Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha noe i munner når noen kommer..


12345

Recommended Posts

Skrevet

Dette er ikke sann krise spørsmål, men jeg bare syntes det er litt rart og lurte på om det var en grunn til det.

Det er det at når vi kommer inn døren og skal hilse på henne blir jo hun kjempe glad, bak med ørene og logrende hale. Men

nesten alltid plukker hun opp noe fra gulvet, enten et bein eller en leke. Er det en grunn for det,

er det fordi hun vil leke da, eller noe sant.

Takk på forhånd !

Skrevet

Dette er nok bare noe enkelte har i seg. Av fire her i huset har to denne egenskapen. Ei frøken som blir helt fra seg om hun ikke finner DEN spesielle tingen når pappa kommer fra jobb, og en hannhund som mer eller mindre har vokst fra det.. Men enkelte ganger så møter han opp med en leke mens "praten" går. Vet også at fler fra våre kull har denne egenskapen.

Har ikke noe å gjøre med at de vil leke - vil ikke slippe "tingen" dersom noen prøver å ta den fra dem...

Kunne vært moro om noen har noen annen forklaring på fenomenet :)

Skrevet

Den forrige golden retrieveren til venninna mi brukte ofte å plukke opp ting og bære på dem når det kom folk.

Golden Retrieveren er jo en "apporterende rase" (vet ikke hva det kalles), så min konklusjon har bare egentlig vært at hunden blir glad av å bære på ting, og også stolt, sikkert. Kanskje de bare vil vise seg frem. "Se hva jeg har!", liksom? Og kanskje det er hundens måte å vise at h?n er glad for at du kom?

Ikke vet jeg, men sjarmerende er det :)

Skrevet

Slik er en fransk bulldog jeg kjenner, men jeg tror han bare vil leke.

Han henter i hvertfall en leke og kommer bort. Av og til løper han litt rundt med den og ser om vi kommer etter.

Skrevet

Amigo elsker å ha noe i munnen - enten det er sko, sokker eller brusflasker. Og dersom det ringer på døren så er det febrilsk leiting under bordet etter en sko eller sokk for han MÅ ha det i kjeften før han kan hilse :) . Jeg tror det er en kombinasjon av at han er en lystapportør (har nær sagt alltid noe i kjeften) og at han blir så glad at han må dempe seg? Det har i alle fall ikke noe med å leke å gjøre; for Amigo er det kun det å HA noe i kjeften som betyr noe.

Slik har han vært alltid. Veldig sjarmerende, men også litt frustrerende for han strør jo rundt seg med gjenstander over hele huset (mer enn en gang jeg leiter som en gal etter joggeskoen min når jeg skal på jobb og han har droppa den på et vilkårlig sted :rolleyes: ).

Skrevet

Vorstehertispa til eksen var sånn, alltid når vi kom hjem fra feks jobb ble hun så glad og logret med hele seg og bare måtte ha noe i munnen mens hun gikk runder i mellom oss og ble klappet. Det boblet helt over i henne og hun så veldig stolt ut med hva enn det var hun hadde i munnen. Hun inviterte til lek og ville at vi skulle leke 'tilbake' så jeg er usikker på om det var stress, iallefall av den negative sorten.

Skrevet
Den forrige golden retrieveren til venninna mi brukte ofte å plukke opp ting og bære på dem når det kom folk.

Golden Retrieveren er jo en "apporterende rase" (vet ikke hva det kalles), så min konklusjon har bare egentlig vært at hunden blir glad av å bære på ting, og også stolt, sikkert. Kanskje de bare vil vise seg frem. "Se hva jeg har!", liksom? Og kanskje det er hundens måte å vise at h?n er glad for at du kom?

Ikke vet jeg, men sjarmerende er det :)

Ja, vi har øvd mye på '' apport '' så kanskje det kan være noe med det ?

Takk for svar.

Skrevet

Begge mine er sånn, de MÅ ha noe i munnen når de er glade. Såvidt jeg vet er de fleste springere sånn...

Skrevet
Begge mine er sånn, de MÅ ha noe i munnen når de er glade. Såvidt jeg vet er de fleste springere sånn...

Vi hadde springer før vi fikk Kaisa, den gjorde aldri noe sant. Men den hunden var jo

noe helt utenom det vanelige :)

Skrevet
I noen tilfeller kan det være for å dempe i en situasjon som kanskje kan oppfattes som stressende eller litt truende.

Det gjorde min første hund som generelt var redd, og noe skarp. Hver gang det ringte på, så stappa jeg noe i gapet på hunden, og da ble det ikke så skummelt at folk kom. Det var vel så viktig å vise hva hun hadde, og å få oppmerksomhet på det :) Savner den hunden så sårt..

Skrevet

Tispa mi gjør akkurat det samme! Hun plukker opp det som ligger nærmest som hun klarer og bære og går rundt med i i kjeften i hilse situasjonen mens hun hun brummer... ( hun brummer altid når hun er ivrig)

Skrevet

Arn gjør også det når mannen kommer hjem. Er sååå stolt og kry. Første aussien vår lærte vi å gjøre det da han hoppet høøøøyt og uhemmed på besøkende. Med noe i munnen var han straks mer "hilsverdig" -og så klart så stolt. Morsomt.

Skrevet

Jeg lærte huskyen det for å få henne til å slutte å "koseholde" hendene på folk. Når hun hadde noe i munnen så hoppet hun ikke opp for å leie rundt på folk.

Aussien jeg har nå hadde litt småtendenser til å gjøre det samme, men etter å ha plagdes en del med apporteringa så brukte jeg dette for alt det er verdt :) Nå vil han gjerne ha ett eller annet i munnen når det kommer folk for å få ros for å være flink. Litt morro å se hvor han leter rundt i gangen/stua etter noe å bære på når det kommer folk, plukker gjerne opp en sko hvis han ikke finnes noe som ligner en apportbukk. RR'n er ikke sånn, hun bare tar fra ham det han har for å få tygge litt på det...

Skrevet

Hver gang det kommer folk springer Buddy for å hente tyggebeinet sitt. Som han glad og fornøyd viser til de som kommer. Ser skikkelig stolt ut mens han viser beinet frem for så å legge seg ned å tygge på det. Hvorfor har jeg aldri skjønt... :console:

Skrevet

Akkurat det samme gjør også whippeten min! Grabber tak i den leka som er yndling for øyeblikket, og kommer bort å rister den så busta fyker, mens hun brummer og tøffer seg!

Aner ikke hvorfor hun gjør det jeg heller, men virker jo ikke stressa eller redd, bare ubrukelig glad liksom.. Jeg overser henne jo til hun har roet seg, og det hender hun tar noen "seiersrunder" i stua med leka i munnen!:console:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...