Gå til innhold
Hundesonen.no

Endring av atferd + lydighet, innkalling


Arhirwen

Recommended Posts

Hei!

Jeg skal overta en Shetland Sheepdog på ca 2,5 år (3 år september 08). Det spesielle her er at jeg var den som kjøpte hunden og hadde han som valp. Men av ulike årsaker hadde ingen av oss (samboer og meg) mulighet til å ha hunden, som forøvrig heter Trym. En i familien min overtok derfor Trym, men nå har det blitt endringer der i gården, så vi har bestemt oss (jeg og samboer) for å overta han igjen. Er klar over at dette er ikke helt sunt for en hund, men han har taklet omstendighetene og miljøforandringene bra. (og det måtte bare bli slik)

Nå over til det jeg lurer på.

I dag er Trym er hyperaktiv og stresset/usikker hund (og ja, jeg vet at det kan stamme fra forhistorien, men jeg ønsker konstruktive tilbakemeldinger :)), men samtidig en veldig glad hund. Det er en del ting jeg vil ta tak i, slik at han blir en rolig familiehund som kan bli med på mye morro. Slik det er i dag, blir det bare mas og stress.

1) Han blir fort rastløs og utålmodig. Han piper og maser, og klarer ikke å legge seg og slappe av. Dette kommer spesielt frem når det kommer besøk, eller når Trym er på besøk andre steder. Dette gjelder både kjente og ukjente. Det skjer også når han er med ut for å møte folk - enten det har vært kurs, møte venner på gatekjøkken osv.

Han blir også VELDIG glad når det kommer besøk, og løper opp og ned av sofaer, inn og ut av forskjellige rom og det ser ut til at han blir så glad at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg! Ikke får vi til å roe han ned heller - da kommer pipingen mens han gnir seg opp etter oss og vil ha oppmerksomhet. Prøver å ignorere dette uten hell, da han blir bare enda mer innpåsliten og til tider blir det så ekstremt at han gnir hodet sitt inn til halsen vår og gjør ALT for å få oppmerksomhet.

Når han er ute (for eks møter venner ved et gatekjøkken) klarer han ikke å være rolig - han piper, maser, trekker i båndet og så videre. Hvis vi setter han inn i bilen, blir det bare enda mer piping.

Når dette nå er sagt, synes jeg at dette er tydelige tegn på minimal aktivisering av han som har Trym nå. De går en tur eller to i løpet av en dag, men ut over det er det lite stimulering. (en sheltie trenger jo mye stimuli og aktivisering). Kan det hende at vi får bukt med det jeg har nevnt ovenfor ved hjelp av aktivisering på tur/i park/hodebry osv.?

2) Trym er ram til å løpe vekk. Han som har hunden nå, har ved et par anledninger hatt Trym løs i hagen sin. Den ene gangen var Trym løs i hagen og etter et par minutter var hunden borte, og jeg (som står oppført som eier på microchipen) fikk en telefon fra Viking noen timer senere! Det gikk jo heldigvis bra, og det er jo løpetid nå så man må være obs på slike ting. (nabohunden der hadde visst også prøvd å stikke av)

Jeg skal derfor trene på innkalling og har funnet mange flotte tips om dette her inne! Men det jeg lurer på, er om det finnes andre ting jeg bør fokusere på her, i tillegg til innkalling?

3) Jeg må også få i gang en (altfor sen) sosialiseringsprosess. Han er ufattelig usikker når han er ute på tur, enten det er i en park eller vanlig gåtur langs veien. Ser han mennesker eller hunder, merker man at Trym spenner seg og blir veldig usikker. Når han var mindre skalv han også til tider. Sheltier er jo kjent for å være litt nervøse, derfor synes jeg det er kjedelig for hunden (og meg) at han skal være slik. Vil jo ha han med på mye fremover, og drømmen er å kunne sitte ute på cafe med Trym i bånd! :) Hva kan jeg gjøre her?

Jeg kjenner ikke så mange som har hund i dag, som egner seg til å ta del i en slik prosess.. Har heller ingen mulighet til å bli med på noe kurs akkurat nå.

Min personlige mening her er at mye kan stamme fra for lite aktivisering. Men det kommer også av en uklar sosialisering, der det har vært litt "hipp som happ" hva som har blitt gjort.

Og sist, men ikke minst: er det noe sjans ennå til å få Trym bedre, når han snart er 3 år? Sheltier er jo lærevillige, men er læringsprosessen like enkel som når han var yngre? Er forberedt på at det kan ta lengre tid enn det ville ha gjort med en valp/ettåring, men fint om noen har noen erfaringer!

Tusen takk for at du har lest gjennom hele dette innlegget! Det betyr mye for meg å få tips til disse spørsmålene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noen "ekspert", men jeg har selv Sheltie (du har verdens beste rase forresten :D ). Noe av dette stresset kan så klart, komme av flyttingen, men det kan jo også være mange andre grunner. Ser du nevner lite aktivisering, kanskje også feil aktivisering? Jeg ville i alle fall tatt det litt med "ro" til å begynne med. Bygd opp tilliten mellom dere. Sheltier elsker jo å vite at de er "alt" for deg :blink: Min kan også bli stresset/usikker i noen situasjoner, men hun har forbedret seg kraftig den siste tiden. Vi har aldri "presset" henne til noe, hun har fått tatt ting i sitt tempo. Ros/belønning når han er rolig vil jeg tro er viktig i dette tilfellet. Jeg ville også fortsatt å overse maset, uansett hvor innpåsliten han blir :P Og masse belønning når det er slutt på det. I tillegg ville jeg tatt ham bort, slik at han ikke fikk lov til å "klikke helt" når det kommer besøk, og ikke få hilse før han er rolig (og klarer å hilse rolig). Jeg ville ikke tvunget ham inn i en omfattende sosialiseringsprosess, men fortsatt latt han få ta ting i sitt tempo. La han se på/klare å være rolig i nærheten av andre først og ta det gradvis nærmere og nærmere.

I tillegg ville jeg aktivisert ham mest mulig psykisk. Godbitsøk, lære inn triks og løse oppgaver. Håper det ordner seg for dere, lykke til! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig fornuftig ut! :blink: Kan hende jeg formulerte meg slik at det virket som om dette skulle skje i løpet av noen måneder - slik var det ikke ment. :lol:

Men tror det du sier om sosialisering er lurt - la det komme i sitt eget tempo, og heller fokusere på at han vet at han er den eneste i verden! Hehe.. selv om vi har to katter! Men de kommer han godt overens med, så tror ikke det blir noe problem!

Har også utrolig lyst til å trene agility med han etterhvert, og eventuelt kjøpe inn litt tuneller og holde på på egen hånd! :D Tror dette kan bli fin trim og lek, så fremt jeg går frem riktig. Hehe..

Sheltie er en flott hunderase, og jeg syns de er så flinke med kroppspråket sitt! Gleder meg virkelig til å få han tilbake nå, har savnet han fra dag 1! Og det vet jeg samboern har også! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Han er nok kanskje en smule understimulert, samtidig så tror jeg han stresser og er utilpass fordi dere forsøker å ingorere han når han søker støtte, dermed blir han enda mer opprørt og stressa.

Slutt å ignorer hunden når han ber om støtte er første råd. Eller første råd er at dere lærer dere å se forskjell på hva slags adferd som skal oppmuntres og hva som ikke skal.

En hund som søker kontakt og helt klart har behov for det - skal ha det - og trenger det for føle seg trygg. En hund som føler seg "alene" dvs. må fikse verden på egenhånd kan ofte bli stressa, pipete og utilpass.

For å få han roligere så skal dere ha han sammen med dere, gi den støtten han trenger - lær han at han ikke trenger å påta seg ansvar.

Når det kommer folk - ha bånd på han sånn at dere kan kontrollere han, vent med å la andre hilse på han til han puster med magen og er litt mer behersket. Støtt han - ikke vær sinte og sure - men rolig og behersket. Dette kommer han til å ta ganske fort vil jeg anta. Men først og fremst så føler jeg at den hunden trenger en bekreftelse på at noen faktisk er på hans lag.

Det er 100 måter å vise usikkerhet på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du skriver virker veldig klokt! Og jeg har faktisk ikke tenkt over den siden at han muligens ønsker en bekreftelse. Dette er noe jeg skal fokusere mye på - takk for vinklingen! :blink:

Kan hende han har møtt så mange mennesker at han ikke vet hva som skjer eller hvem han kan forholde seg til. Kan hende vi har vært lite mottakelige for hans glede fordi vi har tolket det som stress eller hyperaktivitet.

Hyggelig at dere svarer, dette gir meg mye! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Agility kan nok være kjempelurt. Mi elsker det, og det har virkelig bygd opp selvtilliten hennes til de grader! :blink: Og det er jo ikke til å stikke under en stol at rasen gjør det godt i grenen :D

Jeg må forresten si at jeg er enig med Belgerpia her. Det jeg sa om ignorering var ment på "feil" type oppmerksomhet og mas. Der han trenger støtte er det så klart ikke ignorering som gjelder, men støtte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...