Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for meg?


Trek

Recommended Posts

Noen misforståelser? Min har mye gjeterinnstinkter. Ikke slik som ofte på border colliene, at han begynner å gjete biler ellernoe. Men jeg merker en hel del til gjeterinnstinktene. Med driv mener jeg i denne sammenhengen kamplyst og hvor mye den er inntressert i lek. Jeg har trent hunder med mer motor, en den hunden jeg har nå. Men absolutt ikke mangel på det! Alt i sammenheng.. De er herlige å jobbe med, det er ikke det jeg mener. Jeg kjenner ikke kjempegodt til Aussien, men får mange år siden. Når jeg begynte å vurdere rasene, var dette det jeg ble fortalt av eiere som hadde begge rasene. Opplever også at det stemmer selv! Hyperaktiv er ikke for meg et negativt ladet ord, og det beskriver jeg min pyrre med. Som sakt opplever jeg han som mye mer aktiv en mange andre raser jeg har passet, og trent. Er ikke den eneste som utaller det. Jeg har en sosial pyrre, men akkuratt der har jeg vært nøye.

Edit: skrev mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Sheltien gjør det bra i agility ja, men den bjeffer en hele del og kan nok ikke trekke noen kilo på ski eller bære noe særlig i en kløv ...

Sheltien kan helt klart trenes til å ikke bjeffe. Ene hundene min er det ikke lyd i i det hele tatt, mens de andre også er meget stille av seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund/tispe: ikke så veldig relevant.

Jeg konkurrerer ikke i agility selv, men jeg har hatt både tispe og hannhund, og jeg vil påstå at det kan være forskjell på disse to - jeg har merket det i noe så basalt som eksteriørringen, og kan lett se for meg at forskjellene gjør større utslag i en agilitybane.

Mine erfaringer er at en hannhund oftere blir mer "din", mens tisper kan være mer selvstendige, noe mindre hengivne - de gir seg ikke helt hen. Når hannhundene vel har vært over tenåringsfasen, har de vært rimelig rett fram i humør og "personlighet" til de blir gamle. Tisper har hormonelle sykluser som de kan la seg påvirke av, enkelte tisper med innbilt svangerskap blir daffere, og mindre samarbeidsvillige.

Det er selvfølgelig individforskjeller, men jeg synes en skal ha det i bakhodet. De jeg kjenner som driver med agility, foretrekker hannhunder for å få en mer stabil og forutsigbar trening og konkurransesesong.

Nå virket det i ditt første innlegg som om du aldri hadde hatt hund, men senere kommer det fram at du har trent agility, så det er mulig du er veldig klar over dette - men jeg ville likevel poengtere det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg kjenner som driver med agility, foretrekker hannhunder for å få en mer stabil og forutsigbar trening og konkurransesesong.

Bare for å komme med en liten "tilleggopplysning".

Jeg driver selv aktivt med agility, og etter det ble "åpnet" for at løpetisper kan stille i alle klasser vet jeg av flere hannhundeiere som sliter med sine hunder på banen og får langt i fra en stabil konkurransesesong.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å komme med en liten "tilleggopplysning".

Jeg driver selv aktivt med agility, og etter det ble "åpnet" for at løpetisper kan stille i alle klasser vet jeg av flere hannhundeiere som sliter med sine hunder på banen og får langt i fra en stabil konkurransesesong.

Ja, det ble nevnt da jeg diskuterte det med de jeg kjenner. Og de mente det var lettere å gjøre en hannhund vant til - og "ignorant for" - løpetid, enn å trene med den tispa som hadde selve løpetida, og dermed hormonelle sykluser.

Men det er jo ulemper ved begge kjønn, jeg synes bare det er rart at det virket irrelevant hos trådstarter, da veldig mange har en preferanse (uansett om de driver med agility eller ei)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...