Jump to content
Hundesonen.no

Enda en rasetipstråd


eple

Recommended Posts

Min samboer og jeg planlegger hundekjøp. Vi har tatt rasetesten, men føler ikke den er nyansert nok. Det er jeg som er mest interessert i hund, vi begge kommer til å gå turer i skog og på fjell med den, men det blir mest sannsynlig meg som kommer til å drive mest med lydighetstrening og andre aktiviteter. Jeg synes agility, spor og rundering virker som greie aktivteter å drive på med med hunden, men ønsker ikke å måtte delta på treninger flere ganger per uke. Foreløpig ser jeg ikke for meg konkurranser i slike aktivteter eller utstilling, men det kommer jo an på hvordan det hele utvikler seg. Motivet for å få hund er for å få en kompis, for å få turkamerat, for å trene på lydighet og triks blant annet. Min familie har hatt hund før, men hverken ham eller jeg har hatt egen hund.

Vi ønsker en hund som er sosial og glad, og som er førerorientert/snur seg til oss for oppmerksomhet, bekreftelse og "ordre". Vi ønsker ikke en sta og vanskelig/egenrådig rase. Det hadde vært kjekt om den var lettlært/lærevillig og om den var aktiv. Med aktiv mener jeg at den liker å gå tur, liker å leke og løpe, men ikke at den trenger minimum 2 timer fysisk aktivtet hver dag, ellers blir den stresset/nervøs. Allikevel synes jeg det er kjekt med hunder som liker å gå tur uansett vær, og som alltid er klar for en tur :wub: Ønsker ikke en rase man alltid må ha på bånd, med riktig trening ønsker vi at den kan løpe løs på tur. Ønsker ikke en av de mest krevende rasene med tanke på hjernetrim. Ønsker ikke en rase som vokter noe særlig, og ikke en rase som gjeter noe særlig, eller som jakter så veldig mye. Den vil ikke bli brukt til disse formålene, men jeg er klar over at de fleste hunder har noe av dette i seg i forskjellig grad. Vil helst heller ikke ha en hund som går med nesen konstant i bakken, og ikke en utpreget bjefferase.

Jeg vet ikke om dette blir altfor spesifikt, eller om det finnes en rase som innfrir alle disse ønskene, men håper på tips!

Kommer til å bruke en god del tid på turgåing og utendørsaktiviteter, så middels aktivitetsbehov kan den ha. Kanskje også stort, jeg vet ikke hvordan de måler dette i timer feks. Vil bruke 1 - 1 1/2 time i gjennomsnitt per dag på tur og aktivitet, men ikke noe særlig over dette bortsett fra helger og ferier da det noen ganger vil bli aktuelt med lengre turer som dagsturer på fjellet.

Ang utseende bør det være stor hund, kanskje også middels. Jeg heller mer og mer mot blanding, men også her tenker jeg det er viktig å være klar over hvilke raser hunden er en blanding av.

Link to comment
Share on other sites

Blanding kan helt sikkert være greit. Men jeg synes ALLTID at labben er ett flott alternativ for noen som søker middels aktivitet, glad og lykkelig, utrolig lærenem (så lenge du har mat) - og kjempeglad for både innekos ei uke, eller fjellkos en helg. Kan også brukes til agility hvis du ikke får en kjempekraftig en, kanskje du kan få deg en blanding med en litt lettere rase i i tillegg :wub: Labben vokter ikke noe (iallefall ikke min) - ser bare nysgjerrig mot lyder, bjeffer sjeldent (bare hvis du ignorerer den, hihi). Krever ikke mye hjernetrim - krever bare mat. Kjempegrei å ha løs, dog kan den overfalle folk av GLEDE. Dette kan selvfølgelig trenes bort, trengs nok på de fleste raser (selv dachsen til veninna mi løper bort til folk og overøser dem med kos).

Nesa i bakken er individuelt. Min snuser litt hvis vi går ved en grøftekant; snuser ingen ting om vi går på gangsti med mye asfalt. Løper både med hodet opp og ned i skog og mark.

