Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er egentlig New Foundlands- hunden?


potifa

Recommended Posts

Hei alle sammen.

Min forlovede har lenge vært forelsket i New Foundlands hunden og jeg synes rasen er nydelig, men forbinder den nok litt for mye med masse røyting og sikling.

Selv om vi ikke ønsker å skaffe oss en ny hund med det første, hadde det vært flott, for min egen del, å ha en liten oversikt over hvordan selve hunden ut ifra et hjem. (vi har snakket med oppdrettere, men ville gjerne hatt et svar fra et vanlig hjemme- perspektiv.) Så hvis noen har bry til å gi meg en liten (eller fyldig!) presentasjon om hvordan nuffen er , eller hva slags inntrykk dere har av den, så hadde dette hjulpet meg masse!

Tusen takk på forhånd. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke rasen i det hele tatt, men de jeg har passert på utstillinger har luktet ganske sterkt. Kanskje ikke den mest relevante observasjonen, men hei, jeg har da bidratt.

:ahappy:

Ja, blir dem ikke vaska så lukter det mye hund, men vasker du den en gang i måneden så lukter det ikke noe mer hund av den enn en annen hund.

De fleste nuffer er generelt rolige hunder med de fordelene og ulempene det medfølger. De er en fryd å ha med å gjøre i hverdagen, men de kan være en tålmodighetsprøve når du trener dem. Her er det å kunne belønne riktig som er cluet. Dem er vanskelig å belønne, og klarer du ikke å gi mye av deg selv og treffe spikeren på hodet, blir det ganske nyttesløst. Er du ikke motivert for å trene kan du likegodt la være. Heldigvis har jeg en nuffe som er mye mer aktiv enn gjennomsnittet, så dersom du har lyst å bruke hunden til lydighet og vannprøve er dette ting du bør se etter hos foreldrene. Det kan forøvrig være ganske stor forskjell på valpene i et kull. Den ene søstera til nuffen min er en av de mest rolige du kan finne.

De er svært sosiale. Du bør ta hensyn til dette allerede fra du får den. Tren på å hilse pent.

De sikler mye ja, men ikke så mye som mange egentlig tror. Inne i huset ditt vil den ikke sikle så mye da den vil være rolig der. Det er når den stresser eller har spist den sikler. Du må likevel regne med å få sikkel på alle klærne du bruker (trikset er å la det tørke og så børste det av).

Røyter gjør dem mye? Ja! Spesielt i røyteperioden kan det bli ganske plagsomt. Dem krever spesielt mye pelsstell i denne perioden. Generelt må de børstes gjennom minimum én gang i uka. Oftere i badesesongen for å unngå "hot spots". Du bør regne med 1-2 timer i uka med pelsstell. Slurver du her ender du opp med en hund som får eksem og da har du det gående.

Når det generelt gjelder aktivisering er minimum 1 times tur om dagen i skogen en fin tommelfingerregel synes jeg. Dette er lett å glemme om man har en hund som er rolig, men det er viktig å bygge muskler i benene, spesielt dersom det skulle vise seg at den har/får hofteskader. Du bør unngå å gå med den mye på hardt underlag med tanke på belastningsskader, spesielt til den er ferdig utviklet. Dem er sent utviklet og regnes ikke som voksne før dem er 3-4 år.

De mest vanlig fargene i Norge er sort, hvit-sort og brun. Det er de tre variantene som er godkjent i Norge. Du får dem forøvrig også i grå, hvit-grå (særdeles sjelden) og hvit-brun (også sjelden). Jeg er svak for de grå.

Jeg ser du har en Cavalier king charles spaniel, type liten hund. Du bør være obs på at dette kan bli problematisk. Nuffene er som sagt store og tunge og det skal ikke mer til enn at den snubler og detter på denne tassen før den kan være utsatt for alvorlige skader. De elsker å leke med hunder og dem leker veldig voldsomt. De tar dessverre lite hensyn til størrelsen på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

For å si det slik:

Ver sikker på at du klarer å trene dem noenlunde. For noen av de derre store hundene er noen skikkelige stabeister altså. Og visst dem finner ut at dem ikke vil, så kan det være ganske krevende å nytteløst.

