Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forbrede en fødsel?


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Vi har fått en katt i pensjon som venter kattunger når som helst.

Eieren visste dessverre ikke at den var gravid, og veterinæren sa heller ikke at hun var det når hun fikk vaksine i forrige uke.

Katten har også fått p-piller under hele svangerskapet.

Vi fikk veterinæren vår til å ta en titt på hun i sta, og hun kan føde når som helst.

Vi har tatt henne hjem til oss, så hun er i rolige omgivelser og vi har lagd en fødekasse til hun. Vi gir henne også kattungemat..

Er det noe mer vi kan gjøre? Vi har ikke hatt en kattefødsel før, og med fare for at kattungene kan være vannskapt, så er vi litt bekymret rett og slett...

Somregel så ordner de jo opp selv, men tenk hvis hun kun har en svær kattunge i magen og ikke får den ut uten hjelp..

Vi vet svært lite om dette, så setter pris på alle råd og innspill!

Silje

Skrevet

stakkars pusemamma'n.... så bra at dere har tatt henne til dere! har lite peiling på kattefødsel,mamman ordner jo som regel opp sjøl som du sier,men hvis en unge setter seg fast eller er for stor,er det vel kanskje en mulighet at hun og ungen dør. kjempebra med føde kasse,det spørs jo om hun vil bruke den,når katten min fikk unger,så løp ho under badekaret og føda der selv om vi hadde lagd i stand kasse\plass til ho...men ho var såpass ung da det sjedde så ho skjønte det ikke tror jeg.. det er kanskje ikke så lett å se\vite når fødselen er i gang,mulig ho kommer til å sleike seg mer der de skal ut,lage div lyder,gå rastløs rundt osv... ,så hvis dere kan, så vær i nærheten hele tiden,snakk med katten,prøve å få henne til å roe seg ned. hvis hu har det helt for jævelig,så burde dere kanskje ringe en ambulerende vetrinær som kan komme å hjelpe,evt ringe til dyrlegen som kan assistere dere gjennom fødselen.. masse lykke til hverfall!! håper det ordner seg!

Skrevet
Vi har fått en katt i pensjon som venter kattunger når som helst.

Eieren visste dessverre ikke at den var gravid, og veterinæren sa heller ikke at hun var det når hun fikk vaksine i forrige uke.

Katten har også fått p-piller under hele svangerskapet.

Vi fikk veterinæren vår til å ta en titt på hun i sta, og hun kan føde når som helst.

Vi har tatt henne hjem til oss, så hun er i rolige omgivelser og vi har lagd en fødekasse til hun. Vi gir henne også kattungemat..

Er det noe mer vi kan gjøre? Vi har ikke hatt en kattefødsel før, og med fare for at kattungene kan være vannskapt, så er vi litt bekymret rett og slett...

Somregel så ordner de jo opp selv, men tenk hvis hun kun har en svær kattunge i magen og ikke får den ut uten hjelp..

Vi vet svært lite om dette, så setter pris på alle råd og innspill!

Silje

Det er ikke stort mer dere kan gjøre. Våre katter fikk også unger i hytt og gevær og de fødte skjelden der jeg hadde planlagt, men slo seg til ro i kurven når jeg hadde flyttet familien fra kott eller klesskap. En kattefødsel går som regel veldig greit. Seks til åtte uker etter fødselen, ville jeg kastrert henne. (Man lærer da.) Jeg forstår ikke hvorfor dere gir henne kattungefôr. Det er vel kattunger som skal begynne med fast føde det er beregnet på..

Skrevet
Det er ikke stort mer dere kan gjøre. Våre katter fikk også unger i hytt og gevær og de fødte skjelden der jeg hadde planlagt, men slo seg til ro i kurven når jeg hadde flyttet familien fra kott eller klesskap. En kattefødsel går som regel veldig greit. Seks til åtte uker etter fødselen, ville jeg kastrert henne. (Man lærer da.) Jeg forstår ikke hvorfor dere gir henne kattungefôr. Det er vel kattunger som skal begynne med fast føde det er beregnet på..

Dette er jo en katt vi har i pensjon når eieren er på ferie (vi driver kattepensjonat) Så om hun blir sterlistert, det er opp til eieren.

Vi er litt redde for fødselen, pga ungene kan være vannskapte, veterinæren sa også at det er mye mulig det blir dødfødte unger.

Vi ble anbefalt å gi henne kattungemat i svangeskapet da det gir mye av den næringen hun trenger (+ endel andre ting jeg ikke helt fikk med meg).. Akkurat som når tisper skal ha valper, at tispa får valpefòr.

Vi har veterinær på gården og kan ringe hun når som helst.. Så vi har det meste i orden vil jeg tro. Er bare veldig stort ansvar da dette ikke er vår katt engang, og vi er ganske ferske på akkurat dette.

Skrevet

Det er vel litt sent å svare deg på dette nå, fødselen er kanskje overstått forlengst! Men jeg ga en hunnkatt vi hadde for noen år siden, p-piller frem til hun fødte. Hun fikk 6 små, og 3 av de var døde ved fødselen! Grunnen til at vi gorde det var at hun var helt utrolig til å stikke av! Hun skulle i det minste ha ett kull i året, og da kom hun hjem igjen slik at det var forsent å gi henne pillen! :o Dette hadde hun gjort flere ganger før, og jeg var passe luta lei over å måtte sørge for at ungene fikk gode hjem, så jeg ga henne piller etter hun var kommet hjem ígjen! Visste ikke den gangen at ungene kunne risikere å bli født vanskapte...

Men det ble de heldigvis ikke da, 3 vokste opp og kom til gode hjem! :D

Jeg var tilogmed så sprø at da jeg averterte kattunger, det ble jo noen etterhvert, selv om begge hunnkattene bare fikk et kull pr. år, så skrev jeg i annonsen. Kattunger gis bort, søte, renslige og hundevante. Helst ikke til småbarnsforeldere! ;)

Nå bodde vi på et småbruk den gangen, så hunnkattene ble bare 3 og 5 år. Vet ikke hva som hendte med de, averterte etter de, men fikk ingen respons dessverre..

Og dette er jo flere år siden, så vi visste vel ikke om farene ved å gi de p-piller for lenge! Siden har vi hatt bare hannkatter, som vi har kasterert! Mannen min sier at vi har meldt de inn i den exclusive klubben: The ballfree brothers! :o

Eller på godt norsk: Brødrene bjellefri! ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...