Gå til innhold
Hundesonen.no

Dokumentar: Kamphundenes hemmelige verden


Ninahz

Recommended Posts

Satt og skrev og lette på nettet MENS dokumentaren rullet og gikk i bakgrunnen på skjermen... ble visst veldig revet med :icon_redface:

Men det er skremmende hvor mye skinn av normalitet disse svina kan stå frem med - enten det er som tillitsvalgte i "stuerene" organisasjoner, mens de på siden driver med sin blodige hobby (mens de andre lukker øynene og ørene), og også driver med "artige små hunder" ved siden av.

Jeg husker godt hvor opptatt amstaff-folket var av å vise de snille, gode sidene ved sine hunder - og svært ironisk at de brukte denne finske organisasjonen som "sannhetsbevis"!! Særlig siden hundene til Dunkel-paret jo ble kalt for "man-biters" i tillegg av andre innen "sporten"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som tror disse er "monstre", og kan gjenkjennes enkelt: Se på disse sjarmerende bildene av Jonna Dunkel, kona til Paul Dunkel i BBC-filmen.

http://www.ewpf.org/mypage.php?person=3

(INGEN av linkene inneholder "slemme bilder", tvert om)

For å holde hundene i form driver man visst litt med weight pulling... Om virksomheten hun og mannen driver, skriver hun: "We have been into dogs for many many years and into Weight Pulling since 2003. With our bigger dogs we have seriously started to train only lately, since 2006. We have some real nice dogs in our own team and time will tell, what will become of these little monsters."

For sikkerhets skyld eksporterer disse finnene hunder muligens til USAs sørstater...

http://nola.live.advance.net/forums/animal...sf?artid=157903

(dette er på forumet til New Orleans-nettavisen www.nola.com, som skriver "It seems that the Dunkel's may be training and fighting some dogs in Finland, while most are sent to American southern states to be abused".

Dunkel-paret driver også med oppdrett av toyfoxterriere, og er aktive i den finske hundeforeningen www.sathy.fi, som visstnok har som formål: "Our main purpose is to defend these breeds against any possible media-crap attacks. We also fight against breed-specific laws and legistlations"

På Sathys hjemmeside står det: "After all, we are talking about pets. How about talking about the ultimate pet, the pit bull".

http://www.sathy.fi/svenska.html (her står alt om deres edle formål på svensk)

På Sathy.fi sin hjemmeside oppgis Paul Dunkel på kontaktinfosiden som sekretær i denne sjarmerende organisasjonen, mens fru Jonna er aktiv på terapihundfronten.

Annen info på siden er oppdatert et stykke uti 2008, så det later til å være eksisterende styre... selv om BBC-programmet ble sendt i England i august 2007...

Og for virkelig å toppe denne fremragende samfunnsinnsatsen - så driver Sathy også med terapihundvirksomhet... med søte bilder av yndige pitbuller som besøker barn og gamle og syke.... samtidig som deres sekretær Paul Dunkel oppdretter og selger kamphunder over hele verden. Disse bildene, merket nettstedets navn, brukes på hjemmesidene til amstaff-tilhengere rundt om også.

DETTE TAR PRISEN: Her, i Nettavisens artikkel http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article218436.ece, brukes de samme bildene. Nettavisen har til og med intervjuet en av de Sathy-tillitsvalgte:

- Disse hundene gjør en viktig jobb ved å besøke sykehus, eldrehjem og andre institusjoner. Vårt program har vart i en årrekke med gode resultater, sier Matti Koponen i Finnish Working Dog Association (SATHY) til TV 2 Nettavisen.

Sånn apropos hvor grusomme folk er - det synes ikke, de holder på med andre, "hyggelige" ting, og skjuler virksomheten sin godt nok til at de vinner innpass i andre sirkler, tydeligvis.

