Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyrhunder og atferd.


ida

Recommended Posts

Er enig i noe av det Lisbeths sier om sin Chihuahua.

Arwen, papillonen min er helt lik. Han elsker Kaiza (Border Collie) og leker med henne heele tiden og koser seg. Når vi var på tur for litt siden gikk vi med keela og kaiza. Arwen knurret på keela og blusset seg ganske opp. Med Kaiza er han en helt annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en miniatyrhund som er skeptisk av seg, og som kan finne på å "kjefte" etter noen(ikke alle)store hunder når vi går forbi den på gata. Bare for å gjøre det klart, det er IKKE tøft at min lille hund kjefter på en større hund(skjønner ikke at folk kan synes det er kult), det er heller flaut og ikke minst trist at hun føler at hun må yppe seg for den store hunden. Jeg har sikkert noe av skylden i dette selv. Hun var nok født som en skeptisk hund, og selv om jeg sosialiserte Chica mye da hun var valp og dro på valpekurs, sosialiserte jeg henne tydeligvis ikke nok. Og kanskje jeg ikke leste språket hennes tydelig nok heller.. Men jeg tør å påstå at skylden til skepsisen hennes ikke bare ligger hos meg. Det er også opplevelser med store hunder, som har fått henne til å bli skeptisk.

Hvis vi har vært på et sted hvor det er mange hunder tilstede, har hun alltid foretrukket å være nær menneskene og ikke være med i leken om det er mange og store hunder, og jeg har latt hun få lov til det - vil jo ikke tvinge henne til noe hun ikke vil - men selv da hun har stått stille og sett på, har disse store hundene klart å løpe henne ned, komme raskt, plutselig og sikkert skremmende mot henne, selv om hun tydelig viser at hun ikke liker det. Vi har også opplevd store hunder som går løse og som plutselig har kommet løpende og bjeffende mot henne mens hun selv er i bånd - selv jeg blir overrasket da, så ikke rart hun blir skremt! Og så er det desverre en del hundeeiere av store hunder som ikke vil respektere at den lille hunden min ikke vil hilse på deres, store, snille hund, og da er det ikke så lett å trene med skepsisen hennes. Jeg vet det er viktig at hun får hilse på store hunder, og jeg lar henne gjøre det også, men av noen grunner reagerer hun sterkere på visse hunder, og da er det ikke de hundene jeg velger å trene henne på.. Det er ikke alltid så lett å respektere!

Uansett, se verden fra en miniatyrhunds hode.. Kan tenke meg at verden blir ganske stor og skummel da. Og da særlig hvis du selv har opplevd noe av det du frykter - bli løpt etter og løpt ned, glefset etter, ikke bli lest osv osv.. Bjeffingen er jo bare et forsøk på å vise at "her er jeg, og jeg vil ikke at du skal komme bort til meg, for jeg er litt usikker på deg".

..og det må selvfølgelig vi som hundeeiere respektere, men vi må samtidig prøve å få hunden til å bli tryggere!

Men som flere har nevnt, er det nok desverre slik at det er flere miniatyrhunder enn store hunder som havner hos de mindre intresserte og ansvarsbevisste eierne.. og sikkert spesielt for Chihuahua'ene - det er nå vi ser bølgen av konskevensene fra den tiden Chihuahua og hund i veske var så populært!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...