Men men. det var labben det. *spre labbegleden*

Link to comment
Share on other sites

Hva med Schäferhund da? Hehe.. Joda det fleste vil jo reklamere for sine egen rase, men syns det virker som om den kan passe. De kan vokte litt, men ingen av våre er noe særlig voktete.. Så har liten erfaring med det. Får du fra en god kennel kan du få en riktig så trivelig hund (selvfølge med god sosialisering i valpe/unghund tid.) :wub:

Link to comment
Share on other sites

deltar gjerne jeg, hva med en golden!

Passer perfekt til det du beskrev at du ville bruke den til. Krever ikke tur, men vil gjerne, lettlært og snill, hengiven ute noe spesielt jakt eller vokter i seg.

Link to comment
Share on other sites

Må bare avkrefte 2 ting sagt i et innlegg lenger opp;

1. labradoren trenger ikke mental trening, bare mat. Dette er FEIL. En rolig labrador som ikke blir stimulert mentalt OG fysisk er en apatisk labrador. En labrador i unghundfasen er en prøvelse og de er gjerne mer oppunder taket enn på bakken. En labrador kan ikke slites ut kun fysisk. En labrador er dog svært tilpasningsdyktig, men man er vel ute etter en lykkelig hund, ikke bare en som "gjør som den må"?

2. Jeg ville foerslått schæfer som over her. En schæfer er lett-trent (med litt hjelp selvfølgelig for førstegangseiere, men det gjelder da alle raser). En schæfer er svært førerorientert ettersom den har gjetergener og generelt en flott hund. Man bør imidlertid bestemme seg for hva man skal bruke den til og dermed gå for showlinjer eller brukslinjer.

Lykke til i valg av hund. Det er utfordrende å eie hund og det blir aldri som man har planlagt... :wub: Kurs er alfa omega i valpe-/unghund perioden og er hunden heldig blir du bitt av basillen og ønsker å trene spesifikt med den. En hund liker å føle seg nyttig, ha et mål og mening med livet, ikke bare suse rundt og ellers liggei sofaen.

Link to comment
Share on other sites

Må bare avkrefte 2 ting sagt i et innlegg lenger opp;

1. labradoren trenger ikke mental trening, bare mat. Dette er FEIL. En rolig labrador som ikke blir stimulert mentalt OG fysisk er en apatisk labrador. En labrador i unghundfasen er en prøvelse og de er gjerne mer oppunder taket enn på bakken. En labrador kan ikke slites ut kun fysisk. En labrador er dog svært tilpasningsdyktig, men man er vel ute etter en lykkelig hund, ikke bare en som "gjør som den må"?

*sukk*

Greit - jeg skal slutte å bruke små overdrivelser. At man aldri lærer at alt skal tas bokstavelig på nett.

Poenget mitt er at Labradoren gjør det meste for mat. Du trenger ikke lage noe stort utav den mentale delen. Skjønner? Selv om den trenger mental trening (uten det hadde man da ikke klart å hatt en labrador) - er det ikke noe vanskelig/krevende. Bare hiv fram noen tørre matkuler og den ruller rundt på gulvet foran deg. Legg en matkule under soffaen - og se hva labben din gjør. Legg noen matbiter ut på plenen..... Jeg vet ikke hvordan du vet hva en lykkelig hund er, men for meg er en rolig hund en lykkelig hund. Synes Labradoren får unødvendig mye negativ omtale for at den er så "hyper" - det gjelder mange andre raser også!

Jeg så også på Schäfer selv, har vokst opp med en og vet generelt hva en Schäfer innebærer. I forhold til en Retriever er det mye lettere å få en hund som stresser mye, det er jo ikke å skyve under bordet at Schäferen har en lavere terskel for bjeffing og til at Schäferen er en vokter så er det jo vokt i den. Selvfølgelig er det mye opp til oppdragelsen, men det er lettere å få en hund med nevnte atferder. Det må mer arbeid til. Det er jo ikke negativt i så sak, men man bør være obs på hva man ønsker i en hund.

Sist men ikke minst ønsker jeg å nevnte at det man interesserer seg for nå, ikke nødvendigvis er det man ender opp med. Jeg var litt interessert i agility før, men nå synes jeg sporing virker mye mer interessant. Kommer an på hva man får tilbud om og hvilket miljø man havner i :wub:

Link to comment
Share on other sites

Ville nok kikket mot Retrieverne jeg, hvis jeg var deg. Flatcoated for eksempel.

