Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen tisser på seg når den blir glad


Silje_M_H

Recommended Posts

Jeg har en hund ekstra hjemme for tia, da forverten min er på ferie. Tispa er 7,5 mnd og tisser fortsatt på seg når den blir glad. Dette er både slitsomt og litt merkelig synes nå jeg. Den første tanken som falt inn i hodet mitt var at her må det da være en slags infeksjon i urinveiene. En venninne av meg hadde samme problem, og da skyldtes det en ganske alvorlig infeksjon langt inne i urinveiene.

Så jeg tok opp dette med fórverten, men de hadde visst allerede snakket med dyrlegen. Dyrlegen hadde sagt at dette var ikke noe å bry seg om, og at det var helt vanlig. Om den ikke var slapp eller tisset veldig ofte så var det ikke noe å bry seg om. Det kom til å gå over av seg selv.

Men jeg for min del synes det er drøyt at en snart 8 mnd gammel hund skal tisse på seg hver gang du hilser på den? Hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ett ganske "vanlig fenomen" Gledestissing kaller vi det. Ei venninne av meg hadde en hannhund før som bare måtte skvette litt kvar gong eg kom på besøk. Veit og om mange tisper som gjer dette. Går stort sett over, men kan bli ett problem om det fortsetter i voksen alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan bli litt voldsomt for den, rett og slett. Prøv å overse den, istedenfor å hilse med klapp og slikt. Så kan dere heller kose litt med hunden når den har roet seg ned og alt er ved det vante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt ærlig klapper jeg henne nesten ikke inne jeg. for jeg gidder ikke ha leiligheten full av tiss. Når jeg står opp om morgenen, kommer hjem og lignende så slipper jeg henne rett ut i hagen.

For meg gjør det jo ikke så mye, siden hun bare skal være her i en uke til. Men det kan jo ikke være sånn at man ikke skal kunne hilse på hunden sin innendørs fordi den ikke kan holde seg? Jeg synes det er merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt ærlig klapper jeg henne nesten ikke inne jeg. for jeg gidder ikke ha leiligheten full av tiss. Når jeg står opp om morgenen, kommer hjem og lignende så slipper jeg henne rett ut i hagen.

For meg gjør det jo ikke så mye, siden hun bare skal være her i en uke til. Men det kan jo ikke være sånn at man ikke skal kunne hilse på hunden sin innendørs fordi den ikke kan holde seg? Jeg synes det er merkelig.

Da er jeg fristet til å ta en "hundevisker". Hva gjør hunder når de kommer på besøk? Jo, for å ta et eksempel. Når Solo, vår andre toller som bor hos eldstebarnet og dermed er mest hennes, kommer på besøk, kommer hun rolig inn, selvom hun har vært superivrig og småstressa rett utenfor døra. Det samme med hundene inne. De piper og fjoller på stua, når de skjønner at Solo (eller hvem som helst) er på vei inn, men hilser svært behersket og dempende i det hun kommer inn døra. Når rumpesnuseritualet er over, kan de pipelogrehoppe på Ane som er med. Ta en jubelrunde med hverandre og Solo, eller hva som faller naturlig. Men den aller føste velkomsthilsenen hund mot hund, er alltid verdig og dempende. Da Fibi var på det mest inntense, lærte jeg inn at hun skulle sitte i stua, mens jeg lukket opp for besøk. Det samme når jeg kom hjem. Hun skulle sitte pent før hun fikk noe oppmerksomhet. Dette er svært behagelig for alle parter og vi hilser da hyggelig, men uten de derre "åååå så lenge jeg har vært borte" faktene. Nå er hun en, stort sett, avbalansert ung dame, men setter seg likevel ganske raskt ned på rumpa når jeg kommer hjem. Da vanker det jo en godbit, må vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yippie holdt på med det til hun var 11-12 mnd... :) Vi trengte ikke si hei en gang ført hun logret og tisset samtidig. Etterhvert hilste hun litt, så fortet hun seg å sette seg ned å tisse. Nå er hun 15, og jeg må fremdeles passe på at hun tisser før hun hilser på mennesker hun eeeelsker (jeg har lagt kommandoord på å tisse), men når jeg tenker meg om , har det ikke skjedd noen uhell på lang tid.... Det var veldig slitsomt å måtte passe på henne så lenge. Ikke minst ble jeg nok så irritert! Og det gjør ikke akkurat saken bedre, da de tisser for å vise at "jeg er baaaare liten og snill jeg"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En venninne av meg med en hannhund-valp på rundt 6 mnd. har samme problem. Men det virker ikke på valpen som at den får med seg hva som skjer :cool: Den løfter ikke på foten, den bare slipper en skvett. Jeg må rett og slett passe på at han ikke tisser på skoene mine når jeg kommer på besøk, og jeg hilser ikke før vi har kommet inn i stuen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Min sheltie hann fikk en periode der han tissa når han ble glad og opphisset av at eg kom hjem, andre folk kom på besøk eller vi gikk på besøk til folk. Så lenge ikke noen tok på han så var det greit. men med en gang noen tok på han så tisset han.

Det var en gang han fant seg den frihet å tisse på fanget til en som koste med han. skikkelig flaut. og stakkaren var tisse våt over hele fanget. :)

Nå er han 9mnd og har sluttet med dette. men han kan forsatt tisse vist han blir redd. som for eks når eg tar fram gulv moppen. da kommer det en sti av tiss på gulvet :) faktisk ganske irriterende, så nå setter eg han ut eller på et annet rom for å slippe å tørke opp en lang sti med tiss i leiligheten. Da slipper eg å irritere meg over det også :P hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund tissa på seg når ho helste på folk ho kjente fram til ho var rundt 9-10 mnd huskar eg rett. Ho kan fortsatt tisse på seg når ho helsar på folk ho er veldig glad i som ho ikkje har sett på ei stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har også en valp. En Irsk setter hann med navn Atos på 6,5 mnd:ahappy:

Han har samme problemet! Når jeg eller noen andre i familien min kommer hjem blir han så glad at han tisser på seg!

Hvis hunden din er feks i bur hele tiden imens du er borte er det ganske greit å vente i 2-5 min før du slipper han/henne ut! Da blir det mindre tiss.. Det er hvertfall sånn med Atos :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har en hund på ca 5.5 mnd. Og hun tisser også på seg. Men bare hvis det kommer nye mennesker eller når jeg eller kjæresten har vært lenge borte fra henne, noen dager. Er egentlig ganske morsomt, men jeg håper at det gir seg når hun blir litt eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...