Ikke for å være frekk eller noe, men de store rasene som denne virker ganske dumme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det slik:

Ver sikker på at du klarer å trene dem noenlunde. For noen av de derre store hundene er noen skikkelige stabeister altså. Og visst dem finner ut at dem ikke vil, så kan det være ganske krevende å nytteløst.

Ikke for å være frekk eller noe, men de store rasene som denne virker ganske dumme..

Det er vel det beste innlegget jeg har lest på lenge...

Enhver hund av enhver rase kan vise egenvilje og ha egne meninger - gjerne kalt stahet. Jeg har hatt shih tzu med sterkere meninger enn de fleste bernerene jeg har hatt, men siden shih tzu'en veide syv kilo var han rimelig lett å håndtere. Men han må fremdeles dresseres, veiledes, forstås og behandles som en hund som ikke skal få dominere i familien.

Ja, du vil nok møte flere "problemhunder" av store raser enn av miniatyrhunder - fordi problemene blir mer tydelige. I mine øyne er det gjerne snakk om problemeiere, som ikke har vært våkne nok når den lodne, søte, herlige bamsete valpen vokste til å bli et potensielt tenåringsmonster - kombinert med problemeiere som ikke tar det seriøst at de ikke har kustus på sin lille hund som de kan bære forbi konfliktområdene. Og det er klart at når det er 25-30 kilos forskjell på din og min hund, krever det mer muskelstyrke å holde igjen en berner som drar i lenka, enn en hund av liten rase. Men: Det må ikke være slik at en hund som veier mer er dårligere trent. Hos en velfungerende hund i et velfungerende hundehold blir antall kilo irrelevant.

Enhver hund må oppdras og sosialiseres, enhver familie må finne ut hvilke regler og rutiner de ønsker i sitt hundehold, og sørge for at hunden lærer dette.

Men det er klart, du har jo en hund blandet med en rase som er født lydig, så du trenger vel ikke å tenke på trening i det hele tatt!

Nå skal jeg ta min dumme, sta, krevende og håpløse berner med på tur, også håper jeg at hun vil det jeg vil... Ellers sliter jeg max, assa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var passepike og passet ofte på 2 Nuffer da jeg var liten,og disse hundene var hvertfall utrolig enkle og rolige å ha med å gjøre.Kanskje derfor jeg fikk passe dem i en veldig ung alder!

De drog aldri mot andre hunder,de brukte aldri styrken sin.Det var trivelige og trygge,og utrolig søte!

Jeg digger rasen..Vil tro det er en hund som enhver kan elske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel det beste innlegget jeg har lest på lenge...

Jeg er smigret .. :rolleyes:

Neida. Store hunder er sikkert fine dem. Jeg sier bare at dem bør trenes, ellers kan det gå galt (akkuratt som med alle andre hunder. Sikkert ganske logisk).

Dessuten spurte hun om hvilket intrykk jeg hadde. Noe som jeg svarte på. Jeg kan si såpass at jeg har ikke sett så veldig mange. Men kommer helt ann på individet selvfølgelig. (Egentlig var det bare en hund jeg siktet til da. Men ja. Og det var leonberger..)

Og slik som du sier Emma, problemene viser seg ofte tydeligere på store hunder. Sånn typisk at dem drar i bånd.. Ikke særlig lett for eier å holde igjen. Men hadde det vert en liten dachs eller no, så hadde du ikke sett det på "samme" måten. Et annet eksempel må være hopping.. Tenk deg en liten jack russel¨som hopper.. Hadde en stor hund gjort dette ukontrolert, så kunne det fort bli stygt. (Jeg er klar over mange av de tingene du skriver "asså")

Jeg er bare ganske dårlig til å forklare.