Ja, flat trenger i allefall mye mental stimuli. En understimulert flat er ikke særlig å bo i hus med. Den roligste av alle retrieverene er faktisk golden, der har man endel slingringsmonn. Labradoren er ofte misforstått der!! Og igjen, kurs er alfa omega synes jeg.

Apropos schæfer og aktivitetsbehov; den har ikke noe større aktivitetsbehov enn retrievere, men krever som de mental stimuli. Jeg anbefalte schæfer fordi trådstarter ønsket en førerbevisst hund og der scorer schæfer høyere enn retrievere.

Link to comment
Share on other sites

Ja, flat trenger i allefall mye mental stimuli. En understimulert flat er ikke særlig å bo i hus med. Den roligste av alle retrieverene er faktisk golden, der har man endel slingringsmonn. Labradoren er ofte misforstått der! Og igjen, kurs er alfa omega synes jeg.

Apropos schæfer og aktivitetsbehov; den har ikke noe større aktivitetsbehov enn retrievere, men krever som de mental stimuli. Jeg anbefalte schæfer fordi trådstarter ønsket en førerbevisst hund og der scorer schæfer høyere enn retrievere.

Vel- min erfaring med Flat er at den har mye utnytte av "naturlig mental stimuli"- for eksempel lange turer med kløv hvor den må bruke hodet for å komme frem mellom trærne, trekking, snusing, bading og søk etter f.eks godbiter og kong. Men det var min erfaring. Enig med deg i at man har mest slingringsmonn når det gjelder Golden enn labbe også.

Link to comment
Share on other sites

Som Aya, tenker jeg også at en av retrievervariantene kunne passet deg. Selv har jeg en flatcoated, og den innfrir alle dine kriterier. Eneste minus er stressnivået hos rasen. En del flat'er kan være lettstressede, men det er ikke et problem å roe dem ned når det trengs - selvsagt må ro-trening startes når hunden er i valpestadiet.

Flat'en er med på alt, og kan brukes til omtrent alt innenfor hundesporter. Den har en utmerket nese, som gjør at spor faller lett for hunden. Samtidig er det den raskeste og smidigste av retrieverne slik at agility også er en passende sport. Det samme med lydighet. Den er utrolig lærevillig, men kan ha lett for å miste konsentrasjonen da omverdenen er SÅ interessant for hunden! Dette er en hund som lever livet :wub: Utrolig sosial, og en aktiv hund som setter pris på lange turer i skog og fjell, men som ikke flyr i taket om noen dager er roligere enn andre. Den har som oftest en grei av-på knapp. Men ikke glem mental stimuli - den trenger å få bruke hodet sitt! Dette er jo viktig hos alle raser, men i allefall på flat'en da det å slite ut hunden mentalt kan forebygge stress. Godbit-søk er et alternativ her. Og klikkertrening er aboslutt en perfekt treningsform til denne morsomme rasen :lol:

Det at hunden er så sosial, og har et iboende ønske om å være elsket av alt og alle, gjør at hilsetrening også er viktig å trene på fra hunden er valp.

En flat er i tillegg sterk nok til å bære kløv, og til å trekke deg på ski om vinteren. Den er ekstremt glad i å bade, og apportering i vann er STAS!

Lykke til med rasevalg! Bare til å spørre om det er noe mer du lurer på ang. flatcoated retriever :D

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke ofte jeg anbefaler egen rase, men jeg synes det høres ut som om en berner vil trives hos deg.

Ut ifra det du skriver virker det som om hverdagen er viktigst - du har ikke konkurranseambisjoner. En berner er en herlig potet som kan brukes til det meste, men manglende fart vil gjøre at den ikke kan hevde seg i alle konkurransegrenser. Men som fritidsaktivitet og hobby er en berner med på det meste. Jeg vet om bernere som brukes i de fleste aktiviteter - på hobbybasis.

En berner er en familiekjær hund - det er en rase som lett knytter seg til familien, som "aim to please" og gjerne vil jobbe med eieren sin. Den har ikke den samme arbeidsspruten som for eksempel en del gruppe 1-raser, slik at det kan være nødvendig å tenke litt mer på motivasjon og variasjon - men det er hvis en skal trene mer enn det du skisserer - en gang i blant, et par ganger i uka, når det blir sånn.