Og på tampen av 2002, når det begynte å demre for amstaffolk i Norge at det gikk mot forbud, så sier Norsk Terrierklubbs representant Alexander Andresen i en debatt på Canis.no:

"Vi er en liten gruppe hundeeiere som har gått sammen for å prøve å gjøre noe før det er for sent. Vi må få myndighetene til å innse at de gjør en katastrofal tabbe hvis de velger den lettvinte løsningen med raseforbud for å få bukt med uvettig og farlig hundehold. Vi har knyttet tette bånd med WAF www.waf-legislation.org og SATHY www.sathy.org i kampen mot rasespesifikk lovgivning + flere små klubber og enkeltpersoner rundt om i verden som jobber aktivt for saken".

Så SATHY var blant de beste vennene til norske amstaffolk, kan man konstatere.

Ekteparet Dunkel, begge tillitsvalgte i den finske arbeidshundorganisasjonen, driver ifølge BBC og deres dokumentasjon en "dog-fighting factory".... en mann som sier om en av sine hunder "from all our dogs, she has the most biting power. It's like crushing bones ability". Og som for skjult kamera er filmet mens han sier:

"If you are searching for a fighting dog, then I suggest that we do some deal like this, that we test him here before you even talk more. This could be a little bit what you are searching for: wild, crazy, active, sporting dog, and he has been in some action, and this is almost a guaranteed he could be something that you are looking for"

Her beskrives hele greia skriftig:

http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/panorama/6962563.stm

Tror kanskje det er en god del amstaff eiere som ble sjokkert, meg inkludert. Vær bare forsiktig med å komme med antydninger om at dette er en vanlig greie for repressentanter av disse rasene. Folk kan være flinke tilo å skjule hva de driver med, ikke bare for offentligheten, men også for eiere av samme hundetype.

Hundekamping er en styggdom uansett. Ikke lenge siden ble det oppdaget en "ring" av slike folk her i Norge også. INGEN ble straffet. Det er det som er problemet, dyrene er de som blir misshandlet først av de som driver med denne grusomheten, så blir dyrene straffet av myndighetene etterpå. Eierene slipper unna og etter en stund skaffer de seg nye hunder å missbruke.

Robert

Robert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javisst er de flinke til å skjule seg, og dette kom jo ikke frem før nå siste året. Det har du helt rett i, Robert. Samtidig så viser jo det hvordan politiets påstander om at lovlige amstaffer og deres papirer ble brukt som "dekke" for pitbuller, og at man blandet og mikset, at man derfor burde forby også amstaff, kanskje hadde litt mer hold i seg enn det fikk kred for? Nå påstås det istedet at det er blandingshunder, men der er jo norsk lov dessverre så "fiffig" at det er eier som må bevise uskyld - noe som faktisk kan ramme de "ekte" blandingene av lovlige raser som kan minne om disse hundene. De ødelegger så utrolig MYE... også for andre, for ikke å snakke om for hundene selv.

Derimot er det som skjedde etter ifjor høst, da dette ble avslørt, betenkelig: At disse to fremdeles står som tillitsvalgte i den finske foreningen.

Denne informasjonen ligger FULLT tilgjengelig ute på nettet, det er et par enkle søk - og så fremkom alt dette. Dokumentaren ble vist i fjor høst i Storbritannia, og jeg vil da tippe at når det dreier seg om to finske hovedpersoner... så vil hundeforum etc i Finland ha fått dette med seg? Da sier jo det litt om klubben, at man fortsatt ønsker dem som tillitsvalgte??

Nei, det er nok lettere å lage lover mot hundeholdet og "ta" hundene - enn det er å gjøre noe med straffereaksjoner og -utmåling overfor hundekampinvolverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg tyder det som kommer fram i denne dokumentaren og forumet at det må være bortimot umulig å drive ansvarlig avl av en del hunderaser. Uansett hvor gode intensjoner den enkelte oppdretter har, må da risikoen for at man uten å vite det leverer valper til kamphund-"sport" eller -avl være et tankekors. Å finne gode hjem til et kull valper er da ofte nok et problem innen raser der det ikke eksisterer slik problematikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg tyder det som kommer fram i denne dokumentaren og forumet at det må være bortimot umulig å drive ansvarlig avl av en del hunderaser. Uansett hvor gode intensjoner den enkelte oppdretter har, må da risikoen for at man uten å vite det leverer valper til kamphund-"sport" eller -avl være et tankekors. Å finne gode hjem til et kull valper er da ofte nok et problem innen raser der det ikke eksisterer slik problematikk.

