Hvordan trene bort utragering?

[SoppenCamilla]

Hei dere!

En hund kan finne på å utragere og knurre mot andre hunder, uansett kjønn. Noen ganger går det bra, og hunden bryr seg ikke veldig, mens andre ganger er det fullt rabalder, og man skulle tro hunden ville drepe de andre hundene. Ellers andre ganger kan hunden knurre til å begynne med, så begynne å logre, for så å legge seg ned på ryggen og skikkelig gjøre seg til, fortsatt knurrende. Hunden er altså usikker. Sammen med eier kan det fort bli hakket værre, altså hunden kan utragere ekstra mye, og passe ekstra mye på eier, enn om den hadde vært sammen med noen den ikke er like knyttet til.

Dette er jo ikke hyggelig for noen, egentlig, så er det noen soniser der ute som har noen tips og råd til hvordan man kan få trenet bort dette? Målet er jo ikke at hunden skal elske alle rundt seg, men det hadde vært fint om den kunne tolerere at andre hunder puster i samme lufta.

[HappyGoLucky]

Det stod en artikkel om dette i forrige Canis som kanskje kan gi deg noen tips. Her er den på svensk: Koppelaggression

[Djervekvinnen]

Vi har en sånn en i kubben, og hun begynte med god avstand, og jobbet seg sakte nærmere, mens det var avledning, kontakt trening, godbiter, lek osv. Eller bare stod på god avstand mens de andre hundene og eierne trente. Den hunden var helt krekilsk og bjeffet villt og skøyt bust allerede 40 meter unna. Hun har jobba med den hunden i 4-5 mnd nå, kommet på hver trening, og nå kan den faktisk sitte ved siden av hunder på fellesdekk uten at hunden reagerer og den reagerer mindre og mindre og det er lettere å få vekk fokuset hvis hunden skulle stirre på noen eller begynne å bjeffe. (men hun slipper den aldri) Det er utrolig å se hva tålmodighet kan gjøre!

[Margrete]

Faro'n min var en kranglefant av dimensjoner. Ekte schæfer med andre ord Jeg fikk hjelp av Runar Næss og rådet han kom med var såre enkelt. Stol på hunden. Enkelt ikke sant? Jeg lot han gå løs og ikke i kobbel, sørget for å ha antenner og hjelpe han til å øke avstand. Jeg stoppet aldri i møte med andre hunder, bare sørget for at han økte avstand og søkte til den siden som var lengst unna den andre hunder. Sammen lærte vi å takle at det var andre hunder i verden. Han var sjeldent i bråk etter dette og de gangene han var det, var det ene og alene min feil, som ikke sørget for å hjelpe han.

Nå gikk alt dette på lydighet. "Her" komandoen var gull verdt, sammen med armtegn var den verdt diamantene i Alladins hule. Kom de i kobbel så sendte jeg han ut til høyre eller venstre ved å peke den veien jeg ville. Kom det andre hunder bakfra, sendte jeg han frem, kom det hunder mot oss som var løse sendte jeg han bak meg. Kom vi i konflikter, så bare løftet jeg hodet og senket skuldrene og gikk.

Som jeg savner den gutten

[Havana]

Faro'n min var en kranglefant av dimensjoner. Ekte schæfer med andre ord Jeg fikk hjelp av Runar Næss og rådet han kom med var såre enkelt. Stol på hunden. Enkelt ikke sant?

Jeg syns at man skal være forsiktig med å gi et slikt råd på generelt grunnlag. Problemet er at den jevne hundeeier ikke alltid er kompetent til å avgjøre om hunden bare har båndaggresjon eller om det kan være en mulighet for at den vil fly på hunder også uten bånd. Det har skjedd mer enn én gang at hunder som "bare er sinte i bånd", "plutselig" har vist seg å være sinte uten bånd også <_<

Han var sjeldent i bråk etter dette og de gangene han var det, var det ene og alene min feil, som ikke sørget for å hjelpe han.

Altså kom han i bråk likevel, og din hund ble et risikoelement for andre hunder. Jeg kjente en hund som ble usikker på andre hunder resten av livet etter å ha blitt angrepet av en slik hund. Det som kan være en "liten smell" for dere, kan ødelegge gleden ved hundeholdet i flere år for andre.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

[Margrete]

Må da ikke hisse deg slik opp Havana!

Jeg sier det var min feil, fordi jeg ikke sørget for å holde de andre unna han! Han oppsøkte ALDRI andre hunder. Hans ønske her i verden var å få være i fred men det er ikke så lett når den andre er "bare" snill og vil "bare" leke.

At Faro havnet i bråk likevel var fordi ANDRE ikke kontrolerte sine hunder når jeg tok han inn i min safesone, og fikk egentlig mer enn nok med å passe på han og den andre hunden min. Eller når jeg sto å pratet med andre, og hadde lagt han i dekk. Jeg advarte ALLTID når jeg så at andre hadde tenkt å gi f. En liten smell fra vår side var ett gedigent steg bakover for oss.

Det du quotet først var ment sarkastisk. Skal huske å si i fra neste gang For det er ikke så enkelt! Herr Næss sa det til meg fordi han viste jeg hadde lang hundeerfaring. Nå regner jeg ikke Soppen for å være nybegynner heller og mitt svar var til henne.

Om du nå leser helt nederst i innlegget mitt så ser du at jeg skriver at det handler om lydighet. Har man ikke lydighet på bikkja si, så kan man heller ikke ha den løs. Ferdig med det!

[SoppenCamilla]

Nå prøver jeg å vri hjernen etter å ha lest innlegget til Margrete.

Første gangen ho fløy på en hund (og når jeg sier flyr på, så mener jeg at ho kaster seg over hunden, holder seg fast, og brøler. Det er sjeldent ho bruker tennene) var ho løs, og det var ikke mulig å få kontakt med henne. Det kan "forklares" med (bortsett fra at jeg var idiot) at ho ikke hadde vært hos meg mange dagene, og vi holdt på å bli kjent med hverandre. En annen gang var jeg på besøk hos ei venninne med to hanndalmiser. Den eldste hannhunden hennes er veldig knurrete av seg fra før, og vi skilte de da vi var inne. Ute gikk det veldig bra, og vi slapp de sammen. De løp en stund og koste seg, også smalt det plutselig. Jeg aner ikke hva som skjedde, og hvem som startet hva, det kan jo ha vært hvem som helst av de. Nå sist (uff, det høres ut som om dette skjer hele tiden, men det gjør det ikke) hadde hun halsbånd og kobbel på seg, men jeg (var idiot igjen og) fulgte ikke godt nok med, så jeg så ikke den hunden hun så, og dermed var kobbelet ute av hånda mi og Nemi var på vei bort til den andre hunden. Denne gangen var det litt annerledes, for da ho kom bort, så stoppa ho ved den andre bikkja, og de lukta på hverandre. Jeg turte jo ikke å løpe som en gærning bort til de, for da hadde jeg jo hissa ho opp, og det var ikke noe vits. Men så fløy de på hverandre allikevel, begge hunder var løse (med kobbel, men ingen som holdt i de).

Men sånn atferdsspesialist, hvor finnes sånne (bor i Skien, og jeg gjør mye for hunden, men jeg drar ikke til Trondheim med ho en gang i uka, liksom), og hvor mye koster de?

[Margrete]

Nå prøver jeg å vri hjernen etter å ha lest innlegget til Margrete.

Første gangen ho fløy på en hund (og når jeg sier flyr på, så mener jeg at ho kaster seg over hunden, holder seg fast, og brøler. Det er sjeldent ho bruker tennene) var ho løs, og det var ikke mulig å få kontakt med henne. Det kan "forklares" med (bortsett fra at jeg var idiot) at ho ikke hadde vært hos meg mange dagene, og vi holdt på å bli kjent med hverandre. En annen gang var jeg på besøk hos ei venninne med to hanndalmiser. Den eldste hannhunden hennes er veldig knurrete av seg fra før, og vi skilte de da vi var inne. Ute gikk det veldig bra, og vi slapp de sammen. De løp en stund og koste seg, også smalt det plutselig. Jeg aner ikke hva som skjedde, og hvem som startet hva, det kan jo ha vært hvem som helst av de. Nå sist (uff, det høres ut som om dette skjer hele tiden, men det gjør det ikke) hadde hun halsbånd og kobbel på seg, men jeg (var idiot igjen og) fulgte ikke godt nok med, så jeg så ikke den hunden hun så, og dermed var kobbelet ute av hånda mi og Nemi var på vei bort til den andre hunden. Denne gangen var det litt annerledes, for da ho kom bort, så stoppa ho ved den andre bikkja, og de lukta på hverandre. Jeg turte jo ikke å løpe som en gærning bort til de, for da hadde jeg jo hissa ho opp, og det var ikke noe vits. Men så fløy de på hverandre allikevel, begge hunder var løse (med kobbel, men ingen som holdt i de).

