Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan se forskjell på valpene i et kull?


MariaN

Recommended Posts

Klart, du ser jo forskjell når de blir noen uker gamle. De skiller seg jo ut fra hverandre med hver sin personlighet og oppførsel. Noen er tøffere, og andre er roligere. Størrelsen kan vel også variere.

Når jeg skulle ha Diesel så sa oppdretteren "velg deg en"!

Hvordan skal jeg greie å velge mellom alle de nøstene? De var jo helt identiske. :)

Vi tok da den som skilte seg ut med fire hvite labber.

Noen sier at den og den valpen er god til utstilling.

Hvordan ser man at den er bedre enn nummer to -når de er identiske?

Kan man med sikkerhet se at denne egner seg til utstilling og denne lydighet?

Er det faktisk så lett å si at de egner seg til feks utstilling når de bare er 6-8 uker gamle?

Ble kanskje litt rotete dette, men jeg håper dere skjønner hva jeg mener :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de fleste gjør som du skriver, de velger den valpen som skiller seg ut. Det er ofte veldig tilfeldig hvilken av valpene man velger, man liker kanskje tegnene på en valp, eller kanskje det er en valp som trykker seg ekstra godt mot armkroken. Jeg må rett og slett be oppdretteren plukke ut den valpen i kullet den tror egner seg best til det jeg skal bruke hunden til. Å plukke ut valpen med best eksteriør krever mye erfaring og kunnskap om rasestandarden. De som har greie på det klarer som regel å plukke ut de som ser best ut, men mye kan forandre seg fra den er valp til den blir voksen.

I mitt tilfelle visste oppdretteren at jeg skulle bruke hunden ganske mye både innen lydighet og vannprøve, så hun plukket ut den som var mest aktiv til meg.

Kjøper du hund fra brukslinjer er det en del oppdrettere som tester valpene på forhånd og kan hjelpe deg å plukke ut valp utifra dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart, du ser jo forskjell når de blir noen uker gamle. De skiller seg jo ut fra hverandre med hver sin personlighet og oppførsel. Noen er tøffere, og andre er roligere. Størrelsen kan vel også variere.

Når jeg skulle ha Diesel så sa oppdretteren "velg deg en"!

Hvordan skal jeg greie å velge mellom alle de nøstene? De var jo helt identiske. :rolleyes2:

Vi tok da den som skilte seg ut med fire hvite labber.

Noen sier at den og den valpen er god til utstilling.

Hvordan ser man at den er bedre enn nummer to -når de er identiske?

Kan man med sikkerhet se at denne egner seg til utstilling og denne lydighet?

Er det faktisk så lett å si at de egner seg til feks utstilling når de bare er 6-8 uker gamle?

Ble kanskje litt rotete dette, men jeg håper dere skjønner hva jeg mener :rolleyes:

Man drar til oppdretter, og tar med seg en og en valp ut og bort fra valperommet.

Da kan man teste valpen på flere måter:

* Man kan legge den på ryggen, og se hvor lenge den kjemper for å komme seg opp, om den kjemper i det hele tatt.

* Man kan ta den med ut i skogen, om man har anledning til det, og feks knekke kvister for å se hvordan valpen reagerer på det.

* Kaste en liten bamse rett forran den når den er opptatt med noe annet, og se hvordan valpen reagerer/avreagerer, er også noe man kan gjøre.

* Teste den på lyd er viktig.

* Og, hvor selvstendig er den? Flokkfølelse? Jeg personlig liker ikke valpene for selvstendige, absolutt heller ikke veike. Dette kan testet med samlet valpekull.

Viktig er det at du forlanger et sterilt rom som valpen aldri har vært i før, altså helt nytt miljø, når du skal teste valpen.

Det var mine tips til hvordan jeg ville testet en valp til brukshund. Eksteriør har jeg ikke peiling, eller interesse av, har aldri hatt noe mer enn en rødsløyfe hund, og knappt nok det, i alle de årene jeg har drevet med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Særlig det at enhver ny og fremmed for valpekullet skal "knøvle" enhver av dem ned i gulvet for å teste dem. Gjerne etterfulgt av høye klappelyder/grytelokk eller annet som skal skremme vettet av den. Etter DET skal valpen fjernes fra resten, ut i skogen også knekker man kvister rundt den..

Kjempesmart, "lisom atte"...

At dette kan teste mye hos en valp er nok så - men IKKE at alle og enhver valpekjøper skal leke "hundepsykolog" sånn på egen hånd, og skremme, true, knøvle eller "ta" noen valp, vel?

Selvsagt totalt forbudt hos oppdrettere som ønsker at valpene skal være tilgjengelige, glade og tillitsfulle ovenfor fremmende folk, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Særlig det at enhver ny og fremmed for valpekullet skal "knøvle" enhver av dem ned i gulvet for å teste dem. Gjerne etterfulgt av høye klappelyder/grytelokk eller annet som skal skremme vettet av den. Etter DET skal valpen fjernes fra resten, ut i skogen også knekker man kvister rundt den..

