Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen tisser på seg når den blir glad


Silje_M_H

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund ekstra hjemme for tia, da forverten min er på ferie. Tispa er 7,5 mnd og tisser fortsatt på seg når den blir glad. Dette er både slitsomt og litt merkelig synes nå jeg. Den første tanken som falt inn i hodet mitt var at her må det da være en slags infeksjon i urinveiene. En venninne av meg hadde samme problem, og da skyldtes det en ganske alvorlig infeksjon langt inne i urinveiene.

Så jeg tok opp dette med fórverten, men de hadde visst allerede snakket med dyrlegen. Dyrlegen hadde sagt at dette var ikke noe å bry seg om, og at det var helt vanlig. Om den ikke var slapp eller tisset veldig ofte så var det ikke noe å bry seg om. Det kom til å gå over av seg selv.

Men jeg for min del synes det er drøyt at en snart 8 mnd gammel hund skal tisse på seg hver gang du hilser på den? Hva synes dere?

Skrevet

Dette er ett ganske "vanlig fenomen" Gledestissing kaller vi det. Ei venninne av meg hadde en hannhund før som bare måtte skvette litt kvar gong eg kom på besøk. Veit og om mange tisper som gjer dette. Går stort sett over, men kan bli ett problem om det fortsetter i voksen alder.

Skrevet

Det kan bli litt voldsomt for den, rett og slett. Prøv å overse den, istedenfor å hilse med klapp og slikt. Så kan dere heller kose litt med hunden når den har roet seg ned og alt er ved det vante.

Skrevet

Ja, helt ærlig klapper jeg henne nesten ikke inne jeg. for jeg gidder ikke ha leiligheten full av tiss. Når jeg står opp om morgenen, kommer hjem og lignende så slipper jeg henne rett ut i hagen.

For meg gjør det jo ikke så mye, siden hun bare skal være her i en uke til. Men det kan jo ikke være sånn at man ikke skal kunne hilse på hunden sin innendørs fordi den ikke kan holde seg? Jeg synes det er merkelig.

Skrevet
Ja, helt ærlig klapper jeg henne nesten ikke inne jeg. for jeg gidder ikke ha leiligheten full av tiss. Når jeg står opp om morgenen, kommer hjem og lignende så slipper jeg henne rett ut i hagen.

For meg gjør det jo ikke så mye, siden hun bare skal være her i en uke til. Men det kan jo ikke være sånn at man ikke skal kunne hilse på hunden sin innendørs fordi den ikke kan holde seg? Jeg synes det er merkelig.

Da er jeg fristet til å ta en "hundevisker". Hva gjør hunder når de kommer på besøk? Jo, for å ta et eksempel. Når Solo, vår andre toller som bor hos eldstebarnet og dermed er mest hennes, kommer på besøk, kommer hun rolig inn, selvom hun har vært superivrig og småstressa rett utenfor døra. Det samme med hundene inne. De piper og fjoller på stua, når de skjønner at Solo (eller hvem som helst) er på vei inn, men hilser svært behersket og dempende i det hun kommer inn døra. Når rumpesnuseritualet er over, kan de pipelogrehoppe på Ane som er med. Ta en jubelrunde med hverandre og Solo, eller hva som faller naturlig. Men den aller føste velkomsthilsenen hund mot hund, er alltid verdig og dempende. Da Fibi var på det mest inntense, lærte jeg inn at hun skulle sitte i stua, mens jeg lukket opp for besøk. Det samme når jeg kom hjem. Hun skulle sitte pent før hun fikk noe oppmerksomhet. Dette er svært behagelig for alle parter og vi hilser da hyggelig, men uten de derre "åååå så lenge jeg har vært borte" faktene. Nå er hun en, stort sett, avbalansert ung dame, men setter seg likevel ganske raskt ned på rumpa når jeg kommer hjem. Da vanker det jo en godbit, må vite.

Skrevet

Yippie holdt på med det til hun var 11-12 mnd... :) Vi trengte ikke si hei en gang ført hun logret og tisset samtidig. Etterhvert hilste hun litt, så fortet hun seg å sette seg ned å tisse. Nå er hun 15, og jeg må fremdeles passe på at hun tisser før hun hilser på mennesker hun eeeelsker (jeg har lagt kommandoord på å tisse), men når jeg tenker meg om , har det ikke skjedd noen uhell på lang tid.... Det var veldig slitsomt å måtte passe på henne så lenge. Ikke minst ble jeg nok så irritert! Og det gjør ikke akkurat saken bedre, da de tisser for å vise at "jeg er baaaare liten og snill jeg"

  • 2 weeks later...
Skrevet

En venninne av meg med en hannhund-valp på rundt 6 mnd. har samme problem. Men det virker ikke på valpen som at den får med seg hva som skjer :cool: Den løfter ikke på foten, den bare slipper en skvett. Jeg må rett og slett passe på at han ikke tisser på skoene mine når jeg kommer på besøk, og jeg hilser ikke før vi har kommet inn i stuen.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Min sheltie hann fikk en periode der han tissa når han ble glad og opphisset av at eg kom hjem, andre folk kom på besøk eller vi gikk på besøk til folk. Så lenge ikke noen tok på han så var det greit. men med en gang noen tok på han så tisset han.

Det var en gang han fant seg den frihet å tisse på fanget til en som koste med han. skikkelig flaut. og stakkaren var tisse våt over hele fanget. :)

Nå er han 9mnd og har sluttet med dette. men han kan forsatt tisse vist han blir redd. som for eks når eg tar fram gulv moppen. da kommer det en sti av tiss på gulvet :) faktisk ganske irriterende, så nå setter eg han ut eller på et annet rom for å slippe å tørke opp en lang sti med tiss i leiligheten. Da slipper eg å irritere meg over det også :P hehe

Skrevet

Min hund tissa på seg når ho helste på folk ho kjente fram til ho var rundt 9-10 mnd huskar eg rett. Ho kan fortsatt tisse på seg når ho helsar på folk ho er veldig glad i som ho ikkje har sett på ei stund.

Skrevet

Jeg hadde det samme problemet med Tia (5.5 mnd) Hun tisset på seg hver gang jeg eller andre kom. Men jeg begynte å overse henne til hun roet seg fra det veeldig glade stadiet til normalt. Da kunne vi kose. Dette hjalp , og nå tisser hun aldri på seg :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg har også en valp. En Irsk setter hann med navn Atos på 6,5 mnd:ahappy:

Han har samme problemet! Når jeg eller noen andre i familien min kommer hjem blir han så glad at han tisser på seg!

Hvis hunden din er feks i bur hele tiden imens du er borte er det ganske greit å vente i 2-5 min før du slipper han/henne ut! Da blir det mindre tiss.. Det er hvertfall sånn med Atos :D

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg har en hund på ca 5.5 mnd. Og hun tisser også på seg. Men bare hvis det kommer nye mennesker eller når jeg eller kjæresten har vært lenge borte fra henne, noen dager. Er egentlig ganske morsomt, men jeg håper at det gir seg når hun blir litt eldre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...