Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for meg?


Trek

Recommended Posts

Noen misforståelser? Min har mye gjeterinnstinkter. Ikke slik som ofte på border colliene, at han begynner å gjete biler ellernoe. Men jeg merker en hel del til gjeterinnstinktene. Med driv mener jeg i denne sammenhengen kamplyst og hvor mye den er inntressert i lek. Jeg har trent hunder med mer motor, en den hunden jeg har nå. Men absolutt ikke mangel på det! Alt i sammenheng.. De er herlige å jobbe med, det er ikke det jeg mener. Jeg kjenner ikke kjempegodt til Aussien, men får mange år siden. Når jeg begynte å vurdere rasene, var dette det jeg ble fortalt av eiere som hadde begge rasene. Opplever også at det stemmer selv! Hyperaktiv er ikke for meg et negativt ladet ord, og det beskriver jeg min pyrre med. Som sakt opplever jeg han som mye mer aktiv en mange andre raser jeg har passet, og trent. Er ikke den eneste som utaller det. Jeg har en sosial pyrre, men akkuratt der har jeg vært nøye.

Edit: skrev mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Sheltien gjør det bra i agility ja, men den bjeffer en hele del og kan nok ikke trekke noen kilo på ski eller bære noe særlig i en kløv ...

Sheltien kan helt klart trenes til å ikke bjeffe. Ene hundene min er det ikke lyd i i det hele tatt, mens de andre også er meget stille av seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund/tispe: ikke så veldig relevant.

Jeg konkurrerer ikke i agility selv, men jeg har hatt både tispe og hannhund, og jeg vil påstå at det kan være forskjell på disse to - jeg har merket det i noe så basalt som eksteriørringen, og kan lett se for meg at forskjellene gjør større utslag i en agilitybane.

Mine erfaringer er at en hannhund oftere blir mer "din", mens tisper kan være mer selvstendige, noe mindre hengivne - de gir seg ikke helt hen. Når hannhundene vel har vært over tenåringsfasen, har de vært rimelig rett fram i humør og "personlighet" til de blir gamle. Tisper har hormonelle sykluser som de kan la seg påvirke av, enkelte tisper med innbilt svangerskap blir daffere, og mindre samarbeidsvillige.

Det er selvfølgelig individforskjeller, men jeg synes en skal ha det i bakhodet. De jeg kjenner som driver med agility, foretrekker hannhunder for å få en mer stabil og forutsigbar trening og konkurransesesong.

Nå virket det i ditt første innlegg som om du aldri hadde hatt hund, men senere kommer det fram at du har trent agility, så det er mulig du er veldig klar over dette - men jeg ville likevel poengtere det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg kjenner som driver med agility, foretrekker hannhunder for å få en mer stabil og forutsigbar trening og konkurransesesong.

Bare for å komme med en liten "tilleggopplysning".

Jeg driver selv aktivt med agility, og etter det ble "åpnet" for at løpetisper kan stille i alle klasser vet jeg av flere hannhundeiere som sliter med sine hunder på banen og får langt i fra en stabil konkurransesesong.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å komme med en liten "tilleggopplysning".

Jeg driver selv aktivt med agility, og etter det ble "åpnet" for at løpetisper kan stille i alle klasser vet jeg av flere hannhundeiere som sliter med sine hunder på banen og får langt i fra en stabil konkurransesesong.

Ja, det ble nevnt da jeg diskuterte det med de jeg kjenner. Og de mente det var lettere å gjøre en hannhund vant til - og "ignorant for" - løpetid, enn å trene med den tispa som hadde selve løpetida, og dermed hormonelle sykluser.

Men det er jo ulemper ved begge kjønn, jeg synes bare det er rart at det virket irrelevant hos trådstarter, da veldig mange har en preferanse (uansett om de driver med agility eller ei)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
×
×
  • Opprett ny...