Det er lite stress i en voksen berner, mens det er enkelte som opplever problemer med de mellom seks og 18 måneder. Mye av grunnen til det mener jeg er at folk kjøper en bedårende vakker bamse av en valp, også glemmer de at denne skal bli 40 kilo pluss, og dermed får hunden et fysisk - og dermed mentalt - overtak. Hvis en er forberedt på hvor fort hunden vokser, og starter grunnleggende trening (kontakt, innkalling, navnet, sitt - det helt elementære) fra starten av, får en lett en herlig berner. Og en tenåringshund vil jo alltid være mer krevende enn en valp og en voksen.

På grunn av rasens størrelse skal en berner ha jevnlig fysisk aktivitet, for å kunne bygge muskulatur til å holde skjelettet på plass, og vedlikeholde dette for å gi hunden et sunnest mulig utgangspunkt for et langt liv. Men en voksen berner flyr ikke på veggene om det er noen dager som gir mindre aktivitet. Jeg har nå en som nærmer seg året, og hun trenger og ønsker minst sin daglige tur. Akkurat nå er vi på flyttefot, slik at turene kan bli kortere, noen dager så og si borte, og hun takler det greit også. Så lenge hun får oppmerksomhet, får litt kos, får være i nærheten av oss, se på at vi pakker banankasser, og gjerne ligge pittelitt i veien, så er det nok for en berner - den er veldig glad i å være hos sin familie, og den stikker derfor sjelden av. Da er det nysgjerrigheten som tar overhånd, og etter 150 meter kommer den på at du jo ikke er med, og den snur tilbake til deg.

Det er en rase uten jaktinstinkt, den har litt vokterinstinkt i den grad at den vil varsle hvis noen nærmer seg hus eller bilen den sitter i, og gjeter ikke. Det er opp til deg hvor mye bjeffing du aksepterer, men det er i utgangspunktet lite - det er for å varsle husbonden om at noe kommer. Berneren er opprinnelig en gårdshund - den skulle passe på gården, men primært trekke melkekjerre til meiere. Den gjorde litt av alt, slik at den er ingen utpreget vakthund, utpreget gjeterhund, utpreget noe som helst - bare en god potet uten noe outrert, i mine øyne.

En berner er altså en god hund for de som ønsker seg en turkompis, en som kan bære kløv eller trekke, som kan leke litt og jobbe med lydighet, spor og andre aktiviteter. Den er stor, men den er veldig rolig i hjemmet. Den er barnekjær, men kan selvfølgelig bli litt voldsom når førti-femti kilo logrer av pur glede og slår minsten over ende.

Hvis du får en hund med HD og/eller AA, skal du selvfølgelig ta hensyn til dette ved kløv og trekk, men det gjelder alle raser. En hund som får jevnlig aktivitet, vil ha det mye bedre med sin dysplasi, og vil orke fjellturer og skogsturer mye lengre enn en som ikke har noe grunnlag. Ja, rundt 25 prosent av alle bernere har HD. Av disse er rundt halvparten svak grad, og de færreste med svak grad merker noe til dette. Jeg synes HD-trollet som er festet til berner er betydelig overdrevet, men så går det også an å finne linjer med mindre HD enn rasesnittet.

Spør om det er noe mer du vil vite! Jeg er veldig begeistret for berner sennenhunden, men jeg har heller ikke noe problem med å komme med feil, mangler og drawbacks ved rasen. Men ut ifra dine krav synes jeg berner høres ypperlig ut - om du kan ta pelsen på kjøpet.

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for gode og utfyllende svar!

Jeg tror nok berner sennenhund blir i største laget for oss, og i overkant mye pels etter min smak. Plassmangel i bil er også noe som vil dukke opp med en slik rase. Men det var et flott innlegg om rasen, og det setter vi pris på! Spesielt samboeren min har sansen for denne rasen, dens bamsete utseende og vennlige blikk, så den har blitt vurdert. Dessverre måtte vi konkludere med at den ble for stor. Vi fikk den også opp på rasevelgeren så du har kanskje rett i at det er rase som ville passet oss :wub:

Retrievere er vi veldig positive til. Det var faktisk flat vi hadde som familiehund, så denne rasen er jeg litt kjent med. Jeg har dog lest en del om rasen både i diskusjoner her og andre faktasider, og det fremheves at den trenger masse hjernetrim og masse fysisk aktivitet. Den kan bli lett stresset og nervøs dersom man ikke gir den nok av dette, men det spesifiseres ikke videre hvor mye aktivitet og hjernetrim den trenger. Vi har avskrevet rasen på grunn av dette da vi var usikker på om våre planer for hunden var gode nok, men det er interessant at den dukker opp igjen nå.

