Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha noe i munner når noen kommer..


12345

Recommended Posts

Skrevet

Dette er ikke sann krise spørsmål, men jeg bare syntes det er litt rart og lurte på om det var en grunn til det.

Det er det at når vi kommer inn døren og skal hilse på henne blir jo hun kjempe glad, bak med ørene og logrende hale. Men

nesten alltid plukker hun opp noe fra gulvet, enten et bein eller en leke. Er det en grunn for det,

er det fordi hun vil leke da, eller noe sant.

Takk på forhånd !

Skrevet

Dette er nok bare noe enkelte har i seg. Av fire her i huset har to denne egenskapen. Ei frøken som blir helt fra seg om hun ikke finner DEN spesielle tingen når pappa kommer fra jobb, og en hannhund som mer eller mindre har vokst fra det.. Men enkelte ganger så møter han opp med en leke mens "praten" går. Vet også at fler fra våre kull har denne egenskapen.

Har ikke noe å gjøre med at de vil leke - vil ikke slippe "tingen" dersom noen prøver å ta den fra dem...

Kunne vært moro om noen har noen annen forklaring på fenomenet :)

Skrevet

Den forrige golden retrieveren til venninna mi brukte ofte å plukke opp ting og bære på dem når det kom folk.

Golden Retrieveren er jo en "apporterende rase" (vet ikke hva det kalles), så min konklusjon har bare egentlig vært at hunden blir glad av å bære på ting, og også stolt, sikkert. Kanskje de bare vil vise seg frem. "Se hva jeg har!", liksom? Og kanskje det er hundens måte å vise at h?n er glad for at du kom?

Ikke vet jeg, men sjarmerende er det :)

Skrevet

Slik er en fransk bulldog jeg kjenner, men jeg tror han bare vil leke.

Han henter i hvertfall en leke og kommer bort. Av og til løper han litt rundt med den og ser om vi kommer etter.

Skrevet

Amigo elsker å ha noe i munnen - enten det er sko, sokker eller brusflasker. Og dersom det ringer på døren så er det febrilsk leiting under bordet etter en sko eller sokk for han MÅ ha det i kjeften før han kan hilse :) . Jeg tror det er en kombinasjon av at han er en lystapportør (har nær sagt alltid noe i kjeften) og at han blir så glad at han må dempe seg? Det har i alle fall ikke noe med å leke å gjøre; for Amigo er det kun det å HA noe i kjeften som betyr noe.

Slik har han vært alltid. Veldig sjarmerende, men også litt frustrerende for han strør jo rundt seg med gjenstander over hele huset (mer enn en gang jeg leiter som en gal etter joggeskoen min når jeg skal på jobb og han har droppa den på et vilkårlig sted :rolleyes: ).

Skrevet

Vorstehertispa til eksen var sånn, alltid når vi kom hjem fra feks jobb ble hun så glad og logret med hele seg og bare måtte ha noe i munnen mens hun gikk runder i mellom oss og ble klappet. Det boblet helt over i henne og hun så veldig stolt ut med hva enn det var hun hadde i munnen. Hun inviterte til lek og ville at vi skulle leke 'tilbake' så jeg er usikker på om det var stress, iallefall av den negative sorten.

Skrevet
Den forrige golden retrieveren til venninna mi brukte ofte å plukke opp ting og bære på dem når det kom folk.

Golden Retrieveren er jo en "apporterende rase" (vet ikke hva det kalles), så min konklusjon har bare egentlig vært at hunden blir glad av å bære på ting, og også stolt, sikkert. Kanskje de bare vil vise seg frem. "Se hva jeg har!", liksom? Og kanskje det er hundens måte å vise at h?n er glad for at du kom?

Ikke vet jeg, men sjarmerende er det :)

Ja, vi har øvd mye på '' apport '' så kanskje det kan være noe med det ?

Takk for svar.

Skrevet

Begge mine er sånn, de MÅ ha noe i munnen når de er glade. Såvidt jeg vet er de fleste springere sånn...

Skrevet
Begge mine er sånn, de MÅ ha noe i munnen når de er glade. Såvidt jeg vet er de fleste springere sånn...

Vi hadde springer før vi fikk Kaisa, den gjorde aldri noe sant. Men den hunden var jo

noe helt utenom det vanelige :)

Skrevet
I noen tilfeller kan det være for å dempe i en situasjon som kanskje kan oppfattes som stressende eller litt truende.

Det gjorde min første hund som generelt var redd, og noe skarp. Hver gang det ringte på, så stappa jeg noe i gapet på hunden, og da ble det ikke så skummelt at folk kom. Det var vel så viktig å vise hva hun hadde, og å få oppmerksomhet på det :) Savner den hunden så sårt..

Skrevet

Tispa mi gjør akkurat det samme! Hun plukker opp det som ligger nærmest som hun klarer og bære og går rundt med i i kjeften i hilse situasjonen mens hun hun brummer... ( hun brummer altid når hun er ivrig)

Skrevet

Arn gjør også det når mannen kommer hjem. Er sååå stolt og kry. Første aussien vår lærte vi å gjøre det da han hoppet høøøøyt og uhemmed på besøkende. Med noe i munnen var han straks mer "hilsverdig" -og så klart så stolt. Morsomt.

Skrevet

Jeg lærte huskyen det for å få henne til å slutte å "koseholde" hendene på folk. Når hun hadde noe i munnen så hoppet hun ikke opp for å leie rundt på folk.

Aussien jeg har nå hadde litt småtendenser til å gjøre det samme, men etter å ha plagdes en del med apporteringa så brukte jeg dette for alt det er verdt :) Nå vil han gjerne ha ett eller annet i munnen når det kommer folk for å få ros for å være flink. Litt morro å se hvor han leter rundt i gangen/stua etter noe å bære på når det kommer folk, plukker gjerne opp en sko hvis han ikke finnes noe som ligner en apportbukk. RR'n er ikke sånn, hun bare tar fra ham det han har for å få tygge litt på det...

Skrevet

Hver gang det kommer folk springer Buddy for å hente tyggebeinet sitt. Som han glad og fornøyd viser til de som kommer. Ser skikkelig stolt ut mens han viser beinet frem for så å legge seg ned å tygge på det. Hvorfor har jeg aldri skjønt... :console:

Skrevet

Akkurat det samme gjør også whippeten min! Grabber tak i den leka som er yndling for øyeblikket, og kommer bort å rister den så busta fyker, mens hun brummer og tøffer seg!

Aner ikke hvorfor hun gjør det jeg heller, men virker jo ikke stressa eller redd, bare ubrukelig glad liksom.. Jeg overser henne jo til hun har roet seg, og det hender hun tar noen "seiersrunder" i stua med leka i munnen!:console:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...