Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene bort utragering?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere!

En hund kan finne på å utragere og knurre mot andre hunder, uansett kjønn. Noen ganger går det bra, og hunden bryr seg ikke veldig, mens andre ganger er det fullt rabalder, og man skulle tro hunden ville drepe de andre hundene. Ellers andre ganger kan hunden knurre til å begynne med, så begynne å logre, for så å legge seg ned på ryggen og skikkelig gjøre seg til, fortsatt knurrende. Hunden er altså usikker. Sammen med eier kan det fort bli hakket værre, altså hunden kan utragere ekstra mye, og passe ekstra mye på eier, enn om den hadde vært sammen med noen den ikke er like knyttet til.

Dette er jo ikke hyggelig for noen, egentlig, så er det noen soniser der ute som har noen tips og råd til hvordan man kan få trenet bort dette? Målet er jo ikke at hunden skal elske alle rundt seg, men det hadde vært fint om den kunne tolerere at andre hunder puster i samme lufta. :)

Skrevet

Vi har en sånn en i kubben, og hun begynte med god avstand, og jobbet seg sakte nærmere, mens det var avledning, kontakt trening, godbiter, lek osv. Eller bare stod på god avstand mens de andre hundene og eierne trente. Den hunden var helt krekilsk og bjeffet villt og skøyt bust allerede 40 meter unna. Hun har jobba med den hunden i 4-5 mnd nå, kommet på hver trening, og nå kan den faktisk sitte ved siden av hunder på fellesdekk uten at hunden reagerer og den reagerer mindre og mindre og det er lettere å få vekk fokuset hvis hunden skulle stirre på noen eller begynne å bjeffe. (men hun slipper den aldri) Det er utrolig å se hva tålmodighet kan gjøre!

Skrevet

Faro'n min var en kranglefant av dimensjoner. Ekte schæfer med andre ord :o Jeg fikk hjelp av Runar Næss og rådet han kom med var såre enkelt. Stol på hunden. Enkelt ikke sant? Jeg lot han gå løs og ikke i kobbel, sørget for å ha antenner og hjelpe han til å øke avstand. Jeg stoppet aldri i møte med andre hunder, bare sørget for at han økte avstand og søkte til den siden som var lengst unna den andre hunder. Sammen lærte vi å takle at det var andre hunder i verden. Han var sjeldent i bråk etter dette og de gangene han var det, var det ene og alene min feil, som ikke sørget for å hjelpe han.

Nå gikk alt dette på lydighet. "Her" komandoen var gull verdt, sammen med armtegn var den verdt diamantene i Alladins hule. Kom de i kobbel så sendte jeg han ut til høyre eller venstre ved å peke den veien jeg ville. Kom det andre hunder bakfra, sendte jeg han frem, kom det hunder mot oss som var løse sendte jeg han bak meg. Kom vi i konflikter, så bare løftet jeg hodet og senket skuldrene og gikk.

Som jeg savner den gutten :o

Skrevet
Faro'n min var en kranglefant av dimensjoner. Ekte schæfer med andre ord :o Jeg fikk hjelp av Runar Næss og rådet han kom med var såre enkelt. Stol på hunden. Enkelt ikke sant?

Jeg syns at man skal være forsiktig med å gi et slikt råd på generelt grunnlag. Problemet er at den jevne hundeeier ikke alltid er kompetent til å avgjøre om hunden bare har båndaggresjon eller om det kan være en mulighet for at den vil fly på hunder også uten bånd. Det har skjedd mer enn én gang at hunder som "bare er sinte i bånd", "plutselig" har vist seg å være sinte uten bånd også <_<

Han var sjeldent i bråk etter dette og de gangene han var det, var det ene og alene min feil, som ikke sørget for å hjelpe han.

Altså kom han i bråk likevel, og din hund ble et risikoelement for andre hunder. Jeg kjente en hund som ble usikker på andre hunder resten av livet etter å ha blitt angrepet av en slik hund. Det som kan være en "liten smell" for dere, kan ødelegge gleden ved hundeholdet i flere år for andre.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Skrevet

Må da ikke hisse deg slik opp Havana!