Kjempesmart, "lisom atte"...

At dette kan teste mye hos en valp er nok så - men IKKE at alle og enhver valpekjøper skal leke "hundepsykolog" sånn på egen hånd, og skremme, true, knøvle eller "ta" noen valp, vel?

Selvsagt totalt forbudt hos oppdrettere som ønsker at valpene skal være tilgjengelige, glade og tillitsfulle ovenfor fremmende folk, da...

Susanne

Dette er snakk om BUKSHUNDER, ikke mynder eller selskapshunder. Det er heller ikke snakk om å knøvle eller misshandle på noen måte, man passer selvsagt på at valpen får avreagert, hvis den har behov for det, før man tar den tilbake til valperommet :wub: . Man skal da ikke misshandle dyr på noensom helst måte ! Bevaremeg vel. Og hvor skrev jeg at jeg hadde tenkt å knøvle valpen i gulvet hen da?? :rolleyes2:

En god brukshund tar ikke skade av slik enkel behandling. Tåler de ikke det, så er det ingen god brukshund!

Slik er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Særlig det at enhver ny og fremmed for valpekullet skal "knøvle" enhver av dem ned i gulvet for å teste dem. Gjerne etterfulgt av høye klappelyder/grytelokk eller annet som skal skremme vettet av den. Etter DET skal valpen fjernes fra resten, ut i skogen også knekker man kvister rundt den..

Kjempesmart, "lisom atte"...

At dette kan teste mye hos en valp er nok så - men IKKE at alle og enhver valpekjøper skal leke "hundepsykolog" sånn på egen hånd, og skremme, true, knøvle eller "ta" noen valp, vel?

Selvsagt totalt forbudt hos oppdrettere som ønsker at valpene skal være tilgjengelige, glade og tillitsfulle ovenfor fremmende folk, da...

Susanne

Såklart ikke! Men nå syns jeg en valp skal tåle lyden av grytelokk o.l jeg da, men det er jo en helt annen diskusjon.

Jeg hadde ikke kjøpt valp hos en oppdretter som solgte valpene sine slik som trådstarter sin oppdretter gjorde. Jeg syns det er helt greit at andre gjør det og dømmer ingen for det, men jeg ville ikke kjøpt valp fra en oppdretter som gjorde det slik selv. Hvorfor? Fordi jeg hadde fått noia for at noen andre av valpekjøperne skulle fått den hunden som passet best hos meg bare fordi den kanskje hadde en spesiell farge, spesielle tegninger eller uansett.

Når valpekullet som My kommer fra ble 7 uker gammel så begynte oppdretteren å dele ut valpene til de valpekjøperne som sto igjen. (2 hadde alt fått vite hvem som ble deres, dette fordi oppdretteren kjente dem så godt og hadde hatt kontakt med dem veldig lenge) .. Når tiden kom og jeg skulle få vite hvem som ble min hadde hun allerede "delt ut" alle valpene (unntatt to) til de valpekjøperne hun mente de passet best til. Valpekjøperne hadde fått kommet med ønsker og mye innspill, men jeg forsto det slik at avgjørelsen ble tatt SAMMEN med oppdretter. Så var det min tur da, og det sto imellom en blå og en svart valp: og vi pratet lenge på tlf før vi bestemte oss for hvem som skulle bli min valp. Oppdretter kom med masse info og tilbakemeldinger om dem begge og fortalte hva HUN syntes, og da ble jeg også sikker for den valpen hun mente passet til meg var den valpen jeg hadde fått en spesiell følelse i magen av å se bilder og høre om. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt med på tankegangen om å velge ut en valp fra et kull. De fleste hundene jeg har hatt har kommet gjennom nøye planlegging av oppdretter/kull. Men jeg har aldri vært like nøye om hvilken valp jeg skal ha. Det er mer tilfeldig. Samtidlige har blitt veldig gode hunder; gjort det bra her og der. Jeg tror på trening, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh.. Det er vel ikke akkurat valpekjøperene som skal drive og teste valpene med grytelokk i gulvet og egen-tur i skogen? La oss si at man har et kull på 8-10 stk da, skal man slippe alle de 8-10 (eller fler?) potensielle valpekjøperene avgårde med en og en valp? Og drive og legge de på rygg for å se hvor lenge de kjemper for å komme opp igjen? Nei, at valpekjøpere driver og tester kullet, vil jeg ha meg frabedt. Enten får de stole på at oppdretteren gjør den jobben de skal gjøre, eller så får de kjøpe valp et annet sted.

