Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er egentlig New Foundlands- hunden?


potifa

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen.

Min forlovede har lenge vært forelsket i New Foundlands hunden og jeg synes rasen er nydelig, men forbinder den nok litt for mye med masse røyting og sikling.

Selv om vi ikke ønsker å skaffe oss en ny hund med det første, hadde det vært flott, for min egen del, å ha en liten oversikt over hvordan selve hunden ut ifra et hjem. (vi har snakket med oppdrettere, men ville gjerne hatt et svar fra et vanlig hjemme- perspektiv.) Så hvis noen har bry til å gi meg en liten (eller fyldig!) presentasjon om hvordan nuffen er , eller hva slags inntrykk dere har av den, så hadde dette hjulpet meg masse!

Tusen takk på forhånd. :lol:

Skrevet

Kjenner ikke rasen i det hele tatt, men de jeg har passert på utstillinger har luktet ganske sterkt. Kanskje ikke den mest relevante observasjonen, men hei, jeg har da bidratt.

Skrevet
Kjenner ikke rasen i det hele tatt, men de jeg har passert på utstillinger har luktet ganske sterkt. Kanskje ikke den mest relevante observasjonen, men hei, jeg har da bidratt.

:ahappy:

Ja, blir dem ikke vaska så lukter det mye hund, men vasker du den en gang i måneden så lukter det ikke noe mer hund av den enn en annen hund.

De fleste nuffer er generelt rolige hunder med de fordelene og ulempene det medfølger. De er en fryd å ha med å gjøre i hverdagen, men de kan være en tålmodighetsprøve når du trener dem. Her er det å kunne belønne riktig som er cluet. Dem er vanskelig å belønne, og klarer du ikke å gi mye av deg selv og treffe spikeren på hodet, blir det ganske nyttesløst. Er du ikke motivert for å trene kan du likegodt la være. Heldigvis har jeg en nuffe som er mye mer aktiv enn gjennomsnittet, så dersom du har lyst å bruke hunden til lydighet og vannprøve er dette ting du bør se etter hos foreldrene. Det kan forøvrig være ganske stor forskjell på valpene i et kull. Den ene søstera til nuffen min er en av de mest rolige du kan finne.

De er svært sosiale. Du bør ta hensyn til dette allerede fra du får den. Tren på å hilse pent.

De sikler mye ja, men ikke så mye som mange egentlig tror. Inne i huset ditt vil den ikke sikle så mye da den vil være rolig der. Det er når den stresser eller har spist den sikler. Du må likevel regne med å få sikkel på alle klærne du bruker (trikset er å la det tørke og så børste det av).

Røyter gjør dem mye? Ja! Spesielt i røyteperioden kan det bli ganske plagsomt. Dem krever spesielt mye pelsstell i denne perioden. Generelt må de børstes gjennom minimum én gang i uka. Oftere i badesesongen for å unngå "hot spots". Du bør regne med 1-2 timer i uka med pelsstell. Slurver du her ender du opp med en hund som får eksem og da har du det gående.

Når det generelt gjelder aktivisering er minimum 1 times tur om dagen i skogen en fin tommelfingerregel synes jeg. Dette er lett å glemme om man har en hund som er rolig, men det er viktig å bygge muskler i benene, spesielt dersom det skulle vise seg at den har/får hofteskader. Du bør unngå å gå med den mye på hardt underlag med tanke på belastningsskader, spesielt til den er ferdig utviklet. Dem er sent utviklet og regnes ikke som voksne før dem er 3-4 år.

De mest vanlig fargene i Norge er sort, hvit-sort og brun. Det er de tre variantene som er godkjent i Norge. Du får dem forøvrig også i grå, hvit-grå (særdeles sjelden) og hvit-brun (også sjelden). Jeg er svak for de grå.

