Gå til innhold
Hundesonen.no

Dokumentar: Kamphundenes hemmelige verden


Ninahz

Recommended Posts

Satt og skrev og lette på nettet MENS dokumentaren rullet og gikk i bakgrunnen på skjermen... ble visst veldig revet med :icon_redface:

Men det er skremmende hvor mye skinn av normalitet disse svina kan stå frem med - enten det er som tillitsvalgte i "stuerene" organisasjoner, mens de på siden driver med sin blodige hobby (mens de andre lukker øynene og ørene), og også driver med "artige små hunder" ved siden av.

Jeg husker godt hvor opptatt amstaff-folket var av å vise de snille, gode sidene ved sine hunder - og svært ironisk at de brukte denne finske organisasjonen som "sannhetsbevis"!! Særlig siden hundene til Dunkel-paret jo ble kalt for "man-biters" i tillegg av andre innen "sporten"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som tror disse er "monstre", og kan gjenkjennes enkelt: Se på disse sjarmerende bildene av Jonna Dunkel, kona til Paul Dunkel i BBC-filmen.

http://www.ewpf.org/mypage.php?person=3

(INGEN av linkene inneholder "slemme bilder", tvert om)

For å holde hundene i form driver man visst litt med weight pulling... Om virksomheten hun og mannen driver, skriver hun: "We have been into dogs for many many years and into Weight Pulling since 2003. With our bigger dogs we have seriously started to train only lately, since 2006. We have some real nice dogs in our own team and time will tell, what will become of these little monsters."

For sikkerhets skyld eksporterer disse finnene hunder muligens til USAs sørstater...

http://nola.live.advance.net/forums/animal...sf?artid=157903

(dette er på forumet til New Orleans-nettavisen www.nola.com, som skriver "It seems that the Dunkel's may be training and fighting some dogs in Finland, while most are sent to American southern states to be abused".

Dunkel-paret driver også med oppdrett av toyfoxterriere, og er aktive i den finske hundeforeningen www.sathy.fi, som visstnok har som formål: "Our main purpose is to defend these breeds against any possible media-crap attacks. We also fight against breed-specific laws and legistlations"

På Sathys hjemmeside står det: "After all, we are talking about pets. How about talking about the ultimate pet, the pit bull".

http://www.sathy.fi/svenska.html (her står alt om deres edle formål på svensk)

På Sathy.fi sin hjemmeside oppgis Paul Dunkel på kontaktinfosiden som sekretær i denne sjarmerende organisasjonen, mens fru Jonna er aktiv på terapihundfronten.

Annen info på siden er oppdatert et stykke uti 2008, så det later til å være eksisterende styre... selv om BBC-programmet ble sendt i England i august 2007...

Og for virkelig å toppe denne fremragende samfunnsinnsatsen - så driver Sathy også med terapihundvirksomhet... med søte bilder av yndige pitbuller som besøker barn og gamle og syke.... samtidig som deres sekretær Paul Dunkel oppdretter og selger kamphunder over hele verden. Disse bildene, merket nettstedets navn, brukes på hjemmesidene til amstaff-tilhengere rundt om også.

DETTE TAR PRISEN: Her, i Nettavisens artikkel http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article218436.ece, brukes de samme bildene. Nettavisen har til og med intervjuet en av de Sathy-tillitsvalgte:

- Disse hundene gjør en viktig jobb ved å besøke sykehus, eldrehjem og andre institusjoner. Vårt program har vart i en årrekke med gode resultater, sier Matti Koponen i Finnish Working Dog Association (SATHY) til TV 2 Nettavisen.

Sånn apropos hvor grusomme folk er - det synes ikke, de holder på med andre, "hyggelige" ting, og skjuler virksomheten sin godt nok til at de vinner innpass i andre sirkler, tydeligvis.

