Gå til innhold
Hundesonen.no

Støttekontakt


Karina&Chica

Recommended Posts

Hei!

Jeg vurderer å bli støttekontakt dette året, men lurte på om noen her inne kanskje hadde erfaring med det å være støttekontakt(du som har hatt støttekontakt, må gjerne dele det du også. Evt. sende med PM)..

Hvordan går man fram for å bli det? Og hva skjer når du har blitt det? Lønn? Arbeidstimer? Noe annet fint å vite?

Jeg vet hva støttekontakt går ut på, at man støtter og finner på ting med en person som ikke har så lett for å sosialere seg pga pyskiske problemer, funksjonshemninger, dårlig nettverk, alderdom osv..

Men jeg skulle gjerne ha hørt andres erfaringer:) Tror det kan hjelpe meg med å bestemme meg for om jeg skal begi meg ut på det eller ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært det selv, men jeg har sjekka litt opp rundt det. Hvis du bor i oslo så er det greiest å gå inn på oslo komune sine sider. Fant en til deg her, den er sikkert ikke det du er ute etter, men uansett: http://www.bydel-gamle-oslo.oslo.kommune.n...0553-21429.html

Ang betaling, så er det absurd dårlig betalt, og man får ikke sykepenger og ikke feriepenger. Så vet du det. Har vært avlaster jeg, og vilkårene er omtrent de samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er støttekontakt og har vært det i 2 1/2 år nå. Det kan være litt "ensomt", man har jo taushetsplikt og det er ikke alle som får allverdens med veiledning. Det kommer vel an på hvor krevende oppdraget er, men jeg synes det er fint å få veiledning 2 ganger per halvår av saksbehandler. Det er mye vanskeligere å gjøre en god jobb uten veiledning, så det burde være i alles interesse at man får jevnlig veiledning (også arbeidsgivers!). Felles veiledning har jeg lite sansen for, men det kommer helt an på hvordan det blir lagt opp. Arbeidet lønnes med ca 106 kroner timen, altså ikke noe særlig å skryte av, og man skriver selv timelister og fører på utgifter. Som oftest har man en viss sum man kan bruke enten på bare en selv per mnd som en får refundert etter vist kvittering, eller en felles sum for begge (sistnevnte mest vanlig i barnevernet). Feks hadde jeg tidligere inntil 6 timer per uke, og 800 kroner kunne jeg få igjen for om jeg viste kvittering. Om man ikke har så mye penger kan det være lurt å ikke drive med dyre aktiviteter i begynnelsen da lønnen og refusjon av utgifter kommer på etterskudd. Kommunen kan være ganske treige med lønnsutbetalingen, jeg får lønn 1 1/2 mnd etter jeg har levert inn timeliste og kvitteringer. Jeg trodde forresten jeg fikk feriepenger? :icon_confused: men nå ble jeg usikker.

"Oppdraget" har gjerne også et mål, når dette er nådd er det ikke behov for støttekontakt lenger. Uten veiledning (og med også, hehe) kan det være vanskelig å fokusere på overordnede mål. Det er personen/familien som sammen med feks saksbehandler finner ut hva målet skal være.

Det jeg synes er mest krevende er å skulle finne på aktivitetene, om man ikke har faste aktiviteter og faste dager blir det mye planlegging hver uke. Noen trives kanskje best med dette, da de kan skreddersy uken sin akkurat slik de vil, men for meg blir det slitsomt. Derfor har vi drevet mest med faste aktiviteter på faste dager det siste året, nå etter sommeren vil det bli litt mer variasjon igjen.

Om du bestemmer deg for å bli støttekontakt kan det være lurt å prøve å se lenger frem i tid enn 1 år, om det var det du mente i innlegget. De fleste brukere, enten om det er snakk om funksjonshemming, psykiatri, rus, barnevern osv, vil ha nytte av å ha fast støttekontakt i flere år. Det er såklart bare bra om de ikke trenger støttekontakt mer enn 1 år, men mange har bruk for det lenger. Det er trist at det er så store utskiftninger blant støttekontakter, for vi gjør en viktig jobb. Det har kanskje noe med lønnen og arbeidsforholdene å gjøre. Også her kommer veiledning inn som en viktig bit. Jeg tror at med god veiledning ville flere jobbet lenger som støttekontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde forresten jeg fikk feriepenger? :icon_confused: men nå ble jeg usikker.

*klipp*

Godt mulig du får feriepenger hos deg, men i oslo (hvertfall i bydel st.hanshaugen) så regnes man som freelanser om man er avlaster eller støttekontakt, og har dermed ikke krav på en dritt. Veldig synd. For ja, det er en veldig viktig jobb. Jeg vurderer å finne meg en å være støttekontakt for på sikt, siden jeg syns sånt arbeid er veldig givende. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...