Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene bort utragering?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Hei dere!

En hund kan finne på å utragere og knurre mot andre hunder, uansett kjønn. Noen ganger går det bra, og hunden bryr seg ikke veldig, mens andre ganger er det fullt rabalder, og man skulle tro hunden ville drepe de andre hundene. Ellers andre ganger kan hunden knurre til å begynne med, så begynne å logre, for så å legge seg ned på ryggen og skikkelig gjøre seg til, fortsatt knurrende. Hunden er altså usikker. Sammen med eier kan det fort bli hakket værre, altså hunden kan utragere ekstra mye, og passe ekstra mye på eier, enn om den hadde vært sammen med noen den ikke er like knyttet til.

Dette er jo ikke hyggelig for noen, egentlig, så er det noen soniser der ute som har noen tips og råd til hvordan man kan få trenet bort dette? Målet er jo ikke at hunden skal elske alle rundt seg, men det hadde vært fint om den kunne tolerere at andre hunder puster i samme lufta. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en sånn en i kubben, og hun begynte med god avstand, og jobbet seg sakte nærmere, mens det var avledning, kontakt trening, godbiter, lek osv. Eller bare stod på god avstand mens de andre hundene og eierne trente. Den hunden var helt krekilsk og bjeffet villt og skøyt bust allerede 40 meter unna. Hun har jobba med den hunden i 4-5 mnd nå, kommet på hver trening, og nå kan den faktisk sitte ved siden av hunder på fellesdekk uten at hunden reagerer og den reagerer mindre og mindre og det er lettere å få vekk fokuset hvis hunden skulle stirre på noen eller begynne å bjeffe. (men hun slipper den aldri) Det er utrolig å se hva tålmodighet kan gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faro'n min var en kranglefant av dimensjoner. Ekte schæfer med andre ord :o Jeg fikk hjelp av Runar Næss og rådet han kom med var såre enkelt. Stol på hunden. Enkelt ikke sant? Jeg lot han gå løs og ikke i kobbel, sørget for å ha antenner og hjelpe han til å øke avstand. Jeg stoppet aldri i møte med andre hunder, bare sørget for at han økte avstand og søkte til den siden som var lengst unna den andre hunder. Sammen lærte vi å takle at det var andre hunder i verden. Han var sjeldent i bråk etter dette og de gangene han var det, var det ene og alene min feil, som ikke sørget for å hjelpe han.

Nå gikk alt dette på lydighet. "Her" komandoen var gull verdt, sammen med armtegn var den verdt diamantene i Alladins hule. Kom de i kobbel så sendte jeg han ut til høyre eller venstre ved å peke den veien jeg ville. Kom det andre hunder bakfra, sendte jeg han frem, kom det hunder mot oss som var løse sendte jeg han bak meg. Kom vi i konflikter, så bare løftet jeg hodet og senket skuldrene og gikk.

Som jeg savner den gutten :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faro'n min var en kranglefant av dimensjoner. Ekte schæfer med andre ord :o Jeg fikk hjelp av Runar Næss og rådet han kom med var såre enkelt. Stol på hunden. Enkelt ikke sant?

Jeg syns at man skal være forsiktig med å gi et slikt råd på generelt grunnlag. Problemet er at den jevne hundeeier ikke alltid er kompetent til å avgjøre om hunden bare har båndaggresjon eller om det kan være en mulighet for at den vil fly på hunder også uten bånd. Det har skjedd mer enn én gang at hunder som "bare er sinte i bånd", "plutselig" har vist seg å være sinte uten bånd også <_<

Han var sjeldent i bråk etter dette og de gangene han var det, var det ene og alene min feil, som ikke sørget for å hjelpe han.

Altså kom han i bråk likevel, og din hund ble et risikoelement for andre hunder. Jeg kjente en hund som ble usikker på andre hunder resten av livet etter å ha blitt angrepet av en slik hund. Det som kan være en "liten smell" for dere, kan ødelegge gleden ved hundeholdet i flere år for andre.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må da ikke hisse deg slik opp Havana!

