Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man skal ha hunden for alltid..


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har bestemt at lille basenji skal være med meg for bestandig, men naturen begynner å stikke kjepper i hjulet her. Hun ble jo skadet i nakken i våres, og røntgen så ut til å gjøre det enda verre. Jeg endte opp hos Torill Malmer og akupunktur hvilket syntes å hjelpe noe aldeles fortreffelig.

Imidlertid viste røntgen at lille basenji er full av forkalkninger og har et veldig slitt skjelett og spondylose. Og etter runden i våres er hun fremdeles ikke helt slik hun var. Etter røntgen fikk hun jo noen greier som gjorde at hun sjanglet når hun gikk og datt gjerne overende etter et par meter. AKupunkturen gjorde mye for å fikse dette (tror jeg, vet jo ikke om hun hadde blitt bedre uansett!). Hun har fremdeles spor etter skaden, subber litt på høyre forben, "tipper over" når hun skal bæsje.. (hadde jo vært helt komisk hadde det ikke vært så leit, hun tipper lett over på trynet når hun skal bæsje..), og ute i skogen så bommer hun rett som det er på sine halsbrekkende hopp og sprett i tungt terreng.

Lille basenji blir 10 år gammel, begynner å bli veldig grå i pelsen, men basenjier blir jo gjerne både 14-15-16 år, så jeg synes at det er vel tidlig å klassifisere henne som en gammel hund. På den annen side så har hun kanskje et fysisk tyngre liv i forhold til "vanlige basenjier" (en "vanlig" basenji tror jeg egentlig ikke eksisterer men!) og det kanskje gjør at hun eldes fortere.. jeg vet ikke. Uansett så er jeg ute etter råd og tips i forhold til hunder som er fysisk slitte.

Ser at det tidligere er diskutert "Cosequin" eller noe sånt mot forkalkninger, skulle gjerne hatt noen innspill på det - hjelper det over tid eller er det av klassen "jeg tror det hjelper for jeg tror på homeopati"? (Jeg er selv dypt skeptisk til sånt..). Hva slags bivirkninger har det? (For at noe skal være virksomt så vil det ofte være bivirkninger.. det er ofte tegn på at et stoff faktisk har noen effekt). Går det å kombinere med tyroksin-medisinering (lille basenji har hypotyrose så hun får tyroksin hver dag)? Når det gjelder Plaque off feks så advares det mot problemer med skjoldbrusk-kjertelen og at man skal rådføre seg med sin veterinær (ikke at det hjelper noe som helst..).

Er det annet som kan bremse/mildne effekkten av forkalkninger?

Og hva gjør man med turer etc? Jeg ser at lille basenji slår seg i skogen, hun glemmer at hun ikke er så sprek og det innebærer en del stygge fall i stor fart (skjønt akkurat nå er det båndtvang så hun får ikke løpe løs, vi sykler en del isteden og det går helt greit). Også inne slår hun seg en gang imellom pga hun er simpelthen ikke så spretten med like stor kroppskontroll som før. Hva gjør man med sånt? Forsøker å skjerme eller la det stå til og håper at bikkja skjønner tegninga selv?

Sukk.. vanskelig dette..

Skrevet

Har hun vært på nevrologisk undersøkelse så du vet at det ikke er noen nevrologiske problemer hun sliter med (tenker på test av propriosepsjonen hennes)?

(bare jeg som kommer med noen tanker når det gjelder snublingen)

Det vi gjør på jobben for at hundene skal skjønne høyde forskjellene igjen i skogen/hverdags livet etter skader er å la de gå (kontrollert i kobbel) over lave hindre for så å høyne dem etterhvert.

Når stegene er fine og hun løfter labbene bedre så kan du begynne å øke farten over hindrene, igjen så er de lave i høyden.

Chicka får et middel som heter Stride mot forkalkninger og som gjør brusken i leddene bedre, jeg merker forskjell på Chicka med det, men jeg ville spurt veterinæren om det kan kombineres med medisinen mot Hypotyrosen.

Skrevet

Naturen har det med å stikke kjepper i hjula for slike planer, desverre.

Går du til en vanlig veternær, så får du nestengarantert (om du ikke alt har fått det) rimadyl, som da både er smertestillende, betennelsesdempende og har vistnok vist seg å ha en bra effekt på forkalkninger.

Mamma brukte Rimadyl og selolje (?) med stort hell på gamlemor det siste året. Det fjerna mye av vondten og stivheten i kroppen til Rexie. Enda hun var 12 år.

Skrevet

Min 10 år gamle dalmatiner har vært overvektig i lang tid, og når vi endelig kom i mål med vekta merka jeg at hun avlastet høyre bakfot. En rtg undersøkelse avslørte raskt store forkalkninger i høyre kne. Venstre ser slitent ut, men har ikke forkalkninger.

