Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for meg?


Trek

Recommended Posts

Noen misforståelser? Min har mye gjeterinnstinkter. Ikke slik som ofte på border colliene, at han begynner å gjete biler ellernoe. Men jeg merker en hel del til gjeterinnstinktene. Med driv mener jeg i denne sammenhengen kamplyst og hvor mye den er inntressert i lek. Jeg har trent hunder med mer motor, en den hunden jeg har nå. Men absolutt ikke mangel på det! Alt i sammenheng.. De er herlige å jobbe med, det er ikke det jeg mener. Jeg kjenner ikke kjempegodt til Aussien, men får mange år siden. Når jeg begynte å vurdere rasene, var dette det jeg ble fortalt av eiere som hadde begge rasene. Opplever også at det stemmer selv! Hyperaktiv er ikke for meg et negativt ladet ord, og det beskriver jeg min pyrre med. Som sakt opplever jeg han som mye mer aktiv en mange andre raser jeg har passet, og trent. Er ikke den eneste som utaller det. Jeg har en sosial pyrre, men akkuratt der har jeg vært nøye.

Edit: skrev mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Sheltien gjør det bra i agility ja, men den bjeffer en hele del og kan nok ikke trekke noen kilo på ski eller bære noe særlig i en kløv ...

Sheltien kan helt klart trenes til å ikke bjeffe. Ene hundene min er det ikke lyd i i det hele tatt, mens de andre også er meget stille av seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund/tispe: ikke så veldig relevant.

Jeg konkurrerer ikke i agility selv, men jeg har hatt både tispe og hannhund, og jeg vil påstå at det kan være forskjell på disse to - jeg har merket det i noe så basalt som eksteriørringen, og kan lett se for meg at forskjellene gjør større utslag i en agilitybane.

Mine erfaringer er at en hannhund oftere blir mer "din", mens tisper kan være mer selvstendige, noe mindre hengivne - de gir seg ikke helt hen. Når hannhundene vel har vært over tenåringsfasen, har de vært rimelig rett fram i humør og "personlighet" til de blir gamle. Tisper har hormonelle sykluser som de kan la seg påvirke av, enkelte tisper med innbilt svangerskap blir daffere, og mindre samarbeidsvillige.

Det er selvfølgelig individforskjeller, men jeg synes en skal ha det i bakhodet. De jeg kjenner som driver med agility, foretrekker hannhunder for å få en mer stabil og forutsigbar trening og konkurransesesong.

Nå virket det i ditt første innlegg som om du aldri hadde hatt hund, men senere kommer det fram at du har trent agility, så det er mulig du er veldig klar over dette - men jeg ville likevel poengtere det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg kjenner som driver med agility, foretrekker hannhunder for å få en mer stabil og forutsigbar trening og konkurransesesong.

Bare for å komme med en liten "tilleggopplysning".

Jeg driver selv aktivt med agility, og etter det ble "åpnet" for at løpetisper kan stille i alle klasser vet jeg av flere hannhundeiere som sliter med sine hunder på banen og får langt i fra en stabil konkurransesesong.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å komme med en liten "tilleggopplysning".

Jeg driver selv aktivt med agility, og etter det ble "åpnet" for at løpetisper kan stille i alle klasser vet jeg av flere hannhundeiere som sliter med sine hunder på banen og får langt i fra en stabil konkurransesesong.

Ja, det ble nevnt da jeg diskuterte det med de jeg kjenner. Og de mente det var lettere å gjøre en hannhund vant til - og "ignorant for" - løpetid, enn å trene med den tispa som hadde selve løpetida, og dermed hormonelle sykluser.

Men det er jo ulemper ved begge kjønn, jeg synes bare det er rart at det virket irrelevant hos trådstarter, da veldig mange har en preferanse (uansett om de driver med agility eller ei)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...