Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor begynner man oppdragelsen?


Ella8pv

Recommended Posts

Hvor gammel synes du valpen bør være før man begynner på kurs, og hvorfor? Bør vi ha inne visse kunnskaper før kursstart? Og hvor begynner man egentlig når man får valpen? Jeg skjønner jo at det å bli husrein starter allerede fra første øyeblikk, det samme gjelder sosialisering og det å oppleve mest mulig, men hvilke andre basic elementer trekkes inn helt fra start, og i forhold til valpens forskjellige alderstrinn? Jeg tenker jo å begynne på kurs, men det er greit å kunne starte hjemme med en gang, før et kurs setter i gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "helt" ny på dette med hund, har lest en masse bøker i min hundefjortisperiode (det er nå 5 år siden) - og siden den gang har jeg ikke lest ei eneste bok. Har ikke hatt egen hund noe mer enn at jeg har passet en schæfer i perioder i mine yngre dager, men nå i mine senere år har det vært lite.

Men jaggu har ikke jeg klart å fått orden på valpen min - uten noen form for kurs eller annet enn ren og skjær god fornuft. Selvfølgelig husker jeg mye fra bøkene og det kurset jeg var på med schæferen (valpe/nybegynner var det vel, husker jaggu ikke, var 13 år ellerno). Har brukt alt fra dag en, lærte valpen sitt i løpet av den første uka (det går av seg selv egentlig, så lenge du lærer den å vente på mat) - gi labb og ligg kom like etterpå. Innkalling er også en ting vi bare har jobbet med fra uke 1 + kontakt. Sånne ting man vet kommer til å være viktig videre i livet med hunden - om du skjønner? Gi labb er egentlig den eneste "unyttige" tingen jeg har lært henne så langt, "morsomme" triks som rull rundt eller sitt bamse orker jeg ikke før bikkja nærmer seg året.

En annen ting er jo å tenke hva du vil bruke hunden til - og begynne så smått å shape den mot det. Kanskje noen lydighetselementer? Kanskje venne den til agilitysettene (men for all del ikke presse den til hopp osv, kanskje en tunell?). Kanskje søk er noe man ønsker? Alt dette mener jeg kan settes i gang med en gang hunden virker godt vent til hjemmet. Det varierer jo fra valp til valp (det har jeg selv opplevd i forhold til min valp og veninna mi sin valp) - så alt fra dag én til uke 3...

EDIT: og siden det ikke går kurs om sommern kommer ikke valpen min seg på kurs før hun er 5 mnd. Men men, valpekurs må man jo engang gå på, så bedre sent enn aldri :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi liker at den første uken (iallefall) går til kontakt trening. Bare kos, lek og kjærlig og bli kjent med valpen og omvendt. Selvsagt tissetrening, sosialisering og miljø trening fra dag 1 som du nevnte. Men valpen skal egentlig ha en god uke sammen med deg alene før du utsetter den for familie venner o.l så den skjønner at det virkelig er deg den skal være med .

Dette er selvsagt ting enkelte velger å følge og enkelte ikke.

Ville også begynt etter ett par uker med sitt (og så videre til dekk når hunden virkelig kan sitt) og nei kommer jo også inn nå. I den første perioden hvis valpen tygger på en ledning, vil jeg gi den en leke, altså bare distrahere den. Men i videre tid vil valpen få ett nei til det den gjør galt. Ha på seg bånd og gå der du går i bånd ville jeg begynt med i samme periode som sitt.

Vet ikke om dette var noe svar på spørsmål.- Jeg vil tro at det meste av mamma- instinktet ditt kommer frem når du får valpen. Mye må forandres pga valpens tempo og interesse og noe vil gå glattere enn en trodde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha feilet en del på akkurat dette med Ask er dette det jeg vil gjøre pr. i dag med neste valp:

