passe på at de er adskilt, syns det nesten høres litt usikkert ut jeg, føler du at det er helt trygt ? Ikke bare ovenfor deg, men for de andre hundene du har i hus også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaring med noen av disse rasene, men jeg fikk lyst til å dele min erfaring med min egen rase, sloughien. Min eldste er 3 år, veldig sosial, tåler absolutt alt og alle, og har minimalt vaktinstinkt. Altså veldig ulik rasebeskrivelsen. Min yngste, snart 2 år, er en helt annen hund: mindre interessert i fremmede, mer klovnete, en utpreget mattyv, og ganske lite vaktinstinkt. Han er heller ikke særlig lik rasebeskrivelsen.

Jeg kjenner 3 av de 4 foreldrene deres, pluss etpar andre tisper, og de har også personligheter som skiller seg masse fra hverandre. Selv om jeg kjenner alle disse sloughiene, og har truffet mange andre, så kan jeg fremdeles ikke fortelle hva som er typisk "sloughi-adferd".

Sånn tror jeg nok også det er med DC og CC, og også med boerboel (som jeg tidligere har hatt), og amerikansk bulldog (som jeg kjenner via bekjente). De individuelle forskjellene er såpass store at det er vanskelig å si hva som er "typisk" for hver rase.

Felles for mange av mastiff-rasene er at de kan være hissige mot hunder av samme kjønn. Det er jo forsåvidt også utbredt blant mange andre raser. Men individuelle hunder kan plassere seg på hele skalaen fra Snille Oksen Ferdinand til Jack The Ripper. Forskjellen er ikke bare stor innad i rasen, men også innad i ett og samme kull. Og når to hanner møtes, så er det gjerne slik at én tar på seg rollen som "sjefen" mens den andre senker halen og oppfører seg litt barnslig, for å si at "jeg godtar deg som sjef, sjef!".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er for det første veldig trygt,man må se det og leve med det for å forstå det..hehe..den grinden er fast i en dør,der de er i hvert sitt rom,og byttes på,som jeg sa.

Vi lovet å passe på min venns hund da den første som skulle passe på hunden meldte avbud.Dette syes jeg var slemt gjort,og sier ikke nei når jeg vet at jeg kan få det til med godviljen.Det skaper litt nye rutiner,men vi er allerede blitt drevne,og har gode rutiner.

Jeg er hjemmeværende og har null problem med å ha en annen hund i 4 uker.Så stress er det ikke,for han går sammen med de andre 3 hundene,så det er bare de to guttene som skilles.

Ja som jeg skrev er dette mine observasjoner av rasene/individene..men jeg kjenner også flere Corso,og flere Dogo..og vi diskuterer og observerer oss i mellom forskjellene i rasene/eller individene om du vil.

Og føler mye av det samme går igjen,selv om det ikke er alt.

Litt rart..for man kan faktisk gjøre den feilen at man tror det er den samme greia med disse rasene..

Hvertfall folk som ikke kjenner noen av rasene...Men da tar man feil!

Huff..når jeg skrev om at en mix av deres egenskaper ville vært perfekt mente jeg selvfølgelig ikke blanding!WÆH!

Det vet jeg foregår,og kan si med hånden på hjertet at disse blandingene liker jeg ikke...Om det er for at de tiltrekker seg useriøse folk som ikke får hundene til,eller om det er fordi det er en eksplosiv og dum mix vet jeg ikke.Kanskje begge deler.Jeg har hvertfall ikke truffet en mix jeg liker.Derimot blandet med Bordaux opplever jeg bra hunder.

Helst så jeg at de ike blades i det hele tatt!

Jeg trives veldig godt med begge raser,og tar hvert individ for det den er..men legger likevel merke til forskjeller..

Så det var egentlig bare en dagbok Dogo vs Corso i hus..og er lagt vekt på at det er ingen fasit...