Jeg ser du har en Cavalier king charles spaniel, type liten hund. Du bør være obs på at dette kan bli problematisk. Nuffene er som sagt store og tunge og det skal ikke mer til enn at den snubler og detter på denne tassen før den kan være utsatt for alvorlige skader. De elsker å leke med hunder og dem leker veldig voldsomt. De tar dessverre lite hensyn til størrelsen på hunden.

  • 5 weeks later...
Skrevet

For å si det slik:

Ver sikker på at du klarer å trene dem noenlunde. For noen av de derre store hundene er noen skikkelige stabeister altså. Og visst dem finner ut at dem ikke vil, så kan det være ganske krevende å nytteløst.

Ikke for å være frekk eller noe, men de store rasene som denne virker ganske dumme..

Skrevet
For å si det slik:

Ver sikker på at du klarer å trene dem noenlunde. For noen av de derre store hundene er noen skikkelige stabeister altså. Og visst dem finner ut at dem ikke vil, så kan det være ganske krevende å nytteløst.

Ikke for å være frekk eller noe, men de store rasene som denne virker ganske dumme..

Det er vel det beste innlegget jeg har lest på lenge...

Enhver hund av enhver rase kan vise egenvilje og ha egne meninger - gjerne kalt stahet. Jeg har hatt shih tzu med sterkere meninger enn de fleste bernerene jeg har hatt, men siden shih tzu'en veide syv kilo var han rimelig lett å håndtere. Men han må fremdeles dresseres, veiledes, forstås og behandles som en hund som ikke skal få dominere i familien.

Ja, du vil nok møte flere "problemhunder" av store raser enn av miniatyrhunder - fordi problemene blir mer tydelige. I mine øyne er det gjerne snakk om problemeiere, som ikke har vært våkne nok når den lodne, søte, herlige bamsete valpen vokste til å bli et potensielt tenåringsmonster - kombinert med problemeiere som ikke tar det seriøst at de ikke har kustus på sin lille hund som de kan bære forbi konfliktområdene. Og det er klart at når det er 25-30 kilos forskjell på din og min hund, krever det mer muskelstyrke å holde igjen en berner som drar i lenka, enn en hund av liten rase. Men: Det må ikke være slik at en hund som veier mer er dårligere trent. Hos en velfungerende hund i et velfungerende hundehold blir antall kilo irrelevant.

Enhver hund må oppdras og sosialiseres, enhver familie må finne ut hvilke regler og rutiner de ønsker i sitt hundehold, og sørge for at hunden lærer dette.

Men det er klart, du har jo en hund blandet med en rase som er født lydig, så du trenger vel ikke å tenke på trening i det hele tatt!

Nå skal jeg ta min dumme, sta, krevende og håpløse berner med på tur, også håper jeg at hun vil det jeg vil... Ellers sliter jeg max, assa!

Skrevet

Jeg var passepike og passet ofte på 2 Nuffer da jeg var liten,og disse hundene var hvertfall utrolig enkle og rolige å ha med å gjøre.Kanskje derfor jeg fikk passe dem i en veldig ung alder!

De drog aldri mot andre hunder,de brukte aldri styrken sin.Det var trivelige og trygge,og utrolig søte!

Jeg digger rasen..Vil tro det er en hund som enhver kan elske!

Skrevet
Det er vel det beste innlegget jeg har lest på lenge...

Jeg er smigret .. :rolleyes:

Neida. Store hunder er sikkert fine dem. Jeg sier bare at dem bør trenes, ellers kan det gå galt (akkuratt som med alle andre hunder. Sikkert ganske logisk).

Dessuten spurte hun om hvilket intrykk jeg hadde. Noe som jeg svarte på. Jeg kan si såpass at jeg har ikke sett så veldig mange. Men kommer helt ann på individet selvfølgelig. (Egentlig var det bare en hund jeg siktet til da. Men ja. Og det var leonberger..)

Og slik som du sier Emma, problemene viser seg ofte tydeligere på store hunder. Sånn typisk at dem drar i bånd.. Ikke særlig lett for eier å holde igjen. Men hadde det vert en liten dachs eller no, så hadde du ikke sett det på "samme" måten. Et annet eksempel må være hopping.. Tenk deg en liten jack russel¨som hopper.. Hadde en stor hund gjort dette ukontrolert, så kunne det fort bli stygt. (Jeg er klar over mange av de tingene du skriver "asså")

Jeg er bare ganske dårlig til å forklare.

De er sikkert smarte de og, og kan trenes opp til mye forskjellig. Mitt intrykk av rasen er at dem er veldig rolige å bedagelige. Lette å ha med å gjøre ja. (men at visst dem skulle ha "promblemer" så viser det 10 ganger bedre. Nemlig på grunn av størrelsen.)

:D Egentlig så må jeg bare si at jeg fatter ikke at jeg skrev det første innlegget. For slik er det med alle raser. Det kommer ann på individet og hvordan man er som eier :D . Jeg er bare ikke noe særlig "fan" av store hunder.

Men en nuffe, er liksom en nuffe det. Med det bamsete blikket som går rundt omkring. Det er det jeg vet om nuffer :P .

(PS: jeg har veldig lett for å sammenligne raser med sånne typiske "smarte hunder", som aussier, bordiser osv.. Derfor blei det til at dem virker "dumme". Noe som dem ikke trenger å vere altså.).

Og "By the way" Emma.. Min rase er ikke født lydig så vet du det og :D .. Og siden du virka så himla overlegen. Ja.. Jeg er klar over alt du sier. Og det har mye med størrelsen på selve hunden, som gjør at du bør være konsekvent, siden problemene viser ekstra godt på desse hundene. Og det har mye med eier og selve idivid.

Skrevet

Dem er individer som alle andre. Noen er lettere å håndtere enn andre. De som er dominante og aktive (for en nuffe å være) trenger en bestemt leder, mens de myke og rolige er lettere å ha med å gjøre når det gjelder hverdagslydighet.

Grunnen til at noen ser på dem som "dumme" hunder er at dem er vanskelige å belønne. Dem gidder ikke å jobbe for deg i flere minutter for å kun få en tennisball i retur.

Skrevet
Jeg er smigret .. :rolleyes:

Ja, det burde du jo være...

Neida. Store hunder er sikkert fine dem. Jeg sier bare at dem bør trenes, ellers kan det gå galt (akkuratt som med alle andre hunder. Sikkert ganske logisk).

Men hvorfor går du ikke inn i hver eneste tråd her med spørsmål om rasevalg, og sier at hunden må trenes, ellers går det galt? Hva i alle dager var det som gjorde at du syntes det var lurere å si til en som lurer på nuffe, enn en som lurer på australian shepherd, papillon eller golden retriever?

Det er nemlig ikke så logisk.

Dessuten spurte hun om hvilket intrykk jeg hadde. Noe som jeg svarte på. Jeg kan si såpass at jeg har ikke sett så veldig mange. Men kommer helt ann på individet selvfølgelig. (Egentlig var det bare en hund jeg siktet til da. Men ja. Og det var leonberger..)

Wow... En hel leonberger, ikke en gang samme rase som trådstarter spør om...

Når en person spør om erfaringer med en rase, og skal bruke dette som utgangspunkt for å vurdere om rasen er noe de ønsker å anskaffe seg, burde du ha anstendighet nok til å si at du baserer utsagnet ditt på en hund. Du burde ha høflighet nok til å si at du riktignok ikke kjenner rasen, men ut ifra den ene hunden du har møtt er din erfaring eller ditt inntrykk sånn og slik. Og PS, det er en hund av en annen rase! Det burde være en enkel forumregel, uansett hvor god en er på å formulere seg.

Jeg har blitt passelig kjent med en border collie, og den hadde et temperament og en kroppsholdning som jeg fant trist og lite tiltalende. Men jeg uttaler meg aldri om hvordan rasen er, når noen lager en tråd om det, for jeg har ikke noe som helst utgangspunkt for å kunne generalisere om en rase, og jeg finner min erfaring med rasen verdiløs for en som vil vite noe om rasen. Alle har møtt et eller annet eksemplar av en god del raser, men det er langt derfra til å kunne si noe om hvordan rasen er. Gjennomsnittlig, representantiv, generalisering - ord som sier deg noe?

