Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer du valp?


Mirai

Recommended Posts

Det er godt vi er forskjellige :ahappy:

Personlig "ofrer" jeg gjerne et par sko og den ene sengestolpen for å vite alt om min hunds liv, fra den var knøtt til den blir voksen (og ja, min eldste var rabiat og ødela MYE).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt vi er forskjellige :ahappy:

Personlig "ofrer" jeg gjerne et par sko og den ene sengestolpen for å vite alt om min hunds liv, fra den var knøtt til den blir voksen (og ja, min eldste var rabiat og ødela MYE).

Det er godt vi er forskjellige ja! :P

Og det er vel en en utbredt misforståelse at når en får hunden som valp så vet en hva en får! Neppe! :P

Min mening at det er mange som kjøper valper og må gi opp på veien. Bare hos FOD er det "overflod" av store hannhunder som eierene har måttet gi opp...

Nei takke meg til å få hunden som voksen, da vet en absolutt hva en får. Og for meg har jeg ikke blitt mindre glad i en hund jeg har fått som voksen, enn de 2 jeg fikk som valper.

Mine 3 Schæfertisper fikk jeg som voksne, den 1ste var 7 år, nr. 2 var 2 1/2, og nr. 3 var 5 år. Og alle 3 var rolige og greie...

Min siste, en Cairntispe, var 2 1/2 år da jeg kjøpte henne, og den dagen hun er borte vurderer jeg å skaffe meg Schæfertispe igjen, som er 4 - 5 år, og jeg skaffer meg ikke hva som helst, det vil jeg vurdere nøye! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de som da f. eks ender opp med en stor hannhund de ikke takler, de har ikke gjort seg bra nok forarbeid. Enten det gjelder hvordan hunden kommer til å se ut/oppføre seg, eller hva det faktisk innebærer å ha hund. Så i mange tilfeller ja, dessverre, så kjøper mange mennesker feil hund (eller de burde ikke ha hund).

Da er det jo flott at det finnes folk som deg som heller vil ha en voksen hund, som det egentlig ikke er noe feil med! :ahappy:

At det er en misforståelse at man vet hva man får om man kjøper valp.. jeg vil da si at man har ganske stor påvirkningsmulighet selv? Altså, såklart, du kan jo ende opp med et individ som er totalt utenfor standarden, men jeg antar vi snakker om "standardvalper" av renraser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Det er faktisk dønn herlig å ha valp. :ahappy: Og jeg har fått en super valp som oppfører seg pent, men likevel valpete. Hun biter litt på ting og tang, men sånn skal det være. Hun tisser og bajser inne noen ganger, men sånn er det bare. Alt dette går over, og det går over så alt for fort! Jeg har bestemt meg for å nyte valpetiden, og den er jammen deilig når man har et så avslappet forhold til alt som for andre er en bekymring eller irritasjon!

Herlig da! Trodde jeg var den eneste på sonen som synes det er herlig med valpetiden og valp :P Mulig jeg hadde en usedvanlig snill valp, men det høres det ut som du også har :P

Neinei, jeg skjønner jo at du svartmalte litt og at det hele var humoristisk ment. :P Jeg er bare så strålende fornøyd med min valp, og så var det så mange som kommenterte at det var bra valpetiden gikk fort, men det syns ikke jeg. Jeg syns det er bare kos med tiss og bajs og ødelagte barkduker. :P

Det er godt vi er forskjellige :P

Personlig "ofrer" jeg gjerne et par sko og den ene sengestolpen for å vite alt om min hunds liv, fra den var knøtt til den blir voksen (og ja, min eldste var rabiat og ødela MYE).

Enig och enig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpetid er rare greier. Jeg husker bestemt at mot slutten av valpetiden tenkte jeg "Gud, så deilig det blir når hun blir voksen". Ingen som tisser svarte flekker i parketten. Ingen som gnager på hundre år gamle arvede bøker. Ingen som tygger i stykker hjørner av vegger i helt ny leilighet. Men nå er det et par år siden og jeg savner det å ha en valp i huset. Når jeg nå FÅR en ny valp i huset om en måned igjen kommer jeg sikkert til å be til alle høyere makter om at han skal vokse bare *litt* fortere. Men akkurat NÅ kan jeg aldri tenke meg at jeg vil valpetiden skal gå over en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de som da f. eks ender opp med en stor hannhund de ikke takler, de har ikke gjort seg bra nok forarbeid. Enten det gjelder hvordan hunden kommer til å se ut/oppføre seg, eller hva det faktisk innebærer å ha hund. Så i mange tilfeller ja, dessverre, så kjøper mange mennesker feil hund (eller de burde ikke ha hund).

Da er det jo flott at det finnes folk som deg som heller vil ha en voksen hund, som det egentlig ikke er noe feil med! :P

At det er en misforståelse at man vet hva man får om man kjøper valp.. jeg vil da si at man har ganske stor påvirkningsmulighet selv? Altså, såklart, du kan jo ende opp med et individ som er totalt utenfor standarden, men jeg antar vi snakker om "standardvalper" av renraser?

Jeg er enig i at de som ikke takler en stor hannhund ikke har gjort bra nok forarbeide, men dessverre er det mange som ikke gjør det! :P

Og ang. valpekjøp så er det mange som ikke vet hva de går til når det gjelder "standardvalper" også! De kjøper en rase som de ikke har peiling på, de bare syntes den ser "flott" ut, og har stor flaks dersom det går bra, og har de det ikke, ender den vel opp hos omplassering, eller i verste fall blir avlivet! :P

Jeg må si jeg føler litt forakt ovenfor folk som ikke mestrer en valp og tyr dermed til avliving, under mottoet den er så glad i oss at vi orker ikke gi den bort! Ja tenk om hunden skulle trives hos noen andre! Det ville vel være fælt! :P

Glad du syntes som meg at det er fint noen kan overta en voksen hund også! :P Noen må/bør faktisk overta voksne hunder som eierene av en eller annen grunn må gi fra seg! Alle kan ikke kjøpe valper...

Jeg er i allfall svært glad for at det finnes ansvarsbevisste folk som gir hundene videre dersom de ikke kan ta seg av de lenger selv! :P Ser ikke noen skam i det, tvert i mot. Og de fleste jeg har overtatt har ikke savnet den forrige eieren et sekund! Unntatt Schæfer nr. 2, stakkaren var 2 1/2 år da hun kom til oss. Da hadde hun hatt 5 eiere inkl. en tur tilbake til oppdretter! Da fjerde eier kom på besøk til oss, lå hun faktisk å sturte et døgn. Snakk om å være lojal!

Da femte eier kom en god stund etterpå, var alt i orden, selv om hun viste stor glede! :P

Eneste poblemer vi hadde med hunden var at hun var litt usikker ovenfor andre hunder, og yppet litt ovenfor andre tisper, men det fant vi snart ut og innstilte oss på det! Så i det store å hele gikk alt bra! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Utrolig morsomt å lese. Minner meg på de dagene hvor alt some kunne gå galt om morgenen med en valp, vil gå galt, og til eiers store fortvilelse går galt.

Men (heldigvis) er det jo en stund siden Cassie var såååå liten og irriterende om morgenen :rolleyes: Nå må jeg velte Berner pelsen ut av døra om morningen, bare for og høre *moms, moms, knaske, moms, knaske, knaske - ZzzzZ* når vi kommer inn igjen... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...