Knurring

[12345]

Det har vært flere ganger at Kaisa har knurret på meg hvis hun har et bein som hun liker veldig godt, men i dag når hun fikk et vanelig ben som hun visst nok likte veldig godt da, men da jeg tok på henne knurret hun som en galing, tror det var på nære nippen at hun skulle bite.

Hva skal jeg gjøre, vil jo helst ha en stoppe på dette, har du noen forslag.

[Kathja]

Bytte leken kanskje?

du gir en ting hun liker (men som hun ikke ELSKER)..så tilbyr du en annen ting og tar da tilbake ting Nr1.

Jeg ville ikke tatt på henne før hun er trygg og ikke knurrer når dere bytter leker/bein..

F.eks..Sitt på gulvet . Ha ting nr1. som du tilbyr henne-Når hun har tatt den venter du en stund før du finner ting.nr2.

Tilby den (burde være mer godt enn ting nr.1 de første gangene)

Du kan også prøve å gå forbi bikkja når hun har noe godt,bare liksom "miste" noe annet godis akkurat hvor hun ligger.Til slutt vil hun merke at det ikke er farlig at du nærmer deg/går forbi. Det dukker jo bare opp mer snop! Jeg ville ikke ha forsøkt å ta på henne når hun har noe godt. Heller ikke straffe/snakke hardt,hva du en bruker,bare ignorer at hun knurrrer og la henne være i fred.

At hun knurrer på deg tror jeg er usikkerhet og helt klart matforsvar.

Hvis du straffer eller snakker hard til bikkja, kan du få en hund som er mer og mer innstilt på å forsvare maten sin fordi den får bevist at det faktisk er nødvendig - og den blir flinkere og tøffere jp mer "trening" den får. Økt bytteforsvar kan selvfølgelig også slå ut i andre uønskede atferder (s.k.omdirigert aggresjon).

Ved å undertrykke knurring og andre varselsignaler kan du få en hund som ikke tør vise sine egentlige "følelser" - som nå kan være matforsvar, angst, stress, frykt for eier, frykt for mennesker generelt, frykt for mennesker rundt matskåla, osv., og da får du ingen forvarsel før et angrep hvis hunden føler seg presset nok, eller den finner noen den mener den kan "ta"(skremme vekk) uten å selv bli tatt - som f.eks. et barn.

Bare noen tanker jeg har om saken,uten at jeg er noen ekspert..

[kimassok]

Hmmm...

Hundene trives under godt sterkt lederskap - og ønsker det.

Hva skjer om du gir henne beinet, men ikke slipper det helt idet hun tar imot.

Men derimot kommer henne i forkjøpet og knurrer til henne for deretter ta beinet tilbake. Legg beinet ned foran deg (mens du sitter på gulvet) på gulvet, senk hodet og knurr dyyypt mens du klart viser at det er DITT bein og ikke hennes, og skal hun få beinet må hun "krype" for det.

Når hun da prøver å bare ta beinet, "glefser" og knurrer du enda dypere og hardere til henne - det er DITT bein - du har som sjef førsterett til det og DU bestemmer hvorvidt hun får "låne" det eller ikke. Mens du gjør dette vender du henne ryggen mens DU "koser" deg meg det - overse henne totalt - vis deg som en selvsikker sjef og leder, som hun respekterer!

Husk det er sjefen som er du og ikke henne som har første rett på alt og IKKE henne! Bruk hennes eget språk (som hun forstår best) tilbake til henne. Gjør til henne som hun gjør til deg, men kom henne i forkjøpet, og skap situasjonen.

Jeg har selv 4 store Grønlendere gående sammen i en av gårdene her, og dette språket skjønner de klart. Ingen av hundene rører bein eller hva det måtte være så lenge "mor" er der, men så snart jeg gir tillatelse tar de det. om jeg da velger ta det fra dem igjen så viker de.

[Inustaff]

OT!:

Hehehe..Kimassok!De er så fiiine!Er alle valper der?Ser så små ut?..for jeg regner med dette er gjengen din?

[KristinG]

Det har vært flere ganger at Kaisa har knurret på meg hvis hun har et bein som hun liker veldig godt, men i dag når hun fikk et vanelig ben som hun visst nok likte veldig godt da, men da jeg tok på henne knurret hun som en galing, tror det var på nære nippen at hun skulle bite.

Hva skal jeg gjøre, vil jo helst ha en stoppe på dette, har du noen forslag.

Min lille engel på 7 uker fløy rett på meg da jeg kom i nærheten av maten hans... Nå er han 5 år, og har heldigvis sluttet med den slags :-) Det jeg gjorde var følgende. Jeg gav han mat og satt og klappet han til han sluttet å bite og knurre. Så gikk jeg. Gang på gang gjorde jeg dette. Jeg var ikke sur, ikke sint... fortalte han bare hvor flott han var, mens jeg klappet og klappet. Til slutt gav han seg med å knurre og bite - han fikk ikke jagd meg, og ikke var jeg en trussel heller. Jeg tok jo aldri maten hans. Deretter gikk jeg forbi mens han spiste, og gav han et par ekstra godbiter, et klapp og gikk videre. Jeg har til dags dato aldri tatt fra han noe han har fått av meg. Derimot har jeg gjentatte ganger tatt fra han ting han har tatt ulovlig - uten noe problem.