Når det er sagt, så er det forskjell på valper i alle kull. Har oppdretteren tilbrakt mye tid sammen med de, så vet h*n det. Å plukke ut en som kan komme til å bli pen, er et spørsmål om å vite hva man skal se etter. En pen valp vil være godt bygget og ha et vakkert hode, selv fra den er valp av. Vi så f.eks at min Emma ville få et lengre og smalere hode nesten fra fødsel av (det ble kommentert, faktisk.. hehe) enn søsknene sine. I siste kullet til Dina (Stitch, Lilla og Elling-valpene), så har vel Elling vært en pen valp helt fra han var liten av, hvis du går inn og ser her, så ser du forskjell på valpene utseendemessig (nå er dette et veldig jevnt og pent kull, altså), og til sammenligning så Emma sånn ut når hun var på samme alder:

Deliverance_4_uker.jpg

Atferdsmessig så var det forskjeller fra de var små. Lille lyseblå (Emmet) var min yndling fra han var pitteliten, han gjorde mest ut av seg av gutta. Jentene var jevnt over mer frempå enn gutta (og nei, jeg sier ikke at gutta var tilbakeholdne pyser), og Lilla var kruttønna - det er hun fortsatt. Cerise er og ei tøff lita dame, hun er det fortsatt, det er krutt i den og (fikk jeg med meg når vi skulle ta bilder av krapylvalpene i helgen <_< ), mens Elling var en cool, laidback fyr allerede som liten, og han er det fortsatt. Når søstrene hans barka sammen, sto han og lurte på hvorfor de måtte bråke så ******, det eneste han syns det er verdt å ta av litt for, er maten sin. Men sånn utover det, så var de jevnt over aktive, med kamplyst (det gikk utover de båndene som hang i kennelen, samtlige valper prøvde å rive de ned.. Og tomme forsekker skulle selvsagt parteres).

Jeg hadde de med meg i skogen en og en, og så hvordan de taklet ting. Igjen, dette er et jevnt og fint kull både utseendemessig og atferdsmessig, det var ingen store pyser, det var ingen spesielt forsiktige, men noen var mer frempå enn andre. Lilla ble plukket ut som forvertshund av Belgerpia fordi hun hadde mest temperament i det kullet, hun var og litt mindre og nettere enn sine søsken (og det er jo ikke helt feil tenkt, med tanke på størrelsen på det første kullet *flir*). Hvordan de blir plukket ut og fordelt til valpekjøpere skal jeg ikke si så altfor mye om, det var ikke min jobb, men Stitch her på forumet ville f.eks ha en hund å stille ut, så hun fikk en av de peneste hannene i kullet - og foreløpig så er han fortsatt av de peneste i det kullet :rolleyes2: (Får vel presisere da, jeg regner med at han fortsetter å være pen, men noen ganger så utvikler jo valper seg litt uventet.. Min forrige tervhann var pen som valp, men så vokste han seg kjempediger og ikke fullt så pen, så noen garanti har man jo ikke.. Selv om utgangspunktet er bra).

Hadde oppdretteren bedt meg om å bare plukke en - la oss si fra dette kullet - ville jeg valgt Emmet. Jeg har likt han hele veien, som nevnt, han har temperament, han har masse kamplyst, og han er passe pen (jeg vil ha en valp som både ser bra ut og som kan trenes i bruks). Skulle jeg hatt en av tispene, ville det nok blitt Lilla, av samme grunn (sånn bortsett fra at hun er en penere valp enn Emmet). Men jeg syns jo at en oppdretter bør ha en viss peil på hvilken valp som skal hvor, ut fra hva valpekjøper "bestiller". Det er ikke en hvilken som helst valpekjøper som hadde fått velge selv om jeg skulle ha solgt valper, ihvertfall (og ikke hadde de fått lov å teste de på egenhånd heller - det klarer jeg sjøl, og stoler ikke valpekjøper på at jeg velger rett til de, så er de mer enn velkomne til å kjøpe fra en annen oppdretter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at for min egen del så er jeg veldig glad for at BP plukket ut valp for oss. Jeg klarte ikke å se hvem som utpekte seg spesielt til det jeg ønsket å ha hunden til. Når man tilbringer en begrenset tid sammen med små svarte "fleecebamser" som alle er like skjønne, så er det ikke mulig å se forskjell for en som ikke er "dreven i faget". Mitt eneste ønske var å få en med lite hvitt, simpelthen fordi jeg liker dem mest mulig ferdig svarte. Nå var det ikke spesielt mye hvitt på dette kullet da, så det var ikke noe problem. Også ga jeg uttrykk for at jeg ønsket å prøve han litt på utstilling og at han ellers ville bli en tur og treningskompis - ikke konkuransehund.

At Stitch vil bli en pen hann (kanskje) som kan gjøre det bra på utstilling, har jeg ingen forutsetning for å se. Jeg hadde heller ikke har jeg noe grunnlag for å vurdere temperamentet hans, så derfor er jeg veldig glad for at BP plukket ut en valp for oss utfra våre ønsker og bruksområde. Det mener jeg bør være en hver oppdretters ansvar og privilegium.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...