Vi startet med Hills J/D og Rimadyl. Bare et par dager etterpå gikk hun helt uten å halte, og nå er hun med meg på fjellturer og lange trimmeturer opp og ned bratte bakker. Hun går greit opp bakkene, men jeg ser at hun reserverer seg en del når vi går ned. Kjenner jo selv at det sliter mer på knærne når vi går ned ( bakkene er lange og BRATTE ), så det tar vi hensyn til, og tusler ned igjen. Det er jo ikke ned bakkene jeg blir sprek uansett :lol:

Hun er helt haltfri tom om jeg har glemt å gi henne rimadylen på kvelden strekker hun seg ut og er haltfri på morran.

Har ei venninne med en 11 år gammel setter som har spondylose og forkalkninger i ryggen. Hun er i toppform og helt uten smerte, kun på Hills J/D! J/D sitter i kroppen ca 2 mnd etter at du har sluttet, og hun har testet det ut. Bruker hun to sekker med annen mat til henne blir hun stiv, uvillig til å gå tur og ligger mye rolig. Starter hun på med J/D igjen tar det max 14 dager før hun merker forskjell. Jeg har ikke tatt sjansen på å kutte ut hverken rimadyl eller J/D på Ita enda, synes ikke hun "fortjener" dette.

Renate:

Stride, virker det på samme viset som Cosequin? Det jeg ikke har klart å fjerne på Ita er en stivhet i bakparten. Hun klarer ikke ta ut steget og gi like mye action og drive som før. Når jeg stiller henne opp har hun en tendens til å stå noe understilt. Har også vurdert massasje, men vet ikke om det kunne ha hjulpet henne. Om du kan tipse meg om noe så blir jeg utrolig glad. Hun har ikke vondt i bakparten, men vi merket det når hun var dopa og vi skulle f.eks ta hoftebilde av henne. Det var vanskelig å få strekt ut hoftepartiet så hun lå helt utstrakt med hele kroppen ( på ryggen ) Fant ikke noe spondylose eller andre forkalkninger der heller. Det er kun kneet som er forkalket. Vil f.eks massasje og evt laser kunne hjelpe henne?

Skrevet

Hva betyr "for bestandig"? Syns du sier det selv i overskriften, jeg. Kanskje det er nok nå. Kanskje en hund som er sliten rett og slett har best av å få hvile.

Nå kjenner jo ikke jeg verken din hund, eller noen av de andre som blir beskrevet her, så dette blir jo bare generelle betraktninger og må ikke taes personlig av noen.

Men jeg ville nok vurdert å la en hund med kroniske smerter eller progredierende lidelser av ymse slag, slippe så fort som mulig. Hunder viser gjerne ikke smerter før de er rimelig syke. Den sjangsen liker jeg ikke å ta. Hvor lenge har de ikke hatt det vondt før vi forstår at noe er galt. Så skal vi altså til med å fjerne eller dempe symptomer på lidelser som ikke lar seg kurerer. Hundene kan ikke brukes lenger, de må løftes ut og inn av biler, hyler når de jumper,eller kravler opp i sofaen, blir utslitte etter korte spaserturer, eller viser andre symptomer som begrenser deres naturlige hundeliv betraktelig. Kan det være at vi med vår avlivningsvegring isteden seigpiner hundene i det uendelige?

Skrevet

Takk for innspill!

Aller først til Ida - lille basenji har langt igjen til kronisk smertestadiet inntil videre tror jeg - tro meg, jeg ville aldri la henne lide unødvendig - men jeg skulle svært gjerne hatt henne for bestandig ja - overskriften var nok ment som en litt sorgfull spøk, for de fleste av oss ønsker vel at biskene våre skal være med oss "for alltid" (og da helst ikke i formen av aske i en urne!)?

Vi har Rimadyl i bakhånd, men lille basenji halter ikke og har ikke smerter tror jeg. Bortsett fra "klønetheten" (som kanskje kan være nevrologisk etter den der nakkeskaden, eller rettere sagt røntgenundersøkelsen hvor jeg har mistanke om at de var vel hardhendte med henne, det var etter den som hun begynte med sjangling/tipping og fot-subbing) så virker hun frisk som en fisk. Poenget er at jeg vet hun har forkalkninger og spondylose, og det er jo en fordel å vite om slikt før hun har vist noe særlig symptomer, er det ikke? Så jeg vil gjerne kjøre forebyggende tiltak, men lurer på hva de skulle være..