Men sånn atferdsspesialist, hvor finnes sånne (bor i Skien, og jeg gjør mye for hunden, men jeg drar ikke til Trondheim med ho en gang i uka, liksom), og hvor mye koster de?

Dette blir stikk motsatt av hva jeg opplevde med Faro. Nemi oppsøker problemene... og da får du ikke en skitt ut av hvordan jeg løste problemene til Faro. Lettere når hunden ikke oppsøker.

Jeg ville tatt kontakt med Gry Løberg. Hun vet helt sikker om noen i nærheten av deg. det står her at hun selv er i Telemark av og til. Verdt ett forsøk. Lykke til!

[SoppenCamilla]

Dette blir stikk motsatt av hva jeg opplevde med Faro. Nemi oppsøker problemene... og da får du ikke en skitt ut av hvordan jeg løste problemene til Faro. Lettere når hunden ikke oppsøker.

Jeg ville tatt kontakt med Gry Løberg. Hun vet helt sikker om noen i nærheten av deg. det står her at hun selv er i Telemark av og til. Verdt ett forsøk. Lykke til!

Hm. Jeg vil si både ja og nei. Sånn som jeg oppfatter det (og jeg har jo ikke noen som helst form for utdanning, så jeg kan ta så feil som det går nå) så vil Nemi fra første sekund vise at man ikke skal "kødde" med henne (altså ja, ho oppsøker problemer), men om ho får litt tid til å vende seg til hunden(e) uten at de trenger å være oppå hverandre hele tiden, så begynner ho å ignorere de. Jeg ser det nå som jeg er hos mamma, Nemi og Joy liker hverandre ikke, men Nemi har begynt å ignorere Joy. Selv når Joy letter på leppa for ingen (for meg) øyensynlig grunn (når vi er ute på tur altså, jeg skjønner hvis ho vokter litt inne i sitt eget hjem) så ser Nemi en annen vei og unngår konfrontasjon, men med en gang de møtte hverandre ville helst Nemi sette ho på plass med en gang. Jeg er veldig nøye på at jeg ikke vil ha noe tull fra hundene, hvis de er i samme rom (noe de sjeldent er, for Joy vil helst ligge i gangen der ho har oversikt, og Nemi vil være i nærheten av meg) så følger jeg med hele tiden, og det har gått fint hittil. Jeg prøver å legge opp dagen sånn at de to kan gå turene sammen (har jo ansvaret for tre hunder nå, og en til som jeg går tur med, og jeg går ikke med fire hunder samtidig), og når de går turer sammen, så passer jeg på å være så avslappa som mulig, og ikke spenne meg og forberede meg på det værste hele tiden. Men det er jo en annen diskusjon.

Selvsagt var åpningstiden i dag fram til 19.00, og det er jo knapt en halvtime siden, men da får jeg prøve å huske å ta en telefon i morgen.

[Havana]

Må da ikke hisse deg slik opp Havana!

Har litt stram genserhals i dag, og da blir jeg litt hissig

Jeg sier det var min feil, fordi jeg ikke sørget for å holde de andre unna han! Han oppsøkte ALDRI andre hunder. Hans ønske her i verden var å få være i fred men det er ikke så lett når den andre er "bare" snill og vil "bare" leke.

At Faro havnet i bråk likevel var fordi ANDRE ikke kontrolerte sine hunder når jeg tok han inn i min safesone, og fikk egentlig mer enn nok med å passe på han og den andre hunden min. Eller når jeg sto å pratet med andre, og hadde lagt han i dekk. Jeg advarte ALLTID når jeg så at andre hadde tenkt å gi f. En liten smell fra vår side var ett gedigent steg bakover for oss.

