Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodøre


Recommended Posts

Skrevet

Ja, det måtte jo bare komme. Etter 4 inn og ut sjekker med Ayshas ører har hun nå fått "blodøre." Jeg aner ikke hvordan hun har fått det, men jeg oppdaget det under leting av flått (som jeg gjør hver dag så hun kan ikke ha fått det for mange dagene siden da ville jeg ha merket det....)

Hun har en ca. 10 cm lang "blodbyll" (i mangel av bedre ord) langs det høyre øret. Så vi har time imorgen kl. 12.00. Da skal hun dopes ned og øret skal "tømmes." Jeg er selvfølgelig livredd, hønemor som jeg er, så jeg gruer meg. Ser for meg at hun aldri våkner av narkosen :o:

Så jeg trenger sårt noen lykkeønskninger, for jeg er nervevrak selv for en ganske liten ting..

Skrevet

Usjda, håper det ordner seg for dere, og at det ikke er noe alvorlig! Lykke til i morgen, hold oss oppdatert :o

Skrevet

Hva er egentlig dette for noe? Jeg har aldri hørt om blodøre før, blomkåløre ja- men ikke blodøre :S Og er det slik at det må tømmes? Det er ingen sjanse for at dette går tilbake av seg selv? *nysgjerrig*

Skrevet

Vet´n sa over telefon at det kunne gå over, men de måtte vurdere øret først.

Nettopp snakket med veterinæren, som mente at det var myyyye bedre at jeg kom i morgen for da kom "hovedvet´n" hjem fra ferie. Jeg er egentlig bare glad for det egentlig.

Så timen er utsatt til imorgen kl. 12.00.

EDIT: Vala, på netdyredoktoren.dk står det at blodøre utvikler seg til blomkåløre.

Guest Belgerpia
Skrevet
Ja, det måtte jo bare komme. Etter 4 inn og ut sjekker med Ayshas ører har hun nå fått "blodøre." Jeg aner ikke hvordan hun har fått det, men jeg oppdaget det under leting av flått (som jeg gjør hver dag så hun kan ikke ha fått det for mange dagene siden da ville jeg ha merket det....)

Hun har en ca. 10 cm lang "blodbyll" (i mangel av bedre ord) langs det høyre øret. Så vi har time imorgen kl. 12.00. Da skal hun dopes ned og øret skal "tømmes." Jeg er selvfølgelig livredd, hønemor som jeg er, så jeg gruer meg. Ser for meg at hun aldri våkner av narkosen :frantics::

Så jeg trenger sårt noen lykkeønskninger, for jeg er nervevrak selv for en ganske liten ting..

Har hun vondt i øret?

Er hun handterbar?

Lyder hun deg når du sier hun skal ligge i ro?

Hvorfor jeg spør er fordi gammelmannen (Timo) hadde blodøre rett før han ble skikkelig dårlig (ingen sammenheng), og det var en voldsom boble.

Vi dro til vetten, hvor de umiddelbart ville dope ned for å sjekke, tømme osv.

Jeg virkelig HATER å dope bikkjene mine, så med mindre det er helt nødvendig så gir jeg ALDRI tillatelse til at de skal dope mine hunder. Det er uaktuelt - så veterinæren fikk klar melding om at han fikk forsøke uten dop først...

Nå var jeg tydelig nok i mitt krav om at han fikk forsøke uten dop først, men hadde han protestert så hadde jeg insistert på å få det gjort uten dop.

Litt nølende satte vetten igang - barberte først - mumlet noe om at dette kom til å bli vondt for hunden - før han stakk inn nåla for å tømme lommen. Timo lå vakkert og relativt avslappet uten å si så mye som ett lite pip engang (og jeg kan her legge til at han var ei pyse av dimensjoner) - lommen ble tømt og så fyllt med kortison (vanlig prosedyre), hvorpå øret ble bandasjert/teipet sånn at det ble press der.

Hele greia var over på 15 minutter, bikkja fikk ikke ett gram dop og øret ble superfint på null komma svisj........

Så - om hunden din er grei å håndtere så kan dette fint gjøres uten dop uansett hva veterinæren din måtte mene om saken - så kjenner du hunden din godt og vet at du kan kontrollere henne så synes jeg du skal insistere på at de forsøker uten å dope henne.

Vet´n sa over telefon at det kunne gå over, men de måtte vurdere øret først.

Nettopp snakket med veterinæren, som mente at det var myyyye bedre at jeg kom i morgen for da kom "hovedvet´n" hjem fra ferie. Jeg er egentlig bare glad for det egentlig.

Så timen er utsatt til imorgen kl. 12.00.

EDIT: Vala, på netdyredoktoren.dk står det at blodøre utvikler seg til blomkåløre.

Det er skrekkelig dumt å utsette behandling av blodøre da det kan gjøre øret forkrøplet for alltid.

Skrevet

Jepp, det er helt riktig at det kan utvikle seg til blomkåløre. Hun forrige Schäferen min hadde det. Hun fikk blodøre først, og vi tømte det tre ganger, men det kom tilbake hver gang. Det virket ikke som om det plagde henne stort, utenom når vi pelte for mye på det, da trakk hun seg litt unna, så litt ubehagelig var det nok.

