Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer du valp?


Mirai

Recommended Posts

Det er godt vi er forskjellige :ahappy:

Personlig "ofrer" jeg gjerne et par sko og den ene sengestolpen for å vite alt om min hunds liv, fra den var knøtt til den blir voksen (og ja, min eldste var rabiat og ødela MYE).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt vi er forskjellige :ahappy:

Personlig "ofrer" jeg gjerne et par sko og den ene sengestolpen for å vite alt om min hunds liv, fra den var knøtt til den blir voksen (og ja, min eldste var rabiat og ødela MYE).

Det er godt vi er forskjellige ja! :P

Og det er vel en en utbredt misforståelse at når en får hunden som valp så vet en hva en får! Neppe! :P

Min mening at det er mange som kjøper valper og må gi opp på veien. Bare hos FOD er det "overflod" av store hannhunder som eierene har måttet gi opp...

Nei takke meg til å få hunden som voksen, da vet en absolutt hva en får. Og for meg har jeg ikke blitt mindre glad i en hund jeg har fått som voksen, enn de 2 jeg fikk som valper.

Mine 3 Schæfertisper fikk jeg som voksne, den 1ste var 7 år, nr. 2 var 2 1/2, og nr. 3 var 5 år. Og alle 3 var rolige og greie...

Min siste, en Cairntispe, var 2 1/2 år da jeg kjøpte henne, og den dagen hun er borte vurderer jeg å skaffe meg Schæfertispe igjen, som er 4 - 5 år, og jeg skaffer meg ikke hva som helst, det vil jeg vurdere nøye! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de som da f. eks ender opp med en stor hannhund de ikke takler, de har ikke gjort seg bra nok forarbeid. Enten det gjelder hvordan hunden kommer til å se ut/oppføre seg, eller hva det faktisk innebærer å ha hund. Så i mange tilfeller ja, dessverre, så kjøper mange mennesker feil hund (eller de burde ikke ha hund).

Da er det jo flott at det finnes folk som deg som heller vil ha en voksen hund, som det egentlig ikke er noe feil med! :ahappy:

At det er en misforståelse at man vet hva man får om man kjøper valp.. jeg vil da si at man har ganske stor påvirkningsmulighet selv? Altså, såklart, du kan jo ende opp med et individ som er totalt utenfor standarden, men jeg antar vi snakker om "standardvalper" av renraser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Det er faktisk dønn herlig å ha valp. :ahappy: Og jeg har fått en super valp som oppfører seg pent, men likevel valpete. Hun biter litt på ting og tang, men sånn skal det være. Hun tisser og bajser inne noen ganger, men sånn er det bare. Alt dette går over, og det går over så alt for fort! Jeg har bestemt meg for å nyte valpetiden, og den er jammen deilig når man har et så avslappet forhold til alt som for andre er en bekymring eller irritasjon!

Herlig da! Trodde jeg var den eneste på sonen som synes det er herlig med valpetiden og valp :P Mulig jeg hadde en usedvanlig snill valp, men det høres det ut som du også har :P

Neinei, jeg skjønner jo at du svartmalte litt og at det hele var humoristisk ment. :P Jeg er bare så strålende fornøyd med min valp, og så var det så mange som kommenterte at det var bra valpetiden gikk fort, men det syns ikke jeg. Jeg syns det er bare kos med tiss og bajs og ødelagte barkduker. :P

Det er godt vi er forskjellige :P

Personlig "ofrer" jeg gjerne et par sko og den ene sengestolpen for å vite alt om min hunds liv, fra den var knøtt til den blir voksen (og ja, min eldste var rabiat og ødela MYE).

Enig och enig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpetid er rare greier. Jeg husker bestemt at mot slutten av valpetiden tenkte jeg "Gud, så deilig det blir når hun blir voksen". Ingen som tisser svarte flekker i parketten. Ingen som gnager på hundre år gamle arvede bøker. Ingen som tygger i stykker hjørner av vegger i helt ny leilighet. Men nå er det et par år siden og jeg savner det å ha en valp i huset. Når jeg nå FÅR en ny valp i huset om en måned igjen kommer jeg sikkert til å be til alle høyere makter om at han skal vokse bare *litt* fortere. Men akkurat NÅ kan jeg aldri tenke meg at jeg vil valpetiden skal gå over en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de som da f. eks ender opp med en stor hannhund de ikke takler, de har ikke gjort seg bra nok forarbeid. Enten det gjelder hvordan hunden kommer til å se ut/oppføre seg, eller hva det faktisk innebærer å ha hund. Så i mange tilfeller ja, dessverre, så kjøper mange mennesker feil hund (eller de burde ikke ha hund).

Da er det jo flott at det finnes folk som deg som heller vil ha en voksen hund, som det egentlig ikke er noe feil med! :P

At det er en misforståelse at man vet hva man får om man kjøper valp.. jeg vil da si at man har ganske stor påvirkningsmulighet selv? Altså, såklart, du kan jo ende opp med et individ som er totalt utenfor standarden, men jeg antar vi snakker om "standardvalper" av renraser?

Jeg er enig i at de som ikke takler en stor hannhund ikke har gjort bra nok forarbeide, men dessverre er det mange som ikke gjør det! :P

Og ang. valpekjøp så er det mange som ikke vet hva de går til når det gjelder "standardvalper" også! De kjøper en rase som de ikke har peiling på, de bare syntes den ser "flott" ut, og har stor flaks dersom det går bra, og har de det ikke, ender den vel opp hos omplassering, eller i verste fall blir avlivet! :P

Jeg må si jeg føler litt forakt ovenfor folk som ikke mestrer en valp og tyr dermed til avliving, under mottoet den er så glad i oss at vi orker ikke gi den bort! Ja tenk om hunden skulle trives hos noen andre! Det ville vel være fælt! :P

Glad du syntes som meg at det er fint noen kan overta en voksen hund også! :P Noen må/bør faktisk overta voksne hunder som eierene av en eller annen grunn må gi fra seg! Alle kan ikke kjøpe valper...

Jeg er i allfall svært glad for at det finnes ansvarsbevisste folk som gir hundene videre dersom de ikke kan ta seg av de lenger selv! :P Ser ikke noen skam i det, tvert i mot. Og de fleste jeg har overtatt har ikke savnet den forrige eieren et sekund! Unntatt Schæfer nr. 2, stakkaren var 2 1/2 år da hun kom til oss. Da hadde hun hatt 5 eiere inkl. en tur tilbake til oppdretter! Da fjerde eier kom på besøk til oss, lå hun faktisk å sturte et døgn. Snakk om å være lojal!

Da femte eier kom en god stund etterpå, var alt i orden, selv om hun viste stor glede! :P

Eneste poblemer vi hadde med hunden var at hun var litt usikker ovenfor andre hunder, og yppet litt ovenfor andre tisper, men det fant vi snart ut og innstilte oss på det! Så i det store å hele gikk alt bra! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Utrolig morsomt å lese. Minner meg på de dagene hvor alt some kunne gå galt om morgenen med en valp, vil gå galt, og til eiers store fortvilelse går galt.

Men (heldigvis) er det jo en stund siden Cassie var såååå liten og irriterende om morgenen :rolleyes: Nå må jeg velte Berner pelsen ut av døra om morningen, bare for og høre *moms, moms, knaske, moms, knaske, knaske - ZzzzZ* når vi kommer inn igjen... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...