Nå skal vi ut på tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte du ikke mente blanding. :-) Er heller ikke fan av disse blandingene som de lager rundt om. Er jo en "oppdretter" av Rottweiler og Cane, også er det noen som driver oppdrett av "spesielle mastiffer", husker ikke hva de blander der, men tror canen er innvolvert der og, og muligens nappen - usikker, men har sett annonser et par ganger på finn for slike valper.

Jeg Kimassok ang. at Obelix faktisk nok er litt "stødigere" en denne DC'n du har. For meg - selvsagt ut ra det du skriver og uten å ha sett det, så virker det som om han på en måte ypper og trigger, vil ha bråk.

Er interessant med slike former for dagbøker da, og det du skriver er vel hva jeg selv har sett uten å ha sett rasene sammen, blikket til Canen er "roligere" føler jeg, når de ser på andre hunder, ikke så hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det var godt du ikke trodde jeg mente mix!Jeg vet også om folk som driver å mixer alle Mastiffene og de kraftige hunderasene de kommer på som:Dogo,Corso,Nappe,Bordeaux,Amstaff,Dobermann osv.Alle i samme mølje med andre ord.ÆSJ!Jeg har gitt opp diskusjonen.

Når det gjelder Corso og Rottismix så ser jeg det oftere enn jeg takler!

Ja jeg vet hunden min er stødig og grei med andre hunder løs..men han har faktisk problemer med fryktaggresjon i bånd.Trist at det skulle bli slik,men det har plutselig bedret seg igjen da...

Dette er jo nødt å være pga han er utrygg på enkelte.Corsoen er fæl på å huske episoder å bli påvirket av dem!

Dette fikk han etter at en Rottweiler angrep ham,og at flere hunder har utagert helt plutselig mot han..Sånn der fra helt rolig til BØH!Så nå sier han BØH først..Men aldri noe mer..Dogoen derimot sier ikke BØH,men JAFS!høh...

Forresten prøver Obelix av og til å gå til grinden når DC er vekke fra oss/på "feil side av grinden"på rommet.*

Han legger hodet litt ned,og vifter løst og ledig med halen.Svaier liksom...Dc står på andre siden og hever seg.Halen går stivt til den stopper.Obelix går vekk.

Blir av og til usikker på om han prøver å forkle provokasjon,eller prøver å flørte for å bli venner?!

Når DC er på andre siden og går stivt mot gjerdet,så reiser ikke Obelix seg på andre siden.Han ligger flatt å later som han ikke ser!Vi går aldri utav rommet når den lille barieren er der..selvfølgelig..det holder å si nei,kom..

Nei det er rart med det...Jeg tenkte bare å skrive det for moro skyld..

Jeg var selv en av dem som trodde at Dogo og Corso hadde mye likheter,bortsett fra at den ene har utpreget hundeaggresjon mens den andre ikke egentlig har det.Men her er mye forskjeller.Og dersom folk står mellom disse to rasene,så vil jeg si at der er mye som skiller..og at man bør vite hva som skiller dem.

Det er få som har begge raser.Men de fleste kjenner begge tett på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan er vakt innstiktet på dogoen? på corsoen min er det helt ekstremt hehe.. holler på å sosialisere det ned nå og håper hun roer seg litt når hun blir litt mer voksen, har fått løpetid i dag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Og sånn lå de altså til slutt..Obelix var den som la seg avslappet og greit der,og Sandali gutt slappet mer å mer av etterhvert.

Og ute kunne de etter ca 3 uker omgås uten at DC var interessert i annet enn å lukte Obelix i rumpa...

Obelix var løs,DC i bånd.Likevel ble det aldri slosskamp!Så flinke guttene..

Kanskje fant DC ut at CC obi ikke var fiende og ikke verdt å være uvenn med?hehehe...

De ble altså venner igjen før de skilte lag..Det var en forsiktig tilvenningsprosses,men det funket greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Det er en stund siden dette nå, men takk for godt innlegg!

Det var fint å lese om forskjellene, det meste jeg har lest om rasene, skjærer dem under ett, og mange mener vel at rasene er veldig like.

Har ikke funnet noen andre slike observasjoner og forklaringer om forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...