Så jeg kan sjekke ut Stride eventuelt Cosequin, sjekke ut Hills og selolje (!) - og forsøke å øve henne litt i å begrense sin akrobatikk (altså lille basenji - det er slutt på å klatre i bokhylla! Og å hoppe rett opp på tastaturet til PC-en fra stillestående på gulvet bør det også være slutt på..). Jeg tenkte også at hun kanskje kunne få noen turer til Torill Malmer og litt "laser-akupunktur", sånn for sikkerhets skyld. Men hun må lære å være roligere i skogen, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få lært henne det - har hun fugl/hare i sikte så er hun som et lite lyn. Før behersket hun jo terrenget fullstendig - å se henne i vill fart i terreng man visste var beinhardt, hogstfelt feks, var helt fantastisk, hun løp som var det den fineste autostradaen, nå er det "nesten" slik, men plutselig trår hun feil og det blir flikk-flakk i lufta - har forsåvidt gått bra så langt, men det er nok bare flaks - og det kan umulig være bra for henne fysisk.. Alternativet er å alltid ha henne i bånd, også etter slutten på båndtvangen - men det er mer hjerteskjærende, legge bånd på henne slik.. å ta fra henne muligheten til å være "ekte basenji" og leve ut instinkt-sidene, det hun faktisk er "laget for" og vi som er så heldige at vi kan gi henne de forholdene. Nei, det ville være trist, jeg ville føle meg som en kjempe-egoist om vi gjorde det.. Vanskelig dette.

Skrevet
Min 10 år gamle dalmatiner har vært overvektig i lang tid, og når vi endelig kom i mål med vekta merka jeg at hun avlastet høyre bakfot. En rtg undersøkelse avslørte raskt store forkalkninger i høyre kne. Venstre ser slitent ut, men har ikke forkalkninger.

Vi startet med Hills J/D og Rimadyl. Bare et par dager etterpå gikk hun helt uten å halte, og nå er hun med meg på fjellturer og lange trimmeturer opp og ned bratte bakker. Hun går greit opp bakkene, men jeg ser at hun reserverer seg en del når vi går ned. Kjenner jo selv at det sliter mer på knærne når vi går ned ( bakkene er lange og BRATTE ), så det tar vi hensyn til, og tusler ned igjen. Det er jo ikke ned bakkene jeg blir sprek uansett :P

Hun er helt haltfri tom om jeg har glemt å gi henne rimadylen på kvelden strekker hun seg ut og er haltfri på morran.

Har ei venninne med en 11 år gammel setter som har spondylose og forkalkninger i ryggen. Hun er i toppform og helt uten smerte, kun på Hills J/D! J/D sitter i kroppen ca 2 mnd etter at du har sluttet, og hun har testet det ut. Bruker hun to sekker med annen mat til henne blir hun stiv, uvillig til å gå tur og ligger mye rolig. Starter hun på med J/D igjen tar det max 14 dager før hun merker forskjell. Jeg har ikke tatt sjansen på å kutte ut hverken rimadyl eller J/D på Ita enda, synes ikke hun "fortjener" dette.

Renate:

Stride, virker det på samme viset som Cosequin? Det jeg ikke har klart å fjerne på Ita er en stivhet i bakparten. Hun klarer ikke ta ut steget og gi like mye action og drive som før. Når jeg stiller henne opp har hun en tendens til å stå noe understilt. Har også vurdert massasje, men vet ikke om det kunne ha hjulpet henne. Om du kan tipse meg om noe så blir jeg utrolig glad. Hun har ikke vondt i bakparten, men vi merket det når hun var dopa og vi skulle f.eks ta hoftebilde av henne. Det var vanskelig å få strekt ut hoftepartiet så hun lå helt utstrakt med hele kroppen ( på ryggen ) Fant ikke noe spondylose eller andre forkalkninger der heller. Det er kun kneet som er forkalket. Vil f.eks massasje og evt laser kunne hjelpe henne?

Chicka går også på j/d og jeg forguder det fôret!

Stride virker på samme måte som Cosequin, men jeg vet ikke om Cosequine inneholder "Hyalronic Acid", det gjør Stride.

Jeg ville prøvd massasje/stretching/prom for å få opp spenninger og evt vasse med hun hvis hun liker å være i vannet, enten med vannet opp til patella eller helt opp til trocanter (Chicka går nå med vann til trocanter for at hun skal få mye extensjon på knærne sine).

Hvis du har tilgang til laser og noen som er flinke til å bruke den så ville jeg prøvd det, jeg har brukt laser på Chicka noen ganger og det har KNALL effekt på hun, spesiellt hvis du tar med gluteus og iliocostalis på kne hundene så er det utrolig bra.

Syntes egentlig at behandling med laser holder lenge også :P

*vi kan jo prates mer på pm eller ez på EO? :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...