Golden og labrador er gode tips, disse har vi også vært innom :lol: Det er interessant å lese hvordan disse er forskjellige da vi ikke har så mye erfaring med de to rasene. De er helt klart aktuelle raser begge to!

Schæferhund er vi skeptiske til begge to. Jeg på grunn av ryktet om aggressivitet i en del linjer på grunn av dårlig avl, og at jeg har fått inntrykk av at dette er en rase som er mer utsatt for arvelig disponerte sykdommer enn andre raser. Hvorvidt dette er sant vet jeg ikke, men det er mitt inntrykk. Samboeren min har hatt noen negative opplevelser med schæferlignende hunder og andre gjeterhunder forsåvidt. Vi har dermed ikke tenkt at dette er en rase for oss, men hellet mer til raser hvor det blir utbrodert i rasebeskrivelser at rasen er sosial, glad i fremmede osv.

På det generelle plan vil jeg bare si at hunden såklart vil få bruke hodet sitt også, jeg er bare usikker på på hvilken måte og i hvor stor grad. Det er flere aktiviteter jeg synes virker greie å drive på med med hunden, men jeg vet ikke hvilken/hvilke jeg ender opp med. Jeg bør vel ha dette mer klart for meg før jeg tar mitt endelige valg ang rase. Men jeg har problemer med å se hvor mye de forskjellige rasene krever av hjernetrim ut fra rasebeskrivelser og lignende. Dere som har golden, labrador og flat coat - hvilke aktiviteter bruker dere til hjernetrim og hvor ofte/lenge trener dere slik?

Har noen en link til info om kløv? Ser ikke helt klart for meg hva dette er for noe, bortsett fra at det har noe med at hunden trekker noe å gjøre.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har bare lest tråd starter innlegget så kan godt hende mitt svar ikke hjelper. Men jeg syntes en av retieverne golden, flat eller labrador hadde vært noe. Jeg elsker labbisene selv da, hehe :wub:

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Ville nok kikket mot Retrieverne jeg, hvis jeg var deg. Flatcoated for eksempel.

Tror ikke det, har hørt litt snakk om det at den har så mye energi.

Faktisk så fortalte hundeinstruktøren på fjellanger hundeskole at hun hadde en flat, men

hun selgte den fordi den var så full av energi, den rev den ting på hyllene osv.

Men det var altså en flat, men i følge rase stander er den en energi full rase.

Tror at golden er det beste du kan få av retriverene som passer til kravene dine :lol:

Forresten, du må ha lykke til med rase valg :wub:

Link to comment
Share on other sites

Golden vs. labrador, det skrev jeg en del om i en annen tråd: http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=35908&st=0

En annen tendens er at Goldenen er mer knytta til deg, enn Labradoren. Du kan sette Labben utenfor døra uten at den hyler, en Golden er mer tilnærmet til å føle seg utelatt. Tøtta mi kan gjerne sitte ute på verandaen med en colaflaske og seg selv et par timer, sove osv. Men Labradoren drar ikke fra deg, den heller. Slipper du den løs vil den alltid ha et lite øye med hvor du er, og løpe for livet om du går fra den :wub:

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for gode og utfyllende svar!

Jeg tror nok berner sennenhund blir i største laget for oss, og i overkant mye pels etter min smak. Plassmangel i bil er også noe som vil dukke opp med en slik rase. Men det var et flott innlegg om rasen, og det setter vi pris på! Spesielt samboeren min har sansen for denne rasen, dens bamsete utseende og vennlige blikk, så den har blitt vurdert. Dessverre måtte vi konkludere med at den ble for stor. Vi fikk den også opp på rasevelgeren så du har kanskje rett i at det er rase som ville passet oss :lol:

*klippe*

Har noen en link til info om kløv? Ser ikke helt klart for meg hva dette er for noe, bortsett fra at det har noe med at hunden trekker noe å gjøre.