I ditt tilfelle hadde jeg vel sluttet å ta på henne når hun har noe godt, men heller gått forbi og sluppet ned en ekstra god godis i det jeg passerte henne. Da blir det jo hyggelig at du er i nærheten.

Knurring er et avstandssøkende signal, og mest sannsynlig er hun redd for at du skal ta fra henne det hun har. Helt normal atferd hos hunder og hunder imellom. Selv små valper har lov til å knurre på voksne når de har mat, og har ingen ting med å være sjef/leder å gjøre. Men dette er ganske uønsket atferd ovenfor oss mennesker. Derfor mener iallefall jeg at det beste vi kan gjøre er å vise at vi slett ikke er noen trussel.

Hmmm...

Hundene trives under godt sterkt lederskap - og ønsker det.

Har du noen nyere forskning å vise til som mener dette? Eller er det ditt private standpunkt?

Hva skjer om du gir henne beinet, men ikke slipper det helt idet hun tar imot.

Men derimot kommer henne i forkjøpet og knurrer til henne for deretter ta beinet tilbake. Legg beinet ned foran deg (mens du sitter på gulvet) på gulvet, senk hodet og knurr dyyypt mens du klart viser at det er DITT bein og ikke hennes, og skal hun få beinet må hun "krype" for det.

Når hun da prøver å bare ta beinet, "glefser" og knurrer du enda dypere og hardere til henne - det er DITT bein - du har som sjef førsterett til det og DU bestemmer hvorvidt hun får "låne" det eller ikke. Mens du gjør dette vender du henne ryggen mens DU "koser" deg meg det - overse henne totalt - vis deg som en selvsikker sjef og leder, som hun respekterer!

Dette er jo akkurat det samme som denne hunden gjør med eieren sin? Hun forteller at det er hennes bein, og at hun ikke vil at noen skal ta det??

Etter min mening handler ikke dette om å være selvsikker sjef eller leder som skal bli respektert. Tvert om mener jeg dette betyr: hold deg unna maten min.

Å beskytte maten sin har alle hunder rett til - uansett alder. Og det er lov å stjele mat, hvis eieren går fra det. Det er hva jeg har observert hos mine, og andres hunder iallefall.

*Dobbelpost, mod. Marthe*

[ida]

Det var da svært spesiellt å råde noen til å knurre og eventuellt trappe opp knurringa mot hunden sin. Det du gjør da, er jo å lære hunden sin at knurring og matforsvar er helt greit. Maktkamp er bare tøys og hvor i all verden har du det fra at hunden trenger en sterk leder? Høres ut som han Cesar og kan i værste fall ende i den reneste katastrofen. De andre rådene du har fått har derimot mye for seg.

Du kan også "dele" et griseøre eller bein, eller slikt med hunden din. La den tygge litt på en godsak, men hold selv i andre enden. Så lenge du holder i andre enden, vil hunden oppleve beinet som ditt. Du er igrunnen kjempegrei som lar hunden smake på din tyggeting. Etter en liten stund legger du det vekk. Slik kan du gjører det noen ganger om dagen i noen dager, med stadig lengre tyggetid for hunden. Så kan du jo slippe taket en liten stund, for så å ta tak i "din" ende igjen, men fortsatt la hunden tygge på sin ende en liten stund til, før du igjen legger godsaken vekk. Slik øker du stadig hundens råderett over tyggebeinet og den vil erfare at om du holder i beinet, betyr det slett ikke at du vil ta det, snarer tvert i mot.

Når det er sagt, lar vi alltid hunder som spiser være i fred her i huset. Vi kan tråkke over dem, vandre rundt dem, forbi dem ellr hva som helst mens de spiser, men de får alltid spise i fred. De har vel begge hatt små tendenser til matforsvar, men etter å ha plukket det vekk, er de absolutt trygge på at vårt nærvær ikke er noen trussel mot deres mat og vi kan igrunnen gjøre som vi vil.

Det er jo også en del hunder som har matforsvar mot godbiter. For oss som har flere hunder, ville jo det vært aldeles håpløst når vi trener i hverdagen på passering, fot eller andre små øvelser vi gjør på våre turer med to på èn gang. Den minste her rapper gjerne godbiten ut av munnen på eldstehunden, uten at hun leer på et øyelokk. Noen ganger får hun ny, noen ganger ikke. Som regel er de flinke til å få i seg den godbiten som er myntet på dem selv, men hvis en av dem skulle "passe på" godbitlomma, eller tilgangen på godbiter, ville de blitt veldig vanskelig å hatt med seg begge to alene.

Så det kan være lurt å være bevisst på alle former for matforsvar fra første stund, slik at man forebygger også mulige framtidige problemer.

