Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig samvittighet.. :-(


Akita

Recommended Posts

Om en uke reiser eg til podgora, Kroatia for 2 uker. Og vet dere hva, eg gleder meg ikke.

Bare tanken på å reise fra dyret gjør meg rett og slett kvalm. Hver gang eg tenker på det, får eg en stikkende ekkel følelse.

Er min bestefar og en vennine som skal ha ho, en uke hver. de er begge vant til ho.

Men klarer de å passe godt nok på ho? Noe inni meg sier ja, noe sier NEI.

Er vel som med unger dette, er vel alltid ekkelt å dra fra de små første gangen..

Får jo ekstra dårlig samvittighet siden eg skal dykke som er min hobby nr 2...

Dette vil bli 2 forferdlige uker, måtte bare få ut litt... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke alene!

Jeg får dårlig samvittighet bare jeg er på butikken og lar henne være hjemme alene i 30 minutter.

Fælt det der, men det sies jo at de har det fint så lenge de har alt de trenger.... Liten trøst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv i samme gate som dere :)

Men med hodet så VET jeg at min dårlige samvittighet pumper meg for krefter, også blir jeg en dårlig hundeeier.

Jo mer jeg kan ha et liv samtidig som jeg har hund, jo bedre er det både for hundene og meg! Men lett ? Nei !

Det var dagens moralpreken.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...... mhm..

Jeg har ikke vær mer enn 1 uke borte fra henne før og jeg reiser 29 august og er borte 1 mnd. Gleder med og gruer meg. Gleder meg til tur. Gruer meg til å være borte fra snuppa mi i 1 mnd... uff..

Nå skal hun være hos foreldrene mine. Og jeg vet de greier å ta vare på henne. Har åpnet egen vetterinær konto hvis det skulle skje noe så er det bare å svuppe til vetten uten å tenke på penger.. Mamma er litt redd for at det hun skal bli dårlig skjønner du. Så greit å ha vetten på speed dail å... hehe

Men sånn er det innimellom. og tror ikke hundene har det vondt.

Vet at min jente kommer til å furte litt de 3 første dagene så går det fint.. også litt furt på meg når jeg kommer hjem igjen. men har fri i nesten1 uke når jeg kommer hjem som jeg skal bruke på snuppa mi..

Lykke til. går nok bra! prøv å ikke tenk på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke ha dårlig samvittighet!

Hunden kommer til å kose seg,og er sikkert like glad over å få litt forandring som vi mennesker ofte liker.

Tenk på hundene som må se våre tryner hver dag i mange år!??

De må finne seg i alle våre regler og tullete nykker..hehe..Og synes sikert vi er teite og om de kunne så kanskje de ville rivd seg i håret av og til for at vi gikk dem på nervene?!

Tenk så herlig for hundene våre å få lov å gi litt F og bli litt bortskjemt av andre,og kanskje er det til og med slik at hundepasseren ikke legger samme lista,og har de strenge reglene for hunden,slik at hunden får seg en ferie fra mor også!?

Kos deg på ferie,og tenk på at hunden har det bra og sikkert sniker litt mer enn vanlig.

Sålenge du skal ha hunden hos folk du stoler på og ikke på kennel,så vet du garantert at hunden har selskap og vil ha det godt!

God ferie når den tid kommer;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vett hvordan du føler..

skal på freie selv, skal til tyrkia i to uker.. Gruer meg som en helt. :)

Men jeg tror vi har det verre enn hundene den tiden vi er borte, så det er jo en trøst. Tenk hvor glade de blir når vi kommer hjem igjen da :)

Så prøv å ikke tenk for mye på det, lett å si det vett jeg.. hehe.

Og viss hunden din kjenner og er vant me de menneskene som skal passe på den går det jo greit..

Jeg foreksempel ville aldri satt hunden min på hundepensjonat. men det er jo opp til hver enkelt.

min skal vere hos mine foreldrer og hundene deres :)

så nyt ferien din du! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man stoler på de som har hunden for deg. Så har jo hunden det godt.

Det jeg gruer meg til er at jeg er så vandt til å ha henne der. Jeg vil savne å kunne nusse henne og kose på henne da.

Det er det at jeg vil savne henne jeg gruer meg til. 1 mnd borte.. sukk! Men får prøve å være i aktivitet så jeg ikke tenker så mye på henne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg godt. Ace skal på kennel for første gang i sitt 3 årige liv, en uke. Og det knyter seg i magen bare å tenke på det. Noen som har gode kennel-historier å komme med, vil eg gjerne ha de! :)

Så skal han være en helg hos min kjære nabo og bestissen til Ace, og en siste uke hos min snille kusine og tante.

