Gå til innhold
Hundesonen.no

Støttekontakt


Karina&Chica

Recommended Posts

Hei!

Jeg vurderer å bli støttekontakt dette året, men lurte på om noen her inne kanskje hadde erfaring med det å være støttekontakt(du som har hatt støttekontakt, må gjerne dele det du også. Evt. sende med PM)..

Hvordan går man fram for å bli det? Og hva skjer når du har blitt det? Lønn? Arbeidstimer? Noe annet fint å vite?

Jeg vet hva støttekontakt går ut på, at man støtter og finner på ting med en person som ikke har så lett for å sosialere seg pga pyskiske problemer, funksjonshemninger, dårlig nettverk, alderdom osv..

Men jeg skulle gjerne ha hørt andres erfaringer:) Tror det kan hjelpe meg med å bestemme meg for om jeg skal begi meg ut på det eller ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært det selv, men jeg har sjekka litt opp rundt det. Hvis du bor i oslo så er det greiest å gå inn på oslo komune sine sider. Fant en til deg her, den er sikkert ikke det du er ute etter, men uansett: http://www.bydel-gamle-oslo.oslo.kommune.n...0553-21429.html

Ang betaling, så er det absurd dårlig betalt, og man får ikke sykepenger og ikke feriepenger. Så vet du det. Har vært avlaster jeg, og vilkårene er omtrent de samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er støttekontakt og har vært det i 2 1/2 år nå. Det kan være litt "ensomt", man har jo taushetsplikt og det er ikke alle som får allverdens med veiledning. Det kommer vel an på hvor krevende oppdraget er, men jeg synes det er fint å få veiledning 2 ganger per halvår av saksbehandler. Det er mye vanskeligere å gjøre en god jobb uten veiledning, så det burde være i alles interesse at man får jevnlig veiledning (også arbeidsgivers!). Felles veiledning har jeg lite sansen for, men det kommer helt an på hvordan det blir lagt opp. Arbeidet lønnes med ca 106 kroner timen, altså ikke noe særlig å skryte av, og man skriver selv timelister og fører på utgifter. Som oftest har man en viss sum man kan bruke enten på bare en selv per mnd som en får refundert etter vist kvittering, eller en felles sum for begge (sistnevnte mest vanlig i barnevernet). Feks hadde jeg tidligere inntil 6 timer per uke, og 800 kroner kunne jeg få igjen for om jeg viste kvittering. Om man ikke har så mye penger kan det være lurt å ikke drive med dyre aktiviteter i begynnelsen da lønnen og refusjon av utgifter kommer på etterskudd. Kommunen kan være ganske treige med lønnsutbetalingen, jeg får lønn 1 1/2 mnd etter jeg har levert inn timeliste og kvitteringer. Jeg trodde forresten jeg fikk feriepenger? :icon_confused: men nå ble jeg usikker.

"Oppdraget" har gjerne også et mål, når dette er nådd er det ikke behov for støttekontakt lenger. Uten veiledning (og med også, hehe) kan det være vanskelig å fokusere på overordnede mål. Det er personen/familien som sammen med feks saksbehandler finner ut hva målet skal være.

Det jeg synes er mest krevende er å skulle finne på aktivitetene, om man ikke har faste aktiviteter og faste dager blir det mye planlegging hver uke. Noen trives kanskje best med dette, da de kan skreddersy uken sin akkurat slik de vil, men for meg blir det slitsomt. Derfor har vi drevet mest med faste aktiviteter på faste dager det siste året, nå etter sommeren vil det bli litt mer variasjon igjen.

Om du bestemmer deg for å bli støttekontakt kan det være lurt å prøve å se lenger frem i tid enn 1 år, om det var det du mente i innlegget. De fleste brukere, enten om det er snakk om funksjonshemming, psykiatri, rus, barnevern osv, vil ha nytte av å ha fast støttekontakt i flere år. Det er såklart bare bra om de ikke trenger støttekontakt mer enn 1 år, men mange har bruk for det lenger. Det er trist at det er så store utskiftninger blant støttekontakter, for vi gjør en viktig jobb. Det har kanskje noe med lønnen og arbeidsforholdene å gjøre. Også her kommer veiledning inn som en viktig bit. Jeg tror at med god veiledning ville flere jobbet lenger som støttekontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde forresten jeg fikk feriepenger? :icon_confused: men nå ble jeg usikker.

*klipp*

Godt mulig du får feriepenger hos deg, men i oslo (hvertfall i bydel st.hanshaugen) så regnes man som freelanser om man er avlaster eller støttekontakt, og har dermed ikke krav på en dritt. Veldig synd. For ja, det er en veldig viktig jobb. Jeg vurderer å finne meg en å være støttekontakt for på sikt, siden jeg syns sånt arbeid er veldig givende. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...