Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene vekk bjeffing?


LindaM

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg er på leting etter FL, og har fått med meg at de fleste er ganske høylydte :lol:

Dette er jo individuellt, men vil heller være forberedt på det 'værste' :lol:

OM valpen er fæl til å bruke bjeffingen som frustrasjon, eller bjeffer voldsomt, så vil jeg gjerne vite hvordan jeg kan få en slutt på dette, i allefall til en viss grad...

Om det i det heletatt er en måte å få til dette :lol: :angry:

-------------------------

Hilsen moi :happy:

Skrevet

1) ignorer om valpen bjeffer mot deg. jeg tar f.eks ei pute mellom meg og hunden hvis jeg ikke kan komme ut av synsrekkevidde (poenget er at jeg ikke ønsker å gjøre NOE ut av bjeffinga, ikke røyse meg, ikke bevege meg, ikke en dritt. men helst også bryte ansiktskontakt).

2) si "nei" om valpen bjeffer på ting. slik jeg har erfart det har ignorering ingen nytte her, valpen bryr seg jo ikke om at du ikke gjør noe, det er jo denne fantastiske tingen den bjeffer på som er spennende. irettesetter med "nei" - belønner for å sitte stille å se på tingen.

3) samme gjelder v/ møte av folk eller dyr. godbit for å sitte i ro og se på.

Det er mine tips iallefall. Men jeg har jo sånn en stille søt rase jeg, så hva vet egentlig jeg? :angry:

Skrevet
Ja, jeg er på leting etter FL, og har fått med meg at de fleste er ganske høylydte :lol:

Dette er jo individuellt, men vil heller være forberedt på det 'værste' :lol:

OM valpen er fæl til å bruke bjeffingen som frustrasjon, eller bjeffer voldsomt, så vil jeg gjerne vite hvordan jeg kan få en slutt på dette, i allefall til en viss grad...

Om det i det heletatt er en måte å få til dette :lol::)

-------------------------

Hilsen moi :happy:

Først: http://www.canis.no/hundetorget/bilde.php?id=13325

Har ikke sjekket den opp selv da¨^^

Jenten min er ikke veldig bjeffete av seg. Hun bjeffer kun når det går andre hunder forbi når hun er i hagen, og noen ganger på andre hunder som hun har så sykt lyst å hilse på :D

Så jeg har ikke lagt merke til noe uvanlig bjeffing, syns nesten hun bjeffer lite til å være valp.

Men dette er bare min FL da :angry: Men de jeg har snakket med har heller ikke hatt noen problemer med dette.

Men viss du får en bjeffen hund så sier du bestemt Nei en gang og gir godbit og mye ros når den tier stille. Det var tipset som jeg fikk av valpekurs instruktøren som jeg hadde. Og så måtte du ikke begynne å kjefte og slik for det kunne gjøre bjeffingen værre.

Det skal jo være lapphund utstilling i Drammen 16.aug. Det går vel ann å komme for å se? kanskje du skulle gjort det, for der vil det være masse lapphunder :P (dit skal jeg :lol:)

Skrevet

Takk for gode svar :happy:

Caroline:

oh! Takk for tipset :lol:

må prøve å komme meg dit :angry:

Har kontakt med en oppdretter nå :lol:

så får håpe det blir noe snart :lol:

Skrevet
Hehe^^

Ja, det hadde vert gøy :icon_confused:

Å! :P Så spennende da! Sende pm om det eller? :rolleyes:

HiHi :lol: Så klart jeg skal sende PM! :happy:

Skal ringe ganske snart :P

Fikk mail fra oppdretter om at det var morro at vi var interresert, og at vi snakkes på tlf senere i dag :o

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...