De er sikkert smarte de og, og kan trenes opp til mye forskjellig. Mitt intrykk av rasen er at dem er veldig rolige å bedagelige. Lette å ha med å gjøre ja. (men at visst dem skulle ha "promblemer" så viser det 10 ganger bedre. Nemlig på grunn av størrelsen.)

:D Egentlig så må jeg bare si at jeg fatter ikke at jeg skrev det første innlegget. For slik er det med alle raser. Det kommer ann på individet og hvordan man er som eier :D . Jeg er bare ikke noe særlig "fan" av store hunder.

Men en nuffe, er liksom en nuffe det. Med det bamsete blikket som går rundt omkring. Det er det jeg vet om nuffer :P .

(PS: jeg har veldig lett for å sammenligne raser med sånne typiske "smarte hunder", som aussier, bordiser osv.. Derfor blei det til at dem virker "dumme". Noe som dem ikke trenger å vere altså.).

Og "By the way" Emma.. Min rase er ikke født lydig så vet du det og :D .. Og siden du virka så himla overlegen. Ja.. Jeg er klar over alt du sier. Og det har mye med størrelsen på selve hunden, som gjør at du bør være konsekvent, siden problemene viser ekstra godt på desse hundene. Og det har mye med eier og selve idivid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dem er individer som alle andre. Noen er lettere å håndtere enn andre. De som er dominante og aktive (for en nuffe å være) trenger en bestemt leder, mens de myke og rolige er lettere å ha med å gjøre når det gjelder hverdagslydighet.

Grunnen til at noen ser på dem som "dumme" hunder er at dem er vanskelige å belønne. Dem gidder ikke å jobbe for deg i flere minutter for å kun få en tennisball i retur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er smigret .. :rolleyes:

Ja, det burde du jo være...

Neida. Store hunder er sikkert fine dem. Jeg sier bare at dem bør trenes, ellers kan det gå galt (akkuratt som med alle andre hunder. Sikkert ganske logisk).

Men hvorfor går du ikke inn i hver eneste tråd her med spørsmål om rasevalg, og sier at hunden må trenes, ellers går det galt? Hva i alle dager var det som gjorde at du syntes det var lurere å si til en som lurer på nuffe, enn en som lurer på australian shepherd, papillon eller golden retriever?

Det er nemlig ikke så logisk.

Dessuten spurte hun om hvilket intrykk jeg hadde. Noe som jeg svarte på. Jeg kan si såpass at jeg har ikke sett så veldig mange. Men kommer helt ann på individet selvfølgelig. (Egentlig var det bare en hund jeg siktet til da. Men ja. Og det var leonberger..)

Wow... En hel leonberger, ikke en gang samme rase som trådstarter spør om...

Når en person spør om erfaringer med en rase, og skal bruke dette som utgangspunkt for å vurdere om rasen er noe de ønsker å anskaffe seg, burde du ha anstendighet nok til å si at du baserer utsagnet ditt på en hund. Du burde ha høflighet nok til å si at du riktignok ikke kjenner rasen, men ut ifra den ene hunden du har møtt er din erfaring eller ditt inntrykk sånn og slik. Og PS, det er en hund av en annen rase! Det burde være en enkel forumregel, uansett hvor god en er på å formulere seg.

Jeg har blitt passelig kjent med en border collie, og den hadde et temperament og en kroppsholdning som jeg fant trist og lite tiltalende. Men jeg uttaler meg aldri om hvordan rasen er, når noen lager en tråd om det, for jeg har ikke noe som helst utgangspunkt for å kunne generalisere om en rase, og jeg finner min erfaring med rasen verdiløs for en som vil vite noe om rasen. Alle har møtt et eller annet eksemplar av en god del raser, men det er langt derfra til å kunne si noe om hvordan rasen er. Gjennomsnittlig, representantiv, generalisering - ord som sier deg noe?