Jeg skal ikke uttale meg om retriever, for jeg synes ikke jeg kjenner de godt nok.

Jeg synes selvfølgelig ikke at en berner er så mye større enn en retriever - jeg er jo vant til rasen, og synes de er passe små! :lol:

Skal du ha et skikkelig godt bilbur (og det anbefales jo), vil du trenge stasjonsvogn uansett om du har golden eller berner.

Joda, den har mye pels, men det er ikke mye pelsstell. Ja, den røyter - men den har en pels som er mye lettere å fjerne fra sofa, klær, gulv og andre steder enn for eksempel den korte labradorpelsen. Støvsug, og det er borte. Feiebrettet tar også med seg alt. Mens mange andre raser har en pels som du finner igjen ti år etter at hunden døde.

Jeg mener ikke å dytte berner på deg, dere skal velge rase selv! Men utifra min erfaring er ikke pels på berner verre enn på andre raser (jeg synes den er bedre enn en del raser...), og størrelsen kommer med en veldig rolig hund inni. Flat'en er mindre, men etter hva jeg hører mye "mer" å ha innendørs.

Her er en liten artikkel om kløving.

Kløv er "ryggsekken" til hunden - en saltaske som kan fylles med innhold på to sider. Det er ulike regler om hvor mye en hund kan bære per kilo kroppsvekt, at du starter med lav vekt og øker, at det skal være jevn vekt på begge sider, også videre - ulike gode råd for sunn og fornuftig bruk. Kløv brukes for eksempel på fjellturer, hvor hunden kanskje bærer sin egen mat og utstyr, mens menneskene bærer telt og sitt utstyr. Det kan brukes på skogstur for å ta med bærfangst hjem, brukes til Rema'n for å ta med mat hjem, kun fantasien setter grenser. Mange hunder bærer med stolthet - de får jobbe, de inkluderes virkelig i turen.

Så det har ikke noe med trekk å gjøre, det er bæring, for å si det plumpt.

Link to comment
Share on other sites

Faktisk så fortalte hundeinstruktøren på fjellanger hundeskole at hun hadde en flat, men

hun selgte den fordi den var så full av energi, den rev den ting på hyllene osv.

Men det var altså en flat, men i følge rase stander er den en energi full rase.

Øh? :lol:

Link to comment
Share on other sites

En retriever eller spaniel av noe slag høres jo ut til å passe. En flat tror jeg kommer til å trives godt hos dere også. Jeg tror mange overvurderer raser litt (nå får jeg vel på pungen jeg ikke har).. Hadde jo selv lest/hørt at springer var en aktiv rase, og så for meg det "verste". Hadde dessverre ikke møtt så veldig mange av de selv "live" før jeg skaffet meg min egen, men må si jeg er nesten litt skuffet. (Jada, det finnes både rolige og aktive springere, og Tulla er nok mer aktiv enn rolig, og krever absolutt sitt, men slett ikke slik jeg hadde forestilt meg at det skulle være.) Hadde tidligere en blanding mellom irsk setter/BC/labrador, og han var mer aktiv, absolutt. Likevel er springeren jeg har nå mer "krevende" mentalt, merkelig nok? Uansett, poenget var at dere ikke må la dere skremme alt for masse av de som sier flat er såå utrolig aktiv og krever såå utrolig mye. Nei, de har det ikke bra med å tusle en tur rundt kvartalet to ganger i uken, men det du skriver at du vil drive med, og den aktiviteten dere vil gi hunden, så tror jeg en flat (eller en springer for den saks skyld) ville hatt det flott hos dere. :lol:

Labrador og golden er kanskje ikke helt rasene å drive rundering med? Og sånn på hobbybasis..? Er ikke så inne i det miljøet der, men rundering krever jo mange folk og da legger disse ned en god del innsats for andres hunder. Hvis du ikke har noen ambisjoner utover at hunden skal ha det litt morro i skogen og få litt trim, så spørs det om det blir så mange som vil trene med dere..? :blush: Men hvis du vil trene rundering, så ville jeg heller satset på flat.

