Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forbrede en fødsel?


Turnip

Recommended Posts

Vi har fått en katt i pensjon som venter kattunger når som helst.

Eieren visste dessverre ikke at den var gravid, og veterinæren sa heller ikke at hun var det når hun fikk vaksine i forrige uke.

Katten har også fått p-piller under hele svangerskapet.

Vi fikk veterinæren vår til å ta en titt på hun i sta, og hun kan føde når som helst.

Vi har tatt henne hjem til oss, så hun er i rolige omgivelser og vi har lagd en fødekasse til hun. Vi gir henne også kattungemat..

Er det noe mer vi kan gjøre? Vi har ikke hatt en kattefødsel før, og med fare for at kattungene kan være vannskapt, så er vi litt bekymret rett og slett...

Somregel så ordner de jo opp selv, men tenk hvis hun kun har en svær kattunge i magen og ikke får den ut uten hjelp..

Vi vet svært lite om dette, så setter pris på alle råd og innspill!

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stakkars pusemamma'n.... så bra at dere har tatt henne til dere! har lite peiling på kattefødsel,mamman ordner jo som regel opp sjøl som du sier,men hvis en unge setter seg fast eller er for stor,er det vel kanskje en mulighet at hun og ungen dør. kjempebra med føde kasse,det spørs jo om hun vil bruke den,når katten min fikk unger,så løp ho under badekaret og føda der selv om vi hadde lagd i stand kasse\plass til ho...men ho var såpass ung da det sjedde så ho skjønte det ikke tror jeg.. det er kanskje ikke så lett å se\vite når fødselen er i gang,mulig ho kommer til å sleike seg mer der de skal ut,lage div lyder,gå rastløs rundt osv... ,så hvis dere kan, så vær i nærheten hele tiden,snakk med katten,prøve å få henne til å roe seg ned. hvis hu har det helt for jævelig,så burde dere kanskje ringe en ambulerende vetrinær som kan komme å hjelpe,evt ringe til dyrlegen som kan assistere dere gjennom fødselen.. masse lykke til hverfall!! håper det ordner seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fått en katt i pensjon som venter kattunger når som helst.

Eieren visste dessverre ikke at den var gravid, og veterinæren sa heller ikke at hun var det når hun fikk vaksine i forrige uke.

Katten har også fått p-piller under hele svangerskapet.

Vi fikk veterinæren vår til å ta en titt på hun i sta, og hun kan føde når som helst.

Vi har tatt henne hjem til oss, så hun er i rolige omgivelser og vi har lagd en fødekasse til hun. Vi gir henne også kattungemat..

Er det noe mer vi kan gjøre? Vi har ikke hatt en kattefødsel før, og med fare for at kattungene kan være vannskapt, så er vi litt bekymret rett og slett...

Somregel så ordner de jo opp selv, men tenk hvis hun kun har en svær kattunge i magen og ikke får den ut uten hjelp..

Vi vet svært lite om dette, så setter pris på alle råd og innspill!

Silje

Det er ikke stort mer dere kan gjøre. Våre katter fikk også unger i hytt og gevær og de fødte skjelden der jeg hadde planlagt, men slo seg til ro i kurven når jeg hadde flyttet familien fra kott eller klesskap. En kattefødsel går som regel veldig greit. Seks til åtte uker etter fødselen, ville jeg kastrert henne. (Man lærer da.) Jeg forstår ikke hvorfor dere gir henne kattungefôr. Det er vel kattunger som skal begynne med fast føde det er beregnet på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke stort mer dere kan gjøre. Våre katter fikk også unger i hytt og gevær og de fødte skjelden der jeg hadde planlagt, men slo seg til ro i kurven når jeg hadde flyttet familien fra kott eller klesskap. En kattefødsel går som regel veldig greit. Seks til åtte uker etter fødselen, ville jeg kastrert henne. (Man lærer da.) Jeg forstår ikke hvorfor dere gir henne kattungefôr. Det er vel kattunger som skal begynne med fast føde det er beregnet på..

Dette er jo en katt vi har i pensjon når eieren er på ferie (vi driver kattepensjonat) Så om hun blir sterlistert, det er opp til eieren.

Vi er litt redde for fødselen, pga ungene kan være vannskapte, veterinæren sa også at det er mye mulig det blir dødfødte unger.

Vi ble anbefalt å gi henne kattungemat i svangeskapet da det gir mye av den næringen hun trenger (+ endel andre ting jeg ikke helt fikk med meg).. Akkurat som når tisper skal ha valper, at tispa får valpefòr.

Vi har veterinær på gården og kan ringe hun når som helst.. Så vi har det meste i orden vil jeg tro. Er bare veldig stort ansvar da dette ikke er vår katt engang, og vi er ganske ferske på akkurat dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel litt sent å svare deg på dette nå, fødselen er kanskje overstått forlengst! Men jeg ga en hunnkatt vi hadde for noen år siden, p-piller frem til hun fødte. Hun fikk 6 små, og 3 av de var døde ved fødselen! Grunnen til at vi gorde det var at hun var helt utrolig til å stikke av! Hun skulle i det minste ha ett kull i året, og da kom hun hjem igjen slik at det var forsent å gi henne pillen! :o Dette hadde hun gjort flere ganger før, og jeg var passe luta lei over å måtte sørge for at ungene fikk gode hjem, så jeg ga henne piller etter hun var kommet hjem ígjen! Visste ikke den gangen at ungene kunne risikere å bli født vanskapte...

Men det ble de heldigvis ikke da, 3 vokste opp og kom til gode hjem! :D

Jeg var tilogmed så sprø at da jeg averterte kattunger, det ble jo noen etterhvert, selv om begge hunnkattene bare fikk et kull pr. år, så skrev jeg i annonsen. Kattunger gis bort, søte, renslige og hundevante. Helst ikke til småbarnsforeldere! ;)

Nå bodde vi på et småbruk den gangen, så hunnkattene ble bare 3 og 5 år. Vet ikke hva som hendte med de, averterte etter de, men fikk ingen respons dessverre..

Og dette er jo flere år siden, så vi visste vel ikke om farene ved å gi de p-piller for lenge! Siden har vi hatt bare hannkatter, som vi har kasterert! Mannen min sier at vi har meldt de inn i den exclusive klubben: The ballfree brothers! :o

Eller på godt norsk: Brødrene bjellefri! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...