Og slik som du sier Emma, problemene viser seg ofte tydeligere på store hunder. Sånn typisk at dem drar i bånd.. Ikke særlig lett for eier å holde igjen. Men hadde det vert en liten dachs eller no, så hadde du ikke sett det på "samme" måten. Et annet eksempel må være hopping.. Tenk deg en liten jack russel¨som hopper.. Hadde en stor hund gjort dette ukontrolert, så kunne det fort bli stygt. (Jeg er klar over mange av de tingene du skriver "asså")

Øh... "Sånn typisk at dem drar i bånd" - mener du at det å gå dårlig i bånd er typisk for store hunder?

Og det er da ikke noe vanskeligere å se at en liten hund drar i båndet. Du skjønner, når en hund drar i båndet vil lina være helt stram, hunden vil gå hele båndlengden foran eieren, og dra. Det går an å se, uansett om hunden er chihuahua eller irsk ulvehund.

Ja, rent fysisk er det vanskeligere å holde igjen den store, men problemet er der like fullt. Jeg ser hunder av mindre raser jeg synes har en problematisk atferd, faktisk flere enn hunder av stor rase, men det utgjør lite problem for eier i hverdagen og gjøres derfor ikke noe med. Men det er langt derfra, til at store hunder er vanskeligere å oppdra, at de er dumme, sta og teite.

Jeg er bare ganske dårlig til å forklare.

Jeg håper det for din del, ellers er du bare fryktelig fordomsfull og kunnskapsløs.

De er sikkert smarte de og, og kan trenes opp til mye forskjellig. Mitt intrykk av rasen er at dem er veldig rolige å bedagelige. Lette å ha med å gjøre ja. (men at visst dem skulle ha "promblemer" så viser det 10 ganger bedre. Nemlig på grunn av størrelsen.)

Hvordan kan du ha et inntrykk av nuffer i det hele tatt, du har jo bare møtt en leonberger?

Kan du være så snill å definere en smart hund? Lærevillig, tilpasningsdyktig, samarbeidsvillig, treningsiver - det er mange ord jeg bruker på hunder, men smart? Er en hund dum? Smart? Er den ikke i så fall dårlig trent - av en dum eier? Raser har ulik grad av samarbeidsvilje, treningsiver, også videre - men gjør det at de med lavere grad er dumme?

Kan du bestemme deg?

I ett innlegg skriver du

Ver sikker på at du klarer å trene dem noenlunde. For noen av de derre store hundene er noen skikkelige stabeister altså. Og visst dem finner ut at dem ikke vil, så kan det være ganske krevende å nytteløst.

Ikke for å være frekk eller noe, men de store rasene som denne virker ganske dumme..

Og i det neste er de brått rolige og lette å ha med å gjøre? Jeg trodde sta, dumme, krevende og håpløse hunder ville være ganske urolige og vanskelige å ha med å gjøre? Særlig siden du ikke får lært dem noe heller?

Så kan vi kanskje prøve å enes om at ulike problem gir seg ulike utslag, og ethvert problem vil ikke være tydeligere på en hund av stor rase? Og problem er noe som gjerne ligger til et individ, og ikke en hel rase - det er forskjell på rasetrekk og problem, velger du en rase må du ta rasetrekkene på kjøpet. Nei, en berner trenes, jobber og gir ikke på samme måte som en border collie, men når ble det et problem?

:D Egentlig så må jeg bare si at jeg fatter ikke at jeg skrev det første innlegget.

Nei, da er vi to...

For slik er det med alle raser. Det kommer ann på individet og hvordan man er som eier :D . Jeg er bare ikke noe særlig "fan" av store hunder.

Jeg er ingen fan av border collie.

Igjen, hvorfor går du ikke inn i hver forbanna tråd på Hundeprat med spørsmål om hvordan en rase er, og sier at den må trenes, at en må se an individet, og være en god eier?