Men det kennelbesøket, helt jæ*** å tenke på å plassere godgutten min der.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt glad for at jeg klarer å dra bort fra bikkjene mine uten en dårlig følelse (ville aldri satt dem i kennel, men om noen passer dem så går det greit).

Var borte èn uke, og var godt at jeg fikk hundefri (helt fri ble det dog ikke, men syns det er godt å ha helt fri i blandt).

Men ikke ha dårlig samvittighet, det går nok helt bra :) Hunden får det nok fint, og det skal du ha også. Så kos deg på ferie med god samvittighet. God ferie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært gjennom en uke nå. Var i Kreta i 1 uke med typen min, og Keela var med bestefar min.

Men jeg er overasket over at det ikke var sååå fælt som jeg trodde. Men jeg VET at besten min er en god hundeeiger, og at hun var i gode hender hele ferien. Og det har jo mye og si! Han har hatt hund hele livet. Men nå skal jeg reise igjen :D Å nå gruer jeg meg bare..Hun skal være med beste nå også som er en trøst. Men denne gangen skal jeg være vekke i en mnd! :D Så nå tilbringer jeg tiden med Keela det jeg kan. Så får jeg mest sannsynlig noen fridager innimellom, (siden jeg skal jobbe) så da reiser jeg tilbake til Sauda igjen. Men stoler dere 100 % på de som skal passe på skatten deres, så blir ting mye lettere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hundene mine på kennel i 5 døgn nå. Hentet de igjen i dag. De har hatt det veldig bra! :)

Man må ta seg litt sammen iblant, det er tross alt hunder vi snakker om her. Dere skjønner hva jeg mener? Det er forskjell på barnet ditt og en hund. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg jobber på hundepensjonat, et sånt litt mindre ett med ca 15 hunder. De aller, aller fleste hundene med litt mentalitet i hold har det helt toppers der! Jeg prøver å finne lekekompiser til de, aller helst i motsatt kjønn (og selvfølgelig ikke samme kjønn hvis eier sier hunden ikke liker samme kjønn). De som kan, får løpe løs på et svært jorde vi har rett i nærheten, de får bade i vann vi har rett ved siden av, og de herjer i luftegården. De snuser og tisser og snuser litt mer, så trener vi litt, og jeg kaster litt godis-søk til de som er interessert i det, eller så kaster vi kanskje en pinne eller to som hunden får hente. Har ligget og solt meg på jordet med et par hunder luffende rundt meg, har hatt drakamp om svær pinne med boxer og schäfer, har kastet pinner i vannet til flatcoat, har gitt godis-søk til dvergpuddel og til briard, løpt om kapp med cairn terriere og mynder (jeg tapte..), hengt på slep bak en trekkhundblanding opp en bratt bakke. Jeg har fått en anorektisk cavalier til å spise (kun tørrfôr uten innblandet stekt kjøttdeig eller leverpostei), jeg har stelt pelsen til en gordon setter, kammet en sheltie bak ørene, jeg blir rundslikket av glade hundefjes på jobb hver dag, og logrende haler møter meg hver morgen. Jeg har slanket bæl-feite hunder, jeg har feitet opp radmagre hunder, jeg koser med hundene og jeg går lange turer med de. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre pensjonatoppholdet trivelig for hunden (da blir det nemlig trivelig for meg også, det er kjipt med hunder som ikke trives), så derfor blir jeg litt oppgitt over dere som sier dere aaaaaldri ville satt hunden på kennel. Jeg forstår ikke hva som er så ille med det jeg har ramset opp her? Man trenger jo ikke å velge en kennel med 120 hunder som står på rekke og rad og gauler hverandre ihjel!?

Når hundene skal inn for dagen etter å ha stått ute / vært på tur, så stormer de mot døren og kjemper om å få være førstemann inn. Det tviler jeg sterkt på at de ville gjort dersom de hadde mistrivdes. Mange av hundene har det nok bedre der enn de har det hjemme, hvor de kun får en tur rundt kvartalet og eller vært litt i hagen. Joda, det første døgnet kan nok være litt rart for noen, mens andre finner seg til rette med en gang. De legger seg ned og sover, og jeg sørger for at det ikke er unødig bjeffing "hele tiden". Jeg plasserer ikke to hunder som ikke tåler trynet på hverandre, rett ved siden av hverandre, og passer på at det blir færrest mulig uheldige situasjoner. Men hunder er hunder og må få gi litt lyd fra seg, men stort sett er det faktisk stille der jeg jobber. Syns kanskje noen av dere kunne blitt litt mindre fordomsfulle mot hundepensjonat (ikke alle er som et lite *******, nemlig), og så kunne noen kanskje begynt å sett på hunden som nettopp hund; de dauer ikke av å måtte tilpasse seg et nytt sted med nye folk og rutiner en gang iblandt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres helt fantastisk ut Huldra!

