Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha noe i munner når noen kommer..


12345

Recommended Posts

Dette er ikke sann krise spørsmål, men jeg bare syntes det er litt rart og lurte på om det var en grunn til det.

Det er det at når vi kommer inn døren og skal hilse på henne blir jo hun kjempe glad, bak med ørene og logrende hale. Men

nesten alltid plukker hun opp noe fra gulvet, enten et bein eller en leke. Er det en grunn for det,

er det fordi hun vil leke da, eller noe sant.

Takk på forhånd !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nok bare noe enkelte har i seg. Av fire her i huset har to denne egenskapen. Ei frøken som blir helt fra seg om hun ikke finner DEN spesielle tingen når pappa kommer fra jobb, og en hannhund som mer eller mindre har vokst fra det.. Men enkelte ganger så møter han opp med en leke mens "praten" går. Vet også at fler fra våre kull har denne egenskapen.

Har ikke noe å gjøre med at de vil leke - vil ikke slippe "tingen" dersom noen prøver å ta den fra dem...

Kunne vært moro om noen har noen annen forklaring på fenomenet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forrige golden retrieveren til venninna mi brukte ofte å plukke opp ting og bære på dem når det kom folk.

Golden Retrieveren er jo en "apporterende rase" (vet ikke hva det kalles), så min konklusjon har bare egentlig vært at hunden blir glad av å bære på ting, og også stolt, sikkert. Kanskje de bare vil vise seg frem. "Se hva jeg har!", liksom? Og kanskje det er hundens måte å vise at h?n er glad for at du kom?

Ikke vet jeg, men sjarmerende er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo elsker å ha noe i munnen - enten det er sko, sokker eller brusflasker. Og dersom det ringer på døren så er det febrilsk leiting under bordet etter en sko eller sokk for han MÅ ha det i kjeften før han kan hilse :) . Jeg tror det er en kombinasjon av at han er en lystapportør (har nær sagt alltid noe i kjeften) og at han blir så glad at han må dempe seg? Det har i alle fall ikke noe med å leke å gjøre; for Amigo er det kun det å HA noe i kjeften som betyr noe.

Slik har han vært alltid. Veldig sjarmerende, men også litt frustrerende for han strør jo rundt seg med gjenstander over hele huset (mer enn en gang jeg leiter som en gal etter joggeskoen min når jeg skal på jobb og han har droppa den på et vilkårlig sted :rolleyes: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorstehertispa til eksen var sånn, alltid når vi kom hjem fra feks jobb ble hun så glad og logret med hele seg og bare måtte ha noe i munnen mens hun gikk runder i mellom oss og ble klappet. Det boblet helt over i henne og hun så veldig stolt ut med hva enn det var hun hadde i munnen. Hun inviterte til lek og ville at vi skulle leke 'tilbake' så jeg er usikker på om det var stress, iallefall av den negative sorten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forrige golden retrieveren til venninna mi brukte ofte å plukke opp ting og bære på dem når det kom folk.

Golden Retrieveren er jo en "apporterende rase" (vet ikke hva det kalles), så min konklusjon har bare egentlig vært at hunden blir glad av å bære på ting, og også stolt, sikkert. Kanskje de bare vil vise seg frem. "Se hva jeg har!", liksom? Og kanskje det er hundens måte å vise at h?n er glad for at du kom?

Ikke vet jeg, men sjarmerende er det :)

Ja, vi har øvd mye på '' apport '' så kanskje det kan være noe med det ?

Takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine er sånn, de MÅ ha noe i munnen når de er glade. Såvidt jeg vet er de fleste springere sånn...

Vi hadde springer før vi fikk Kaisa, den gjorde aldri noe sant. Men den hunden var jo

noe helt utenom det vanelige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen tilfeller kan det være for å dempe i en situasjon som kanskje kan oppfattes som stressende eller litt truende.

Det gjorde min første hund som generelt var redd, og noe skarp. Hver gang det ringte på, så stappa jeg noe i gapet på hunden, og da ble det ikke så skummelt at folk kom. Det var vel så viktig å vise hva hun hadde, og å få oppmerksomhet på det :) Savner den hunden så sårt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arn gjør også det når mannen kommer hjem. Er sååå stolt og kry. Første aussien vår lærte vi å gjøre det da han hoppet høøøøyt og uhemmed på besøkende. Med noe i munnen var han straks mer "hilsverdig" -og så klart så stolt. Morsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte huskyen det for å få henne til å slutte å "koseholde" hendene på folk. Når hun hadde noe i munnen så hoppet hun ikke opp for å leie rundt på folk.

Aussien jeg har nå hadde litt småtendenser til å gjøre det samme, men etter å ha plagdes en del med apporteringa så brukte jeg dette for alt det er verdt :) Nå vil han gjerne ha ett eller annet i munnen når det kommer folk for å få ros for å være flink. Litt morro å se hvor han leter rundt i gangen/stua etter noe å bære på når det kommer folk, plukker gjerne opp en sko hvis han ikke finnes noe som ligner en apportbukk. RR'n er ikke sånn, hun bare tar fra ham det han har for å få tygge litt på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang det kommer folk springer Buddy for å hente tyggebeinet sitt. Som han glad og fornøyd viser til de som kommer. Ser skikkelig stolt ut mens han viser beinet frem for så å legge seg ned å tygge på det. Hvorfor har jeg aldri skjønt... :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det samme gjør også whippeten min! Grabber tak i den leka som er yndling for øyeblikket, og kommer bort å rister den så busta fyker, mens hun brummer og tøffer seg!

Aner ikke hvorfor hun gjør det jeg heller, men virker jo ikke stressa eller redd, bare ubrukelig glad liksom.. Jeg overser henne jo til hun har roet seg, og det hender hun tar noen "seiersrunder" i stua med leka i munnen!:console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...