Gå til innhold
Hundesonen.no

Gromgutten Trym - Shetland Sheepdog


Arhirwen

Recommended Posts

Trym har en litt spesiell bakgrunn da han har bodd hos to familier siden han ble født. Jeg og min samboer kjøpte Trym av en oppdretter i november/desember 2005. Etter ca halvt års tid, oppstod det en del situasjoner i vårt liv som førte til at vi ikke hadde mulighet til å ha vår kjære Trym lenger. Han ble derfor overtatt av en i min familie, noe vi ble glad for siden vi fortsatt kunne møte han!

Nå har det seg slik at det familiemedlemmet som har Trym, har kommet i en situasjon der han ikke lenger kan ha Trym, og vi var ganske raske med å si i fra at vi ønsket å overta han igjen! :D Dette kan nok gi inntrykk av en del "vingling", men vil bare si i fra at dette mest sannsynlig blir en varig endring for Trym og at vi blir hundeeiere på heltid igjen! :lol:

Trym er i skrivende stund ca. 2,5 år - blir 3 år i september 2008. (Fy som tiden flyr!)

Det kan jo også nevnes at jeg har savnet Trym siden dagen vi ga han fra oss, og det er et ømt tema som vekker den dårlige samvittigheten! Men vi får nå muligheten til å rette opp i dette! :P

Her kommer noen bilder som har blitt tatt opp igjennom tiden!

Trym8-9uker2.jpg

Trym8-9uker3.jpg

TrymogGorm.jpg

Julefoto.jpg

Trym5mnd.jpg

DSC00289.jpg

DSC00447.jpg

Bilde005.jpg

Nydlingen :P Gleder meg utrolig mye til å få han tilbake! Han har vært veldig savnet! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen! Koselig å høre! :blink:

Han er en veldig livsglad gutt, han må bare komme på "rett spor" igjen! :D

Vi overtar han rundt 1.juli, så etter det blir det nok flere oppdateringer enn akkurat nå. Blir mye trening, hodebry og morro fremover (både for oss og Trym). Hehe :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg fått Trym på besøk, og han skal være her frem til onsdag! :)

Han har vært her i et par timer nå, og endelig klart å finne seg til rette. Han bruker god tid på det, noe som kan gjøre han stresset virker det som. Er det noen som har tips i den forbindelse, eller går dette mer på meg - at jeg må vise han at dette går bra og han har ingenting å bekymre seg over? Tenker da spesielt på de gangene man skal på besøk. Det blir jo mye frem og tilbake hvis han bruker et par timer på å roe seg ned, og så drar man igjen fordi besøket er over?

Har også tatt mål av halsbåndet hans, så da blir det nok en del titting på halsbånd og kobbel! :rolleyes:

Og så må vi jo ha matskåler, børste osv. Hehe.. Det er jo koselig med slik shopping! Liker det bedre enn å shoppe til meg selv! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag hadde vi vår første ordentlige tur i disse dagene jeg skal passe han. :lol: Vi trente mye på å gå fot/generelt gå pent i bånd - og det gikk overraskende bra! Så der blir det heldigvis ikke så mye jobb.

Det vi må trene på er når vi møter andre hunder på turen.. Trym MÅ bare leke tøff og bjeffe. Hehe.. Jeg får avledet han både før og etter han har sett hunden, men akkurat i det hunden går forbi så får jeg det ikke til.. Noen som har erfaringer her? :)

Må bare legge ut noen bilder også! :P

Trym vil ha leken til Cæsar..

15062008290.jpg

15062008291.jpg

Et intenst blikk, kan det vel kalles!

15062008292.jpg

Ut på tur!

16062008293.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! :lol:

Gleder meg ordentlig til å få ham på heltid nå - virker jo så lenge til! Hehe..

Men vi (samboer og jeg) skal flytte i ventetiden, og det er unødvendig å ha Trym med i den prosessen når han har mulighet til å slippe! Det holder med en flytting! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Etter noen hektiske uker er vi nå tilbake til "det gamle" - eller det blir vel rettere med gammelt/nytt eller noe! Hehe..

Har flyttet inn i nye leiligheten nå, pusset opp kjøkkenet og prøvd (prøver fortsatt) å komme ordentlig i orden her! :)

I går overtok vi Trym, og han har funnet seg godt til rette allerede! I skrivende stund leker ene katten og Trym med en søppelsekk med sko inni! Katten gjemmer seg inni sekken, mens Trym står utenfor og prøver å ta han! *ler* Blir nok livat her etterhvert med tre dyr og to mennesker! :)

Da jeg gikk tur med Trym i dag tidlig fant jeg en stor park/slette som er perfekt for leking, innkallingstrening mm. Så nå gjenstår det bare å kjøpe noe tau eller en line, så er vi i gang! :)

Godt det er sommerferie, for da har jeg god tid til å venne han til sitt nye hjem og eiere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi hatt Trym i noen dager, og det virker som han stortrives. Vi trøbler litt med maten, men prøver å få han over til tørrfor. Restemat har nok vært hovedmåltidet en ganske lang stund! Hehe..

Halsbånd og kobbel som ble kjøpt før vi overtok Trym

25062008065-1.jpg

Måtte bare legge ut dette - siden kattene matcher hverandre OG Trym :o

25062008063-1.jpg

03072008085.jpg

03072008086.jpg

Det blåser SÅ fælt, altså..!

03072008088.jpg

03072008089.jpg

Krølltoppen har nettopp dusja :o

03072008091.jpg

03072008092-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har Trym vært med å "redda" en Tibetansk Spaniel! Det var ei hobikkje som hadde rømt fra hjemmet sitt. Jeg og Trym satt oss ned til henne og prøvde å roe henne ned, men hun stakk av igjen. Så vi forsøkte å gå rolig bak henne, men Trym var litt ivrig på å hilse mer på henne.

Da vi kom til en bilvei, prøvde jeg å rope på henne for å få henne til å gå mot oss.. Det var jo bare dødfødt når det var så mye interessant andre steder, og i tillegg var jo Trym litt gira og kanskje skremte henne litt.

Det endte med at hunden sprang ut i veien mens det kom en bil, og om det hele hadde skjedd et par sekunder senere så hadde det ikke gått like bra!

Jeg fikk jo halvveis hjertestans og hjerteflimmer, og kaldsvetten kom fort! Dette ble jo overført til Trym så han endte opp med å pistre og dra i båndet.

I det øyeblikket tror jeg det gikk opp for han hvilken rolle han måtte spille - så han ble helt rolig, gikk sakte mot hunden og snuste forsiktig sånn at jeg kunne få tak i halsbåndet hennes.

Fikk ringt nummeret på halsbåndet til slutt, og fikk vite at dette ikke var første gangen hunden stakk av.. Hmmm...

Ihvertfall, jeg og Trym har gjort en god gjerning i dag! Og jeg er stolt av Trym som oppførte seg så bra - han pleier å være MYE mer gira og hissig ellers.

Aner man en liten fremgang kanskje?! :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...