Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen tisser på seg når den blir glad


Silje_M_H

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund ekstra hjemme for tia, da forverten min er på ferie. Tispa er 7,5 mnd og tisser fortsatt på seg når den blir glad. Dette er både slitsomt og litt merkelig synes nå jeg. Den første tanken som falt inn i hodet mitt var at her må det da være en slags infeksjon i urinveiene. En venninne av meg hadde samme problem, og da skyldtes det en ganske alvorlig infeksjon langt inne i urinveiene.

Så jeg tok opp dette med fórverten, men de hadde visst allerede snakket med dyrlegen. Dyrlegen hadde sagt at dette var ikke noe å bry seg om, og at det var helt vanlig. Om den ikke var slapp eller tisset veldig ofte så var det ikke noe å bry seg om. Det kom til å gå over av seg selv.

Men jeg for min del synes det er drøyt at en snart 8 mnd gammel hund skal tisse på seg hver gang du hilser på den? Hva synes dere?

Skrevet

Dette er ett ganske "vanlig fenomen" Gledestissing kaller vi det. Ei venninne av meg hadde en hannhund før som bare måtte skvette litt kvar gong eg kom på besøk. Veit og om mange tisper som gjer dette. Går stort sett over, men kan bli ett problem om det fortsetter i voksen alder.

Skrevet

Det kan bli litt voldsomt for den, rett og slett. Prøv å overse den, istedenfor å hilse med klapp og slikt. Så kan dere heller kose litt med hunden når den har roet seg ned og alt er ved det vante.

Skrevet

Ja, helt ærlig klapper jeg henne nesten ikke inne jeg. for jeg gidder ikke ha leiligheten full av tiss. Når jeg står opp om morgenen, kommer hjem og lignende så slipper jeg henne rett ut i hagen.

For meg gjør det jo ikke så mye, siden hun bare skal være her i en uke til. Men det kan jo ikke være sånn at man ikke skal kunne hilse på hunden sin innendørs fordi den ikke kan holde seg? Jeg synes det er merkelig.

Skrevet
Ja, helt ærlig klapper jeg henne nesten ikke inne jeg. for jeg gidder ikke ha leiligheten full av tiss. Når jeg står opp om morgenen, kommer hjem og lignende så slipper jeg henne rett ut i hagen.

For meg gjør det jo ikke så mye, siden hun bare skal være her i en uke til. Men det kan jo ikke være sånn at man ikke skal kunne hilse på hunden sin innendørs fordi den ikke kan holde seg? Jeg synes det er merkelig.

Da er jeg fristet til å ta en "hundevisker". Hva gjør hunder når de kommer på besøk? Jo, for å ta et eksempel. Når Solo, vår andre toller som bor hos eldstebarnet og dermed er mest hennes, kommer på besøk, kommer hun rolig inn, selvom hun har vært superivrig og småstressa rett utenfor døra. Det samme med hundene inne. De piper og fjoller på stua, når de skjønner at Solo (eller hvem som helst) er på vei inn, men hilser svært behersket og dempende i det hun kommer inn døra. Når rumpesnuseritualet er over, kan de pipelogrehoppe på Ane som er med. Ta en jubelrunde med hverandre og Solo, eller hva som faller naturlig. Men den aller føste velkomsthilsenen hund mot hund, er alltid verdig og dempende. Da Fibi var på det mest inntense, lærte jeg inn at hun skulle sitte i stua, mens jeg lukket opp for besøk. Det samme når jeg kom hjem. Hun skulle sitte pent før hun fikk noe oppmerksomhet. Dette er svært behagelig for alle parter og vi hilser da hyggelig, men uten de derre "åååå så lenge jeg har vært borte" faktene. Nå er hun en, stort sett, avbalansert ung dame, men setter seg likevel ganske raskt ned på rumpa når jeg kommer hjem. Da vanker det jo en godbit, må vite.

Skrevet

Yippie holdt på med det til hun var 11-12 mnd... :) Vi trengte ikke si hei en gang ført hun logret og tisset samtidig. Etterhvert hilste hun litt, så fortet hun seg å sette seg ned å tisse. Nå er hun 15, og jeg må fremdeles passe på at hun tisser før hun hilser på mennesker hun eeeelsker (jeg har lagt kommandoord på å tisse), men når jeg tenker meg om , har det ikke skjedd noen uhell på lang tid.... Det var veldig slitsomt å måtte passe på henne så lenge. Ikke minst ble jeg nok så irritert! Og det gjør ikke akkurat saken bedre, da de tisser for å vise at "jeg er baaaare liten og snill jeg"

  • 2 weeks later...
Skrevet

En venninne av meg med en hannhund-valp på rundt 6 mnd. har samme problem. Men det virker ikke på valpen som at den får med seg hva som skjer :cool: Den løfter ikke på foten, den bare slipper en skvett. Jeg må rett og slett passe på at han ikke tisser på skoene mine når jeg kommer på besøk, og jeg hilser ikke før vi har kommet inn i stuen.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Min sheltie hann fikk en periode der han tissa når han ble glad og opphisset av at eg kom hjem, andre folk kom på besøk eller vi gikk på besøk til folk. Så lenge ikke noen tok på han så var det greit. men med en gang noen tok på han så tisset han.

Det var en gang han fant seg den frihet å tisse på fanget til en som koste med han. skikkelig flaut. og stakkaren var tisse våt over hele fanget. :)

Nå er han 9mnd og har sluttet med dette. men han kan forsatt tisse vist han blir redd. som for eks når eg tar fram gulv moppen. da kommer det en sti av tiss på gulvet :) faktisk ganske irriterende, så nå setter eg han ut eller på et annet rom for å slippe å tørke opp en lang sti med tiss i leiligheten. Da slipper eg å irritere meg over det også :P hehe

Skrevet

Min hund tissa på seg når ho helste på folk ho kjente fram til ho var rundt 9-10 mnd huskar eg rett. Ho kan fortsatt tisse på seg når ho helsar på folk ho er veldig glad i som ho ikkje har sett på ei stund.

Skrevet

Jeg hadde det samme problemet med Tia (5.5 mnd) Hun tisset på seg hver gang jeg eller andre kom. Men jeg begynte å overse henne til hun roet seg fra det veeldig glade stadiet til normalt. Da kunne vi kose. Dette hjalp , og nå tisser hun aldri på seg :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg har også en valp. En Irsk setter hann med navn Atos på 6,5 mnd:ahappy:

Han har samme problemet! Når jeg eller noen andre i familien min kommer hjem blir han så glad at han tisser på seg!

Hvis hunden din er feks i bur hele tiden imens du er borte er det ganske greit å vente i 2-5 min før du slipper han/henne ut! Da blir det mindre tiss.. Det er hvertfall sånn med Atos :D

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg har en hund på ca 5.5 mnd. Og hun tisser også på seg. Men bare hvis det kommer nye mennesker eller når jeg eller kjæresten har vært lenge borte fra henne, noen dager. Er egentlig ganske morsomt, men jeg håper at det gir seg når hun blir litt eldre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...