Gå til innhold
Hundesonen.no

Over the rainbowbridge


Linevh

Recommended Posts

Over the rainbowbrigde

Just this side of heaven is a place called Rainbow Bridge.

When an animal dies that has been especially close to someone here, that pet goes to Rainbow Bridge.

There are meadows and hills for all of our special friends so they can run and play together. There is plenty of food, water and sunshine, and our friends are warm and comfortable.

All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor; those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we remember them in our dreams of days and times gone by.

The animals are happy and content, except for one small thing; they each miss someone very special to them, who had to be left behind.

They all run and play together, but the day comes when one suddenly stops and looks into the distance. His bright eyes are intent; His eager body quivers. Suddenly he begins to run from the group, flying over the green grass, his legs carrying him faster and faster.

You have been spotted, and when you and your special friend finally meet, you cling together in joyous reunion, never to be parted again. The happy kisses rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart .

Then you cross the Rainbow Bridge...together...

Original tittel: Over the Rainbow Brigde Forfatter: ukjent

==================================================

===========

Her kommer den på Norsk

På den vakreste plassen i himmelen finnes regnbuebroen

Når et høyt elsket dyr dør,kommer det til regbue broen.

Der finnes det store gress sletter,

vakre innsjøer og høye fjell hvor de kan leke så mye de vil sammen.

Det er masse mat og drikke, og solen skinner hele dagen.

Alle dyr som har vært syk blir helbredet og alle som er skadet blir

igjen friske og sterke,akkurat slik vi husket dem.

Alle dyrene er lykkelige og koser seg.

Men en ting vil de aldri glemme: Den personen som elsket dem høyest.

Og de savner den personen grusomt.

De løper rundt og leker sammen hver dag.

Men en dag stopper en av dem opp og myser ut mot horisonten.

Øynene sperres opp og han begynner og skjelve.

Plutselig forlater han de andre og løper

mot det han så på.

Han løper fortere og fortere.

Han har fått øye på deg.

Og når dere møtes hopper han opp på deg og slikker deg vennlig

og overlykkelig i fjeset.

Og dere blir enig om å aldri skilles igjen.

Du holder hodet til det vakre kjæledyret ditt og ser det

dypt inni de glade øynene.

Han har vært vekke så utrolig lenge.

Men har aldri blitt glemt.

Du gir ham en god klem og dere reiser dere opp.

Så går dere over regnbue broen sammen.

-Det hjelper faktisk, å lese den :) Da vet du at hunden din er i gode og trygge hender!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si jeg tror på det :) Men det er litt søtt. Og forestille seg hunden sin der! Det er litt beroliggende, på en måte

Men hvist dette skulle stemme, da har jeg mange som venter på meg...

Begge mine tidligere hunder, Jonas og Rambo er der, hesten min Blue, 5 katter og 4 kaniner, samt 2 chinchillaer. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvist dette skulle stemme, da har jeg mange som venter på meg...

Begge mine tidligere hunder, Jonas og Rambo er der, hesten min Blue, 5 katter og 4 kaniner, samt 2 chinchillaer. :rolleyes:

hehe, da blir det folksomt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo trist. sånn er visst verden ;)

Men er det noen som har tips om "hvordan komme over en hund"? I så fall trenger jeg de ganske så fort :)

Men.. noe jeg lurer på, er det ikke normalt at vet. sier i fra om urnen med hunden blir forsinket? Nå har det gått 4 uker, og det skulle ha gått 3 uker.. Vi skulle liksom få beskjed om å hente den i den tredje uka.. hmm

synes det er litt respektløst å ikke ringe og si i fra:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...