Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen tisser på seg når den blir glad


Silje_M_H

Recommended Posts

Jeg har en hund ekstra hjemme for tia, da forverten min er på ferie. Tispa er 7,5 mnd og tisser fortsatt på seg når den blir glad. Dette er både slitsomt og litt merkelig synes nå jeg. Den første tanken som falt inn i hodet mitt var at her må det da være en slags infeksjon i urinveiene. En venninne av meg hadde samme problem, og da skyldtes det en ganske alvorlig infeksjon langt inne i urinveiene.

Så jeg tok opp dette med fórverten, men de hadde visst allerede snakket med dyrlegen. Dyrlegen hadde sagt at dette var ikke noe å bry seg om, og at det var helt vanlig. Om den ikke var slapp eller tisset veldig ofte så var det ikke noe å bry seg om. Det kom til å gå over av seg selv.

Men jeg for min del synes det er drøyt at en snart 8 mnd gammel hund skal tisse på seg hver gang du hilser på den? Hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ett ganske "vanlig fenomen" Gledestissing kaller vi det. Ei venninne av meg hadde en hannhund før som bare måtte skvette litt kvar gong eg kom på besøk. Veit og om mange tisper som gjer dette. Går stort sett over, men kan bli ett problem om det fortsetter i voksen alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan bli litt voldsomt for den, rett og slett. Prøv å overse den, istedenfor å hilse med klapp og slikt. Så kan dere heller kose litt med hunden når den har roet seg ned og alt er ved det vante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt ærlig klapper jeg henne nesten ikke inne jeg. for jeg gidder ikke ha leiligheten full av tiss. Når jeg står opp om morgenen, kommer hjem og lignende så slipper jeg henne rett ut i hagen.

For meg gjør det jo ikke så mye, siden hun bare skal være her i en uke til. Men det kan jo ikke være sånn at man ikke skal kunne hilse på hunden sin innendørs fordi den ikke kan holde seg? Jeg synes det er merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt ærlig klapper jeg henne nesten ikke inne jeg. for jeg gidder ikke ha leiligheten full av tiss. Når jeg står opp om morgenen, kommer hjem og lignende så slipper jeg henne rett ut i hagen.

For meg gjør det jo ikke så mye, siden hun bare skal være her i en uke til. Men det kan jo ikke være sånn at man ikke skal kunne hilse på hunden sin innendørs fordi den ikke kan holde seg? Jeg synes det er merkelig.

Da er jeg fristet til å ta en "hundevisker". Hva gjør hunder når de kommer på besøk? Jo, for å ta et eksempel. Når Solo, vår andre toller som bor hos eldstebarnet og dermed er mest hennes, kommer på besøk, kommer hun rolig inn, selvom hun har vært superivrig og småstressa rett utenfor døra. Det samme med hundene inne. De piper og fjoller på stua, når de skjønner at Solo (eller hvem som helst) er på vei inn, men hilser svært behersket og dempende i det hun kommer inn døra. Når rumpesnuseritualet er over, kan de pipelogrehoppe på Ane som er med. Ta en jubelrunde med hverandre og Solo, eller hva som faller naturlig. Men den aller føste velkomsthilsenen hund mot hund, er alltid verdig og dempende. Da Fibi var på det mest inntense, lærte jeg inn at hun skulle sitte i stua, mens jeg lukket opp for besøk. Det samme når jeg kom hjem. Hun skulle sitte pent før hun fikk noe oppmerksomhet. Dette er svært behagelig for alle parter og vi hilser da hyggelig, men uten de derre "åååå så lenge jeg har vært borte" faktene. Nå er hun en, stort sett, avbalansert ung dame, men setter seg likevel ganske raskt ned på rumpa når jeg kommer hjem. Da vanker det jo en godbit, må vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yippie holdt på med det til hun var 11-12 mnd... :) Vi trengte ikke si hei en gang ført hun logret og tisset samtidig. Etterhvert hilste hun litt, så fortet hun seg å sette seg ned å tisse. Nå er hun 15, og jeg må fremdeles passe på at hun tisser før hun hilser på mennesker hun eeeelsker (jeg har lagt kommandoord på å tisse), men når jeg tenker meg om , har det ikke skjedd noen uhell på lang tid.... Det var veldig slitsomt å måtte passe på henne så lenge. Ikke minst ble jeg nok så irritert! Og det gjør ikke akkurat saken bedre, da de tisser for å vise at "jeg er baaaare liten og snill jeg"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En venninne av meg med en hannhund-valp på rundt 6 mnd. har samme problem. Men det virker ikke på valpen som at den får med seg hva som skjer :cool: Den løfter ikke på foten, den bare slipper en skvett. Jeg må rett og slett passe på at han ikke tisser på skoene mine når jeg kommer på besøk, og jeg hilser ikke før vi har kommet inn i stuen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Min sheltie hann fikk en periode der han tissa når han ble glad og opphisset av at eg kom hjem, andre folk kom på besøk eller vi gikk på besøk til folk. Så lenge ikke noen tok på han så var det greit. men med en gang noen tok på han så tisset han.

Det var en gang han fant seg den frihet å tisse på fanget til en som koste med han. skikkelig flaut. og stakkaren var tisse våt over hele fanget. :)

Nå er han 9mnd og har sluttet med dette. men han kan forsatt tisse vist han blir redd. som for eks når eg tar fram gulv moppen. da kommer det en sti av tiss på gulvet :) faktisk ganske irriterende, så nå setter eg han ut eller på et annet rom for å slippe å tørke opp en lang sti med tiss i leiligheten. Da slipper eg å irritere meg over det også :P hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund tissa på seg når ho helste på folk ho kjente fram til ho var rundt 9-10 mnd huskar eg rett. Ho kan fortsatt tisse på seg når ho helsar på folk ho er veldig glad i som ho ikkje har sett på ei stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har også en valp. En Irsk setter hann med navn Atos på 6,5 mnd:ahappy:

Han har samme problemet! Når jeg eller noen andre i familien min kommer hjem blir han så glad at han tisser på seg!

Hvis hunden din er feks i bur hele tiden imens du er borte er det ganske greit å vente i 2-5 min før du slipper han/henne ut! Da blir det mindre tiss.. Det er hvertfall sånn med Atos :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har en hund på ca 5.5 mnd. Og hun tisser også på seg. Men bare hvis det kommer nye mennesker eller når jeg eller kjæresten har vært lenge borte fra henne, noen dager. Er egentlig ganske morsomt, men jeg håper at det gir seg når hun blir litt eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...