Jeg sier det var min feil, fordi jeg ikke sørget for å holde de andre unna han! Han oppsøkte ALDRI andre hunder. Hans ønske her i verden var å få være i fred men det er ikke så lett når den andre er "bare" snill og vil "bare" leke.

At Faro havnet i bråk likevel var fordi ANDRE ikke kontrolerte sine hunder når jeg tok han inn i min safesone, og fikk egentlig mer enn nok med å passe på han og den andre hunden min. Eller når jeg sto å pratet med andre, og hadde lagt han i dekk. Jeg advarte ALLTID når jeg så at andre hadde tenkt å gi f. En liten smell fra vår side var ett gedigent steg bakover for oss.

Det du quotet først var ment sarkastisk. Skal huske å si i fra neste gang :o For det er ikke så enkelt! Herr Næss sa det til meg fordi han viste jeg hadde lang hundeerfaring. Nå regner jeg ikke Soppen for å være nybegynner heller og mitt svar var til henne.

Om du nå leser helt nederst i innlegget mitt så ser du at jeg skriver at det handler om lydighet. Har man ikke lydighet på bikkja si, så kan man heller ikke ha den løs. Ferdig med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå prøver jeg å vri hjernen etter å ha lest innlegget til Margrete.

Første gangen ho fløy på en hund (og når jeg sier flyr på, så mener jeg at ho kaster seg over hunden, holder seg fast, og brøler. Det er sjeldent ho bruker tennene) var ho løs, og det var ikke mulig å få kontakt med henne. Det kan "forklares" med (bortsett fra at jeg var idiot) at ho ikke hadde vært hos meg mange dagene, og vi holdt på å bli kjent med hverandre. En annen gang var jeg på besøk hos ei venninne med to hanndalmiser. Den eldste hannhunden hennes er veldig knurrete av seg fra før, og vi skilte de da vi var inne. Ute gikk det veldig bra, og vi slapp de sammen. De løp en stund og koste seg, også smalt det plutselig. Jeg aner ikke hva som skjedde, og hvem som startet hva, det kan jo ha vært hvem som helst av de. Nå sist (uff, det høres ut som om dette skjer hele tiden, men det gjør det ikke) hadde hun halsbånd og kobbel på seg, men jeg (var idiot igjen og) fulgte ikke godt nok med, så jeg så ikke den hunden hun så, og dermed var kobbelet ute av hånda mi og Nemi var på vei bort til den andre hunden. Denne gangen var det litt annerledes, for da ho kom bort, så stoppa ho ved den andre bikkja, og de lukta på hverandre. Jeg turte jo ikke å løpe som en gærning bort til de, for da hadde jeg jo hissa ho opp, og det var ikke noe vits. Men så fløy de på hverandre allikevel, begge hunder var løse (med kobbel, men ingen som holdt i de).

Men sånn atferdsspesialist, hvor finnes sånne (bor i Skien, og jeg gjør mye for hunden, men jeg drar ikke til Trondheim med ho en gang i uka, liksom), og hvor mye koster de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå prøver jeg å vri hjernen etter å ha lest innlegget til Margrete.

Første gangen ho fløy på en hund (og når jeg sier flyr på, så mener jeg at ho kaster seg over hunden, holder seg fast, og brøler. Det er sjeldent ho bruker tennene) var ho løs, og det var ikke mulig å få kontakt med henne. Det kan "forklares" med (bortsett fra at jeg var idiot) at ho ikke hadde vært hos meg mange dagene, og vi holdt på å bli kjent med hverandre. En annen gang var jeg på besøk hos ei venninne med to hanndalmiser. Den eldste hannhunden hennes er veldig knurrete av seg fra før, og vi skilte de da vi var inne. Ute gikk det veldig bra, og vi slapp de sammen. De løp en stund og koste seg, også smalt det plutselig. Jeg aner ikke hva som skjedde, og hvem som startet hva, det kan jo ha vært hvem som helst av de. Nå sist (uff, det høres ut som om dette skjer hele tiden, men det gjør det ikke) hadde hun halsbånd og kobbel på seg, men jeg (var idiot igjen og) fulgte ikke godt nok med, så jeg så ikke den hunden hun så, og dermed var kobbelet ute av hånda mi og Nemi var på vei bort til den andre hunden. Denne gangen var det litt annerledes, for da ho kom bort, så stoppa ho ved den andre bikkja, og de lukta på hverandre. Jeg turte jo ikke å løpe som en gærning bort til de, for da hadde jeg jo hissa ho opp, og det var ikke noe vits. Men så fløy de på hverandre allikevel, begge hunder var løse (med kobbel, men ingen som holdt i de).

