Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress og nervøsitet


Tyson

Recommended Posts

Hei.

Ei jeg kjenner har nettopp skaffet seg en omolassert liten blanding på 1,5år. Fantastisk hund på alle områder, men er litt nervøs for fremmede mennesker, og overreagerer på påkjenninger med stress. Altså, hundens dårlige stresskontroll er egentlig problemet slik jeg ser det.

Har ingen erfaring med slikt selv, så jeg henvender meg til dere sonenfolk :rolleyes: .

Finnes det noe bra litteratur om stress ?

Hun vil ikke gi opp hunden fordi den har så mange gode egenskaper, noe jeg støtter henne i. Hun vil jobbe med den, og få den stabil og trygg som hun selv sier. Som så mange andre hunder, så løper også denne etter katter og fugler. Dette har midlertid bedret seg med jobbing. Hundens eier mener selv at bla hundens jaktinstinkt gjør den stresset.

Videre er det også viktig å påpeke at hunden ikke er understimulert, og at det høres ut til at hun er normalt sosialisert på mennesker. Hvorfor hunden ikke hopper rundt halsen, men vakter på fremmede folk, vet jeg ikke... Det jeg vet er at hun er mindre vaktsom når hun ikke har så høyt turtall.

Hilsen Tyson

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite spørsmål her, dere er helt sikre på at hunden ikke er reservert mot mennesker? Du skriver nemlig senere at den vokter og da lurer jeg jo litt på hvilke blandinger som er i hunden. Hvis den er reservert, så la den være det. Sørg for at din venn passer på at hunden får lov til å ikke måtte hilse på folk. Det er jo uansett ingen nytte i at de "kaster seg rundt halsen" på mennesker heller (håper til Gud at den nyeste tøtto mi blir enda litt mer reservert :console:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite spørsmål her, dere er helt sikre på at hunden ikke er reservert mot mennesker? Du skriver nemlig senere at den vokter og da lurer jeg jo litt på hvilke blandinger som er i hunden. Hvis den er reservert, så la den være det. Sørg for at din venn passer på at hunden får lov til å ikke måtte hilse på folk. Det er jo uansett ingen nytte i at de "kaster seg rundt halsen" på mennesker heller (håper til Gud at den nyeste tøtto mi blir enda litt mer reservert :console:)

Joda, hun er nok litt reservert. Hunden blir på ingen måte presset til å ta kontakt med folk.

Vedr hvilken blanding hunden er, så skal det visst være noe Belgisk Fårehund i allefall. Kan også være noe Retriever i henne i tillegg til noe mindre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...