Og på tampen av 2002, når det begynte å demre for amstaffolk i Norge at det gikk mot forbud, så sier Norsk Terrierklubbs representant Alexander Andresen i en debatt på Canis.no:

"Vi er en liten gruppe hundeeiere som har gått sammen for å prøve å gjøre noe før det er for sent. Vi må få myndighetene til å innse at de gjør en katastrofal tabbe hvis de velger den lettvinte løsningen med raseforbud for å få bukt med uvettig og farlig hundehold. Vi har knyttet tette bånd med WAF www.waf-legislation.org og SATHY www.sathy.org i kampen mot rasespesifikk lovgivning + flere små klubber og enkeltpersoner rundt om i verden som jobber aktivt for saken".

Så SATHY var blant de beste vennene til norske amstaffolk, kan man konstatere.

Ekteparet Dunkel, begge tillitsvalgte i den finske arbeidshundorganisasjonen, driver ifølge BBC og deres dokumentasjon en "dog-fighting factory".... en mann som sier om en av sine hunder "from all our dogs, she has the most biting power. It's like crushing bones ability". Og som for skjult kamera er filmet mens han sier:

"If you are searching for a fighting dog, then I suggest that we do some deal like this, that we test him here before you even talk more. This could be a little bit what you are searching for: wild, crazy, active, sporting dog, and he has been in some action, and this is almost a guaranteed he could be something that you are looking for"

Her beskrives hele greia skriftig:

http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/panorama/6962563.stm

Tror kanskje det er en god del amstaff eiere som ble sjokkert, meg inkludert. Vær bare forsiktig med å komme med antydninger om at dette er en vanlig greie for repressentanter av disse rasene. Folk kan være flinke tilo å skjule hva de driver med, ikke bare for offentligheten, men også for eiere av samme hundetype.

Hundekamping er en styggdom uansett. Ikke lenge siden ble det oppdaget en "ring" av slike folk her i Norge også. INGEN ble straffet. Det er det som er problemet, dyrene er de som blir misshandlet først av de som driver med denne grusomheten, så blir dyrene straffet av myndighetene etterpå. Eierene slipper unna og etter en stund skaffer de seg nye hunder å missbruke.

Robert

Robert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javisst er de flinke til å skjule seg, og dette kom jo ikke frem før nå siste året. Det har du helt rett i, Robert. Samtidig så viser jo det hvordan politiets påstander om at lovlige amstaffer og deres papirer ble brukt som "dekke" for pitbuller, og at man blandet og mikset, at man derfor burde forby også amstaff, kanskje hadde litt mer hold i seg enn det fikk kred for? Nå påstås det istedet at det er blandingshunder, men der er jo norsk lov dessverre så "fiffig" at det er eier som må bevise uskyld - noe som faktisk kan ramme de "ekte" blandingene av lovlige raser som kan minne om disse hundene. De ødelegger så utrolig MYE... også for andre, for ikke å snakke om for hundene selv.

Derimot er det som skjedde etter ifjor høst, da dette ble avslørt, betenkelig: At disse to fremdeles står som tillitsvalgte i den finske foreningen.

Denne informasjonen ligger FULLT tilgjengelig ute på nettet, det er et par enkle søk - og så fremkom alt dette. Dokumentaren ble vist i fjor høst i Storbritannia, og jeg vil da tippe at når det dreier seg om to finske hovedpersoner... så vil hundeforum etc i Finland ha fått dette med seg? Da sier jo det litt om klubben, at man fortsatt ønsker dem som tillitsvalgte??

Nei, det er nok lettere å lage lover mot hundeholdet og "ta" hundene - enn det er å gjøre noe med straffereaksjoner og -utmåling overfor hundekampinvolverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg tyder det som kommer fram i denne dokumentaren og forumet at det må være bortimot umulig å drive ansvarlig avl av en del hunderaser. Uansett hvor gode intensjoner den enkelte oppdretter har, må da risikoen for at man uten å vite det leverer valper til kamphund-"sport" eller -avl være et tankekors. Å finne gode hjem til et kull valper er da ofte nok et problem innen raser der det ikke eksisterer slik problematikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg tyder det som kommer fram i denne dokumentaren og forumet at det må være bortimot umulig å drive ansvarlig avl av en del hunderaser. Uansett hvor gode intensjoner den enkelte oppdretter har, må da risikoen for at man uten å vite det leverer valper til kamphund-"sport" eller -avl være et tankekors. Å finne gode hjem til et kull valper er da ofte nok et problem innen raser der det ikke eksisterer slik problematikk.