At han ikke oppsøker andre hunder er selvfølgelig en formildende omstendighet

Det du quotet først var ment sarkastisk. Skal huske å si i fra neste gang For det er ikke så enkelt! Herr Næss sa det til meg fordi han viste jeg hadde lang hundeerfaring. Nå regner jeg ikke Soppen for å være nybegynner heller og mitt svar var til henne.

Det var godt å høre at det var sarkastisk. Det er bare altfor mange som faktisk tenker sånn. Og selv om svaret var til Soppen, så er det jo mange andre som leser her også som ikke har tilsvarende erfaring.

Om du nå leser helt nederst i innlegget mitt så ser du at jeg skriver at det handler om lydighet. Har man ikke lydighet på bikkja si, så kan man heller ikke ha den løs. Ferdig med det!

Den er grei Jeg er bare så lei av folk som går rundt med aggressive hunder som de ikke klarer å kontrollere. Enten fordi de bagatelliserer graden av aggressivitet på egen hund, eller de er klar over det, men det skjer en glipp. Jeg kunne skrive en lang liste over tilfeller hvor aggressive hunder har skadet andre hunder og hvor det enkelt kunne vært unngått dersom eieren hadde holdt hunden i bånd. Da sikter jeg til hunder som man på forhånd vet at har problemer med andre hunder. Noen klarer å holde et så strengt regime på sin hund at de kan ha en hundeaggressiv hund uten at det går utover andre, men veldig mange klarer ikke det - i hvertfall ikke over tid og særlig om de daglig ferdes i hundetette områder.

Min egen hund har fått en livsvarig skade etter å ha blitt angrepet. (Hunden som angrep pleide alltid å holdes i bånd fordi den var aggressiv, men så glapp de båndet og min hund sto tilfeldigvis i skuddlinjen.) Det er muligens derfor jeg er en smule hårsår på dette temaet. Og jeg kjenner litt for mange andre som har opplevd lignende ting.

Beklager til trådstarder om dette ble mye på siden av det spørsmålet som ble stilt i startinnlegget. Gry Løberg høres ut som et godt sted å starte. Håper du finner ut av problemet!

[SoppenCamilla]

Ittno problem, Havana, jeg vil bare påpeke at jeg aldri har Nemi løs lenger (selv om jeg regner med at innlegget ikke var retta mot meg). Jeg har til og med gått til innkjøp av to flotte, 15m lange langliner, så jeg skal slippe alle "dersomatte hvisomatte"-ne som fyker gjennom hodet mitt om ho er løs.

[belgerac]

Jeg har til og med gått til innkjøp av to flotte, 15m lange langliner, så jeg skal slippe alle "dersomatte hvisomatte"-ne som fyker gjennom hodet mitt om ho er løs.

Bra at du ikke har henne løs lenger. Men hva får deg til å tro at ei langline gir deg full kontroll over en utagerende hund?

Langlina ble fort lagt på hylla her. Har verken spesielt stor eller tung hund, men når det "klikker" i hodet på dem blir de utrolig sterke likevel. Og raske!

[SusieB]

Du vet, slike ting fikser Cesar Millan på 20 minutter...

[belgerac]

Du vet, slike ting fikser Cesar Millan på 20 minutter...

Såsant, såsant

[SoppenCamilla]

Bra at du ikke har henne løs lenger. Men hva får deg til å tro at ei langline gir deg full kontroll over en utagerende hund?

Langlina ble fort lagt på hylla her. Har verken spesielt stor eller tung hund, men når det "klikker" i hodet på dem blir de utrolig sterke likevel. Og raske!

Jeg bor og går der det ikke ferdes mange andre, og de få vi kanskje kan treffe på tur går Nemi overens med. Jeg mener ikke at jeg har 100% kontroll, det er en hund - tross alt, men jeg har mye mer kontroll enn om ho går løs.

[Gabriella]

Jeg har en slik hund.. jepp Min Bonnie er slik.. men det er mest mot tisper, spesielt STORE tisper.

når hun er løs er hu nesten aldri sånn, det er da hu kommer i bånd og tror hun må passe mer på meg..hu begyner.

jeg prøver nå fortiden og gå vekk fra henne når hun skal hilse på noen, da går det helt greit.

og det som egentlig er problemet er MEG. for hvis noen andre går med henne. gjør hun aldri sånn <_<

men men JEG jobber med saken XD