Men sånn atferdsspesialist, hvor finnes sånne (bor i Skien, og jeg gjør mye for hunden, men jeg drar ikke til Trondheim med ho en gang i uka, liksom), og hvor mye koster de?

Dette blir stikk motsatt av hva jeg opplevde med Faro. Nemi oppsøker problemene... og da får du ikke en skitt ut av hvordan jeg løste problemene til Faro. Lettere når hunden ikke oppsøker.

Jeg ville tatt kontakt med Gry Løberg. Hun vet helt sikker om noen i nærheten av deg. det står her at hun selv er i Telemark av og til. Verdt ett forsøk. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir stikk motsatt av hva jeg opplevde med Faro. Nemi oppsøker problemene... og da får du ikke en skitt ut av hvordan jeg løste problemene til Faro. Lettere når hunden ikke oppsøker.

Jeg ville tatt kontakt med Gry Løberg. Hun vet helt sikker om noen i nærheten av deg. det står her at hun selv er i Telemark av og til. Verdt ett forsøk. Lykke til!

Hm. Jeg vil si både ja og nei. Sånn som jeg oppfatter det (og jeg har jo ikke noen som helst form for utdanning, så jeg kan ta så feil som det går nå) så vil Nemi fra første sekund vise at man ikke skal "kødde" med henne (altså ja, ho oppsøker problemer), men om ho får litt tid til å vende seg til hunden(e) uten at de trenger å være oppå hverandre hele tiden, så begynner ho å ignorere de. Jeg ser det nå som jeg er hos mamma, Nemi og Joy liker hverandre ikke, men Nemi har begynt å ignorere Joy. Selv når Joy letter på leppa for ingen (for meg) øyensynlig grunn (når vi er ute på tur altså, jeg skjønner hvis ho vokter litt inne i sitt eget hjem) så ser Nemi en annen vei og unngår konfrontasjon, men med en gang de møtte hverandre ville helst Nemi sette ho på plass med en gang. Jeg er veldig nøye på at jeg ikke vil ha noe tull fra hundene, hvis de er i samme rom (noe de sjeldent er, for Joy vil helst ligge i gangen der ho har oversikt, og Nemi vil være i nærheten av meg) så følger jeg med hele tiden, og det har gått fint hittil. Jeg prøver å legge opp dagen sånn at de to kan gå turene sammen (har jo ansvaret for tre hunder nå, og en til som jeg går tur med, og jeg går ikke med fire hunder samtidig), og når de går turer sammen, så passer jeg på å være så avslappa som mulig, og ikke spenne meg og forberede meg på det værste hele tiden. Men det er jo en annen diskusjon.

Selvsagt var åpningstiden i dag fram til 19.00, og det er jo knapt en halvtime siden, men da får jeg prøve å huske å ta en telefon i morgen. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må da ikke hisse deg slik opp Havana!

Har litt stram genserhals i dag, og da blir jeg litt hissig :o:P

Jeg sier det var min feil, fordi jeg ikke sørget for å holde de andre unna han! Han oppsøkte ALDRI andre hunder. Hans ønske her i verden var å få være i fred men det er ikke så lett når den andre er "bare" snill og vil "bare" leke.

At Faro havnet i bråk likevel var fordi ANDRE ikke kontrolerte sine hunder når jeg tok han inn i min safesone, og fikk egentlig mer enn nok med å passe på han og den andre hunden min. Eller når jeg sto å pratet med andre, og hadde lagt han i dekk. Jeg advarte ALLTID når jeg så at andre hadde tenkt å gi f. En liten smell fra vår side var ett gedigent steg bakover for oss.

