Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for torden?


Knøttene

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter på jobb nå, og utenfor lyner og tordner det.

Hjemme ligger vår voksne hund på 3 år, og valpen vår på snart 4 mnd.

Jeg vet at den voksne ikke bryr seg om torden, men ble litt engstelig for at lillegutt kan være det?

Er torden noe hunder pleier å bry seg om?

Det er ikke helt ekstremt altså. Bare litt buldring med jevne mellomrom.

Skrevet

Jeg vil tro at så lenge den voksne ikke bryr seg, så vil det gå helt fint med den lille. Den ser vel kanskje litt etter om den voksne reagerer, men slår seg forhåpentligvis til ro med at det ikke er noe å bry seg med siden den voksne er rolig.

ellers føler jeg at hunder som er skeptiske til torden, OFTEST har eiere som også er redde, og som overfører dette til hunden.

Her sover bikkja seg glatt igjennom torden. evnt leker seg igjennom. Selv om vi er ute og det virkelig smeller.

Skrevet
ellers føler jeg at hunder som er skeptiske til torden, OFTEST har eiere som også er redde, og som overfører dette til hunden.

Nå forstår jeg virkelig ikke hva du mener... :shocked::ahappy:

Skrevet

For ikke lenge siden var det et vanvittig tordenvær i Oslo. Isak likte det absolutt ikke, men lille Pablo tok det hele med fatning. Jeg var redd for at Isaks redsel skulle smitte over på Pablo, men det gjorde den heldigvis ikke. Hvis Rocky ikke er redd, så går det nok bra med Mario også :ahappy:

Skrevet

Jeg tror ikke det har noe med eierens redse å gjørel stort sett, men heller gener. Hunder som er litt nervøse av seg fra før av, kan lett reagere på høye lyder. Men det fins jo også hunder som reagerer på en viss lyd, og som er helt normale ellers. Man vet jo aldri, men man kjenner jo stort sett hunden sin godt nok til å vite om han muligens vil reagere. Hvis hunden din ikke har reagert på høye lyder før, så er det nok liten sjans for at han vil reagere på torden.

Skrevet

Jeg kjenner en hund som springer til skogs om det buldrer når han er ute :ahappy: liiiiivredd smell.

Diesel har ikke reagert på torden. Men fyrverkeri bjeffer han litt på.

Skrevet

Det tordnet litt her og i sted, og hunden min takler det dårlig. Halen forsvinner mellom bena, hun begynner å pese, og vil helst ligge oppe meg i sengen.

Skrevet
Jeg tror ikke det har noe med eierens redse å gjørel stort sett, men heller gener. Hunder som er litt nervøse av seg fra før av, kan lett reagere på høye lyder. Men det fins jo også hunder som reagerer på en viss lyd, og som er helt normale ellers. Man vet jo aldri, men man kjenner jo stort sett hunden sin godt nok til å vite om han muligens vil reagere. Hvis hunden din ikke har reagert på høye lyder før, så er det nok liten sjans for at han vil reagere på torden.

Jeg tror nok det er en blanding.

Noen hunder er stødigere enn andre, helt klart!

Men noen lar seg også påvirke veldig lett hvis eier tydelig er ukomfortabel.

Det har nok gått greit her hjemme.

Ingen stresset valp; bare den vanlige ekstatiske gleden over at mor og far kom hjem! :ahappy:

Skrevet

Min er redd for både torden og raketter. Har forresten fått en følelse av at de fleste som er redd for én av delene er redd for begge. Jeg har trent noe med en CD fra Canis som har lyder av torden, raketter og skudd. Dette har gjort at han nå heldigvis ser ut til å slappe av når det tordner så lenge han er inne, men er han ute er han fortsatt redd (kanskje i litt mindre grad). Han er dessuten i den perioden i livet der det meste som er nytt er skummelt, så jeg håper han kommer over det.

Skrevet

Jeg har aldri hatt hunder som har reagert på torden, selv ikke han som var redd raketter brydde seg om torden. Jeg derimot. Torden er skummelt. Først de siste åra jeg klarer å slappe av selv om det tordner.

Skrevet

Selv synes jeg torden er veldig koselig, men ingen av hundene synes det.... Yippie har vel kun reagert på det en gang (som jeg vet om): Hun stod ute i hundegård med hundehus om natten (på Melsom, ikke hjemme) og det lynet og tordenet samtidig, slo ned i låven som ligger et par hundre meter unna og i skogen 0,5-1 km unna. Da var hun litt forstyrret, men ikke liiivredd. Amira er ganske redd for smell, men synes ikke torden er så ille som fyrverkeri eller pistolsmell.

Skrevet
Jeg tror nok det er en blanding.

Noen hunder er stødigere enn andre, helt klart!

Men noen lar seg også påvirke veldig lett hvis eier tydelig er ukomfortabel.

Det har nok gått greit her hjemme.

Ingen stresset valp; bare den vanlige ekstatiske gleden over at mor og far kom hjem! :P

Er av samme oppfatning jeg også, at det av og til (...som oftest?) dreier seg om en kombinasjon av genetikk og miljø.

Min hund er skuddtestet, men nådde ikke helt opp som "dønn skuddsikker", men har fått "ikke skuddberørt" i sine papirer.

Hun er nok likevel, etter min erfaring i dagliglivet, en hund som beveger seg litt på tippen (kanskje i nedre grense til og med) mellom berørt/ikke berørt. Mye avhenger av min reaksjon i situasjonen, og litt avhenger det også av om hun er engasjert i en motiverende aktivitet eller ikke (skjønt, hun fint bestod både skuddtesten og skrammeltesten uten spesiell avledningsaktivitet involvert).

Per idag finnes det ingen hemmende overreaksjon på torden hos min hund. Men hun registrerer rumlingen, og jeg merker at hun følger med på mine reaksjoner (og jeg gjør mitt beste for å spille så kjekk og naturlig som mulig :) *jeg er egentlig pissredd for torden selv*) Sommeren for 2 år siden spratt hun opp en kveld av sofaen og for ut i hagen for, helt på egen labb, for å sjekke det voldsomme smellet da det slo ned i pipa til naboen her. Hm...Mon tro hvordan man skal tolke denne reaksjonen? :) Men slik hun normalt er så ønsker hun å konfrontere ting hun er usikker på. Hun undersøker selvstendig, men jeg får likevel en følelse av at hun ikke er helt uberørt... :) I motsetning til hunder som bare stikker avgårde helt forskremt ser jeg dette dog som et sunnhetstegn, selv om slik adferd heller ikke nødvendigvis beskriver en dønn lyd-tøff hund alltid..

Nyttårsaften hos oss (som stort sett feires stille og rolig med to voksne og en hund) er dog noe mer anstrengt enn med torden ;) (synd at rakettoppskytning skjer kun en gang per år) Hun har da gjennom hele nyttårsdagen en noe mer mer klengete og smiskete attityde over seg. Hun er ikke på langt nær så tøff og pågående i attityden, men hun får heller ikke noen anledning til å sjekke lydene på samme måte som med det kraftige tordensmellet: Hun holdes bevisst innendørs, med lukkede dører og skjermede vinduer. Men det har, igjen, noe med situasjonen å gjøre tror jeg: alt er stille og rolig helt til det begynner å gnistre, pipe og brake rundt oss fra alle kanter, uten at hun får mulighet å sjekke ut. Dessuten er vi er vi to-bente ekstra på alerten for å virke naturlig rolige, egentlig overnaturlig rolige, hehe ;) Så kan nok hende at vi ubevisst påvirker vår "litt på tippen"-hund med all denne overkonsentrerte "roen" og tilretteleggingen vår..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...