Flipper ut i båndet

[Gjest]

(Nei, faktisk gjelder ikke dette flexi-lina)

Valpen min flipper ut i bånd noen ganger.

Det har egentlig en meget logisk forklaring: hun blir sliten og dritlei.

Hun går kjempepent i bånd på starten av turene våre, tasser rundt og kan gjerne gå litt fot også. Men etterhvert som vi nærmer oss slutten blir hun søkke peise lei. Det blir ikke bedre av hennes konstante frustrasjon når jeg må lokke henne unna dritt og faenskap hun finner i alle grøftene hun løper nedi. Jeg piller ut klubbepinner, kattedritt, sneiper og steiner hver bidige gang vi er ute. Jeg prøver hardt å ikke bli kjempefrustrert av dette, forholde roen og bare gjøre det som en "rutine". Men allikevel blir hun helt peise umulig. Kaster seg rundt (har på henne sele så festet er på ryggen) og prøver å bite i tauet, står på to, knurrer (lekeknurr) og blir helt utilgjengelig.

Det finnes også en annen situasjon som får henne til å bite i båndet: når hun løper. Det sies jo at hunder ikke skal løpe for mye fordi de blir stresset av det - men jeg tvinger henne på ingen måte å løpe? Så jeg vet ikke om det direkte er stressrelatert? Typisk situasjon: Hun løper litt langt unna meg, og jeg kaller henne inn (med bånd på). Da kan det skje at hun tar båndet i munnen og løper mot meg. Jeg gir godbit men hun biter tak i båndet igjen og blir litt utflippa.

Min mening er at hun gjør det av ren frustrasjon, stress og "nå må jeg bare". Det er båndet som stopper henne fra å gå i grøfter jeg vet har kattebajs i seg = jeg blir sint på båndet.

I den andre situasjonen føler jeg det er Retriever-egenskapene henne som slår inn. Hun kjenner løpe-følelsen og MÅ ha noe i munnen. Båndet er det beste og nærmeste.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med dette/disse problemene. Har hørt noe om at man iallefall ikke må begynne å kjefte på de eller "holde dem tilbake", stemmer dette?

Under førstnevnte problem pleier jeg å holde båndet utilgjengelig for henne, oppfordre til kontakt med meg - og så gi godbit for å sitte i ro ved siden av meg mens hun holder kontakten. Desverre snapper hun rett tilbake når jeg prøver å snike oss videre (ingen draing i bånd - slakt bånd så klart) og knurrer mens hun rister i båndet.

Tips? Erfaringer? Jeg føler dette er noe jeg må arbeide med med EN gang. Hun har hatt litt av dette i sine yngre dager (likte meget godt å ta valpekobbelet i munnen og "føre" oss bortover veien) - men det har tatt av de to siste ukene.

[Raksha]

Gidder ikke dele opp her. Men først, hvor gammel er hun? For alt det du beskriver er helt normalt for en valp å finne på. Du har i tillegg en retriver, som har det "innebygd" at man skal bære på ting.

Jeg gidder ikke dille og lokke på valpen om hun vil en annen vei enn meg, jeg går jeg. Det høres mer brutalt ut enn det er, men hun skjønner tegninga. Og så sant hun ikke tar noe som er farlig (sneiper ol.) så gidder jeg ikke pille ut av munnen hennes heller. Kattebæsj har vi heldigvis ikke problemer med.

At hun flipper ut på slutten av turen er heller ikke unormalt, kanskje hun ikke vil inn, kanskje hun har gått langt pent i bånd og ikke fått nok forsterkning for det til å holde hele turen, kanskje hun bare har for mye energi hun bare MÅ ha ut før hun går inn. Eller så er det kanskje bare en uvane hun får uttelling for på et vis.

[Car00line]

Vel, Keela og flipper idet vi nærmer oss hjemmet vårt

Er skikkelig irriterende! Ikke vet jeg hvorfor heller..

S¨jeg får bare følge med her å se. (Men det er nok mest det at det er slkik valper er;P)

[Gjest]

At valper er slik er i og for seg en grei sak, jeg vil bare vite om jeg skal gjøre noe forebyggende? Føler det eskalerer mer og mer for hver gang, ønsker å vite den beste måten å håndtere situasjonen på.

[Lola Pagola]

Akkurat slik har jeg det og, når vi er på slutten av turen begynner han bare å fjase, og blir helt umulig med båndet!

Jeg pleier da å krysse armene, og snu meg bort fra ham. Jeg stopper altså opp, og gjør meg og båndet kjempekjedelig. Fortsetter han bare, legger jeg ham rett og slett i bakken, nok er nok. (altså ikke noe voldsomt, men jeg hindrer ham fysisk).

Pleier å funke, og han har blitt bedre.

[Raksha]

Jeg kan bare si hvordan jeg gjør ting, siden jeg ikke har sett deg og valpen. Krokodillen min elsker å bite bein. Hun tar gjerne fart og kaster seg knurrende over beina mine. Jeg vurderer litt hva og hvordan når hun gjør sånt, er det bare fordi hun er valp og teit og gal (altså helt normalt herjing) så binder jeg henne gjerne fast i et tre og går litt unna til hun roer seg. Er hun på "nett" med meg, så holder det med en gang eller to med binding, så kan vi rusle vakkert inn. Eventuelt avleder med kontaktlyd og gobiter. Men det hender det er dager der hun har mer i seg, og overhodet ikke er på nett av forskjellige grunner - da kan jeg binde henne til jeg blir grønn, uten at det funker - da tar jeg henne rett og slett under armen og bærer henne inn. Gidder ikke mase når det likevel ikke når inn.

Som forebygging har jeg lært inn en kontaktlyd, jeg bruker en form for smatting, som betyr at hun skal ta kontakt med meg. Bruker den aktivt (og belønner!) før hun tar av. Ser somregel godt når hun begynner å klø i tenna og har lyst til å drepe beina mine. Det funker bra. Passer selvsagt på at jeg ikke kun bruker den lyden når vi trener på det, men bruker den gjevnt utover dagen i mange forskjellige situasjoner. Når jeg bruker kontaktlyden så får jeg henne til å gjøre noe annet med en gang etterpå - sånn at hun glemmer hele beinbitingen. Enden det er å løpe etter en gobit, får en pinne, kos, følge etter meg når jeg rygger ol.

[borderen]

Jeg ville bare gått turen og ikke brydd meg noe større om hva hun plukker opp. Så lenge hun ikke får noe oppmerksomhet rundt det, vil det gå over av seg selv. Bare dra henne med. Det er ikke farlig om hun får i seg en sneip eller to (det er farlig med mye søppel i magen eller store dimensjoner).

[Gjest]

Da får jeg prøve ignorering!

Men søppel-etinga MÅ jeg overvåke. Dere har sikkert hørt om Labradorens fantastiske evne til å ete det meste. Det er ikke uten grunn at jeg prøver å kontrollere det- det et faktisk så at hun løper til hver hvite prikk hun finner, hver "anomaly" (unormalhet) i veien og skal ete det. Hun kan finne på å skrape av nedtråkket tyggis om hun bare får tid nok.

[Raksha]

Ignorering funker kun her om jeg får henne litt på avstand - derfor binde og gå unna. Kan ignorere til jeg blir grønn eller blodet spruter om hun likevel får hoppe og sprette og bite på meg. Da får hun jo gjort det hun vil uansett.

Lykke til!

[occurrence]

Jeg er litt usikker på hva du mener med "flipper ut". Da min hund var liten valp begynte han å gjøre motstand etter å ha gått 10 minutter. Da var det nok for han og han ville tilbake. Det var nok mest sansynlig pga. voksesmerter for dette gikk over når han fikk på seg noen uker. Da vi nærmet oss leiligheten gikk han litt bananas og ble veldig leken og vill. Dette kom antageligvis av gleden av å nærme seg kjente omgivelser - trygghet.

Når det gjelder biting i båndet kommer det an på hva hun gjør. Dersom hun biter tak i båndet og holder det når dere går er dette positivt, men dersom du ikke ønsker at hun skal bære på båndet sitt kan du bytte båndet med en annen gjenstand hun kan bære på. Du skulle sett hvor stolt hunden min er når han får holde en bærepose for meg i munnen . Dersom hun biter i båndet for å leke, kan du bare ta det ut av munnen og holde det litt bakover slik at hun ikke får tilgang til det, så går det vanligvis fort over.

Du nevner at hun biter fast i båndet når du kaller henne inn og det er jo en glimrende mulighet til å trene på apport!

[Gjest]

Jo tjaaa njaaa.

Hun flipper mer ut i form av "fy f nå er jeg jvla lei dette båndet, nå skal jeg ta livet av det!". Blir en slags besettelse. Veldig intenst, veldig utilgjengelig og veldig frustrerende. Må "sloss" for å få kontakt med henne, korte ned båndet, sette meg ned og snakke rolig mens jeg holder en godbit fram. Når hun slipper båndet søker jeg kontakt, og holder den litt før hun får godbit og noe annet å tygge på.

Har vi gamle stygge bånd jeg ikke bryr meg om blir ødelagt prøver jeg ignorering. Det funker hvis vi stopper opp og ikke går lenger - iallefall siden jeg begynte å prøve det.

[Gjest]

...nå har jeg faktisk tenkt over det, kan være infeksjonen hun har i snuten som gjør henne så utålmodig for tiden. Så ut som det var veldig vondt da vi tok en veterinærsjekk av det.