Håper vofsen min får det like fint når hun skal på kennel en uke i august.. Jeg har et godt inntrykk av kennelen hun skal på men har jo aldri prøvd den. Er spent på hvordan hun vil reagere på å være der.. Men vet at de som har den er kyndige hundemennesker.

Jeg velger å heller ha henne der enn hos alternativet.. som er mennesker som ikke er vandt med hund og har lett for å misstolke hennes lekne personlighet.

Håper og tror det vil gå bra på kennel! Hun er en veldig sosial hund og jeg vet hun vil få mulighet til å leke med andre hunder :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar tilbake det jeg sa før! ;)

Jeg savner Keela noe utrolig! Og nå har jeg endelig fått ordnet det slik at hun kommer til meg i 4 dager!

Hun skal på en kennel som Marita jobber. Men hun skal kun sove der! Så skal jeg ha henne om dagene :blink:

Gleder meg slik! ALDRI gå fra hunden deres i mer enn 2 uker vertfall, for da blir du totaltvrak de neste dagene :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tycker faktiskt att det är helt okej att åka ifrån hundarna i en vecka om jag vet att de har en bra hundvakt. Ska på bröllopsresa i nästa vecka och oroar mig nog mer för den stackars hundvakten än för hundarna :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er skikkelig hønemor og vil helst gjør alt med dyret mitt selv. Jeg og mamma var i Grand canaria en uke i vinter og jeg tenkte på han omtrent hele tiden. Aron var hos oppdretteren sin (som bare hare har en hund - mamman til Aron) og jeg stoler 100% på henne. Han tilbringte faktisk sine to første mnd hos henne og ble en fantastisk hund. Jeg sendte melding til henne å spurte hvordan det gikk hver dag (virket kanskje som jeg ikke stolte på henne, men det har altså ingenting med det å gjøre - jeg savna han bare så fælt og ville helst vite hva han gjor på hele tiden og hvordan han hadde det). Han spiste ikke den uka jeg var borte, så da ble jeg enda mer hønemor :blink:

Så var jeg borte på klassetur med klassen i 4 dager. Det var helt forferdelig. Det var første gangen jeg hadde vært borte fra han - og alle i klassen gleda seg noe sykt. Jeg hadde egentlig bare lyst å finne opp en skikkelig good unnskyldning for å bli hjemme, men da hadde vennene min blitt ganske sure tenker jeg. Inger Vilde skulle passe han 2 dager og mamma 2 dager. Når IV passet han var jeg redd at han aldri skulle få fred fra arwen (som digger aron og vil hele tiden leke) og at han datt gjennom ett "hull" de har på terassen ;) Det skjedde selvfølgelig ikke og jeg hadde bare uroa meg unødig.

Den eneste jeg er 100% avslappa på er mamma. Hun gjør alt som jeg sier, fra punk og prikke og vi har ganske like rutiner. Skulle egentlig til syden i sommer, men droppa det, ettersom jeg ikke klarte å reise fra hunden (noen synes nok det er helt patetisk :angel: ) Skal reise neste år med venninnene mine, og da skal jeg stole på at mamma klarer å passe på han i en uke.

Jeg jobber på kennel, for å nevne det. Hundene der har det bra der. Fra 12-3 blir de luftet, kost med osv. Klokken 5 får de mat. Men tanken på at ingen ser til dem fra 6 på kvelden til 12 dagen etter klarer jeg bare ikke. Jeg ser jo at de fleste hundene trives veldig godt. Alle har store luftegårder som de kan gå ut og inn som de vil - til og med på natten. De fleste (som går sammen med andre hunder) får stå i lag med noen, og da trives de godt. Men kennel hadde nok aldri vært noe alternativ for Aron. Han hadde nok ikke rørt maten og sjeldent vannet. Så ser jeg for meg at han hadde hatt vanskeligheter med å få sove. Myye lukter + utegårde som han ikke er vandt med. Han ligger liksom oppi sengen med meg, og i tillegg er jeg jo veldig hønemor. Men nå skal jeg ikke bable mer. Jeg er bare overbeskyttende og hønemor. Kan'ke noe for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er skikkelig hønemor og vil helst gjør alt med dyret mitt selv. Jeg og mamma var i Grand canaria en uke i vinter og jeg tenkte på han omtrent hele tiden. Aron var hos oppdretteren sin (som bare hare har en hund - mamman til Aron) og jeg stoler 100% på henne. Han tilbringte faktisk sine to første mnd hos henne og ble en fantastisk hund. Jeg sendte melding til henne å spurte hvordan det gikk hver dag (virket kanskje som jeg ikke stolte på henne, men det har altså ingenting med det å gjøre - jeg savna han bare så fælt og ville helst vite hva han gjor på hele tiden og hvordan han hadde det). Han spiste ikke den uka jeg var borte, så da ble jeg enda mer hønemor :blink:

Så var jeg borte på klassetur med klassen i 4 dager. Det var helt forferdelig. Det var første gangen jeg hadde vært borte fra han - og alle i klassen gleda seg noe sykt. Jeg hadde egentlig bare lyst å finne opp en skikkelig good unnskyldning for å bli hjemme, men da hadde vennene min blitt ganske sure tenker jeg. Inger Vilde skulle passe han 2 dager og mamma 2 dager. Når IV passet han var jeg redd at han aldri skulle få fred fra arwen (som digger aron og vil hele tiden leke) og at han datt gjennom ett "hull" de har på terassen ;) Det skjedde selvfølgelig ikke og jeg hadde bare uroa meg unødig.

Den eneste jeg er 100% avslappa på er mamma. Hun gjør alt som jeg sier, fra punk og prikke og vi har ganske like rutiner. Skulle egentlig til syden i sommer, men droppa det, ettersom jeg ikke klarte å reise fra hunden (noen synes nok det er helt patetisk :angel: ) Skal reise neste år med venninnene mine, og da skal jeg stole på at mamma klarer å passe på han i en uke.

Jeg jobber på kennel, for å nevne det. Hundene der har det bra der. Fra 12-3 blir de luftet, kost med osv. Klokken 5 får de mat. Men tanken på at ingen ser til dem fra 6 på kvelden til 12 dagen etter klarer jeg bare ikke. Jeg ser jo at de fleste hundene trives veldig godt. Alle har store luftegårder som de kan gå ut og inn som de vil - til og med på natten. De fleste (som går sammen med andre hunder) får stå i lag med noen, og da trives de godt. Men kennel hadde nok aldri vært noe alternativ for Aron. Han hadde nok ikke rørt maten og sjeldent vannet. Så ser jeg for meg at han hadde hatt vanskeligheter med å få sove. Myye lukter + utegårde som han ikke er vandt med. Han ligger liksom oppi sengen med meg, og i tillegg er jeg jo veldig hønemor. Men nå skal jeg ikke bable mer. Jeg er bare overbeskyttende og hønemor. Kan'ke noe for det.

Haha, ingen er mer hønemor enn Marita! ;)

Den kan jeg skrive under på! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg meeeget godt, trådstarter!!!

Jeg har ikke vært borte i mer en ei natt fra bikkja mi :blink: (han er 1.5 år).

Jeg får panikk bare tanken på at noen andre enn meg går tur med han, eller i værste fall passer han.

Ikke lenge siden pappa kom ned og ville ta han med seg på tur." HÆ??? Hvorfor???? husk på ditt, husk på datt.. viktig at du ikke gjør sånn, men sånn. "

Kjefter samboeren min på han, blir jeg sur, fordi han "tar han" for hardt. Mens jeg selv kanskje er værre noen ganger. huff. Nei, det er bare jeg som kan styre med hunden min, hvis ikke blir jeg bare sur, eller får angst ;)

Den personen jeg stoler på til å passe han, er min tante. Men hun har stor hannhund selv, så det blir litt vanskelig for henne. Så da har jeg ingen, og har han med meg overalt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er paa ferie naa (over dammen,naermere bestemt Canada derfor mangler jeg noen bokstaver....) og jeg har overhodet ikke daarlig samvittighet. Jeg har selvfolgelig ordnet med en hundevakt som jeg vet tar godt vare paa hundene mine og sorger for at de faar det de trenger og da har de det bra. Hvis ikke jeg hadde visst at hundene mine hadde det bra og jeg hadde sittet her med daarlig samvittighet saa hadde jeg helt aerlig heller latt vaere aa reise.

Selvfolgelig savner jeg de, og gleder meg til aa se de igjen til helga etter litt over 2uker borte, men daarlig samvittighet? nope...

Og saa reiser vi rett avgaarde paa ukes kurs hos Terje Ostlie naar jeg kommer hjem saa da faar jeg hund 24timer i dognet og faar nok tatt igjen det tapte,hehe :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...