Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodøre


Recommended Posts

Ja, det måtte jo bare komme. Etter 4 inn og ut sjekker med Ayshas ører har hun nå fått "blodøre." Jeg aner ikke hvordan hun har fått det, men jeg oppdaget det under leting av flått (som jeg gjør hver dag så hun kan ikke ha fått det for mange dagene siden da ville jeg ha merket det....)

Hun har en ca. 10 cm lang "blodbyll" (i mangel av bedre ord) langs det høyre øret. Så vi har time imorgen kl. 12.00. Da skal hun dopes ned og øret skal "tømmes." Jeg er selvfølgelig livredd, hønemor som jeg er, så jeg gruer meg. Ser for meg at hun aldri våkner av narkosen :o:

Så jeg trenger sårt noen lykkeønskninger, for jeg er nervevrak selv for en ganske liten ting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig dette for noe? Jeg har aldri hørt om blodøre før, blomkåløre ja- men ikke blodøre :S Og er det slik at det må tømmes? Det er ingen sjanse for at dette går tilbake av seg selv? *nysgjerrig*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet´n sa over telefon at det kunne gå over, men de måtte vurdere øret først.

Nettopp snakket med veterinæren, som mente at det var myyyye bedre at jeg kom i morgen for da kom "hovedvet´n" hjem fra ferie. Jeg er egentlig bare glad for det egentlig.

Så timen er utsatt til imorgen kl. 12.00.

EDIT: Vala, på netdyredoktoren.dk står det at blodøre utvikler seg til blomkåløre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Ja, det måtte jo bare komme. Etter 4 inn og ut sjekker med Ayshas ører har hun nå fått "blodøre." Jeg aner ikke hvordan hun har fått det, men jeg oppdaget det under leting av flått (som jeg gjør hver dag så hun kan ikke ha fått det for mange dagene siden da ville jeg ha merket det....)

Hun har en ca. 10 cm lang "blodbyll" (i mangel av bedre ord) langs det høyre øret. Så vi har time imorgen kl. 12.00. Da skal hun dopes ned og øret skal "tømmes." Jeg er selvfølgelig livredd, hønemor som jeg er, så jeg gruer meg. Ser for meg at hun aldri våkner av narkosen :frantics::

Så jeg trenger sårt noen lykkeønskninger, for jeg er nervevrak selv for en ganske liten ting..

Har hun vondt i øret?

Er hun handterbar?

Lyder hun deg når du sier hun skal ligge i ro?

Hvorfor jeg spør er fordi gammelmannen (Timo) hadde blodøre rett før han ble skikkelig dårlig (ingen sammenheng), og det var en voldsom boble.

Vi dro til vetten, hvor de umiddelbart ville dope ned for å sjekke, tømme osv.

Jeg virkelig HATER å dope bikkjene mine, så med mindre det er helt nødvendig så gir jeg ALDRI tillatelse til at de skal dope mine hunder. Det er uaktuelt - så veterinæren fikk klar melding om at han fikk forsøke uten dop først...

Nå var jeg tydelig nok i mitt krav om at han fikk forsøke uten dop først, men hadde han protestert så hadde jeg insistert på å få det gjort uten dop.

Litt nølende satte vetten igang - barberte først - mumlet noe om at dette kom til å bli vondt for hunden - før han stakk inn nåla for å tømme lommen. Timo lå vakkert og relativt avslappet uten å si så mye som ett lite pip engang (og jeg kan her legge til at han var ei pyse av dimensjoner) - lommen ble tømt og så fyllt med kortison (vanlig prosedyre), hvorpå øret ble bandasjert/teipet sånn at det ble press der.

Hele greia var over på 15 minutter, bikkja fikk ikke ett gram dop og øret ble superfint på null komma svisj........

Så - om hunden din er grei å håndtere så kan dette fint gjøres uten dop uansett hva veterinæren din måtte mene om saken - så kjenner du hunden din godt og vet at du kan kontrollere henne så synes jeg du skal insistere på at de forsøker uten å dope henne.

Vet´n sa over telefon at det kunne gå over, men de måtte vurdere øret først.

Nettopp snakket med veterinæren, som mente at det var myyyye bedre at jeg kom i morgen for da kom "hovedvet´n" hjem fra ferie. Jeg er egentlig bare glad for det egentlig.

Så timen er utsatt til imorgen kl. 12.00.

EDIT: Vala, på netdyredoktoren.dk står det at blodøre utvikler seg til blomkåløre.

Det er skrekkelig dumt å utsette behandling av blodøre da det kan gjøre øret forkrøplet for alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er helt riktig at det kan utvikle seg til blomkåløre. Hun forrige Schäferen min hadde det. Hun fikk blodøre først, og vi tømte det tre ganger, men det kom tilbake hver gang. Det virket ikke som om det plagde henne stort, utenom når vi pelte for mye på det, da trakk hun seg litt unna, så litt ubehagelig var det nok.