Satt faktisk igjen med den samme tanken... At selv hvor fantastiske disse hundene er når dem havner på dette stedet med de rette menneskene, er det kanskje umulig og drive med slike raser i denne verden, netopp pga det kan til de grader misbrukes desverre... Amstaffen var en rase jeg hadde på ønske listen min i mange år,men som måtte gi opp drømmen da forbudet kom. Min mor har hatt et nydelig eksemplar av rasen, og sier hun aldri får en tilsvarende rase igjen..

Men de vil nok aldri få bukt på prob. med hundekamper så lenge verden går i den utvikling den gjør, og folk ser at dette er noe det ligger penger i vil jeg tro... desverre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt faktisk igjen med den samme tanken... At selv hvor fantastiske disse hundene er når dem havner på dette stedet med de rette menneskene, er det kanskje umulig og drive med slike raser i denne verden, netopp pga det kan til de grader misbrukes desverre... Amstaffen var en rase jeg hadde på ønske listen min i mange år,men som måtte gi opp drømmen da forbudet kom. Min mor har hatt et nydelig eksemplar av rasen, og sier hun aldri får en tilsvarende rase igjen..

Men de vil nok aldri få bukt på prob. med hundekamper så lenge verden går i den utvikling den gjør, og folk ser at dette er noe det ligger penger i vil jeg tro... desverre :)

Hei! Når jeg drev oppdrett opplevet jeg desverre dette. Det ringte barn i alderen 10-15 år og ville ha hund, når jeg sa det ikke var aktuelt ringte mora dems å kjeftet på meg. Og i mine øyne sier det seg selv at et barn ikke skal ha annsvar for en hund med en viss styrke, uansett rase, og i hvertfall ikke hunder jeg avler frem (avlet siden det nå er forbud).

Opplevet også at en valpekjøper syns det var "kult" da bikkja hans hadde tatt en annen hund og skrøt av det. Det var mindre kult for meg å høre hvordan det sto til med hundeholdet der. Det endte opp med at jeg fikk overtalt eieren til å signere et eierskifte og fikk omplassert hunden til en egnet eier før det gikk skikkelig galt.

En annen hund som ble solgt til Svergie opplevet jeg at eieren ikke klarte å sette grenser og vise seg som en leder, her også holdt det på å gå ille. Heldigvis fikk vi også overtalt han om å gi fra seg hunden.

PROBLEMET er at LOVVERKET ikke støtter oppdretter dersom hunden havner feil. Som oppdretter har man IKKE RETT til å gripe inn og ta hunden tilbake igjen.

Alt i alt er det en faktor av flere ting, uansvarlige foreldre som skaffer såpass sterke hunder til barna sine. Folk som egentlig ikke er glad i dyr, men som skaffer seg en slik hund for statusen sin skyld. Og samme type mennesker som finner ut at de vil avle på disse hundene og selge de til like uansvarlige eiere.

I min drømmeverden burde oppdretter vært godkjent av hundeklubb for å drive oppdrett, eller ha tillatelse fra politiet.

Lovverket burde gi oppdretter mer annsvar ovenfor hvor valpene havner og ha mulighet til å håndheve f.eks oplasseringer.

Handlionger som f.eks hundekamping burde straffes veldig strengt (årevis i fengsel) slik at folk tenker seg veldig godt om før de velger å delta i slike ting.

En annen ting det er viktig å huske på er at det finnes mange hunderaser og blandinger av disse som kan være like farlige i feil hender, dette problemet er det IKKE GJORT NOE med i dagens lovgivning. Eksempel er at 20 polarhunder eller 5 rottweilere dreper et barn, ser ikke hva forbudet mot amstaff hjelper mot dette.

Det må være vanskeligere å være hundeeier generelt og det må være vanskelig å være oppdretter, det må også stilles krav til deg som eier og evt oppdretter. F.eks hvor mange hunder du har lov til å ha etc. Så lenge tankene går over til rase, type etc. mister man fokuset på hva som er problematikken mener jeg da.

Mvh

Robert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...