Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for meg?


Trek

Recommended Posts

Noen misforståelser? Min har mye gjeterinnstinkter. Ikke slik som ofte på border colliene, at han begynner å gjete biler ellernoe. Men jeg merker en hel del til gjeterinnstinktene. Med driv mener jeg i denne sammenhengen kamplyst og hvor mye den er inntressert i lek. Jeg har trent hunder med mer motor, en den hunden jeg har nå. Men absolutt ikke mangel på det! Alt i sammenheng.. De er herlige å jobbe med, det er ikke det jeg mener. Jeg kjenner ikke kjempegodt til Aussien, men får mange år siden. Når jeg begynte å vurdere rasene, var dette det jeg ble fortalt av eiere som hadde begge rasene. Opplever også at det stemmer selv! Hyperaktiv er ikke for meg et negativt ladet ord, og det beskriver jeg min pyrre med. Som sakt opplever jeg han som mye mer aktiv en mange andre raser jeg har passet, og trent. Er ikke den eneste som utaller det. Jeg har en sosial pyrre, men akkuratt der har jeg vært nøye.

Edit: skrev mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Sheltien gjør det bra i agility ja, men den bjeffer en hele del og kan nok ikke trekke noen kilo på ski eller bære noe særlig i en kløv ...

Sheltien kan helt klart trenes til å ikke bjeffe. Ene hundene min er det ikke lyd i i det hele tatt, mens de andre også er meget stille av seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund/tispe: ikke så veldig relevant.

Jeg konkurrerer ikke i agility selv, men jeg har hatt både tispe og hannhund, og jeg vil påstå at det kan være forskjell på disse to - jeg har merket det i noe så basalt som eksteriørringen, og kan lett se for meg at forskjellene gjør større utslag i en agilitybane.

Mine erfaringer er at en hannhund oftere blir mer "din", mens tisper kan være mer selvstendige, noe mindre hengivne - de gir seg ikke helt hen. Når hannhundene vel har vært over tenåringsfasen, har de vært rimelig rett fram i humør og "personlighet" til de blir gamle. Tisper har hormonelle sykluser som de kan la seg påvirke av, enkelte tisper med innbilt svangerskap blir daffere, og mindre samarbeidsvillige.

Det er selvfølgelig individforskjeller, men jeg synes en skal ha det i bakhodet. De jeg kjenner som driver med agility, foretrekker hannhunder for å få en mer stabil og forutsigbar trening og konkurransesesong.

Nå virket det i ditt første innlegg som om du aldri hadde hatt hund, men senere kommer det fram at du har trent agility, så det er mulig du er veldig klar over dette - men jeg ville likevel poengtere det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg kjenner som driver med agility, foretrekker hannhunder for å få en mer stabil og forutsigbar trening og konkurransesesong.

Bare for å komme med en liten "tilleggopplysning".

Jeg driver selv aktivt med agility, og etter det ble "åpnet" for at løpetisper kan stille i alle klasser vet jeg av flere hannhundeiere som sliter med sine hunder på banen og får langt i fra en stabil konkurransesesong.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å komme med en liten "tilleggopplysning".

Jeg driver selv aktivt med agility, og etter det ble "åpnet" for at løpetisper kan stille i alle klasser vet jeg av flere hannhundeiere som sliter med sine hunder på banen og får langt i fra en stabil konkurransesesong.

Ja, det ble nevnt da jeg diskuterte det med de jeg kjenner. Og de mente det var lettere å gjøre en hannhund vant til - og "ignorant for" - løpetid, enn å trene med den tispa som hadde selve løpetida, og dermed hormonelle sykluser.

Men det er jo ulemper ved begge kjønn, jeg synes bare det er rart at det virket irrelevant hos trådstarter, da veldig mange har en preferanse (uansett om de driver med agility eller ei)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...