Gå til innhold
Hundesonen.no

Fine ord, uttrykk, ordspråk


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er på utkikk etter ord, uttrykk eller ordspråk på et annet språk enn norsk (gjerne latin/norrønt/islandsk osv- ikke dansk eller tysk eller noe annet veldig vanlig/forståelig her i nord). Enten det er et enkelt ord med en vakker betydning eller et uttrykk eller ordspråk. Morsomme, fine, pussige og kloke betydninger er bra! Hvis du sitter på noe- kom med det!

Skrevet

Mitt hode fungerer sånn at unytttige ting fester seg og lure ting detter ut.... Derfor husker jeg en del pussige saker som replikkene mine i et skuespill vi hadde til jul i 5.klasse og sånt.. Fra videregående husker jeg en del fra norrøntundervisningen. Vet ikke om det kan være aktuelt...?

Iallefall hadde en islendingehelten (husker ikke helt om det var Gunnlaug Ormstunge eller en annen soga) en stor skade i foten som han hadde gått fra sør i Norge og langt nord (tror han sikkert gikk til Island så tøff han var!) på uten at han lot seg merke med det. Foten hovnet opp og var betent så han hadde en stor svull på den. Noen spurte hvordan han kunne gå på den foten og ikke halte, hvorpå han svarer; "Eigi skal haltr ganga medan (skal være en type islandsk "d" altså den som uttales samme som engelsk this) badir (samme d) fætr eru jafnlangir", som da betyr "Ikke skal jeg gå halt så lenge begge beina er jevnlange".... Må unnskylde meg om skrivemåten er litt feil, begynner å bli noen år siden dette... ;-)

Har helt sikkert mer pussig i mitt hode også om du er interessert.... :-)

Edit:

Har jo selvfølgelig også litt latin sittende unyttig fast i mitt blonde hode også da... Fra et dikt av Wilfred Owen (er visst fra et annet dikt som i sin helhet er på latin, men i hans dikt som omhandler grusomheter i 1. verdenskrig er det ironisk ment):

"Dulce et decorum est, pro patria mori" som betyr at det er vakkert og ærefullt å dø for sitt fedreland.

Skrevet

Takk:D Jeg vil gjerne ha mer, helst latin eller islandsk/norrønt- jeg elsker begge de språkene (jepp, jeg er litt språknerd jeg).

Skrevet

"Det å la være å skjenke øl til en gjest var en alvorlig fornærmelse og kunne bli årsak til konflikt og strid. Dette kan man lese i sagaen om Egil Skallagrimsson. Først spydde Egil i ansiktet på verten og ønsket drepe ham, dernest ble han mildere til sinns og nøyde seg med å klemme ut det ene øyet på verten. Verten hadde gjort Egil rasende med å by fram surmelk i stedet for skikkelig øl."

*ler høyt*

Takk "Lotta":rolleyes2:

Skrevet

Italiensk : Troveremo la pace. Sentiremo gli angeli. Vedremo il cielo scintillare con i diamanti.

- engelsk oversettelse : We shall find peace. We shall hear angels. We shall see the sky sparkling with diamonds.

Quando ero giovane, ho usato ammirare la gente intelligente poichè mi

sviluppo più vecchio, io ammiro la gente gentile

- When I was young, I used to admire intelligent people

as I grow older, I admire kind people

Vet ikke om det var noe slik at var på jakt etter ?

Skrevet

Min favoritt islendingesoge er den om Tormod Koldbrunarskald da. Han var skald under slaget på Stiklestad etter sigende. Han var selvfølgelig også en hardhaus av de få, menn var virkelig menn på denne tiden! :huh: Han ble skadet under slaget og gikk til ei hytte hvor de hadde legekyndige som tok seg av de nesten falne. Der var det kø så han satte seg ned for å vente. Etter ei stund kom noen bort og spurte hvorfor han var så bleik, om han var såret (Hvi ertu så fælr, ertu sår eller noe veldig muligens i nærheten der.... Litt mangelfull hukommelse her...) og ba han gå og snakke med lege. Legen ville gi han en løkblanding for å finne ut om han hadde indre skader (lukter visst ut av såret eller noe da....), men han drar da opp skjorta og sier at det er ikke den typen skade han har. Det viser seg at han har ei pil som har gått inn på siden og et stykke inn i brystkassa. Den har brukket der den gikk inn. Legene gjør flere forsøk på å dra ut pila, men det har hovnet opp så de får ikke ordentlig tak. Tormod Koldbrunarskald blir irritert og forlanger å få tanga selv, graver seg inn i kjøttet og river ut pila. Da viser det seg at pila har gått inn i hjertet og at når han river den ut så sitter det deler av hjertet fast på den. Tormod Koldbrunarskald ser da på pila, holder den opp i været, sier "Kongen har fødd oss vel, eg er enda feit om hjarterøtene" (husker dessverre ikke hva dette er på norrønt), lener seg tilbake mot veggen og dør.... Aaaaah.... Hvilken mann! :rolleyes2: :lol:

Skrevet
Min favoritt islendingesoge er den om Tormod Koldbrunarskald da. Han var skald under slaget på Stiklestad etter sigende. Han var selvfølgelig også en hardhaus av de få, menn var virkelig menn på denne tiden! :) Han ble skadet under slaget og gikk til ei hytte hvor de hadde legekyndige som tok seg av de nesten falne. Der var det kø så han satte seg ned for å vente. Etter ei stund kom noen bort og spurte hvorfor han var så bleik, om han var såret (Hvi ertu så fælr, ertu sår eller noe veldig muligens i nærheten der.... Litt mangelfull hukommelse her...) og ba han gå og snakke med lege. Legen ville gi han en løkblanding for å finne ut om han hadde indre skader (lukter visst ut av såret eller noe da....), men han drar da opp skjorta og sier at det er ikke den typen skade han har. Det viser seg at han har ei pil som har gått inn på siden og et stykke inn i brystkassa. Den har brukket der den gikk inn. Legene gjør flere forsøk på å dra ut pila, men det har hovnet opp så de får ikke ordentlig tak. Tormod Koldbrunarskald blir irritert og forlanger å få tanga selv, graver seg inn i kjøttet og river ut pila. Da viser det seg at pila har gått inn i hjertet og at når han river den ut så sitter det deler av hjertet fast på den. Tormod Koldbrunarskald ser da på pila, holder den opp i været, sier "Kongen har fødd oss vel, eg er enda feit om hjarterøtene" (husker dessverre ikke hva dette er på norrønt), lener seg tilbake mot veggen og dør.... Aaaaah.... Hvilken mann! :huh::P

*Ler* HVOR har disse mennene blitt av?

Skrevet

Jeg tror de har blitt byttet ut med den typen menn som dør når de blir forkjølet..... Ganske dårlig bytte, spør du meg! :huh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...