Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokking hos golden


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på jokkeatferd.. For det første synes jeg å se at det er mer jokking blant golden, men også retrievere generelt i forhold til andre raser. Det er hannhundene som jokker såvidt jeg har sett. Stemmer dette, og i tilfelle hva er grunnen til det?

Et scenario har vært to golden hanner som er sammen ute. De virker vennlige mot hverandre og kan leke litt før den ene "plutselig" begynner å jokke på den andre. Så leker de litt mer før den første jokker på nr to. Så slapper de av, leker litt, og bytter på å jokke på hverandre. Disse hundene kom fra samme "familie", men jeg har også sett nøyaktig det samme hos to hunder som kom fra forskjellig sted. I nærheten var det en tispe med løpetid, kan det ha hatt noe å si? Tenkte sånn at de var liksom et substitutt for tispen, men det syns jeg kanskje virker en smule rart. Alle hannhundene jeg har sett dette på har vært intakte; altså er det ingen intakt hannhund som har jokket på en kastrert en.

Skrevet
Jeg ville tippet at dette er en forstyrrelse i hormonbalansen, men hva vet jeg?

Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Skrevet
Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Altså, noen hunder biter for å dominere, andre jokker, men jeg regner ikke med at en slik uttalelse har aksept i din verden. Ja, retrievere jokker, MYE. Det er normalen i dag, men det burde ikke vært det så klart. Avler man for et pent utseende, eller avler for et balansert gemytt - jeg vet ikke jeg?

Skrevet
Altså, noen hunder biter for å dominere, andre jokker, men jeg regner ikke med at en slik uttalelse har aksept i din verden. Ja, retrievere jokker, MYE. Det er normalen i dag, men det burde ikke vært det så klart. Avler man for et pent utseende, eller avler for et balansert gemytt - jeg vet ikke jeg?

Hva mener du med at "en slik uttalelse ikke har aksept i min verden"?

Men hvis de jokker for å dominere, hvorfor bytter de på å jokke? Og hvorfor motsetter de seg ikke jokkingen fra den andre? Og hvorfor ender de ikke opp med å fx slåss?

Så din konklusjon er altså at retrievere har i det siste begynt å jokke mye (fordi de vil dominere andre) pga avl etter utseendet?

Skrevet

Mulig det bare er jeg som er tilbakestående og går rundt i verden med øynene lukket, men jeg har vært blant mange retrievere, og fåtallet av dem har vært jokkemakere? Men nå er det de aller fleste av dem som har oppegående eiere i andre siden av båndet også. :)

No idea.

Skrevet

Nå vet jeg ikke noe om disse hundene det er snakk om her, eller om det er tilfelle at retrivere jukker mer enn andre raser. Men hunder som kjeder seg, er understimulerte, kan ty til slik selvstimulering bare for å ha noe å gjøre. Selvfølgelig kan hunder i "puberteten" jukke litt i en periode fordi de er hormonellt forvirret. Tisper med løpetid kan både jukke og bli jukket på av andre tisper, altså slik hormonellt forstyrret jukking kan sikkert utløses lettere hos enkelte hunder, enn hos andre. Men om det er rasebetinget, ville jeg nok vært svært forsiktig med å påstå uten dokumentasjon.

Skrevet
Men hvis de jokker for å dominere, hvorfor bytter de på å jokke? Og hvorfor motsetter de seg ikke jokkingen fra den andre? Og hvorfor ender de ikke opp med å fx slåss?

Si det.

Men nå er det de aller fleste av dem som har oppegående eiere i andre siden av båndet også. :)

Og det har jo en del og si.

Skrevet
Syns det var så rart at det har gjeldt nesten alle de golden og labradorhannene vi har hatt inne i pensjon i sommer..? Det er vel snakk om en ca sju stykker, hvorav to labrador. Er det vanlig hos retrievere? De virker liksom ikke sinte eller aggressive - de bare jokker. :) Det er veldig rart å se på, det er ingen av de som "tar seg nær av det", for å si det på en menneskelig måte. Ellers har det vært greie hunder, vanlig snille med andre hunder, ikke noen bråkmakere (bortsett fra en, men han jokket heller ikke). Stress kanskje (selv om det var veldig få av de som virket stresset, kanskje en eller max to)? :)

Høres akkurat ut som min hund. Ikke bare jokker han, men han er også besatt av tisper. Så ja, det er blitt en besettelse og jeg aner ikke hvordan jeg skal få det av han.. Ellers en perfekt hund. Snill med alt og alle. Uansett kjønn og rase. Han jokker aldri på tispevalper, helst eldre tisper som er litt overlegne. Han er ikke retriever da, men :)

Min hund jokker ikke for å dominere vil jeg tro, men når har har plukket ut sitt offer er han bak i ræva og snuser på dyret som en galning. Han stenger ALT ute og blir helt stresset (piping, skjelving osv) hvis jeg skiller han fra tispen. Dette er det eneste problemet jeg har hatt med min hund, men det er ett virkelig stort problem. Ikke jokkingen i seg selv, men besettelsen av tisper. Så da trenger jeg vel ikke å si hvordan han låser seg på LP stevner med andre tisper til stede :rolleyes:

(Hvis noen har vært borti noe lignene, send meg gjerne PM, for jeg er tom for råd :) )

kanskje litt OT, siden han ikke er en retriever da men.

(Om det har noe å si er min papillon langt fra understimulert (bare les i bloggen min :D *flir* ) , men jeg tror rett og slett han er (ekstremt) forstyrret hormonelt (Som Ida skrev over meg)

I kennelen jeg jobber er det fem retrievere for tiden, alle er tisper, så har ikke sett noe spesielt jokking hos dem.

Edit: Har skrevet om setninger, går litt fort i svingene :closedeyes:

Skrevet

Det at to hannere jokker på hverandre har ingenting med seksualitet å gjøre. Jeg regner med at det blir stoppet av deg eller noen andre når dem begynner? Det at dem ikke har begynt å sloss enda er jo bra, men det kan bare være et tidsspørsmål. Jeg tror nok at dem tar seg nær av det, men du ser det bare ikke. Det at en hund jokker på en annen hund er på hundespråket det samme som om et menneske spytter på et annet menneske. Det er helt lavmål. Begynner dem å jokke på feil hund kan det virkelig få konsekvenser. I beste tilfelle blir den bare irettesatt hardt nok til at den ikke gjør det igjen.

Skrevet
Det at en hund jokker på en annen hund er på hundespråket det samme som om et menneske spytter på et annet menneske. Det er helt lavmål. Begynner dem å jokke på feil hund kan det virkelig få konsekvenser. I beste tilfelle blir den bare irettesatt hardt nok til at den ikke gjør det igjen.

Jeg bare lurer på hvor du har det fra?

Skrevet

Jeg tror at mye av jokkingen er stress relatert og at oppdrettere på golden og labrador spesielt, har dratt avlen på utseendet ovenfor mentalitet og bruksegenskaper litt for langt. Det er nok en sterk uttalelse og jeg har ikke erfaring som oppdretter selv, men jeg er retriever eier og kjenner rasene relativt godt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...