For å komme litt videre i søket, så ville jeg kanskje begynt å tenke på grupper, altså grupper som hunderaser blir inndelt i, hvis du er kjent med det? Dere vil ha en hund uten mye jakt, gjeting, vokt, men som er opptatt av føreren sin, sosial og glad. Jeg tenker automatisk gruppe 8 (apporterende fuglehunder, dvs retrievere, spaniels, puddel..), og kanskje noen i gruppe 1 (gjeterhunder, pga føreravhengigheten og størrelsen siden dere vil ha litt stor hund). Gruppene er jo delt inn i hvilket bruksområde hundene har, og mange av rasene i en gruppe har endel likhetstrekk som går igjen. Bare et tips altså, men det er kanskje bare jeg som synes det er enklere å tenke på denne måten? :lol:

Link to comment
Share on other sites

Ja, det ser du hvor mye jeg kan om tilrettelegging av hundeaktiviteter og lignende ;) Det kan godt hende at rundering ikke er aktiviteten for oss, jeg har bare lest litt om de forskjellige aktivitetene som blir arrangert gjennom ulike hundeklubber her i nærområdet og nevnte de jeg syntes virker gøye. Søk etter mennesker/leker/mat er jo kjekt uansett om man lager et spor eller ikke, og da får hunden brukt både nesen og hodet, man trenger ikke nødvendigvis være med på fellestreninger tenker jeg. Men vet ikke om det er veldig vanskelig å gjennomføre med to mennesker, en hund og en skog? Jeg ser såklart fordeler ved å trene felles, da får man konstrukiv kritikk og gode tips, men har også lest her inne at det kan bli en god del døtid og venting i bil osv.

Jeg tror nesten jeg må lese mer om de forskjellige aktivitetene og tilbudene her i bergen for å få et bedre bilde av hva jeg kan forvente meg :blink: Jeg får kanskje også et bedre bilde av hvilke aktiviteter som passer både hunden og meg etter vi har fått hunden i hus og etter vi har vært på noen kurs osv.

Uansett hvilke aktiviteter vi prøver oss på håper jeg at jeg synes det er kjempegøy slik at vi får trent masse og spesialisert oss litt. Men slike ting er vanskelig å forutse. Agility har jeg alltid vært fasinert av, og vet at retrieverklubben har faste treninger i fyllingen. Kan godt tenkes jeg blir bitt av basillen!

Nå har jeg nettopp hentet et par hundebøker hos posten så nå skal jeg stikke nesen i den nyinnkjøpte hundelitteraturen min ;)

Link to comment
Share on other sites

Bare veldig-veldig kjapt om rundering: Det er ikke spor, men hunden skal søke på overvær, dvs med nesa i lufta og ikke på bakken. Det krever at flere mennesker deltar i treningene, noe alle får nytte av siden alle hjelper alle. Tenk deg en rett linje gjennom skogen som er ca 500 m lang. Du som eier skal gå på den rette linjen, og så skal du sende ut hunden, løs fra den linjen og inn i skogen for å lete etter folk. I begynnelsen må hunden alltid finne folk for at den skal gidde å fortsette å trene, men også for at den skal skjønne hva det dreier seg om. Det bør være forskjellige folk også. Dødtid og venting går vel mest på hunden; det er den som må ligge i bilen og vente mens de andre hundene trener (og dere også er opptatt med å trene de andre hundene). Dødtid kan det vel kanskje bli for dere mens dere sitter og venter på at den trenende hunden skal finne dere.. ;)

Søk etter ting kalles feltsøk. Dette foregår på oppmerket område, en rute på 50x50 (?) meter.

Spor er bare spor, det.. :blink: En person går i skogen (eller et annet sted), og hunden skal følge sporet til den som har gått der. Sporet kan være gammelt, flere døgn faktisk. I noen spor "mister" personen noe; pinner er ofte brukt. Disse skal hunden markere, dvs vise deg at den har funnet en pinne. Blodspor er et spor med blod i.

Men for all del; les gjerne mer om dette! Det er masse spennende å finne på med hunden, og man trenger ikke å gjøre alt så proft. Er det bare for gøy kan dere mikse og matche litt som dere selv vil; hunden skal løpe ut i skogen og finne noe dere har gjemt der (uten å følge reglene for feltsøk), kanskje dere bytter på å gjemme dere for hunden eller dere går et spor.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...