Og slik som du sier Emma, problemene viser seg ofte tydeligere på store hunder. Sånn typisk at dem drar i bånd.. Ikke særlig lett for eier å holde igjen. Men hadde det vert en liten dachs eller no, så hadde du ikke sett det på "samme" måten. Et annet eksempel må være hopping.. Tenk deg en liten jack russel¨som hopper.. Hadde en stor hund gjort dette ukontrolert, så kunne det fort bli stygt. (Jeg er klar over mange av de tingene du skriver "asså")

Øh... "Sånn typisk at dem drar i bånd" - mener du at det å gå dårlig i bånd er typisk for store hunder?

Og det er da ikke noe vanskeligere å se at en liten hund drar i båndet. Du skjønner, når en hund drar i båndet vil lina være helt stram, hunden vil gå hele båndlengden foran eieren, og dra. Det går an å se, uansett om hunden er chihuahua eller irsk ulvehund.

Ja, rent fysisk er det vanskeligere å holde igjen den store, men problemet er der like fullt. Jeg ser hunder av mindre raser jeg synes har en problematisk atferd, faktisk flere enn hunder av stor rase, men det utgjør lite problem for eier i hverdagen og gjøres derfor ikke noe med. Men det er langt derfra, til at store hunder er vanskeligere å oppdra, at de er dumme, sta og teite.

Jeg er bare ganske dårlig til å forklare.

Jeg håper det for din del, ellers er du bare fryktelig fordomsfull og kunnskapsløs.

De er sikkert smarte de og, og kan trenes opp til mye forskjellig. Mitt intrykk av rasen er at dem er veldig rolige å bedagelige. Lette å ha med å gjøre ja. (men at visst dem skulle ha "promblemer" så viser det 10 ganger bedre. Nemlig på grunn av størrelsen.)

Hvordan kan du ha et inntrykk av nuffer i det hele tatt, du har jo bare møtt en leonberger?

Kan du være så snill å definere en smart hund? Lærevillig, tilpasningsdyktig, samarbeidsvillig, treningsiver - det er mange ord jeg bruker på hunder, men smart? Er en hund dum? Smart? Er den ikke i så fall dårlig trent - av en dum eier? Raser har ulik grad av samarbeidsvilje, treningsiver, også videre - men gjør det at de med lavere grad er dumme?

Kan du bestemme deg?

I ett innlegg skriver du

Ver sikker på at du klarer å trene dem noenlunde. For noen av de derre store hundene er noen skikkelige stabeister altså. Og visst dem finner ut at dem ikke vil, så kan det være ganske krevende å nytteløst.

Ikke for å være frekk eller noe, men de store rasene som denne virker ganske dumme..

Og i det neste er de brått rolige og lette å ha med å gjøre? Jeg trodde sta, dumme, krevende og håpløse hunder ville være ganske urolige og vanskelige å ha med å gjøre? Særlig siden du ikke får lært dem noe heller?

Så kan vi kanskje prøve å enes om at ulike problem gir seg ulike utslag, og ethvert problem vil ikke være tydeligere på en hund av stor rase? Og problem er noe som gjerne ligger til et individ, og ikke en hel rase - det er forskjell på rasetrekk og problem, velger du en rase må du ta rasetrekkene på kjøpet. Nei, en berner trenes, jobber og gir ikke på samme måte som en border collie, men når ble det et problem?

:D Egentlig så må jeg bare si at jeg fatter ikke at jeg skrev det første innlegget.

Nei, da er vi to...

For slik er det med alle raser. Det kommer ann på individet og hvordan man er som eier :D . Jeg er bare ikke noe særlig "fan" av store hunder.

Jeg er ingen fan av border collie.