Satt faktisk igjen med den samme tanken... At selv hvor fantastiske disse hundene er når dem havner på dette stedet med de rette menneskene, er det kanskje umulig og drive med slike raser i denne verden, netopp pga det kan til de grader misbrukes desverre... Amstaffen var en rase jeg hadde på ønske listen min i mange år,men som måtte gi opp drømmen da forbudet kom. Min mor har hatt et nydelig eksemplar av rasen, og sier hun aldri får en tilsvarende rase igjen..

Men de vil nok aldri få bukt på prob. med hundekamper så lenge verden går i den utvikling den gjør, og folk ser at dette er noe det ligger penger i vil jeg tro... desverre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt faktisk igjen med den samme tanken... At selv hvor fantastiske disse hundene er når dem havner på dette stedet med de rette menneskene, er det kanskje umulig og drive med slike raser i denne verden, netopp pga det kan til de grader misbrukes desverre... Amstaffen var en rase jeg hadde på ønske listen min i mange år,men som måtte gi opp drømmen da forbudet kom. Min mor har hatt et nydelig eksemplar av rasen, og sier hun aldri får en tilsvarende rase igjen..

Men de vil nok aldri få bukt på prob. med hundekamper så lenge verden går i den utvikling den gjør, og folk ser at dette er noe det ligger penger i vil jeg tro... desverre :)

Hei! Når jeg drev oppdrett opplevet jeg desverre dette. Det ringte barn i alderen 10-15 år og ville ha hund, når jeg sa det ikke var aktuelt ringte mora dems å kjeftet på meg. Og i mine øyne sier det seg selv at et barn ikke skal ha annsvar for en hund med en viss styrke, uansett rase, og i hvertfall ikke hunder jeg avler frem (avlet siden det nå er forbud).

Opplevet også at en valpekjøper syns det var "kult" da bikkja hans hadde tatt en annen hund og skrøt av det. Det var mindre kult for meg å høre hvordan det sto til med hundeholdet der. Det endte opp med at jeg fikk overtalt eieren til å signere et eierskifte og fikk omplassert hunden til en egnet eier før det gikk skikkelig galt.

En annen hund som ble solgt til Svergie opplevet jeg at eieren ikke klarte å sette grenser og vise seg som en leder, her også holdt det på å gå ille. Heldigvis fikk vi også overtalt han om å gi fra seg hunden.

PROBLEMET er at LOVVERKET ikke støtter oppdretter dersom hunden havner feil. Som oppdretter har man IKKE RETT til å gripe inn og ta hunden tilbake igjen.

Alt i alt er det en faktor av flere ting, uansvarlige foreldre som skaffer såpass sterke hunder til barna sine. Folk som egentlig ikke er glad i dyr, men som skaffer seg en slik hund for statusen sin skyld. Og samme type mennesker som finner ut at de vil avle på disse hundene og selge de til like uansvarlige eiere.

I min drømmeverden burde oppdretter vært godkjent av hundeklubb for å drive oppdrett, eller ha tillatelse fra politiet.

Lovverket burde gi oppdretter mer annsvar ovenfor hvor valpene havner og ha mulighet til å håndheve f.eks oplasseringer.

Handlionger som f.eks hundekamping burde straffes veldig strengt (årevis i fengsel) slik at folk tenker seg veldig godt om før de velger å delta i slike ting.

En annen ting det er viktig å huske på er at det finnes mange hunderaser og blandinger av disse som kan være like farlige i feil hender, dette problemet er det IKKE GJORT NOE med i dagens lovgivning. Eksempel er at 20 polarhunder eller 5 rottweilere dreper et barn, ser ikke hva forbudet mot amstaff hjelper mot dette.

Det må være vanskeligere å være hundeeier generelt og det må være vanskelig å være oppdretter, det må også stilles krav til deg som eier og evt oppdretter. F.eks hvor mange hunder du har lov til å ha etc. Så lenge tankene går over til rase, type etc. mister man fokuset på hva som er problematikken mener jeg da.

Mvh

Robert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...