Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for torden?


Knøttene

Recommended Posts

Jeg sitter på jobb nå, og utenfor lyner og tordner det.

Hjemme ligger vår voksne hund på 3 år, og valpen vår på snart 4 mnd.

Jeg vet at den voksne ikke bryr seg om torden, men ble litt engstelig for at lillegutt kan være det?

Er torden noe hunder pleier å bry seg om?

Det er ikke helt ekstremt altså. Bare litt buldring med jevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at så lenge den voksne ikke bryr seg, så vil det gå helt fint med den lille. Den ser vel kanskje litt etter om den voksne reagerer, men slår seg forhåpentligvis til ro med at det ikke er noe å bry seg med siden den voksne er rolig.

ellers føler jeg at hunder som er skeptiske til torden, OFTEST har eiere som også er redde, og som overfører dette til hunden.

Her sover bikkja seg glatt igjennom torden. evnt leker seg igjennom. Selv om vi er ute og det virkelig smeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ellers føler jeg at hunder som er skeptiske til torden, OFTEST har eiere som også er redde, og som overfører dette til hunden.

Nå forstår jeg virkelig ikke hva du mener... :shocked::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ikke lenge siden var det et vanvittig tordenvær i Oslo. Isak likte det absolutt ikke, men lille Pablo tok det hele med fatning. Jeg var redd for at Isaks redsel skulle smitte over på Pablo, men det gjorde den heldigvis ikke. Hvis Rocky ikke er redd, så går det nok bra med Mario også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det har noe med eierens redse å gjørel stort sett, men heller gener. Hunder som er litt nervøse av seg fra før av, kan lett reagere på høye lyder. Men det fins jo også hunder som reagerer på en viss lyd, og som er helt normale ellers. Man vet jo aldri, men man kjenner jo stort sett hunden sin godt nok til å vite om han muligens vil reagere. Hvis hunden din ikke har reagert på høye lyder før, så er det nok liten sjans for at han vil reagere på torden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det har noe med eierens redse å gjørel stort sett, men heller gener. Hunder som er litt nervøse av seg fra før av, kan lett reagere på høye lyder. Men det fins jo også hunder som reagerer på en viss lyd, og som er helt normale ellers. Man vet jo aldri, men man kjenner jo stort sett hunden sin godt nok til å vite om han muligens vil reagere. Hvis hunden din ikke har reagert på høye lyder før, så er det nok liten sjans for at han vil reagere på torden.

Jeg tror nok det er en blanding.

Noen hunder er stødigere enn andre, helt klart!

Men noen lar seg også påvirke veldig lett hvis eier tydelig er ukomfortabel.

Det har nok gått greit her hjemme.

Ingen stresset valp; bare den vanlige ekstatiske gleden over at mor og far kom hjem! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er redd for både torden og raketter. Har forresten fått en følelse av at de fleste som er redd for én av delene er redd for begge. Jeg har trent noe med en CD fra Canis som har lyder av torden, raketter og skudd. Dette har gjort at han nå heldigvis ser ut til å slappe av når det tordner så lenge han er inne, men er han ute er han fortsatt redd (kanskje i litt mindre grad). Han er dessuten i den perioden i livet der det meste som er nytt er skummelt, så jeg håper han kommer over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt hunder som har reagert på torden, selv ikke han som var redd raketter brydde seg om torden. Jeg derimot. Torden er skummelt. Først de siste åra jeg klarer å slappe av selv om det tordner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv synes jeg torden er veldig koselig, men ingen av hundene synes det.... Yippie har vel kun reagert på det en gang (som jeg vet om): Hun stod ute i hundegård med hundehus om natten (på Melsom, ikke hjemme) og det lynet og tordenet samtidig, slo ned i låven som ligger et par hundre meter unna og i skogen 0,5-1 km unna. Da var hun litt forstyrret, men ikke liiivredd. Amira er ganske redd for smell, men synes ikke torden er så ille som fyrverkeri eller pistolsmell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det er en blanding.

Noen hunder er stødigere enn andre, helt klart!

Men noen lar seg også påvirke veldig lett hvis eier tydelig er ukomfortabel.

Det har nok gått greit her hjemme.

Ingen stresset valp; bare den vanlige ekstatiske gleden over at mor og far kom hjem! :P

Er av samme oppfatning jeg også, at det av og til (...som oftest?) dreier seg om en kombinasjon av genetikk og miljø.

Min hund er skuddtestet, men nådde ikke helt opp som "dønn skuddsikker", men har fått "ikke skuddberørt" i sine papirer.

Hun er nok likevel, etter min erfaring i dagliglivet, en hund som beveger seg litt på tippen (kanskje i nedre grense til og med) mellom berørt/ikke berørt. Mye avhenger av min reaksjon i situasjonen, og litt avhenger det også av om hun er engasjert i en motiverende aktivitet eller ikke (skjønt, hun fint bestod både skuddtesten og skrammeltesten uten spesiell avledningsaktivitet involvert).

Per idag finnes det ingen hemmende overreaksjon på torden hos min hund. Men hun registrerer rumlingen, og jeg merker at hun følger med på mine reaksjoner (og jeg gjør mitt beste for å spille så kjekk og naturlig som mulig :) *jeg er egentlig pissredd for torden selv*) Sommeren for 2 år siden spratt hun opp en kveld av sofaen og for ut i hagen for, helt på egen labb, for å sjekke det voldsomme smellet da det slo ned i pipa til naboen her. Hm...Mon tro hvordan man skal tolke denne reaksjonen? :) Men slik hun normalt er så ønsker hun å konfrontere ting hun er usikker på. Hun undersøker selvstendig, men jeg får likevel en følelse av at hun ikke er helt uberørt... :) I motsetning til hunder som bare stikker avgårde helt forskremt ser jeg dette dog som et sunnhetstegn, selv om slik adferd heller ikke nødvendigvis beskriver en dønn lyd-tøff hund alltid..

Nyttårsaften hos oss (som stort sett feires stille og rolig med to voksne og en hund) er dog noe mer anstrengt enn med torden ;) (synd at rakettoppskytning skjer kun en gang per år) Hun har da gjennom hele nyttårsdagen en noe mer mer klengete og smiskete attityde over seg. Hun er ikke på langt nær så tøff og pågående i attityden, men hun får heller ikke noen anledning til å sjekke lydene på samme måte som med det kraftige tordensmellet: Hun holdes bevisst innendørs, med lukkede dører og skjermede vinduer. Men det har, igjen, noe med situasjonen å gjøre tror jeg: alt er stille og rolig helt til det begynner å gnistre, pipe og brake rundt oss fra alle kanter, uten at hun får mulighet å sjekke ut. Dessuten er vi er vi to-bente ekstra på alerten for å virke naturlig rolige, egentlig overnaturlig rolige, hehe ;) Så kan nok hende at vi ubevisst påvirker vår "litt på tippen"-hund med all denne overkonsentrerte "roen" og tilretteleggingen vår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...