Igjen, hvorfor går du ikke inn i hver forbanna tråd på Hundeprat med spørsmål om hvordan en rase er, og sier at den må trenes, at en må se an individet, og være en god eier?

Men en nuffe, er liksom en nuffe det. Med det bamsete blikket som går rundt omkring. Det er det jeg vet om nuffer :D .

(PS: jeg har veldig lett for å sammenligne raser med sånne typiske "smarte hunder", som aussier, bordiser osv.. Derfor blei det til at dem virker "dumme". Noe som dem ikke trenger å vere altså.).

Nå står ikke verden til påske!

Er en nuffe en nuffe? Med bamsete blikk, luntende rundt og bare er søt? Og teit, dum, vanskelig, krevende, umulig å trene også, kanskje?

Og igjen, hva i ******* er en smart hund, og hvorfor skal du på død og liv sammenligne enhver rase med andre raser - som har sine egenskaper og trekk? Hvorfor ikke ta en rase for det den er, akseptere pakka, og innse at du har av ulike grunner valgt en hund med en bestemt pakke framfor en annen hund med pakke?

Trenger ikke å være dumme? Jeg aksepterer simpelthen ikke at "dum" er et ord en kan bruke om en rase som helhet.

Jeg innrømmer lett at berner er en rase få velger for å konkurrere på høyt nivå, men vi har da hatt en håndfull lydighetschampioner, og en agilitychampion. Petter Nordlien, kjent norsk dommer og tidligere landslagstrener i agility, har hele tiden hatt berner. Det er flere som konkurrerer i de laveste klassene (for ikke så lenge siden deltok fem berner i klasse 1 og to i klasse 2 - på samme stevne). Har du vært og sett på en vanntrening i nuffeklubben? Der ser du nemlig hva slags pakke nuffen kommer med, hva slags instinkt og læreevne den har. Din hund hadde trolig ikke klart det en nuffe gjør på vannprøver. Skal jeg av den grunn si at din hund er dum?

Og "By the way" Emma.. Min rase er ikke født lydig så vet du det og :P .. Og siden du virka så himla overlegen. Ja.. Jeg er klar over alt du sier. Og det har mye med størrelsen på selve hunden, som gjør at du bør være konsekvent, siden problemene viser ekstra godt på desse hundene. Og det har mye med eier og selve idivid.

Jeg var ikke overlegen, jeg var spydig og sarkastisk. Stor forskjell.

Jeg kjenner ikke border collie, men jeg vet at den ikke fødes lydig. For du skjønner det; alle hunder av alle raser må oppdras, trenes og formes for å bli gode familie- og samfunnsmedlemmer!

Jeg ser problematisk/uønsket atferd på hunder av alle størrelser, så kanskje du skal åpne øynene dine, legge fra deg store hunder-fordommene dine, og se på hundeverden rundt deg. For jeg finner det lite sjarmerende at små hunder får lov til å stå og bjeffe på min hund, fordi de i følge eier er redd for store hunder. Jeg synes det er trist at hunder av små raser får stå og gneldre uten at eier griper inn. Jeg synes det er trist at hunder av små raser får gjøre utfall mot min hund, fordi de ikke har lært å bli trygge på hunder av store raser. Jeg synes det er trist at hunder av små raser ikke klarer å gå pent i lenke, fordi de som regel sitter på fanget eller i ei veske. Jeg synes det er trist at små hunder freser hvis noen nærmer seg matfatet, og folk humrer av den "hissige vepsen". Jeg synes det er trist at mange aksepterer mye mer av hunder av liten rase, enn store raser, fordi de jo er små og ufarlige. Et problem er et problem er en uønsket atferd, uansett hvor stor eller liten hunden er. Det er ikke flere problem på hunder av store raser, de er av og til mer synlige, men det er jaggu også veldig mange eiere av store hunder som ser sine problem og utfordringer, og griper tak i det, fordi vi lever i et samfunn som kan tolerere 12 kilos problem og ikke 40 kilos problem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...