Men en nuffe, er liksom en nuffe det. Med det bamsete blikket som går rundt omkring. Det er det jeg vet om nuffer :D .

(PS: jeg har veldig lett for å sammenligne raser med sånne typiske "smarte hunder", som aussier, bordiser osv.. Derfor blei det til at dem virker "dumme". Noe som dem ikke trenger å vere altså.).

Nå står ikke verden til påske!

Er en nuffe en nuffe? Med bamsete blikk, luntende rundt og bare er søt? Og teit, dum, vanskelig, krevende, umulig å trene også, kanskje?

Og igjen, hva i ******* er en smart hund, og hvorfor skal du på død og liv sammenligne enhver rase med andre raser - som har sine egenskaper og trekk? Hvorfor ikke ta en rase for det den er, akseptere pakka, og innse at du har av ulike grunner valgt en hund med en bestemt pakke framfor en annen hund med pakke?

Trenger ikke å være dumme? Jeg aksepterer simpelthen ikke at "dum" er et ord en kan bruke om en rase som helhet.

Jeg innrømmer lett at berner er en rase få velger for å konkurrere på høyt nivå, men vi har da hatt en håndfull lydighetschampioner, og en agilitychampion. Petter Nordlien, kjent norsk dommer og tidligere landslagstrener i agility, har hele tiden hatt berner. Det er flere som konkurrerer i de laveste klassene (for ikke så lenge siden deltok fem berner i klasse 1 og to i klasse 2 - på samme stevne). Har du vært og sett på en vanntrening i nuffeklubben? Der ser du nemlig hva slags pakke nuffen kommer med, hva slags instinkt og læreevne den har. Din hund hadde trolig ikke klart det en nuffe gjør på vannprøver. Skal jeg av den grunn si at din hund er dum?

Og "By the way" Emma.. Min rase er ikke født lydig så vet du det og :P .. Og siden du virka så himla overlegen. Ja.. Jeg er klar over alt du sier. Og det har mye med størrelsen på selve hunden, som gjør at du bør være konsekvent, siden problemene viser ekstra godt på desse hundene. Og det har mye med eier og selve idivid.

Jeg var ikke overlegen, jeg var spydig og sarkastisk. Stor forskjell.

Jeg kjenner ikke border collie, men jeg vet at den ikke fødes lydig. For du skjønner det; alle hunder av alle raser må oppdras, trenes og formes for å bli gode familie- og samfunnsmedlemmer!

Jeg ser problematisk/uønsket atferd på hunder av alle størrelser, så kanskje du skal åpne øynene dine, legge fra deg store hunder-fordommene dine, og se på hundeverden rundt deg. For jeg finner det lite sjarmerende at små hunder får lov til å stå og bjeffe på min hund, fordi de i følge eier er redd for store hunder. Jeg synes det er trist at hunder av små raser får stå og gneldre uten at eier griper inn. Jeg synes det er trist at hunder av små raser får gjøre utfall mot min hund, fordi de ikke har lært å bli trygge på hunder av store raser. Jeg synes det er trist at hunder av små raser ikke klarer å gå pent i lenke, fordi de som regel sitter på fanget eller i ei veske. Jeg synes det er trist at små hunder freser hvis noen nærmer seg matfatet, og folk humrer av den "hissige vepsen". Jeg synes det er trist at mange aksepterer mye mer av hunder av liten rase, enn store raser, fordi de jo er små og ufarlige. Et problem er et problem er en uønsket atferd, uansett hvor stor eller liten hunden er. Det er ikke flere problem på hunder av store raser, de er av og til mer synlige, men det er jaggu også veldig mange eiere av store hunder som ser sine problem og utfordringer, og griper tak i det, fordi vi lever i et samfunn som kan tolerere 12 kilos problem og ikke 40 kilos problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...