Masse sosialisering med riktig type hunder, og riktig type sosialisering. Positiv "trening" fra dag 1 nesten, og valpekurs så tidlig som mulig (9-10 uker tidligst, og for alle del, ikke for sent!). Dette fordi valpekurset er veldig nyttig for valpen når det kommer til miljøtrening og sosialisering. dessuten får man en del info om netopp det du spør om her på et valpekurs, og man har noen å spørre om det er noe man lurer på. Å lese og "kunne selv" er flott, men jeg brenner meg ikke på at jeg kan nok, eller at valpekurs er så basic at man ikke "gidder", en gang til. Jeg går valpekurs for hundens del, ikke min del, selv om det utvilsomt er nyttig for meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi liker at den første uken (iallefall) går til kontakt trening. Bare kos, lek og kjærlig og bli kjent med valpen og omvendt. Selvsagt tissetrening, sosialisering og miljø trening fra dag 1 som du nevnte. Men valpen skal egentlig ha en god uke sammen med deg alene før du utsetter den for familie venner o.l så den skjønner at det virkelig er deg den skal være med .

Jeg misforstår sikkert, men det høres ut som du sier to forskjellige ting her. Sosialisering og miljøtrening fra dag 1, men ikke utsettes for familie og venner? Hva mener du med det? Å hilse på familiemedlemmer og venner? Dette er jo nettopp sosialisering og det blir fort miljøtrening når man drar rundt til familiemedlemmer.

Har du en rase som er kjent for å diskriminere mye så har du egentlig ikke tid til å kaste bort en uke her og hvorfor ta sjansen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misforstår sikkert, men det høres ut som du sier to forskjellige ting her. Sosialisering og miljøtrening fra dag 1, men ikke utsettes for familie og venner? Hva mener du med det? Å hilse på familiemedlemmer og venner? Dette er jo nettopp sosialisering og det blir fort miljøtrening når man drar rundt til familiemedlemmer.

Har du en rase som er kjent for å diskriminere mye så har du egentlig ikke tid til å kaste bort en uke her og hvorfor ta sjansen?

Av det jeg har lest om valper så skal de knyttes til deg den første uken og derfor skal du helst ikke ha masse besøk av alle som vil se den søte valpen.

Miljøtrening er trening på miljøet. Altså at valpen får se en benk, ett tre, biler kjører rundt, sykkelister, joggere, o.l at valpet "utsettes" for miljøet. Sosialisering mener jeg med andre hunder, gå forbi andre hunder. Hilse på men ikke nødvendigvis herje så voldsomt med, trygge gode hunder, slik at det ikke bare er deg/ dere ei en uke.

Venner og familie får treffe valpen her etter en uke med oss.

Nei, nå har vi to selskapshunder som du ser, en golden og en cavalier, så det er ikke raser som er kjent for å diskriminere.

Dette er bare slik vi oppdrar våre hunder og vi velger å knytte bånd til våre valper.

Kan ha blitt litt klussete med definisjonen på sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel synes du valpen bør være før man begynner på kurs, og hvorfor? Bør vi ha inne visse kunnskaper før kursstart? Jeg tenker jo å begynne på kurs, men det er greit å kunne starte hjemme med en gang, før et kurs setter i gang.

Det finnes valpekurs som beregnet på valper i i alderen 8-13 uker og kurs beregnet for valper 3-7 måneder. Det er utrolig god trening for hunden din om du benytter deg av begge, og da må du nesten bare slenge deg på det første som starter siden du ikke har lang tid på deg. Det er stor variasjon i valpekurs så finn et kurs som passer for valpen sin alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM
Hvor gammel synes du valpen bør være før man begynner på kurs, og hvorfor? Bør vi ha inne visse kunnskaper før kursstart? Og hvor begynner man egentlig når man får valpen? Jeg skjønner jo at det å bli husrein starter allerede fra første øyeblikk, det samme gjelder sosialisering og det å oppleve mest mulig, men hvilke andre basic elementer trekkes inn helt fra start, og i forhold til valpens forskjellige alderstrinn? Jeg tenker jo å begynne på kurs, men det er greit å kunne starte hjemme med en gang, før et kurs setter i gang.

jeg har lest at hunden skal være 4-6 mnd når man skal på valpekurs. ihvertfall de som er i nærheten av der jeg bor, skal være 4-6 mnd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faktisk at 6 mnd er ganske sent for valpekurs..

Så for min del, om man har flinke kursholdere, er det ingenting i veien for å begynne ved ca 3 mnd, eller litt tidligere. Såklart ser man an valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...