Jeg sier det var min feil, fordi jeg ikke sørget for å holde de andre unna han! Han oppsøkte ALDRI andre hunder. Hans ønske her i verden var å få være i fred men det er ikke så lett når den andre er "bare" snill og vil "bare" leke.

At Faro havnet i bråk likevel var fordi ANDRE ikke kontrolerte sine hunder når jeg tok han inn i min safesone, og fikk egentlig mer enn nok med å passe på han og den andre hunden min. Eller når jeg sto å pratet med andre, og hadde lagt han i dekk. Jeg advarte ALLTID når jeg så at andre hadde tenkt å gi f. En liten smell fra vår side var ett gedigent steg bakover for oss.

Det du quotet først var ment sarkastisk. Skal huske å si i fra neste gang :o For det er ikke så enkelt! Herr Næss sa det til meg fordi han viste jeg hadde lang hundeerfaring. Nå regner jeg ikke Soppen for å være nybegynner heller og mitt svar var til henne.

Om du nå leser helt nederst i innlegget mitt så ser du at jeg skriver at det handler om lydighet. Har man ikke lydighet på bikkja si, så kan man heller ikke ha den løs. Ferdig med det!

Skrevet

Nå prøver jeg å vri hjernen etter å ha lest innlegget til Margrete.

Første gangen ho fløy på en hund (og når jeg sier flyr på, så mener jeg at ho kaster seg over hunden, holder seg fast, og brøler. Det er sjeldent ho bruker tennene) var ho løs, og det var ikke mulig å få kontakt med henne. Det kan "forklares" med (bortsett fra at jeg var idiot) at ho ikke hadde vært hos meg mange dagene, og vi holdt på å bli kjent med hverandre. En annen gang var jeg på besøk hos ei venninne med to hanndalmiser. Den eldste hannhunden hennes er veldig knurrete av seg fra før, og vi skilte de da vi var inne. Ute gikk det veldig bra, og vi slapp de sammen. De løp en stund og koste seg, også smalt det plutselig. Jeg aner ikke hva som skjedde, og hvem som startet hva, det kan jo ha vært hvem som helst av de. Nå sist (uff, det høres ut som om dette skjer hele tiden, men det gjør det ikke) hadde hun halsbånd og kobbel på seg, men jeg (var idiot igjen og) fulgte ikke godt nok med, så jeg så ikke den hunden hun så, og dermed var kobbelet ute av hånda mi og Nemi var på vei bort til den andre hunden. Denne gangen var det litt annerledes, for da ho kom bort, så stoppa ho ved den andre bikkja, og de lukta på hverandre. Jeg turte jo ikke å løpe som en gærning bort til de, for da hadde jeg jo hissa ho opp, og det var ikke noe vits. Men så fløy de på hverandre allikevel, begge hunder var løse (med kobbel, men ingen som holdt i de).

Men sånn atferdsspesialist, hvor finnes sånne (bor i Skien, og jeg gjør mye for hunden, men jeg drar ikke til Trondheim med ho en gang i uka, liksom), og hvor mye koster de?

Skrevet
Nå prøver jeg å vri hjernen etter å ha lest innlegget til Margrete.

Første gangen ho fløy på en hund (og når jeg sier flyr på, så mener jeg at ho kaster seg over hunden, holder seg fast, og brøler. Det er sjeldent ho bruker tennene) var ho løs, og det var ikke mulig å få kontakt med henne. Det kan "forklares" med (bortsett fra at jeg var idiot) at ho ikke hadde vært hos meg mange dagene, og vi holdt på å bli kjent med hverandre. En annen gang var jeg på besøk hos ei venninne med to hanndalmiser. Den eldste hannhunden hennes er veldig knurrete av seg fra før, og vi skilte de da vi var inne. Ute gikk det veldig bra, og vi slapp de sammen. De løp en stund og koste seg, også smalt det plutselig. Jeg aner ikke hva som skjedde, og hvem som startet hva, det kan jo ha vært hvem som helst av de. Nå sist (uff, det høres ut som om dette skjer hele tiden, men det gjør det ikke) hadde hun halsbånd og kobbel på seg, men jeg (var idiot igjen og) fulgte ikke godt nok med, så jeg så ikke den hunden hun så, og dermed var kobbelet ute av hånda mi og Nemi var på vei bort til den andre hunden. Denne gangen var det litt annerledes, for da ho kom bort, så stoppa ho ved den andre bikkja, og de lukta på hverandre. Jeg turte jo ikke å løpe som en gærning bort til de, for da hadde jeg jo hissa ho opp, og det var ikke noe vits. Men så fløy de på hverandre allikevel, begge hunder var løse (med kobbel, men ingen som holdt i de).

