Gå til innhold
Hundesonen.no

Rundering


starlight

Recommended Posts

Jeg kunne tenkt meg å prøvd rundering med yngstebarnet etter hvert, men innser at jeg er helt blank på området. Er det noen som kan fortelle meg alt som er verdt å vite? Hvor kan man trene/gå kurs i Trondheimsområdet? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

I rundering skal hunden finne mennesker ute i skogen. Fører går på midtlinja av et 100 m bredt område og sender hunden 50 m rett ut i terrenget på hver side for å søke etter figuranter. Hunden skal lære riktig søksmønster og må bruke nesa for å finne figurantene. Den må kunne apportering og utgangsstilling. Ved hjelp av halsing eller melding med bringkobbel forteller hunden fører at den har funnet figurant. Antall figuranter, lengde og søketid avhenger av klasse.

Et kjapt søk på google, vil komme med mye info.

Selv har vi trent litt rundering sammen med redningshund-gruppa i vårt område, men har kommet frem til at jeg vil bruke en annen metode enn det de bruker på nye hunder der. Heldigvis har jeg en venninne der som er litt nærmere min egen alder (de fleste er 40år og oppover) og hun er mye mer oppdatert på andre treningsmetoder, og hun er veldig hjelpsom.

Jeg blir å lære My å fly fra 1 figurant på den ene siden av midtlinja og over til neste figurant som sitter på motsatt side av midtlinja igjen for å gå direkte i belønning. Samtidig trener jeg på melding (nå trener vi med et løst bitt, men muligens blir det hals på henne etterhvert siden den sitter ganske løst og hun har en kraftig stemme som bærer langt) som melding etterhvert.

Figurantene er synlige på hver sin side i begynnelsen, og hver figurant begynner etterhvert å begege seg litt unna det opprinnelige punktet de satt plassert på når hunden er ute hos den andre figuranten og får belønning. Senere begynner man å skjule figurantene litt og litt.

Har sikkert glemt noe nå, men metoden er denne ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Må si jeg skjønte litt av det som sto på canis, faktisk, selv om jeg ikke skjønte et kvekk av hva Anniken skrev. :D (jeg er ikke helt med, alltid). Hva er utgangsstilling, og hvordan lærer jeg bikkja apportering når hun helst vil drepe(riste ihjel) alt hun får i munnen av leker?

Og, som de skriver, at det kan være lurt å ha hunden i bånd fram til den innser at de to figurantene er det mest interessante i nærheten, hva gjør man hvis hunden absolutt ikke er interessert da? (sånn hypotetisk, min hadde nok vært overlykkelig for å få godbiter av andre mennesker enn meg, hun hadde vel gjerne lagt dem i bakken også..).

Og, hvor finner man brukshundklubber? :P Og evt hvor de hører til? Hadde vært gøy å få til noe med Roya, men det er det der med å komme i gang, da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg skjønte litt av det som sto på canis, faktisk, selv om jeg ikke skjønte et kvekk av hva Anniken skrev. :D (jeg er ikke helt med, alltid). Hva er utgangsstilling, og hvordan lærer jeg bikkja apportering når hun helst vil drepe(riste ihjel) alt hun får i munnen av leker?

Og, som de skriver, at det kan være lurt å ha hunden i bånd fram til den innser at de to figurantene er det mest interessante i nærheten, hva gjør man hvis hunden absolutt ikke er interessert da? (sånn hypotetisk, min hadde nok vært overlykkelig for å få godbiter av andre mennesker enn meg, hun hadde vel gjerne lagt dem i bakken også..).

Og, hvor finner man brukshundklubber? ;) Og evt hvor de hører til? Hadde vært gøy å få til noe med Roya, men det er det der med å komme i gang, da.

Utgangsstilling ser sånn ut:

(Den siste delen hvor hun kommer tilbake til meg og snurrer inn på plass og setter seg)

http://vimeo.com/2157281

For å lære en hund som er glad i gjenstander og gjerne vil leke, riste og tygge så kan du lære henne at det lønner seg å holde FAST i gjenstandene hun skal bære, uten å tygge, riste osv.

Jeg lærte My det ved å holde i en ting med begge hendene mine og belønne My med en klikker når hun bet rundt tingen uten å tygge eller tulle. Etterhvert begynte jeg å bevege meg bakover mens jeg holdt tingen med begge hendene foran meg, så da måtte hun jobbe enda litt hardere for å holde fast - ellers glapp hun jo! Vi trente og trente og trente, og etterhvert så skjønte hun det.

Nå slipper hun apporten veeeeeeeeldig sjeldent og har helt klart skjønt at det er kult å bære ting. Ikke minst kan jeg ta i apporten, slippe en ball foran øynene hennes mens hun holder apporten, jeg kan hoppe rundt henne og rykke til i apporten: men hun slipper ikke før jeg sier "takk" :)

Brukte inspirasjon herifra for å lære My apport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...