Rasers historie, allmenn skepsis, "farlighet, osv

[Tyson]

Jeg skjønte noe slikt måtte komme. Utvilker det seg blir en ellers oppegående og produktiv diskusjon ødelagt og redusert til ingenting. Det ville vært fryktelig trist.

Det hadde vært fint om du holdt slikt til den diskusjonen du selv startet i deballkjelleren om raser og galskap og hva det nå enn måtte være.

Poenget mitt var at det blir feil å fokusere på at Staffer og Buller ol er så grufulle raser osv - synd du ikke tok den. Dra inn piggene dine.

[Mari]

*overse*

[Moghrebi]

Jeg fikk lyst til å gå tilbake til Maris utgangsspørsmål:

Jeg er interessert i å høre deres tanker rundt hvorfor enkelte raser blir oppfattet som mer farlige enn andre.

Og når jeg bruker ordet aggresjon så mener jeg ikke frådende beist klar til å drepe. Bare så det er sagt. Mer de generelle aggressive uttrykk i varierende alvorsgrad, noe de alle fleste hunder viser i løpet av sitt liv. Det betyr selvsagt ikke at de hverken skader eller ønsker å skade.

Jeg satt og tenkte på dette i bilen i dag. Pussig hvordan man tenker klart mens man kjører en rutinestrekning som "sitter i fingrene" slik at man kan la tankene fare.

Ja, hvorfor blir enkelte raser oppfattet som mer farlige enn andre?

For å finne ut av det, må man kanskje gå tilbake til de rasene/typene som faktisk oppfattes som farlige, og fundere litt rundt hvorfor de oppfattes slik.

Ulvehybrider er forbudte i Norge, uansett blandingsforhold. Eller husker jeg feil? Dvs Der er vel oppfatningen den at de er "villere" og dermed mer uforutsigbare enn andre hunder? Det ligger nok mye ulvefobi i forbudet mot Tsjekkoslovakisk Ulvehund, siden den eneste oppgitte grunnen til at de er forbudt, og ikke Saarlos Wolfhound, er at TU har hatt ulv iblandet noe nyligere enn SW.

Pitbull og Tosa Inu er forbudte, sannsynligvis pga at de er "kamphunder", og hvor hundekamper med disse rasene fremdeles foregår - og medieomtales.

Fila Brasileiro og Dogo Argentino: her vet jeg faktisk ikke hvorfor de er forbudte. Ja, de ble forbudt i England først, men finnes det noen offisiell begrunnelse? Gid jeg visste.

Andre raser som oppfattes som "farlige" ute i den vide verden, er bl.a. raser som er mye medieomtalte i forbindelse med bitesituasjoner. Ett interessant eksempel er Rottweiler, som oppfattes som mye skumlere i USA enn i Norge. Jeg for min del har alltid sett på Rottweiler som en ganske normal, folkelig hunderase. Joda, rottisen er stor og sterk, men likevel ikke noen spesielt skummel hund i mine øyne. Jeg kikket litt nærmere på en venninnes rottweiler heromdagen og spurte meg selv hvorfor han ikke så skummel ut, og jeg tror det først og fremst var pga det nokså smale snutepartiet. Hunder med digre kjever og hengende lepper virker liksom "sure og biske", men rottweileren er ikke slik. Men i USA brukes de kanskje oftere som vakthunder? Jeg vet ikke.

Jeg vil gå tilbake til hvordan man gjøre en rase farlig. La oss, rent hypotetisk, gjøre en øvelse: la oss ta en vilkårlig rase og se om vi kan komme opp med kriterier som vi tror må oppfylles for at rasen oppfattes som farlig. Vi blander inn det vi trenger. OK?

Hva med å ta utgangspunkt i mellomschnauser? Kan vi "gjøre den farlig"? Den finnes i svart, og det hjelper jo. Den er litt for liten, så vi må kanskje avle den større. Så vi tar svarte mellomschnausere og tilsetter en dæsj av en større type hund, for store hunder virker farligere enn små og mellomstore. Den svarte barten får hunden til å se morsk ut, så vi beholder den. Men vi trenger kanskje en bredere, mer muskuløs hund for at den skal virke farlig? OK, la oss avle inn en rundere brystkasse og bredere beinstilling. Ser den farligere ut nå? Ja, jeg tror nok folk vil synes det.

Men utseendet er liksom ikke nok til å gjøre hunden farlig. Vi har en ganske stor, ganske rundbrystet og muskuløs, svart hund med morskt ansikt. Hva mer trenger vi? Jo, vi trenger image. Vi trenger rykte. Vi trenger en oppfatning om at rasen har potensiale for å skade noen.

Hva om vi tilsetter en "rasehistorikk" hvor hunden omtales som "vakthund, fryktløs, forsvarer sin eier, brukt som villsvinjeger, benyttes som politi- og militærhund i Øst-Europa, krever en erfaren eier" osv. Er dette nok til å gi kredibilitet som skummel hund? Jeg vet ikke - det mangler liksom noe.

Hva mer trengs for at folk skal oppfatte "rasen" vår som farlig? Noe må gjøres for at Ola og Kari Nordmann skal kjøpe imaget. Joda, de ser jo hvordan hunden ser ut, men er det nok. De fleste har aldri lest rasebeskrivelsen, så det hjelper nok lite annet enn i hundekretser. Noen med troverdighet må peke ut rasen vår og SI at "De der er farlige! Det er ikke hunder som normale folk eier!".

Jeg tror at det som mangler, er media. Rett og slett. Noen må vise fram bilder av "rasen" vår, med gapende kjeft, og store overskrifter hvor det står at dette er en farlig hund. Noen må sørge for at folks bevissthet forbinder bildet av hunden med risiko. Det farlige imaget må spres til så mange mennesker at det blir en gjengs oppfatning.

Hva synes dere om teorien min? Virker den OK? Har den noen mangler? Har jeg glemt noe?

Edit: Jeg må bare få si at mine to hunder faktisk er livsfarlige. Bokstavelig talt. De har drept! Det er ikke kødd engang. Eldstemann, Azaar, drepte en kanin for kun 20 minutter siden, og det er ikke første gangen at de har forsynt seg av min rømte (og raskt økende) kaninflokk. Rasen min, sloughi, brukes til hetsjakt på gaselle, ørkenrev, sjakal og ørkenulv den dag i dag i Nord-Sahara. Det er også en ganske primitiv rase, og kan bli skikkelig skumle om de ikke sosialiseres og miljøtrenes. Men de ser ut som piperensere på stylter, så de kommer neppe noensinne til å bli oppfattet som farlige. Og det til tross for at de kunne blitt akkurat like "farlige" som min høyt elskede og dypt savnede boerboel så ut som om han var...

Her ser dere kaninmorderhundene: http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSloughiLiv