Jump to content
Hundesonen.no

Rottweiler og papillon?


kit

Recommended Posts

Hadde vel egentlig bestemt meg for en labrador, men har nå kommet på litt andre tanker, igjen.

Er alene hjemme og tør ikke en gang å gå opp for å legge meg, selv om jeg er trøtt som en strømpe :rolleyes:

Ozzie varsler han, men når det kommer til beskyttelse, eller den trygghetsfølelsen, mangler han liksom noe :)

Så spørsmålet er da, hvordan går en sånn stor vovvs sammen med en liten dott?

Ozzie kan være skeptisk til andre hunder og gjemmer seg bak beina mine osv hvis de blir for ivrige, dette er noe vi jobber mye med.

Men hvordan vil det gå med en valp, som ikke helt har lært seg hvor grensen i lek går? Er litt nervøs for at den store valpen kan komme til å skade eller skremme Ozzie enda mer :S

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke helt jeg. Men å skaffe seg en rottweiler fordi en selv er usikker ville jeg strengt tatt aldri anbefale. Etter min mening trenger en hund en eier som er den som "ordner opp" når det trengs, hvis ikke så tror jeg at hunden tar altfor mye over. Ikke nødvendigvis overfor eier men andre som krysser deres vei.

Vedr. størrelse, tror det meste kan gå fint jeg. Men, samtidig er jeg glad for at jeg selv ikke står i den problematikken :)

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar! :)

Er enig i at det kanskje kræsjer litt med usikkerheten. Men tror det vil hjelpe mye bare å vite at jeg har en hund som passer på. En evt ubuden gjest tviler nok mer på å gå inn hvis en rottweiler står innenfor, enn en liten papillon :)

Har ikke tenkt å bruke hunden som en bodyguard, mer som en partner. Er ikke usikker av meg på dagtid, er bare på natten/når det er mørkt og huset blir stille, at jeg blir nervøs. Ozzie merker dette og blir enda mer på vakt, og når han boffer på kaninene/katta el. så blir jo jeg enda mer 'vrak' :rolleyes:

Hm..

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes du tenker på å skaffe deg rottweiler av helt feil grunner. Du skriver ingenting om at du faktisk liker rasen eller at du har satt deg inn i den på noen som helst måte. Det er ikke bare en stor hund, men også en krevende hund som du faktisk må jobbe og trene mye med. Jeg ville ikke hatt en hund som bjeffer hver gang det kommer lyder, og hvis papillonen din merker at du blir usikker og bjeffer kan rottweiler også bli påvirket av dette. Altså du må trene ekstra mye.

Link to comment
Share on other sites

Hvis en innbrudstyv virkelig vil stjele noe tror jeg ikke han bryr seg en døyt om det er en rottweiler innenfor enn en papillon. Han har jo garantert med seg en pistol. Og for guds skyld; Hvor mange ganger kommer det tyver inn på soverommet ditt?! :)

Eller var det ikke tyver du tenkte på? Uansett vil jeg ikke annbefale deg å ha rottweiler hvis du ønsker deg det pga beskyttelse. Hva med en annen rase?

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ganske enig.

Og hvis det nå skulle være no, så vil du jo se at labradoren reagerer. De er jo så glade i folk at den ville ha hoppet opp på innbruddstyven og kooooooset han i senk. Like greit i forhold til en svær rottweiler som bare står og bjeffer?

Forøvrig er jo labbisen akkurat som en rottweiler i utseende og biting som valp , mangler bare noen brune flekker. :) veldig sterk og ikke noe forsiktig. Iallefall ikke mitt eksemplar!

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes du tenker på å skaffe deg rottweiler av helt feil grunner. Du skriver ingenting om at du faktisk liker rasen eller at du har satt deg inn i den på noen som helst måte. Det er ikke bare en stor hund, men også en krevende hund som du faktisk må jobbe og trene mye med. Jeg ville ikke hatt en hund som bjeffer hver gang det kommer lyder, og hvis papillonen din merker at du blir usikker og bjeffer kan rottweiler også bli påvirket av dette. Altså du må trene ekstra mye.

Har jo slitt med å få bestemt meg for hvilken rase jeg brude velge..Før jeg valgte labrador satte jeg meg ganske mye inn i både rottweiler og dobermann.

Ønsker å bruke hunden i søk og bruks i tilegg som en stallkompiss. Valgte labrador da jeg ser for meg det som en mer Ozzie-vennlig rase også har den jo en kjempegod nese!:)

Bikket litt over på rottweiler siden den har et litt annet rykte enn en labrador, altså av helt feil grunner!

Men får å vri litt på det..det er ganske mange som bruker hund til beskyttelse. Både rike godseiere og privatfolk..og det er jo en grunn til det. Det er koselig med selskap, man føler seg tryggere osv.

Kristin Bergan: Det er høyst usansynlig at det plutselig står en mann eller noe på soverommet mitt (håper jeg) :)

Men jeg hadde følt meg mye tryggere og mer sikker med en litt stor og 'barsk' hund i huset.

Link to comment
Share on other sites

Tro mig, du kan sagtens få en labrador der nok skal passe på dig, Jeg har selv haft labrador en formel 1, hvis nogen ringede på min dør eller prøvede på a kigge ind over min hæk til haven, når jeg var hjemme, så markerede hun med at bjeffe dybt 1-2 gange, hvis jeg ikke var hjemme, så var hun stille, vi testede med nogle venner hvordan den ville reagere hvis nogen kom uden at være inviteret ind, og da blokerede den vejen ind så de ikke kom ind, de prøvede at presse hunden og da advarede hun med knurren og holdt op så snart jeg kom og sagde ok, så man kan godt få labber der ikke slikker folk ihjel, og ja min lab var lige så glad i alle mennesker som andre labber er.

Men der er forskel på om de er inviteret ind eller ej.

Edit: Så hvofor ikke holde sig til tanken om en labrador, istedet for en rottweiler som du vælger af forkerte grunde, og måske ikke har mulighed for at kunne klare i længden og få en "ordentlig" hund ud af.

Link to comment
Share on other sites

Har jo slitt med å få bestemt meg for hvilken rase jeg brude velge..Før jeg valgte labrador satte jeg meg ganske mye inn i både rottweiler og dobermann.

Ønsker å bruke hunden i søk og bruks i tilegg som en stallkompiss. Valgte labrador da jeg ser for meg det som en mer Ozzie-vennlig rase også har den jo en kjempegod nese!:)

Bikket litt over på rottweiler siden den har et litt annet rykte enn en labrador, altså av helt feil grunner!

Men får å vri litt på det..det er ganske mange som bruker hund til beskyttelse. Både rike godseiere og privatfolk..og det er jo en grunn til det. Det er koselig med selskap, man føler seg tryggere osv.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil ha rottweiler i stede for labrador.. Fordi den har dårlig rykte og ser skumlere ut? :) Bare du vil så tror jeg nok du kan få en labrador til å vokte for deg også. For min del ville jeg synes det hadde vært irriterende hvis hundene mine hadde bjeffa mot døren når det kom folk. Jeg hadde faktisk bare blitt mer engestelig.

Link to comment
Share on other sites

Tro mig, du kan sagtens få en labrador der nok skal passe på dig, Jeg har selv haft labrador en formel 1, hvis nogen ringede på min dør eller prøvede på a kigge ind over min hæk til haven, når jeg var hjemme, så markerede hun med at bjeffe dybt 1-2 gange, hvis jeg ikke var hjemme, så var hun stille, vi testede med nogle venner hvordan den ville reagere hvis nogen kom uden at være inviteret ind, og da blokerede den vejen ind så de ikke kom ind, de prøvede at presse hunden og da advarede hun med knurren og holdt op så snart jeg kom og sagde ok, så man kan godt få labber der ikke slikker folk ihjel, og ja min lab var lige så glad i alle mennesker som andre labber er.

Men der er forskel på om de er inviteret ind eller ej.

Edit: Så hvofor ikke holde sig til tanken om en labrador, istedet for en rottweiler som du vælger af forkerte grunde, og måske ikke har mulighed for at kunne klare i længden og få en "ordentlig" hund ud af.

Akkurat en slik hund jeg ønsker! :)

De labbene jeg har opplevd har vært veldig hengivne og ønsket alle velkommen, fremmed eller ei. Så var faktisk ikke klar over at det fantes labber av den mer skeptiske typen..har aldri hørt om noen slike, før nå.

Men da tror jeg nok at jeg fortsetter med å holde fast ved en labrador..må inrømme at en labb passer min personlighet mye bedre enn en rottweiler..

Lot meg nok rive litt med av nattens 'spøkelser'..men overlevde jo denne gangen også! :D

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil ha rottweiler i stede for labrador.. Fordi den har dårlig rykte og ser skumlere ut? :) Bare du vil så tror jeg nok du kan få en labrador til å vokte for deg også. For min del ville jeg synes det hadde vært irriterende hvis hundene mine hadde bjeffa mot døren når det kom folk. Jeg hadde faktisk bare blitt mer engestelig.

Ikke fordi den har dårlig rykte, men fordi den er litt mer skeptisk til fremmede og den ser jo litt mer skummel ut. Og jeg syns det er en veldig flott rase. Men som skrevet over, tror jeg nok heller at jeg går for en labrador nå som jeg har fått tenkt meg litt mer om, da den passer personligheten min bedre ;)

Jeg vil gjerne ha en hund som sier ifra, men som slutter når jeg sier at det er ok..sånn som Ozzie, bare at i større format ;)

Link to comment
Share on other sites

Får du noe hjelp for dette? Det er ikke noe godt å ha det sånn, å være så redd og nervøs, men det er nok med deg selv du bør jobbe ... Lykke til:)

Link to comment
Share on other sites

Er bare sånn når jeg er alene hjemme på gården..syns det er ekkelt når det er så langt til sivilisasjonen og sånn.

Sitter jo ikke akkurat og kaldsvetter og skjelver, men kvier meg litt for å gå opp å legge meg..klarer liksom ikke helt å slappe av.

Får ikke noe hjelp for det..syns selv at det er noe jeg kan takle på egenhånd =)

Link to comment
Share on other sites

Idag gikk jeg og Chicka på kyststien, var VELDIG mye fint og ta bilder av og jeg ble helt borte vekk i instillinger og motiv, Chicka holdt på med sitt rett ved meg.

Plutselig boffer Chicka til, jeg skvetter til og ser bak meg, der står en mann, han rygger bakover.

Jeg sier "beklager, jeg skal ta hunden"

Han sier "må være fint å ha en hund som passer på seg sånn"

Jeg sier "ja det er ganske trygt"

Jeg holder Chicka til siden og han går forbi oss.

Har opplevd kun en gang før at Chicka har varslet på denne måten før, det var også en mann som kom bak oss i en annen skog, han stoppet også og ventet til jeg tok tak i hun.

Chicka gjør ikke annet en å bjeffe et par ganger, blir stående der hun er og er ikke truende på noen annen måte, men tydeligvis er det nok til at folk får respekt for hun.

sondag011.jpg

Min skumle Retriever blanding.

Det jeg skal frem til er at man trenger ikke store og "tøffe" hunder for å føle seg trygge, som feks meg som lever i min egene lille verden når jeg er i skogen (jeg burde virkelig skjerpe meg med det og være litt oppmerksom, det kan faktisk være farlig når jeg ikke merker at folk (menn) er så rett bak ryggen min på så øde steder)

Link to comment
Share on other sites

Nydelig hund, Renate A! :)

Kjekt å ha en hund som sier ifra slik som din. Jeg kan også 'forsvinne litt' når jeg tar bilder..

Blir så konsentrert at jeg ikke legger så mye merke til omgivelsene utenfor kameraet.