Men sånn atferdsspesialist, hvor finnes sånne (bor i Skien, og jeg gjør mye for hunden, men jeg drar ikke til Trondheim med ho en gang i uka, liksom), og hvor mye koster de?

Dette blir stikk motsatt av hva jeg opplevde med Faro. Nemi oppsøker problemene... og da får du ikke en skitt ut av hvordan jeg løste problemene til Faro. Lettere når hunden ikke oppsøker.

Jeg ville tatt kontakt med Gry Løberg. Hun vet helt sikker om noen i nærheten av deg. det står her at hun selv er i Telemark av og til. Verdt ett forsøk. Lykke til!

Skrevet
Dette blir stikk motsatt av hva jeg opplevde med Faro. Nemi oppsøker problemene... og da får du ikke en skitt ut av hvordan jeg løste problemene til Faro. Lettere når hunden ikke oppsøker.

Jeg ville tatt kontakt med Gry Løberg. Hun vet helt sikker om noen i nærheten av deg. det står her at hun selv er i Telemark av og til. Verdt ett forsøk. Lykke til!

Hm. Jeg vil si både ja og nei. Sånn som jeg oppfatter det (og jeg har jo ikke noen som helst form for utdanning, så jeg kan ta så feil som det går nå) så vil Nemi fra første sekund vise at man ikke skal "kødde" med henne (altså ja, ho oppsøker problemer), men om ho får litt tid til å vende seg til hunden(e) uten at de trenger å være oppå hverandre hele tiden, så begynner ho å ignorere de. Jeg ser det nå som jeg er hos mamma, Nemi og Joy liker hverandre ikke, men Nemi har begynt å ignorere Joy. Selv når Joy letter på leppa for ingen (for meg) øyensynlig grunn (når vi er ute på tur altså, jeg skjønner hvis ho vokter litt inne i sitt eget hjem) så ser Nemi en annen vei og unngår konfrontasjon, men med en gang de møtte hverandre ville helst Nemi sette ho på plass med en gang. Jeg er veldig nøye på at jeg ikke vil ha noe tull fra hundene, hvis de er i samme rom (noe de sjeldent er, for Joy vil helst ligge i gangen der ho har oversikt, og Nemi vil være i nærheten av meg) så følger jeg med hele tiden, og det har gått fint hittil. Jeg prøver å legge opp dagen sånn at de to kan gå turene sammen (har jo ansvaret for tre hunder nå, og en til som jeg går tur med, og jeg går ikke med fire hunder samtidig), og når de går turer sammen, så passer jeg på å være så avslappa som mulig, og ikke spenne meg og forberede meg på det værste hele tiden. Men det er jo en annen diskusjon.

Selvsagt var åpningstiden i dag fram til 19.00, og det er jo knapt en halvtime siden, men da får jeg prøve å huske å ta en telefon i morgen. :o

Skrevet
Må da ikke hisse deg slik opp Havana!

Har litt stram genserhals i dag, og da blir jeg litt hissig :o:P

Jeg sier det var min feil, fordi jeg ikke sørget for å holde de andre unna han! Han oppsøkte ALDRI andre hunder. Hans ønske her i verden var å få være i fred men det er ikke så lett når den andre er "bare" snill og vil "bare" leke.

At Faro havnet i bråk likevel var fordi ANDRE ikke kontrolerte sine hunder når jeg tok han inn i min safesone, og fikk egentlig mer enn nok med å passe på han og den andre hunden min. Eller når jeg sto å pratet med andre, og hadde lagt han i dekk. Jeg advarte ALLTID når jeg så at andre hadde tenkt å gi f. En liten smell fra vår side var ett gedigent steg bakover for oss.