Det er ikke noe farlig, så du trenger ikke være så hønemor nå :|

Rent kosmetisk så har jo Aysha hengeører fra før av, noe de får lett av sånt. Laurelle endte opp med ett henge øre og ett brettetpåmidtenøre, ja hun så litt rar ut :frantics:

Skrevet
Har hun vondt i øret?

Er hun handterbar?

Lyder hun deg når du sier hun skal ligge i ro?

Hvorfor jeg spør er fordi gammelmannen (Timo) hadde blodøre rett før han ble skikkelig dårlig (ingen sammenheng), og det var en voldsom boble.

Vi dro til vetten, hvor de umiddelbart ville dope ned for å sjekke, tømme osv.

Jeg virkelig HATER å dope bikkjene mine, så med mindre det er helt nødvendig så gir jeg ALDRI tillatelse til at de skal dope mine hunder. Det er uaktuelt - så veterinæren fikk klar melding om at han fikk forsøke uten dop først...

Nå var jeg tydelig nok i mitt krav om at han fikk forsøke uten dop først, men hadde han protestert så hadde jeg insistert på å få det gjort uten dop.

Litt nølende satte vetten igang - barberte først - mumlet noe om at dette kom til å bli vondt for hunden - før han stakk inn nåla for å tømme lommen. Timo lå vakkert og relativt avslappet uten å si så mye som ett lite pip engang (og jeg kan her legge til at han var ei pyse av dimensjoner) - lommen ble tømt og så fyllt med kortison (vanlig prosedyre), hvorpå øret ble bandasjert/teipet sånn at det ble press der.

Hele greia var over på 15 minutter, bikkja fikk ikke ett gram dop og øret ble superfint på null komma svisj........

Så - om hunden din er grei å håndtere så kan dette fint gjøres uten dop uansett hva veterinæren din måtte mene om saken - så kjenner du hunden din godt og vet at du kan kontrollere henne så synes jeg du skal insistere på at de forsøker uten å dope henne.

Det er skrekkelig dumt å utsette behandling av blodøre da det kan gjøre øret forkrøplet for alltid.

Ja, hun synes det er helt greit å bli håndtert (særlig hvis man har godbit.) Hvis jeg tar på øret trekker hun seg litt unna, og jeg ser at hun synes det er ubehagelig. Hun ligger i ro når jeg ber henne om det.

Det eneste som er med Aysha er at siden hun har vært så mye inn og ut med ørene sine. Hvor vet´n har tuklet med ørene hennes er hun mer "obs" på dem hos veterinæren. Jeg har VELDIG lyst til at dette skal bli gjort uten dop, men jeg er veldig usikker på hvordan hun vil reagere ( med nål og veterinær og benk.) Jeg har lest på forskjellige danske veterinær sider at dette kan bli gjort med lokalbedøvelse, og hvis ikke det går uten noenting tenkte jeg å foreslå det.

Grunnen til at vi utsatte var rett og slett at veterinæren jeg snakket med ikke virket særlig erfaren, min magefølelse sa nei og personen jeg snakket med ville heller at den andre veterinæren skulle gjøre dette inngrepet. H*n sa også at dette kunne gå over av seg selv (?.)

Aysha virker ikke særlig afisert ellers. Hun løper, bader og spiser (hvis hun ikke hadde spist hadde jeg hoppet i båten og fått akuttime...)

:frantics:

Skrevet

Min berner har hatt blodøre. Veterinæren anbefalte at vi ikke skulle gjøre noe med det, da det har veldig lett for å komme igjen. Hun mente blodansamlingen ville tørke inn og det gjorde den. Nå er øret riktig nok litt "tykt" og knudrete akkurat der blodansamlingen var, men han har ikke hatt slike problemer siden (dette er vel seks år siden)... :frantics:

Skrevet
Min berner har hatt blodøre. Veterinæren anbefalte at vi ikke skulle gjøre noe med det, da det har veldig lett for å komme igjen. Hun mente blodansamlingen ville tørke inn og det gjorde den. Nå er øret riktig nok litt "tykt" og knudrete akkurat der blodansamlingen var, men han har ikke hatt slike problemer siden (dette er vel seks år siden)... :frantics:

Det er det som heter blomkåløre :|

Skrevet
Det er det som heter blomkåløre :frantics:

OK! Men det synes ikke på noen måte, og han er ikke plaget av det... :|

Kanskje mindre pent på hunder med glatt/kort pels hvor det muligens kan sees?!?

Skrevet

Jeg skal spørre veterinæren om å prøve uten dop (evnt. lokalbedøvelse).

Så imorgen kl. 12.00 får vi se .....

Skrevet

Da var vi tilbake fra byen. Selve turen til vet'n gikk svært lite smertefullt. Jeg sa at jeg absolutt ville foretrekke å gjøre inngrepet uten full neddoping, og nå er det bestemt at vi skal inn på fredag for å tømme øret. Med kun lett avslappende :D Jeg er fornøyd med det, og idag ble det bare en kortison sprøyte for å lindre betennelse.

Så fredag it is.

Skrevet

Da var vi tilbake fra vet'n. Aysha er frisk og rask, og hele greia gikk smertefritt :ahappy: Litt beroliggende, og Aysha slappet helt av. Hun var kjempeflink!

Nå ligger hun på føttene mine og hviler, mens hun tygger fornøyd på en tørrfisk bit ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...