Har en lite hyggelig opplevelse, med en full 50åring godt i minne, akkurat der og da kunne jeg virkelig ønske at jeg hadde en cane corso el. og selv et svart belte i kick-boksing:p

Ozzie passer jo på i noen situasjoner, men så mye respekt får han ikke, stakars..hehe

Hva burde man se etter i et valpekull/hos foreldre for å finne en type labbis som er litt mer skeptisk til fremmede ol. ?

Syns det er vanskelig å finne en oppdretter..vil gjerne ha en som også har et litt sportslig utseende og en god nese..

Link to comment
Share on other sites

Ingen labber er direkte skeptisk til fremmede, du bør _ikke_ se etter noen som har dårlige linjer.

Det du KAN gjøre, er å finne deg en seriøs oppdretter (dette er VIKTIG når det kommer til Labrador, med alle populære raser er det MYE grums. PM meg gjerne hvis du vil vite mer om hva du bør se etter, og hva du bør ligge langt unna :) Har selv vært igjennom alt det, så jeg har det friskt i minne! :D ) og se hvordan den oppdretteren bor til. Jeg har en formel 1 labbe, har ikke mye ro i ræva og elsker å bjeffe og "knurre" når vi leker / har tautrekking. Hun vokste opp på bondegård, og har dermed hatt et fritt liv og lærte ikke mange grenser som liten vofs. Dermed har hun ekstra mye energi og turbo i seg. Løper mot mennesker som en magnet, gjerne litt etter dem også.

Som sagt, hvis du er etter Labbis skal du bare sende PM og spørre meg, jeg har venta og venta og gjort meg kjent med mange linjer både i Norge og Sverige :)

Link to comment
Share on other sites

Kanskje en innbruddsalarm ville være en ting å vurdere også?? Ikke stygt ment, men å skaffe seg Rottweiler som "beskyttelse" blir for meg helt feil...

Har alarm :) Og har slått fra meg rottis igjen.

Ikke hadde jeg tenkt å bruke den bare til beskyttelse heller, noe jeg har nevnt over.

Dog er det mange som kjøper seg hund kun for beskyttelse..selv om de har alarm.

Wretch: Sendt PM :)

Link to comment
Share on other sites

Men hvordan vil det gå med en valp, som ikke helt har lært seg hvor grensen i lek går? Er litt nervøs for at den store valpen kan komme til å skade eller skremme Ozzie enda mer :S

Det er sikkert folk her som har mer erfaring med å blande store og små hunder sammen enn meg, men min erfaring er at det kan være ganske problematisk. Jeg vil tro det nesten er lettere å gå andre veien om du har en stor hund som er rolig og ikke er så interessert i andre hunder, for det blir vanskelig å gjette hvordan den store hunden vil oppføre seg mot den lille. Jeg er ikke så glad i å la min hund omgås med små hunder, for jeg må hele tiden følge med 100% og selv da så kan det fort gå galt. Han er ikke aggressiv mot andre hunder, men han er veldig leken og det skal ikke mere til enn at han tråkker på en liten hund ved et uhell eller faller på den før den lille hunden kan være utsatt for livstruende farer.

En kompis av meg har mops og de har lekt noe sammen. Min hund tar hensyn til størrelsen på mopsen, men likevel kan det fort gå galt. Man bør nesten skille dem når det er så stor forskjell på størrelsen og det synes jeg ikke er en god permanent løsning.

Link to comment
Share on other sites

Jeg anbefaler at du får montert et ekstra alarm-panel ved senga slik at du kan skru på alarmen når du går og legger deg. Det er deilig å vite at det er noe som varsler om det skulle være noe!

Link to comment
Share on other sites

Tror ikke det er noe problem å ha en rottweiler (Evt. stor hund) sammen med en papillon. Jeg skal selv ha en stor hund neste gang. men ikke for beskyttelse da. Jeg skal ha stor hund for å bruke den. Noe sikkert du også har tenkt å gjøre. Tror nok en labbis kan passe deg vel så godt som en rottweiler. Er vokst opp med rottweilere og det er ikke en rase som passer alle. Håper du tenker deg godt om før du velger rase! :) Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Nå kan dere godt få lov til å slå meg i hodet med noe hardt..hehe

Er litt på vippebrettet..igjen! :rolleyes:

Har lest litt mer om Chesapeake bay retriever og det var ett eller annet ved denne rasen, som gjorde at den festet seg i hjernen.