[12345]

I dag fikk hun akkuratt det samme beinet, jeg klappet henne og det gikk helt greit men når jeg tok henne på siden ble det litt knurring. Jeg kunne ta beinet hennes uten knurring og ga henne det igjen nesten med en gang.

Så det var faktisk mye mindre knurring i dag.

Takk for svar !

[ida]

I dag fikk hun akkuratt det samme beinet, jeg klappet henne og det gikk helt greit men når jeg tok henne på siden ble det litt knurring. Jeg kunne ta beinet hennes uten knurring og ga henne det igjen nesten med en gang.

Så det var faktisk mye mindre knurring i dag.

Takk for svar !

Må du klappe henne når hun spiser? Så bra at det går bedre!

[12345]

Må du klappe henne når hun spiser? Så bra at det går bedre!

Klappet henne fordi hun knurret når jeg klappet henne i går, men i dag gikk det helt fint.

[kimassok]

"Har du noen nyere forskning å vise til som mener dette? Eller er det ditt private standpunkt?"

-Dette er mitt private standpunkt, og den erfaring jeg sitter med gjennom de hunder jeg har hatt opp gjennom årene underbygger det.

"Det var da svært spesiellt å råde noen til å knurre og eventuellt trappe opp knurringa mot hunden sin. Det du gjør da, er jo å lære hunden sin at knurring og matforsvar er helt greit. Maktkamp er bare tøys og hvor i all verden har du det fra at hunden trenger en sterk leder? Høres ut som han Cesar og kan i værste fall ende i den reneste katastrofen."

-Nei, det er ikke det de lærer, at knurring er greit. Det de klart forstår umiddelbart, er at adferden ikke er tolerert. Det har vist seg gang på gang i de litt over 21 årene jeg har jobbet med hunder av flere raser.

Å trekke sammenligning til Cecar Milan er det ikke grunnlag for på bakgrunn av det. Milan har mye han styrer med, noen poenger har han, men mer av det jeg absolutt ikke er enig i.

Noen hundeierer velger lære hundene sine hva NEI betyr, for så å bruke det for korrigering av negativ adferd. Jeg velger ikke å lære dem NEI først, men istede bruke det språket enhver hund forstår umiddelbart. Og at de skjønner klart hva meningen er hersker det ingen tvil om. Ingen av hundene mine har lært det som oppmuntring av knurring. Men deres respons er tvert imot som forventet, de slipper og trekker seg unna, mens de respekterer og skjønner umiddelbart poenget.

Jeg har til dags dato til gode å måtte fysisk irettesette noen av de jeg har pr dags dato - så de må da ha skjønt poenget...

Og nei, de lærer ikke at matforsvar er greit - og det er heller ikke snakk om maktkamp. Jeg - som sjef - sier ifr til hundene "Denne er min - og du kan få låne den hvis jeg vil låne deg den. Det er jeg som bestemmer hva du får og når du får det, respekter det" Og det gjør de. Ingen av dem prøver å "klatre" i forhold til det, fordi det er konsekvent.

Er det snakk om at hunden "har rett til" matforsvar overfor eier - vel da er man langt ute å kjøre.... Det er å gi hunden mixede signaler. "Jeg får lov å forsvare maten min, men skal likevel godta at den blir tatt?!" Dette er snakk om en hund, ikke ett menneske - hunden tenker ikke sånn som vi mennesker, og kan få problemer med å skille mellom disse signalene. Har man deriomt nulltoleranse for knurring i det store og hele, så er problemet ute av verden.

Har man flere hunder i en flokk, så må man ha klare grenser og være en vennlig med bestemt sjef - og ja det fungerer! Man får en meget god kontakt med hunden sin og en lydhør hund - er min erfaring.

Jeg sier ikke a den ene metoden er bedre enn den andre. Og det finnes heller ikke noe fasitsvar på hva som er rett og gal metode - det som var spørsmålet her var om råd i forhold til adferd. Dette er den metoden som jeg har erfart som meget effektiv og som fungerer utmerket her. Hundene er harmoniske, glade og selvsikre nok.

Derfor skrev jeg i starten av mitt innlegg som tilsvar "Hva skjer hvis?"

Det som fungerer her behøver ikke fungere like bra hos en annen!

"Hehehe..Kimassok!De er så fiiine!Er alle valper der?Ser så små ut?..for jeg regner med dette er gjengen din?"

Ikke alle. Den ene brune som sees bakfra er min tidligere gamle ledertispe N Uch Nateq Keisa, bildet tatt 2 mndr for hun døde 11 år gammel. Ellers er det Netah og Kiwaniq som årsgamle unge jyplinger og da Luc som da var 3. Kilak var vel i valpebingen da dette bildet ble tatt;)

[Einstein&Charlie]

Kunne i evt. holde det lidt enkelt her i tråden og holde jer til topic, da trådstarter er en ung pige, der gerne vil vide hvordan hun skal forholde sig til sin valp/unghund i disse situationer.

Tak