At han ikke oppsøker andre hunder er selvfølgelig en formildende omstendighet :o

Det du quotet først var ment sarkastisk. Skal huske å si i fra neste gang :o For det er ikke så enkelt! Herr Næss sa det til meg fordi han viste jeg hadde lang hundeerfaring. Nå regner jeg ikke Soppen for å være nybegynner heller og mitt svar var til henne.

Det var godt å høre at det var sarkastisk. Det er bare altfor mange som faktisk tenker sånn. Og selv om svaret var til Soppen, så er det jo mange andre som leser her også som ikke har tilsvarende erfaring.

Om du nå leser helt nederst i innlegget mitt så ser du at jeg skriver at det handler om lydighet. Har man ikke lydighet på bikkja si, så kan man heller ikke ha den løs. Ferdig med det!

Den er grei :o Jeg er bare så lei av folk som går rundt med aggressive hunder som de ikke klarer å kontrollere. Enten fordi de bagatelliserer graden av aggressivitet på egen hund, eller de er klar over det, men det skjer en glipp. Jeg kunne skrive en lang liste over tilfeller hvor aggressive hunder har skadet andre hunder og hvor det enkelt kunne vært unngått dersom eieren hadde holdt hunden i bånd. Da sikter jeg til hunder som man på forhånd vet at har problemer med andre hunder. Noen klarer å holde et så strengt regime på sin hund at de kan ha en hundeaggressiv hund uten at det går utover andre, men veldig mange klarer ikke det - i hvertfall ikke over tid og særlig om de daglig ferdes i hundetette områder.

Min egen hund har fått en livsvarig skade etter å ha blitt angrepet. (Hunden som angrep pleide alltid å holdes i bånd fordi den var aggressiv, men så glapp de båndet og min hund sto tilfeldigvis i skuddlinjen.) Det er muligens derfor jeg er en smule hårsår på dette temaet. Og jeg kjenner litt for mange andre som har opplevd lignende ting.

Beklager til trådstarder om dette ble mye på siden av det spørsmålet som ble stilt i startinnlegget. Gry Løberg høres ut som et godt sted å starte. Håper du finner ut av problemet!

Skrevet

Ittno problem, Havana, jeg vil bare påpeke at jeg aldri har Nemi løs lenger (selv om jeg regner med at innlegget ikke var retta mot meg). Jeg har til og med gått til innkjøp av to flotte, 15m lange langliner, så jeg skal slippe alle "dersomatte hvisomatte"-ne som fyker gjennom hodet mitt om ho er løs. :o

  • 3 weeks later...
Skrevet
Jeg har til og med gått til innkjøp av to flotte, 15m lange langliner, så jeg skal slippe alle "dersomatte hvisomatte"-ne som fyker gjennom hodet mitt om ho er løs. :lol:

Bra at du ikke har henne løs lenger. Men hva får deg til å tro at ei langline gir deg full kontroll over en utagerende hund?

Langlina ble fort lagt på hylla her. Har verken spesielt stor eller tung hund, men når det "klikker" i hodet på dem blir de utrolig sterke likevel. Og raske! :lol:

Skrevet
Bra at du ikke har henne løs lenger. Men hva får deg til å tro at ei langline gir deg full kontroll over en utagerende hund?

Langlina ble fort lagt på hylla her. Har verken spesielt stor eller tung hund, men når det "klikker" i hodet på dem blir de utrolig sterke likevel. Og raske! :lol:

Jeg bor og går der det ikke ferdes mange andre, og de få vi kanskje kan treffe på tur går Nemi overens med. :lol: Jeg mener ikke at jeg har 100% kontroll, det er en hund - tross alt, men jeg har mye mer kontroll enn om ho går løs. :)

Skrevet

Jeg har en slik hund.. jepp Min Bonnie er slik.. men det er mest mot tisper, spesielt STORE tisper.

når hun er løs er hu nesten aldri sånn, det er da hu kommer i bånd og tror hun må passe mer på meg..hu begyner.

jeg prøver nå fortiden og gå vekk fra henne når hun skal hilse på noen, da går det helt greit.

og det som egentlig er problemet er MEG. for hvis noen andre går med henne. gjør hun aldri sånn <_<

men men JEG jobber med saken XD

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...