Noen her som har erfaring med slike?

Har også tenkt og lest mer om rottweiler, tviler sterkt på at det hadde fungert noe særlig..både med Ozzie og meg selv.

Ang dette med stor og liten hund..jeg ønsker en hund jeg kan jobbe mer med..som kan være med i stallen og på jobb. En type som er litt mer barsk enn papillon og som det er litt str på.

Ozzie er liten og veldig hårete, så å være med meg i stallen halve dagen er ganske utelukket da jeg er livredd for at han skal bli tråkket på osv.

Vi gjør masse rart sammen, men jeg ønsker altså en litt større og mer robust rase.

Vipper litt frem og tilbake..har hørt veldig masse positivt om å ha en stor og en liten, men også noe negativt..har tro på at det kan gå bra..så lenge valpen skjønner at den må være litt forsiktig.

Link to comment
Share on other sites

Ja,jeg har ihvertfall lite positivt å komme med når det gjelder liten og stor,men det kan jo være jeg har vært utrolig uheldig og at kjemien ikke passa,men jeg hadde aldri tort å ta den sjangsen igjen,jeg fikk også høre allværdens lov ord og jeg hadde og en god plan som jeg fulgte til punkt og prikke,masse sosialisering,kurs,miljøtrening osv og likevel gikk det til *******...skulle jeg hatt liten og stor hund så ville jeg hatt den store først og en mer omgjengelig rase...Jeg sier bare mine syns punkter,men jeg har en stor som angriper den lille til tider og selv under lek så kan den gjøre utrolig stor skade...Men det er min mening,lykke til med valget om ny hund :rolleyes2:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Og hvis det nå skulle være no, så vil du jo se at labradoren reagerer. De er jo så glade i folk at den ville ha hoppet opp på innbruddstyven og kooooooset han i senk. Like greit i forhold til en svær rottweiler som bare står og bjeffer?

Jeg tviler litt på at en rottweiler bare ville stått å bjeffet om noen hadde gjort innbrudd. Er tross alt vakthund. Er en sjangs for at den faktisk hadde angrepet inntrengeren.

I henhold til liten hund og stor valp (er vel omtrent samme størrelse i begynnelsen) så ville jeg ikke vært så bekymra. Er tross alt ikke vanskelig og holde dem avskilt om det blir for gale, og hunden din vil nok si ifra til valpen når den har fått nok. Det gjør de i de fleste tilfeller, enten ved å knurre eller glefse etter valpen.

Om det er en "stall-venn" du søker kan du jo lese litt om forskjellige gårdshunder. Border Collie f.eks.

Link to comment
Share on other sites

Rister på hodet!

Jeg blir stum av trådstarter her. Skjønner du har behov for trygghet, men da er det betydelig bedre å vurdere å skaffe seg en kjæreste eller noe. (tenkte jeg skulle skrive betydelig kvassere her, men fornuften tok meg til hodet!)

Ja, en rasetypisk rottweiler vil selvfølgelig vokte hjemmet og antakelig beskytte sin eier også, men det er ikke gitt. Det er ikke gitt noen rase at man får et slikt individ. Brukshundraser vil i tillegg kreve en BETYDELIG innsats hva gjelder dressur, miljøtrening, fysisk trening osv. Har man ikke tid, lyst eller mulighet til dette så velger man HVERTFALL ikke brukshundraser eller rasetypiske rottweiler for å si det mildt.

En tur til psykologen eller meld deg på et mestringskurs er heller å anbefale. Koster betydelig mindre også! I tillegg kan det hende du klarer å bli "sjef" selv, enn å måtte være avhengig av trygghet fra en 3.part.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...