Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen tisser på seg når den blir glad


Silje_M_H

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund ekstra hjemme for tia, da forverten min er på ferie. Tispa er 7,5 mnd og tisser fortsatt på seg når den blir glad. Dette er både slitsomt og litt merkelig synes nå jeg. Den første tanken som falt inn i hodet mitt var at her må det da være en slags infeksjon i urinveiene. En venninne av meg hadde samme problem, og da skyldtes det en ganske alvorlig infeksjon langt inne i urinveiene.

Så jeg tok opp dette med fórverten, men de hadde visst allerede snakket med dyrlegen. Dyrlegen hadde sagt at dette var ikke noe å bry seg om, og at det var helt vanlig. Om den ikke var slapp eller tisset veldig ofte så var det ikke noe å bry seg om. Det kom til å gå over av seg selv.

Men jeg for min del synes det er drøyt at en snart 8 mnd gammel hund skal tisse på seg hver gang du hilser på den? Hva synes dere?

Skrevet

Dette er ett ganske "vanlig fenomen" Gledestissing kaller vi det. Ei venninne av meg hadde en hannhund før som bare måtte skvette litt kvar gong eg kom på besøk. Veit og om mange tisper som gjer dette. Går stort sett over, men kan bli ett problem om det fortsetter i voksen alder.

Skrevet

Det kan bli litt voldsomt for den, rett og slett. Prøv å overse den, istedenfor å hilse med klapp og slikt. Så kan dere heller kose litt med hunden når den har roet seg ned og alt er ved det vante.

Skrevet

Ja, helt ærlig klapper jeg henne nesten ikke inne jeg. for jeg gidder ikke ha leiligheten full av tiss. Når jeg står opp om morgenen, kommer hjem og lignende så slipper jeg henne rett ut i hagen.

For meg gjør det jo ikke så mye, siden hun bare skal være her i en uke til. Men det kan jo ikke være sånn at man ikke skal kunne hilse på hunden sin innendørs fordi den ikke kan holde seg? Jeg synes det er merkelig.

Skrevet
Ja, helt ærlig klapper jeg henne nesten ikke inne jeg. for jeg gidder ikke ha leiligheten full av tiss. Når jeg står opp om morgenen, kommer hjem og lignende så slipper jeg henne rett ut i hagen.

For meg gjør det jo ikke så mye, siden hun bare skal være her i en uke til. Men det kan jo ikke være sånn at man ikke skal kunne hilse på hunden sin innendørs fordi den ikke kan holde seg? Jeg synes det er merkelig.

Da er jeg fristet til å ta en "hundevisker". Hva gjør hunder når de kommer på besøk? Jo, for å ta et eksempel. Når Solo, vår andre toller som bor hos eldstebarnet og dermed er mest hennes, kommer på besøk, kommer hun rolig inn, selvom hun har vært superivrig og småstressa rett utenfor døra. Det samme med hundene inne. De piper og fjoller på stua, når de skjønner at Solo (eller hvem som helst) er på vei inn, men hilser svært behersket og dempende i det hun kommer inn døra. Når rumpesnuseritualet er over, kan de pipelogrehoppe på Ane som er med. Ta en jubelrunde med hverandre og Solo, eller hva som faller naturlig. Men den aller føste velkomsthilsenen hund mot hund, er alltid verdig og dempende. Da Fibi var på det mest inntense, lærte jeg inn at hun skulle sitte i stua, mens jeg lukket opp for besøk. Det samme når jeg kom hjem. Hun skulle sitte pent før hun fikk noe oppmerksomhet. Dette er svært behagelig for alle parter og vi hilser da hyggelig, men uten de derre "åååå så lenge jeg har vært borte" faktene. Nå er hun en, stort sett, avbalansert ung dame, men setter seg likevel ganske raskt ned på rumpa når jeg kommer hjem. Da vanker det jo en godbit, må vite.

Skrevet

Yippie holdt på med det til hun var 11-12 mnd... :) Vi trengte ikke si hei en gang ført hun logret og tisset samtidig. Etterhvert hilste hun litt, så fortet hun seg å sette seg ned å tisse. Nå er hun 15, og jeg må fremdeles passe på at hun tisser før hun hilser på mennesker hun eeeelsker (jeg har lagt kommandoord på å tisse), men når jeg tenker meg om , har det ikke skjedd noen uhell på lang tid.... Det var veldig slitsomt å måtte passe på henne så lenge. Ikke minst ble jeg nok så irritert! Og det gjør ikke akkurat saken bedre, da de tisser for å vise at "jeg er baaaare liten og snill jeg"

  • 2 weeks later...
Skrevet

En venninne av meg med en hannhund-valp på rundt 6 mnd. har samme problem. Men det virker ikke på valpen som at den får med seg hva som skjer :cool: Den løfter ikke på foten, den bare slipper en skvett. Jeg må rett og slett passe på at han ikke tisser på skoene mine når jeg kommer på besøk, og jeg hilser ikke før vi har kommet inn i stuen.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Min sheltie hann fikk en periode der han tissa når han ble glad og opphisset av at eg kom hjem, andre folk kom på besøk eller vi gikk på besøk til folk. Så lenge ikke noen tok på han så var det greit. men med en gang noen tok på han så tisset han.

Det var en gang han fant seg den frihet å tisse på fanget til en som koste med han. skikkelig flaut. og stakkaren var tisse våt over hele fanget. :)

Nå er han 9mnd og har sluttet med dette. men han kan forsatt tisse vist han blir redd. som for eks når eg tar fram gulv moppen. da kommer det en sti av tiss på gulvet :) faktisk ganske irriterende, så nå setter eg han ut eller på et annet rom for å slippe å tørke opp en lang sti med tiss i leiligheten. Da slipper eg å irritere meg over det også :P hehe

Skrevet

Min hund tissa på seg når ho helste på folk ho kjente fram til ho var rundt 9-10 mnd huskar eg rett. Ho kan fortsatt tisse på seg når ho helsar på folk ho er veldig glad i som ho ikkje har sett på ei stund.

Skrevet

Jeg hadde det samme problemet med Tia (5.5 mnd) Hun tisset på seg hver gang jeg eller andre kom. Men jeg begynte å overse henne til hun roet seg fra det veeldig glade stadiet til normalt. Da kunne vi kose. Dette hjalp , og nå tisser hun aldri på seg :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg har også en valp. En Irsk setter hann med navn Atos på 6,5 mnd:ahappy:

Han har samme problemet! Når jeg eller noen andre i familien min kommer hjem blir han så glad at han tisser på seg!

Hvis hunden din er feks i bur hele tiden imens du er borte er det ganske greit å vente i 2-5 min før du slipper han/henne ut! Da blir det mindre tiss.. Det er hvertfall sånn med Atos :D

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg har en hund på ca 5.5 mnd. Og hun tisser også på seg. Men bare hvis det kommer nye mennesker eller når jeg eller kjæresten har vært lenge borte fra henne, noen dager. Er egentlig ganske morsomt, men jeg håper at det gir seg når hun blir litt eldre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...