At han ikke oppsøker andre hunder er selvfølgelig en formildende omstendighet :o

Det du quotet først var ment sarkastisk. Skal huske å si i fra neste gang :o For det er ikke så enkelt! Herr Næss sa det til meg fordi han viste jeg hadde lang hundeerfaring. Nå regner jeg ikke Soppen for å være nybegynner heller og mitt svar var til henne.

Det var godt å høre at det var sarkastisk. Det er bare altfor mange som faktisk tenker sånn. Og selv om svaret var til Soppen, så er det jo mange andre som leser her også som ikke har tilsvarende erfaring.

Om du nå leser helt nederst i innlegget mitt så ser du at jeg skriver at det handler om lydighet. Har man ikke lydighet på bikkja si, så kan man heller ikke ha den løs. Ferdig med det!

Den er grei :o Jeg er bare så lei av folk som går rundt med aggressive hunder som de ikke klarer å kontrollere. Enten fordi de bagatelliserer graden av aggressivitet på egen hund, eller de er klar over det, men det skjer en glipp. Jeg kunne skrive en lang liste over tilfeller hvor aggressive hunder har skadet andre hunder og hvor det enkelt kunne vært unngått dersom eieren hadde holdt hunden i bånd. Da sikter jeg til hunder som man på forhånd vet at har problemer med andre hunder. Noen klarer å holde et så strengt regime på sin hund at de kan ha en hundeaggressiv hund uten at det går utover andre, men veldig mange klarer ikke det - i hvertfall ikke over tid og særlig om de daglig ferdes i hundetette områder.

Min egen hund har fått en livsvarig skade etter å ha blitt angrepet. (Hunden som angrep pleide alltid å holdes i bånd fordi den var aggressiv, men så glapp de båndet og min hund sto tilfeldigvis i skuddlinjen.) Det er muligens derfor jeg er en smule hårsår på dette temaet. Og jeg kjenner litt for mange andre som har opplevd lignende ting.

Beklager til trådstarder om dette ble mye på siden av det spørsmålet som ble stilt i startinnlegget. Gry Løberg høres ut som et godt sted å starte. Håper du finner ut av problemet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ittno problem, Havana, jeg vil bare påpeke at jeg aldri har Nemi løs lenger (selv om jeg regner med at innlegget ikke var retta mot meg). Jeg har til og med gått til innkjøp av to flotte, 15m lange langliner, så jeg skal slippe alle "dersomatte hvisomatte"-ne som fyker gjennom hodet mitt om ho er løs. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Jeg har til og med gått til innkjøp av to flotte, 15m lange langliner, så jeg skal slippe alle "dersomatte hvisomatte"-ne som fyker gjennom hodet mitt om ho er løs. :lol:

Bra at du ikke har henne løs lenger. Men hva får deg til å tro at ei langline gir deg full kontroll over en utagerende hund?

Langlina ble fort lagt på hylla her. Har verken spesielt stor eller tung hund, men når det "klikker" i hodet på dem blir de utrolig sterke likevel. Og raske! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra at du ikke har henne løs lenger. Men hva får deg til å tro at ei langline gir deg full kontroll over en utagerende hund?

Langlina ble fort lagt på hylla her. Har verken spesielt stor eller tung hund, men når det "klikker" i hodet på dem blir de utrolig sterke likevel. Og raske! :lol:

Jeg bor og går der det ikke ferdes mange andre, og de få vi kanskje kan treffe på tur går Nemi overens med. :lol: Jeg mener ikke at jeg har 100% kontroll, det er en hund - tross alt, men jeg har mye mer kontroll enn om ho går løs. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slik hund.. jepp Min Bonnie er slik.. men det er mest mot tisper, spesielt STORE tisper.

når hun er løs er hu nesten aldri sånn, det er da hu kommer i bånd og tror hun må passe mer på meg..hu begyner.

jeg prøver nå fortiden og gå vekk fra henne når hun skal hilse på noen, da går det helt greit.

og det som egentlig er problemet er MEG. for hvis noen andre går med henne. gjør hun aldri sånn <_<

men men JEG jobber med saken XD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...