Det er ikke noe farlig, så du trenger ikke være så hønemor nå :|

Rent kosmetisk så har jo Aysha hengeører fra før av, noe de får lett av sånt. Laurelle endte opp med ett henge øre og ett brettetpåmidtenøre, ja hun så litt rar ut :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun vondt i øret?

Er hun handterbar?

Lyder hun deg når du sier hun skal ligge i ro?

Hvorfor jeg spør er fordi gammelmannen (Timo) hadde blodøre rett før han ble skikkelig dårlig (ingen sammenheng), og det var en voldsom boble.

Vi dro til vetten, hvor de umiddelbart ville dope ned for å sjekke, tømme osv.

Jeg virkelig HATER å dope bikkjene mine, så med mindre det er helt nødvendig så gir jeg ALDRI tillatelse til at de skal dope mine hunder. Det er uaktuelt - så veterinæren fikk klar melding om at han fikk forsøke uten dop først...

Nå var jeg tydelig nok i mitt krav om at han fikk forsøke uten dop først, men hadde han protestert så hadde jeg insistert på å få det gjort uten dop.

Litt nølende satte vetten igang - barberte først - mumlet noe om at dette kom til å bli vondt for hunden - før han stakk inn nåla for å tømme lommen. Timo lå vakkert og relativt avslappet uten å si så mye som ett lite pip engang (og jeg kan her legge til at han var ei pyse av dimensjoner) - lommen ble tømt og så fyllt med kortison (vanlig prosedyre), hvorpå øret ble bandasjert/teipet sånn at det ble press der.

Hele greia var over på 15 minutter, bikkja fikk ikke ett gram dop og øret ble superfint på null komma svisj........

Så - om hunden din er grei å håndtere så kan dette fint gjøres uten dop uansett hva veterinæren din måtte mene om saken - så kjenner du hunden din godt og vet at du kan kontrollere henne så synes jeg du skal insistere på at de forsøker uten å dope henne.

Det er skrekkelig dumt å utsette behandling av blodøre da det kan gjøre øret forkrøplet for alltid.

Ja, hun synes det er helt greit å bli håndtert (særlig hvis man har godbit.) Hvis jeg tar på øret trekker hun seg litt unna, og jeg ser at hun synes det er ubehagelig. Hun ligger i ro når jeg ber henne om det.

Det eneste som er med Aysha er at siden hun har vært så mye inn og ut med ørene sine. Hvor vet´n har tuklet med ørene hennes er hun mer "obs" på dem hos veterinæren. Jeg har VELDIG lyst til at dette skal bli gjort uten dop, men jeg er veldig usikker på hvordan hun vil reagere ( med nål og veterinær og benk.) Jeg har lest på forskjellige danske veterinær sider at dette kan bli gjort med lokalbedøvelse, og hvis ikke det går uten noenting tenkte jeg å foreslå det.

Grunnen til at vi utsatte var rett og slett at veterinæren jeg snakket med ikke virket særlig erfaren, min magefølelse sa nei og personen jeg snakket med ville heller at den andre veterinæren skulle gjøre dette inngrepet. H*n sa også at dette kunne gå over av seg selv (?.)

Aysha virker ikke særlig afisert ellers. Hun løper, bader og spiser (hvis hun ikke hadde spist hadde jeg hoppet i båten og fått akuttime...)

:frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min berner har hatt blodøre. Veterinæren anbefalte at vi ikke skulle gjøre noe med det, da det har veldig lett for å komme igjen. Hun mente blodansamlingen ville tørke inn og det gjorde den. Nå er øret riktig nok litt "tykt" og knudrete akkurat der blodansamlingen var, men han har ikke hatt slike problemer siden (dette er vel seks år siden)... :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min berner har hatt blodøre. Veterinæren anbefalte at vi ikke skulle gjøre noe med det, da det har veldig lett for å komme igjen. Hun mente blodansamlingen ville tørke inn og det gjorde den. Nå er øret riktig nok litt "tykt" og knudrete akkurat der blodansamlingen var, men han har ikke hatt slike problemer siden (dette er vel seks år siden)... :frantics:

Det er det som heter blomkåløre :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var vi tilbake fra byen. Selve turen til vet'n gikk svært lite smertefullt. Jeg sa at jeg absolutt ville foretrekke å gjøre inngrepet uten full neddoping, og nå er det bestemt at vi skal inn på fredag for å tømme øret. Med kun lett avslappende :D Jeg er fornøyd med det, og idag ble det bare en kortison sprøyte for å lindre betennelse.

Så fredag it is.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var vi tilbake fra vet'n. Aysha er frisk og rask, og hele greia gikk smertefritt :ahappy: Litt beroliggende, og Aysha slappet helt av. Hun var kjempeflink!

Nå ligger hun på føttene mine og hviler, mens hun tygger fornøyd på en tørrfisk bit ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...